Hvordan var dine fødsler? Nr 1 vs nr 2?

[Anonym bruker]

Hadde en grusom fødsel med nr 1, 72 timer med rier, 2 timer pressfase, sugekopp, klipp, rifter på kryss og tvers. Gruer meg selvfølgelig veldig til fødsel nr 2. Alle sier at nr 2 kommer mye lettere, og fødselen ikke er like ille som nr 1.

 

Hva er din erfaring? Del gjerne hvordan du opplevde de to fødslene!

 

Hilsen livredd

 

Anonymous poster hash: 39d24...34b

[Anonym bruker]

Hadde en grusom fødsel med nr 1, 72 timer med rier, 2 timer pressfase, sugekopp, klipp, rifter på kryss og tvers. Gruer meg selvfølgelig veldig til fødsel nr 2. Alle sier at nr 2 kommer mye lettere, og fødselen ikke er like ille som nr 1.

 

Hva er din erfaring? Del gjerne hvordan du opplevde de to fødslene!

 

Hilsen livredd

 

Anonymous poster hash: 39d24...34b

Nr en:

Lang latenstid, ca ett døgn som gjorde at jeg ikke hadde sovet på nesten to døgn da jeg endelig fødte. Tok seks timer fra 2 cm til han var ute og opplevde riene som forferdelig smertefulle, men rakk ikke epidural, bare å få satt inn veneflon. Hjerterytme sank på baby rett før full åpning og jeg trodde han var i ferd med å dø, var helt i ørska av smerter og søvnmangel. De tok han med sugekopp og selv om jeg trodde åpningsriene på slutten var det vondeste kroppen min kunne overleve, var det ca 10 ganger værre å få festet sugekoppen. De dro han ut på fem rier, jeg skjønte nesten ikke hva som skjedde, men da han var ute trodde jeg han var død fordi jeg ikke hørte han skrike og de la han i giraffen (undersøkelsesbordet for babyene ). Jeg revna grad 3a og hele veien inni og måtte sy i 45 min. Det var forferdelig vondt og jeg fikk lystgass for smertene, som ikke hjalp, bare gjorde meg ute av stand til å gjøre rede for meg. Mistet litt blod og følte meg elendig. Revnen var vond i ukesvis og det eneste jeg greide å tenke på når jeg tok baby på hodet var at det hodet hadde ødelagt meg nedentil og gitt meg så mye smerte.. Endte med fødselsdepresjon selvfølgelig. Hadde ikke sex på fem måneder og da var det kun fordi jeg skjønte jeg måtte komme i gang før det ble for sent. Slet med sex helt frem til andre bør født 2,5 år etter. Klarte ikke at mannen min tok på meg mellom beina fordi det minnet om sugekopp og sying.

 

Ble mange samtaler med embla på Ahus og garanti for at jeg evnt ville bli sydd i lett narkose. Hadde jeg vært yngre hadde det definitivt blitt mange flere år mellom mine!

 

Nr to:

Fikk første tegn på smerte ca 16.00. Gikk helt greit frem til ca 18.00, da begynte det å være vondt. Jeg fikk panikk og ble kjempe redd for det som skulle skje. Tok tida og de kom med 3-5 min mellomrom og på noen av de greide jeg ikke stå på bena. Ringte føden og gråt og ba vedkommende lese fødebrevet, så jeg skulle bare komme (det var også en del av avtalen/fødebrevet). Gråt i bilen på vei til føden og måtte gå fra parkeringen selv om jeg nesten ikke kunne gå pga riene. Jeg visste at hvis mannen min gikk fra meg på noe tidspunkt i denne prosessen kom jeg til å stikke av (som om det hadde gjort ting bedre ). På føden ble jeg snakket pent til og håndtert varsomt og undersøkt ca 19.30. Da hadde jeg 3 cm ca, men jm var fin og sa dette kan være over raskt likevel. Fikk noe akupunktur og da ble jeg roligere, hvilte litt og spiste brødskive med nugatti, pustet gjennom riene og forsøkte holde panikken i sjakk. Plutselig ble riene mer uutholdelige, jm forklarte at nå skjedde mye, både åpning og barnet dyttes ned i bekkenet. Jeg gikk i badekar for vann hadde gitt smertelindring sist, men der var jeg som en hval og plasket rundt under riene. Jm fikk meg til å gå ut av karet og jeg fikk prekestol (som var et ønske, da det hjalp å stå sist, men det ble helt feil så den måtte de baske med for å få ut. Jeg planta meg på kne med overkroppen over senga, der ble jeg. Fikk på meg en lang tunika jeg hadde med selv. Ropte og rauta og alt var veldig vondt, ropte jeg var redd og at jeg måtte bæsje - var generelt en løs kanon på dekk . Jm sjekket meg, kl var da ca 20.50 og hadde 8 cm. Mye brøl og hysteri fra min side hvor jeg skreik at jeg revner og bæsjer og ja you name it.. Jm sa "jenta mi, nå skriker du deg bort, prøv å følg med på hva du kjenner nå". Det gikk inn, så jeg ble roligere og tenkte nå skjer det, nå blir det baby! Fikk kjenne på hodet som sto i åpningen og presset han ut helt med egen hjelp. Han kom ut skrikende og klokka var da 21.03(!). Jeg reiste meg opp i samme sekund han var ute, holdt frem armene og sa "få han, få han". Det fikk jeg og satte meg rett ned på senga og sa "det var akuratt sånn det skulle være!". Jm gråt litt og mannen min gråt litt og jeg var i himmelen. Sydde noen få sting mens jeg hadde han på brystet, gikk selv ut av føden med baby i bilstol. Var i toppform! Den første fødselen bleknet i det nr to var ute og nå grøsser jeg ikke lengre når jeg tenker på den. Arrene fra forrige fødsel sluttet nesten å være vonde og sexlivet falt på plass igjen. Utrolig sprøtt.

 

Dette ksn gå veldig bra hi! Håper du får en fin fødselsopplevelse!

 

 

 

Anonymous poster hash: 14f97...54e

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt hvordan dere regner timer, men:

 

Med første begynte riene natten før, varte hele dagen og ungen var ikke født før 23:30.

Med andre begynte riene på natten og baby var født 10:00 på morgenen.

 

Med første hadde jeg tett med kraftige rier uten effekt.

Med andre hadde jeg opphold mellom riene, riene var ikke like smertefulle og de hadde god effekt.

 

Med første presset jeg uten pressrier i 1 time.

Med andre vet jeg ikke, men fikk pressrier og det varte ikke så lenge.

 

Med første fikk jeg etterhvert epidural.

Med andre trengte jeg det ikke.

Anonymous poster hash: e530a...06f

[Anonym bruker]

1

Fra vannet gikk til babyen var ute tok det 10 timer. Det tok 4 timer før riene startet. Fikk epidural og hadde en flott og nesten smertefri fødsel. Presset i 15 minutter. Ingen rifter.

 

2

Ble satt i gang. Fra riene startet ordentlig og til baby var ute tok det 2 timer. Fikk epidural og hadde ca 20 smertefrie minutter før vannet gikk. Det var da veldig intenst til presseiene startet og da gikk det over. Presset i fem minutter. Ingen rifter.

 

Jeg har vært sinnsykt heldig med fødslene mine! Svangerskapene derimot... De var horrible

 

Anonymous poster hash: a9255...959

[Anonym bruker]

Nr. 1: vannet gikk. 12 timer senere var riene merkbare, og 4 timer etter dette var h*n født etter 35 min pressfase.

 

Nr. 2: fikk merkbare rier, vannet gikk og 1,5 time etter var h*n født etter fem min pressfase.

 

Veldig enkle og greie fødsler begge to. Fikk beskjed om å komme til fødeavdelinga med en gang jeg merket noe med nr. 2 ettersom nr. 1 gikk relativt raskt. Og det var jo lurt

 

Anonymous poster hash: 8e600...296

[anonomous]

Nr 1: lang fødsel. Hadde ikke sovet på to døgn, hvorav ene døgnet gikk med til rier. Aktiv fødsel (4cm) var vel minst 12 timer. Fikk ikke epidural og ble satt på drypp. Stormrier i 10 timer. Presset i 1,5 t som er grensen der jeg fødte og det ble bestemt sugekopp i og med det ikke skjedde noe og de mistet kontakt med baby opp til flere ganger. Ble dratt ut til slutt. Jeg husker minimalt da jeg egentlig var svimeslått halve tiden. Ble klipt og sydd. Kom meg fysisk fort til igjen.

 

Nr2: rier startet ca midt på natten. Fine rier som ikke var vonde. Dro på føden ca klokken 12. Da var jeg i aktiv fødsel. Klokken fire var barnet ute. Ingen epidural, sugekopp eller noe. Presset kanskje et kvarter. Revnet grad 2 men kom meg fort til igjen. Helt fantastisk men intens fødsel.

 

De sier nr 2 er lettere enn nr 1 lykke til med fødsel

[Anonym bruker]

Nr 1: smerteh..... i 28 laaaange timer!! Verste opplevelsen i mitt liv.

Nr 2: Ute på 6 timer! Helt super fødsel, og kunne gjort det igjen når som helst!

 

Regner fra første rie.

 

Anonymous poster hash: 79f8f...798

[Anonym bruker]

Første fødsel var igangsatt, men gikk raskt og greit. Litt komplikasjoner på slutten, jeg hadde dårlige pressrier, babyen var stjernekikker og stod fast og måtte tilslutt tas med vakum.

Livmor trakk seg ikke sammen, så fikk styrtblødning etter fødsel.

Litt medtatt pga blodtap og en del vondt i sting etter klipping. Men alt i alt var det en grei fødsel syns jeg.

 

Andre fødsel startet av seg selv. Styrtfødsel på 1 1/2 time. Ble møtt av ambulanse på vei til sykehuset og baby ble født i denne.

Veldig grei fødsel og jeg var i kjempeform etterpå.

Anonymous poster hash: 380dc...ae3

[Anonym bruker]

Nr 1 var helt forferdelig. Varte i 48 timer og jeg trodde jeg skulle dø flere ganger. Fikk flere epiduraler som ikke virket og var helt utmattet i flere måneder etterpå.

 

Fødsel nr 2 varte i 5 timer. Det var fryktelig vondt akkurat i de minuttene babyen skulle ned i fødselskanalen, men ellers var ikke riene spesielt vonde engang. Brukte ingen form for hjelpemidler og var klar for tur på fjellet noen timer etter at baby var født.

 

Fødsel nr 3 var en annen historie igjen. Den varte i flere dager (vannet gikk mandag, han ble født onsdag), og var ganske smertefull. Bestemte meg der og da for at når var det nok!

 

Lykke til med fødsel. Husker jeg tenkte andre gang at det iallefall ikke kunne bli verre enn første. Det gjelder nok definitivt for deg også😊

 

Anonymous poster hash: 33835...a54

[Aminaah]

Første fødsel tok 16 timer fra start til slutt. 11 timer i aktiv fødsel. Sydde et par sting.

 

Andre fødsel tok 7 timer, 5 timer i aktiv fødsel. Ingen revning.

Andre fødsel var mye lettere til tross for at jeg fikk epidural med nr 1 og ingen med nr 2

Endret 26. september 2015 av Aminaah

[Anonym bruker]

Nr 1 var helt grusom, blant annet pressrier i 3 timer uten å få lov og presse (manglet 1 cm på åpning). Fikk epidural etter det.

 

Nr 2 gikk kjempefort, var på sykehuset kl 430 hadde 5 cm åpning, nesten smertefrie rier. Lå i badekar til ca kl 6, måtte da opp da det begynte å gjøre vondt. Babyen født kl 6 30. Uten annet enn lystgass. Kjempefin fødsel.

Anonymous poster hash: 3f0b4...3d2

[Anonym bruker]

Hadde en grusom fødsel med nr 1, 72 timer med rier, 2 timer pressfase, sugekopp, klipp, rifter på kryss og tvers. Gruer meg selvfølgelig veldig til fødsel nr 2. Alle sier at nr 2 kommer mye lettere, og fødselen ikke er like ille som nr 1.

 

Hva er din erfaring? Del gjerne hvordan du opplevde de to fødslene!

 

Hilsen livredd

 

Anonymous poster hash: 39d24...34b

Jeg hadde helt lik første fødsel som deg! Fødsel nr to varte ett døgn mindre. Det stoppet helt opp midt under, slik at jeg fikk sovet og slappet av (jaja, ville helt bare bli ferdig med hele greia). Kl 02 på natta tok det seg kraftig opp og barnet ble født kl 11 på morgenen. Press i 15 min. Selv om fødselen var lang så følte jeg meg i bra form etterpå. Det var en mye bedre opplevelse enn med nr 1.

 

 

Anonymous poster hash: 55999...183

[Anonym bruker]

 

Hadde en grusom fødsel med nr 1, 72 timer med rier, 2 timer pressfase, sugekopp, klipp, rifter på kryss og tvers. Gruer meg selvfølgelig veldig til fødsel nr 2. Alle sier at nr 2 kommer mye lettere, og fødselen ikke er like ille som nr 1.

 

Hva er din erfaring? Del gjerne hvordan du opplevde de to fødslene!

 

Hilsen livredd

 

Anonymous poster hash: 39d24...34b

Jeg hadde helt lik første fødsel som deg! Fødsel nr to varte ett døgn mindre. Det stoppet helt opp midt under, slik at jeg fikk sovet og slappet av (jaja, ville helt bare bli ferdig med hele greia). Kl 02 på natta tok det seg kraftig opp og barnet ble født kl 11 på morgenen. Press i 15 min. Selv om fødselen var lang så følte jeg meg i bra form etterpå. Det var en mye bedre opplevelse enn med nr 1.

 

 

Anonymous poster hash: 55999...183

Pluss at jeg ikke revna andre gangen! Jippi

 

 

Anonymous poster hash: 55999...183

[Bolleklar]

1: Riene startet på natten. De var uregelmessige men ganske tette. I 10 tiden ringte vi føden, og fikk komme inn. Fødselen var ikke helt i gang, så gikk rundt på sykehuset i et par timer. Ble lagt inn på fødestue ca. 13.00. Intense smertefulle rier i timesvis, fikk epidural i 18 tiden, og det var som å komme til himmels for jeg var så sliten! Sov mellom riene. I 21 tiden var det klart for pressing, men her stoppet alt opp. Barnet satt fast, og vi kom ingen vei. Måtte få mer riestimulerende, og epidural ble skrudd av. Barnet ble til slutt presset ut med makt ca 23. Var frisk og fin, men stjernekikker og ca 4 kg. Revnet grad 2-3. Mye smerter etter fødsel, og var veldig utmattet i ukesvis.

 

2: sterke kynnere gikk over til svake rier ca kl. 18 på kvelden. Slimproppen gikk kl 1845, da ble riene regelmessig med 5 min. Var på sykehuset kl. 19.30. Rett i badekar, rier var smertefulle, med jeg klarte å puste meg gjennom. Så gikk vannet, og riene kom uten særlig pause. Var helt sykt vondt, og jeg ville bare dø. Fikk bykset meg opp av badekaret og etter 15 min med smertehelvete måtte jeg presse. 10 min med heftige pressrier, og baby var ute kun 2 timer etter vi kom til sykehuset. Vondt ja, men en drømmefødsel som gikk akuratt som jeg håpet på. Lykke til😃

[Anonym bruker]

 

Hadde en grusom fødsel med nr 1, 72 timer med rier, 2 timer pressfase, sugekopp, klipp, rifter på kryss og tvers. Gruer meg selvfølgelig veldig til fødsel nr 2. Alle sier at nr 2 kommer mye lettere, og fødselen ikke er like ille som nr 1.

 

Hva er din erfaring? Del gjerne hvordan du opplevde de to fødslene!

 

Hilsen livredd

 

Anonymous poster hash: 39d24...34b

Nr en:

Lang latenstid, ca ett døgn som gjorde at jeg ikke hadde sovet på nesten to døgn da jeg endelig fødte. Tok seks timer fra 2 cm til han var ute og opplevde riene som forferdelig smertefulle, men rakk ikke epidural, bare å få satt inn veneflon. Hjerterytme sank på baby rett før full åpning og jeg trodde han var i ferd med å dø, var helt i ørska av smerter og søvnmangel. De tok han med sugekopp og selv om jeg trodde åpningsriene på slutten var det vondeste kroppen min kunne overleve, var det ca 10 ganger værre å få festet sugekoppen. De dro han ut på fem rier, jeg skjønte nesten ikke hva som skjedde, men da han var ute trodde jeg han var død fordi jeg ikke hørte han skrike og de la han i giraffen (undersøkelsesbordet for babyene ). Jeg revna grad 3a og hele veien inni og måtte sy i 45 min. Det var forferdelig vondt og jeg fikk lystgass for smertene, som ikke hjalp, bare gjorde meg ute av stand til å gjøre rede for meg. Mistet litt blod og følte meg elendig. Revnen var vond i ukesvis og det eneste jeg greide å tenke på når jeg tok baby på hodet var at det hodet hadde ødelagt meg nedentil og gitt meg så mye smerte.. Endte med fødselsdepresjon selvfølgelig. Hadde ikke sex på fem måneder og da var det kun fordi jeg skjønte jeg måtte komme i gang før det ble for sent. Slet med sex helt frem til andre bør født 2,5 år etter. Klarte ikke at mannen min tok på meg mellom beina fordi det minnet om sugekopp og sying.

 

Ble mange samtaler med embla på Ahus og garanti for at jeg evnt ville bli sydd i lett narkose. Hadde jeg vært yngre hadde det definitivt blitt mange flere år mellom mine!

 

Nr to:

Fikk første tegn på smerte ca 16.00. Gikk helt greit frem til ca 18.00, da begynte det å være vondt. Jeg fikk panikk og ble kjempe redd for det som skulle skje. Tok tida og de kom med 3-5 min mellomrom og på noen av de greide jeg ikke stå på bena. Ringte føden og gråt og ba vedkommende lese fødebrevet, så jeg skulle bare komme (det var også en del av avtalen/fødebrevet). Gråt i bilen på vei til føden og måtte gå fra parkeringen selv om jeg nesten ikke kunne gå pga riene. Jeg visste at hvis mannen min gikk fra meg på noe tidspunkt i denne prosessen kom jeg til å stikke av (som om det hadde gjort ting bedre ). På føden ble jeg snakket pent til og håndtert varsomt og undersøkt ca 19.30. Da hadde jeg 3 cm ca, men jm var fin og sa dette kan være over raskt likevel. Fikk noe akupunktur og da ble jeg roligere, hvilte litt og spiste brødskive med nugatti, pustet gjennom riene og forsøkte holde panikken i sjakk. Plutselig ble riene mer uutholdelige, jm forklarte at nå skjedde mye, både åpning og barnet dyttes ned i bekkenet. Jeg gikk i badekar for vann hadde gitt smertelindring sist, men der var jeg som en hval og plasket rundt under riene. Jm fikk meg til å gå ut av karet og jeg fikk prekestol (som var et ønske, da det hjalp å stå sist, men det ble helt feil så den måtte de baske med for å få ut. Jeg planta meg på kne med overkroppen over senga, der ble jeg. Fikk på meg en lang tunika jeg hadde med selv. Ropte og rauta og alt var veldig vondt, ropte jeg var redd og at jeg måtte bæsje - var generelt en løs kanon på dekk . Jm sjekket meg, kl var da ca 20.50 og hadde 8 cm. Mye brøl og hysteri fra min side hvor jeg skreik at jeg revner og bæsjer og ja you name it.. Jm sa "jenta mi, nå skriker du deg bort, prøv å følg med på hva du kjenner nå". Det gikk inn, så jeg ble roligere og tenkte nå skjer det, nå blir det baby! Fikk kjenne på hodet som sto i åpningen og presset han ut helt med egen hjelp. Han kom ut skrikende og klokka var da 21.03(!). Jeg reiste meg opp i samme sekund han var ute, holdt frem armene og sa "få han, få han". Det fikk jeg og satte meg rett ned på senga og sa "det var akuratt sånn det skulle være!". Jm gråt litt og mannen min gråt litt og jeg var i himmelen. Sydde noen få sting mens jeg hadde han på brystet, gikk selv ut av føden med baby i bilstol. Var i toppform! Den første fødselen bleknet i det nr to var ute og nå grøsser jeg ikke lengre når jeg tenker på den. Arrene fra forrige fødsel sluttet nesten å være vonde og sexlivet falt på plass igjen. Utrolig sprøtt.

 

Dette ksn gå veldig bra hi! Håper du får en fin fødselsopplevelse!

 

 

 

Tusen takk for godt og utfyllende svar! Jeg kjente meg igjen av mye av det du skrev, hvertfall om å være løs kanon på dekk 😂

 

 

 

Anonymous poster hash: 39d24...34b

[VictoriaS]

 

Hadde en grusom fødsel med nr 1, 72 timer med rier, 2 timer pressfase, sugekopp, klipp, rifter på kryss og tvers. Gruer meg selvfølgelig veldig til fødsel nr 2. Alle sier at nr 2 kommer mye lettere, og fødselen ikke er like ille som nr 1.

 

Hva er din erfaring? Del gjerne hvordan du opplevde de to fødslene!

 

Hilsen livredd

 

Anonymous poster hash: 39d24...34b

Nr en:

Lang latenstid, ca ett døgn som gjorde at jeg ikke hadde sovet på nesten to døgn da jeg endelig fødte. Tok seks timer fra 2 cm til han var ute og opplevde riene som forferdelig smertefulle, men rakk ikke epidural, bare å få satt inn veneflon. Hjerterytme sank på baby rett før full åpning og jeg trodde han var i ferd med å dø, var helt i ørska av smerter og søvnmangel. De tok han med sugekopp og selv om jeg trodde åpningsriene på slutten var det vondeste kroppen min kunne overleve, var det ca 10 ganger værre å få festet sugekoppen. De dro han ut på fem rier, jeg skjønte nesten ikke hva som skjedde, men da han var ute trodde jeg han var død fordi jeg ikke hørte han skrike og de la han i giraffen (undersøkelsesbordet for babyene ). Jeg revna grad 3a og hele veien inni og måtte sy i 45 min. Det var forferdelig vondt og jeg fikk lystgass for smertene, som ikke hjalp, bare gjorde meg ute av stand til å gjøre rede for meg. Mistet litt blod og følte meg elendig. Revnen var vond i ukesvis og det eneste jeg greide å tenke på når jeg tok baby på hodet var at det hodet hadde ødelagt meg nedentil og gitt meg så mye smerte.. Endte med fødselsdepresjon selvfølgelig. Hadde ikke sex på fem måneder og da var det kun fordi jeg skjønte jeg måtte komme i gang før det ble for sent. Slet med sex helt frem til andre bør født 2,5 år etter. Klarte ikke at mannen min tok på meg mellom beina fordi det minnet om sugekopp og sying.

 

Ble mange samtaler med embla på Ahus og garanti for at jeg evnt ville bli sydd i lett narkose. Hadde jeg vært yngre hadde det definitivt blitt mange flere år mellom mine!

 

Nr to:

Fikk første tegn på smerte ca 16.00. Gikk helt greit frem til ca 18.00, da begynte det å være vondt. Jeg fikk panikk og ble kjempe redd for det som skulle skje. Tok tida og de kom med 3-5 min mellomrom og på noen av de greide jeg ikke stå på bena. Ringte føden og gråt og ba vedkommende lese fødebrevet, så jeg skulle bare komme (det var også en del av avtalen/fødebrevet). Gråt i bilen på vei til føden og måtte gå fra parkeringen selv om jeg nesten ikke kunne gå pga riene. Jeg visste at hvis mannen min gikk fra meg på noe tidspunkt i denne prosessen kom jeg til å stikke av (som om det hadde gjort ting bedre ). På føden ble jeg snakket pent til og håndtert varsomt og undersøkt ca 19.30. Da hadde jeg 3 cm ca, men jm var fin og sa dette kan være over raskt likevel. Fikk noe akupunktur og da ble jeg roligere, hvilte litt og spiste brødskive med nugatti, pustet gjennom riene og forsøkte holde panikken i sjakk. Plutselig ble riene mer uutholdelige, jm forklarte at nå skjedde mye, både åpning og barnet dyttes ned i bekkenet. Jeg gikk i badekar for vann hadde gitt smertelindring sist, men der var jeg som en hval og plasket rundt under riene. Jm fikk meg til å gå ut av karet og jeg fikk prekestol (som var et ønske, da det hjalp å stå sist, men det ble helt feil så den måtte de baske med for å få ut. Jeg planta meg på kne med overkroppen over senga, der ble jeg. Fikk på meg en lang tunika jeg hadde med selv. Ropte og rauta og alt var veldig vondt, ropte jeg var redd og at jeg måtte bæsje - var generelt en løs kanon på dekk . Jm sjekket meg, kl var da ca 20.50 og hadde 8 cm. Mye brøl og hysteri fra min side hvor jeg skreik at jeg revner og bæsjer og ja you name it.. Jm sa "jenta mi, nå skriker du deg bort, prøv å følg med på hva du kjenner nå". Det gikk inn, så jeg ble roligere og tenkte nå skjer det, nå blir det baby! Fikk kjenne på hodet som sto i åpningen og presset han ut helt med egen hjelp. Han kom ut skrikende og klokka var da 21.03(!). Jeg reiste meg opp i samme sekund han var ute, holdt frem armene og sa "få han, få han". Det fikk jeg og satte meg rett ned på senga og sa "det var akuratt sånn det skulle være!". Jm gråt litt og mannen min gråt litt og jeg var i himmelen. Sydde noen få sting mens jeg hadde han på brystet, gikk selv ut av føden med baby i bilstol. Var i toppform! Den første fødselen bleknet i det nr to var ute og nå grøsser jeg ikke lengre når jeg tenker på den. Arrene fra forrige fødsel sluttet nesten å være vonde og sexlivet falt på plass igjen. Utrolig sprøtt.

 

Dette ksn gå veldig bra hi! Håper du får en fin fødselsopplevelse!

 

 

 

Anonymous poster hash: 14f97...54e

 

Wow! Så glad på dine vegne altså, håper jeg blir like heldig som deg med nummer to! Fy fela så modige vi kvinner er som tør å prøve dette gang på gang!!!

[Anonym bruker]

Første var hard. Aner ikke hvor lenge den varte. Spørs jo hvor man starter tellinga. Jeg var inne to netter på rad med regelmessige rier hvor jeg fikk sove over, men ble sendt hjem om morgenen. Da vi kom inn igjen 3dag kom riene hvert 2.minutt og jeg lå 18 timer i bøyle i senga med kontinuerlige rier. Prøvde å presse i en time før det ble besluttet keisersnitt. Og ut kom en blå unge med gnagsår fra pressriene og som ikke ville skrike.

Alt gikk fint. Men jeg var totalt utslitt i et par uker etterpå.

 

Nr 2 var kongefødsel. Var på sykehuset i 3 timer, og riene kom hvert 5.minutt. det var 1-2 minutter med pause mellom de. Det var en helt annen opplevelse, enn de maks ti sekundene med pause jeg hadde mellom hver ri med nr 1.

Har bilde av meg der jeg fjoller med jordmor ti min før barnet var ute. 😊 det kom ut på 2 pressrier, og jeg så faktisk at barnet kom ut av meg. Det var en fantastisk opplevelse! 😊

Jeg reiste hjem dagen etter, og begynte å bære møbler da jeg kom hjem jeg var så full av energi (ikke gjør det forresten. Viste seg å ikke være så lurt å bære 50 kg 24 timer etter fødsel...😕)

 

Mistenker at fødsel nr 1 var så hard fordi kroppen min ikke klarte å føde barnet. Og at det hadde gått strålende om barnet ikke veide 4.2kg og lå I seteleie. Følte egentlig at kroppen min gjorde det den kunne dor å få ut barnet. Det bare var alt for stort. (Noe det store gnagsåret på rumpa til barnet også tyder på).

 

Anonymous poster hash: 67a8b...b5a

[Anonym bruker]

Nr 1, rier startet om morgenen, vannet gikk på natten. Dro på sykehus, men var ikke i aktiv fødsel. Gikk med rier til dagen etter, og da fikk jeg drypp for å sette i gang. Etter fire timer startet pressriene og holdt vel på i omkring en halvtime før babyen var ute. Revnet sånn passelig og slet med mye smerter i underlivet leenge etterpå.

 

Nr 2, rier startet på morgenen, tok seg opp på natten og vi dro på sykehuset tidlig neste morgen. Var fortsatt ikke i aktiv fødsel og fikk beskjed om å dra hjem. Jeg nektet. Et par timer senere var fødsel kommer i gang og da tok det ca tre timer, så kom den første pressrien og babyen nærmest spratt ut... Trengte kun noen pyntesting og var i kjempeform etterpå. Smertene var mer intense med nr to, men fødselen gikk jo veldig lett da!

 

Anonymous poster hash: 04429...fc8

[Anonym bruker]

Nr 1 var en rask fødsel. Fra 4 cm til han var ute tok det 1 time og 11 min! Smertene var helt uutholdelige, følte jeg mistet fullstendig kontrollen og kan ikke si det var en særlig fin opplevelse. Men kom meg igjennom det og var jo glad i ettertid for at det var overstått på kort tid.

 

Nr 2 tok det 4 timer og 45 min fra 4 cm til han var ute, en mye bedre fødsel fordi riene gradvis bygde seg opp og jeg klarte å kontrollere det med pusten.

 

Nr.1 var prematur og 2,2 kg, nr.2 var født til termin og var 3,8 kg.

 

Anonymous poster hash: f23c9...bc1

[Anonym bruker]

Nr 1: laang fødsel. Fra start til slutt ca 30 timer. (Aktiv fødsel, altså fra 4 cm, 10 timer). Stort barn som ikke kom seg ned i bekkenet, misfarget fostervann, dårlig fosterlyd første til to mislykkede vakuum og til slutt tang med livløs baby som resultat. Han kom seg kjapt. Epidural og lystgass.

Nr 2: Totalt 10 timer, aktiv fødsel 2 timer. Gikk veldig greit, fødte ham uten smertestillende i badekar

Nr 3: Totalt 8 timer, aktiv fødsel 2 timer. Gikk veldig greit, fødte henne uten smertestillende i badekar

Anonymous poster hash: e6374...581

[Anonym bruker]

 

Nr 1: laang fødsel. Fra start til slutt ca 30 timer. (Aktiv fødsel, altså fra 4 cm, 10 timer). Stort barn som ikke kom seg ned i bekkenet, misfarget fostervann, dårlig fosterlyd første til to mislykkede vakuum og til slutt tang med livløs baby som resultat. Han kom seg kjapt. Epidural og lystgass.

Nr 2: Totalt 10 timer, aktiv fødsel 2 timer. Gikk veldig greit, fødte ham uten smertestillende i badekar

Nr 3: Totalt 8 timer, aktiv fødsel 2 timer. Gikk veldig greit, fødte henne uten smertestillende i badekar

 

Anonymous poster hash: e6374...581

 

Glemte noen detaljer

Nr 1: 3 pyntesting, nr 2 og 3 ingen rifter og ingen sting

 

Anonymous poster hash: e6374...581

[Anonym bruker]

Fødsel nr 1- 15 timer med rier, ingen smertelindring eller komplikasjoner

Fødsel nr 2- 2 timer med rier, vond men kjapp og enkel styrtfødsel uten tid til smertelindring

Fødsel nr 3- 5 timer med rier, uten smertelindring eller komplikasjoner.

 

Anonymous poster hash: dcd25...71b

[❤lille stjerne❤]

Nr 1 gikk vannet hjemme nesten et døgn før fødselen startet. Dårlige pressrier og lang fødsel. Vanskelig å få ut morkake og blødde en del. Nr to gikk som en drøm, rier fra 23 om kvelden, vannet gikk på sykehuset, pressrier startet og baby var ute i det sola sto opp. Super form og reiste hjem dagen etter.

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar! Flesteparten opplevde fødsel nr 2 som lettere enn nr 1, og det er veldig betryggende 😅 Håper bare det gjelder for meg også😉

 

Anonymous poster hash: 39d24...34b