Jeg drømmer om andre menn

[Anonym bruker]

Er gift og har vært med min mann i 15 år. Vi har i dag et ok forhold. Samarbeider godt og lever greit sammen.

 

Min mann har aldri vært en følsom type. Han er veldig traust og stille. Liker best å løse kryssord og lese historie.

 

Sex er mer eller mindre rett fram. Jeg har prøvd mye for å puffe opp. Men han syns alt er tull.

 

Jeg mistet følelsene for han for noen år tilbake da han lit meg gå gjennom et helvette. Økonomisk utroskap, løgner og psykisk terror. Det var ille.

Mistet nesten huset.

 

Jeg fikk oss på rett kjøre igjen. Like etterpå fikk jeg kreft.

Han var grusom mot meg under hele prosessen. Nå som ting har roet seg er han blitt normal igjen. Han behandler meg fint og stiller opp. Har hatt en god periode i to år.

 

Men nå er det slik at jeg kommer ikke til å bli en gammel dame. Jeg lever med kreft. Skal nok klare å klamre meg fast i en del år til.

 

Kjenner litt på dette med å oppleve nærhet igjen. Har vært fristet til å innlede et forhold på si. Men har ikke tatt steget helt ut. Orker ikke gjennomgå et brudd med tanke på barna. Vil de skal huske mor og far sammen.

 

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver her. Men kanskje er det noen som har vært i en lik situasjon?

 

Det er nesten slik at jeg tenker jeg Har rett til å gjøre dette da jeg skal dø. Har fått en del egoistiske tanker merker jeg.

 

Anonymous poster hash: 95c9f...d1f

[Anonym bruker]

Å nei så grusomt

Stakkars deg som må leve slik. Vet du, drøm i vei. Det er normalt, selv uten å ha terminal kreft.

Hvorfor skal du leve slik med en egoistisk dust de siste år?

 

Selvfølgelig blir du egoistisk??? Selvsagt.

Og det må/skal du være.

 

Anonymous poster hash: a3d66...77f

[Anonym bruker]

Jeg hadde funnet meg en elsker hadde jeg vært deg. Uten tvil!! Hadde faktisk ikke hatt dårlig samvittighet for det heller.

 

Anonymous poster hash: 8f79c...16d

[Anonym bruker]

Jeg hadde funnet meg en elsker hadde jeg vært deg. Uten tvil!! Hadde faktisk ikke hatt dårlig samvittighet for det heller.

 

Anonymous poster hash: 8f79c...16d

Det er jeg helt enig i!

 

Anonymous poster hash: 14bf5...a3f

[Anonym bruker]

Jeg hadde funnet meg en elsker hadde jeg vært deg. Uten tvil!! Hadde faktisk ikke hatt dårlig samvittighet for det heller.

 

Anonymous poster hash: 8f79c...16d

Ja det er slik at når jeg tenker på det har jeg ikke dårlig samvittighet. Men da jeg nesten tok steget med en annen mann ble jeg usikker. Han venter på meg. Vet om situasjonen min. Er helt fantastisk.

Det å kunne prate om døden til noen gjør så utrolig mye. Min mann orker ikke høre hvis jeg har en dårlig dag. Da drar han.

 

Men kjenner at jeg ikke orker å bryte ut heller. Splitte familien, selge barndomshjemmet til barna, leve med veldig lite penger, det å ikke kunne ha hovedomsorgen for barna osv.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 95c9f...d1f

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde funnet meg en elsker hadde jeg vært deg. Uten tvil!! Hadde faktisk ikke hatt dårlig samvittighet for det heller.

 

Anonymous poster hash: 8f79c...16d

Ja det er slik at når jeg tenker på det har jeg ikke dårlig samvittighet. Men da jeg nesten tok steget med en annen mann ble jeg usikker. Han venter på meg. Vet om situasjonen min. Er helt fantastisk.

Det å kunne prate om døden til noen gjør så utrolig mye. Min mann orker ikke høre hvis jeg har en dårlig dag. Da drar han.

 

Men kjenner at jeg ikke orker å bryte ut heller. Splitte familien, selge barndomshjemmet til barna, leve med veldig lite penger, det å ikke kunne ha hovedomsorgen for barna osv.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 95c9f...d1f

 

Kjør på! Tror du mannen din hadde bedt om skilsmisse dersom han hadde oppdaget det? For å være litt direkte, så dersom du har kun noen år igjen å leve, så tjener han jo mer på å være gift med deg. Da vil han jo arve deg. Høres nok litt kynisk ut dette.

 

 

Anonymous poster hash: 14bf5...a3f

[3døtre1sønn]

Uff, for en skrekkelug situasjon!!

 

Skjønner absolutt at du føler for å la barna få leve et fint familieliv med gode minner til du dør... Vondt!!

 

Er veldig imot utroskap, på alle måter! MEN i ditt tilfelle..... Live a little!!

 

Klarer du (og den mannen) å holde det hemmelig?? Det er vel det store spm.....? Det må nesten være en forutsetning, for ungenes del... Det kan bli tøft for din utvalgte..

 

På den annen side, om du bryter ut nå øyeblikkelig, så kan jo du og denne mannen få noen gode år sammen, åpent!

Det er kanskje naivt å tro at ungene tror at du og faren har det bra? På den annen side ser jo unger mor & far som FORELDRE, og ikke som mennesker..

 

Nei, dette var ikke lett!!

 

Men du fortjener lykke i siste delen av ditt liv!! Klem

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg hadde funnet meg en elsker hadde jeg vært deg. Uten tvil!! Hadde faktisk ikke hatt dårlig samvittighet for det heller.

 

Anonymous poster hash: 8f79c...16d

Ja det er slik at når jeg tenker på det har jeg ikke dårlig samvittighet. Men da jeg nesten tok steget med en annen mann ble jeg usikker. Han venter på meg. Vet om situasjonen min. Er helt fantastisk.

Det å kunne prate om døden til noen gjør så utrolig mye. Min mann orker ikke høre hvis jeg har en dårlig dag. Da drar han.

 

Men kjenner at jeg ikke orker å bryte ut heller. Splitte familien, selge barndomshjemmet til barna, leve med veldig lite penger, det å ikke kunne ha hovedomsorgen for barna osv.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 95c9f...d1f

Kjør på! Tror du mannen din hadde bedt om skilsmisse dersom han hadde oppdaget det? For å være litt direkte, så dersom du har kun noen år igjen å leve, så tjener han jo mer på å være gift med deg. Da vil han jo arve deg. Høres nok litt kynisk ut dette.

 

 

Anonymous poster hash: 14bf5...a3f

Ja det er jo sant. Kanskje jeg skal prøve å være ærlig om det. Kanskje han godtar det med tanke på arv.

 

Eller kanskje det blir for dumt.

 

For noen år siden da det stod på som verst skulle jeg ønske jeg tok steget å gikk istedenfor å holde fasaden å bli i et dårlig forhold med tanke på barna. Men da var tanken å gå når barna ble eldre.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 95c9f...d1f

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg hadde funnet meg en elsker hadde jeg vært deg. Uten tvil!! Hadde faktisk ikke hatt dårlig samvittighet for det heller.

 

Anonymous poster hash: 8f79c...16d

Ja det er slik at når jeg tenker på det har jeg ikke dårlig samvittighet. Men da jeg nesten tok steget med en annen mann ble jeg usikker. Han venter på meg. Vet om situasjonen min. Er helt fantastisk.

Det å kunne prate om døden til noen gjør så utrolig mye. Min mann orker ikke høre hvis jeg har en dårlig dag. Da drar han.

 

Men kjenner at jeg ikke orker å bryte ut heller. Splitte familien, selge barndomshjemmet til barna, leve med veldig lite penger, det å ikke kunne ha hovedomsorgen for barna osv.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 95c9f...d1f

Kjør på! Tror du mannen din hadde bedt om skilsmisse dersom han hadde oppdaget det? For å være litt direkte, så dersom du har kun noen år igjen å leve, så tjener han jo mer på å være gift med deg. Da vil han jo arve deg. Høres nok litt kynisk ut dette.

 

 

Anonymous poster hash: 14bf5...a3f

Ja det er jo sant. Kanskje jeg skal prøve å være ærlig om det. Kanskje han godtar det med tanke på arv.

 

Eller kanskje det blir for dumt.

 

For noen år siden da det stod på som verst skulle jeg ønske jeg tok steget å gikk istedenfor å holde fasaden å bli i et dårlig forhold med tanke på barna. Men da var tanken å gå når barna ble eldre.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 95c9f...d1f

 

Ville nok først forøkt å holde det hemmelig da. Lykke til, fortjener litt gode opplevelser nå.

 

Anonymous poster hash: 14bf5...a3f

[Anonym bruker]

Takk for synspunkter.

 

jeg har nok innerst inne tatt et valg. Og det er å kjenne på omsorg og nærhet

 

Anonymous poster hash: 95c9f...d1f