Nå er det min tur til å si drittmann!!

[Anonym bruker]

Hvordan får dere med drittmenn ut frustrasjonen? Akkurat nå ble jeg så sint at jeg bare måtte ut av døra. Orket ikke være hjemme. Har en rotekopp til mann som aldri får ut fingeren. Javisst er han flink når vi jobber sammen, men når jeg er borte en uke pga jobb så er ingenting gjort av verken det ene eller det andre. Jobb står urørt. Når jeg spør hva han egentlig har gjort så svarer han bare at han har mye å gjøre han også... Så spør jeg om hva. Da freser han og sier at jeg ikke er noe bedre selv! Forlanger eksempler, men der kan han egentlig ikke komme med noe fornuftig. Kommer bare med svadating som er tatt helt ut av sammenheng og skriker til meg at jeg ikke tåler noen ting. Jeg blir bare så irritert at jeg måtte ut. Han kaller meg lite voksen ( jeg er 41) fordi jeg går ut på den måten. Men hva pokker skal jeg gjøre da når han blir sur Og sint for at jeg blir oppgitt av alt rotet? Jeg orker bare ikke være i hus med ham. Barna er ikke hjemme bare for å ha sagt det. Arggh. Jeg pleier å smile når dere andre skriver om håpløse menn. Nå er jeg en av dere....

 

Anonymous poster hash: c42ae...c9f

[Anonym bruker]

Pust dypt og gå tilbake og si at dere må snakke sammen, at han har rett, dere må snakke sammen om det og dere må finne en måte å løse dette på.

 

Om han er borte greier du likevel å gjøre det som må gjøres i hjemmet, hvorfor greier han ikke det samme? Er han vant med at du tar hovedansvaret ellers slik at det blir overhvelmende for ham å plutselig stå for alt? Eller er han vant med at du forteller ham eller minner ham på hva som må gjøres, og at han derfor ikke kommer på det av seg selv når du er borte?

 

Hvordan mener han at dere skal løse det at han ikke har gjort noe husarbeid på en uke? Mener han at du skal ta det? Eller mener han at dere skal ta det sammen? I så fall, er det greit at du lar ALT flyte om han reiser bort slik at han kommer hjem til bomba hus og må begynne med husarbeid nesten før han har kommet inn døra? Ville han synes at det er hyggelig å komme hjem til et slikt hus?

 

Ja, man bør kunne forvente at en voksen mann greier det helt på egen hånd, men nå greier din ikke det. Beste muligheten for konstruktiv løsning på dette er om du svelger det meste av sinnet ditt og greier å være saklig, tror jeg.

Se om dere kan avklare arbeidsoppgaver, kanskje han trenger lister over ting som må gjøres - om ikke annet når du er bortreist. Burde ikke være nødvendig, men det er en liten pris å betale om det fører til at han begynner å se det som må gjøres.

Om det ikke hjelper - parterapi.

 

Når alt det er sagt - forstår sinnet ditt fullt ut!

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 7c87c...d07

[Anonym bruker]

Pust dypt og gå tilbake og si at dere må snakke sammen, at han har rett, dere må snakke sammen om det og dere må finne en måte å løse dette på. Om han er borte greier du likevel å gjøre det som må gjøres i hjemmet, hvorfor greier han ikke det samme? Er han vant med at du tar hovedansvaret ellers slik at det blir overhvelmende for ham å plutselig stå for alt? Eller er han vant med at du forteller ham eller minner ham på hva som må gjøres, og at han derfor ikke kommer på det av seg selv når du er borte? Hvordan mener han at dere skal løse det at han ikke har gjort noe husarbeid på en uke? Mener han at du skal ta det? Eller mener han at dere skal ta det sammen? I så fall, er det greit at du lar ALT flyte om han reiser bort slik at han kommer hjem til bomba hus og må begynne med husarbeid nesten før han har kommet inn døra? Ville han synes at det er hyggelig å komme hjem til et slikt hus? Ja, man bør kunne forvente at en voksen mann greier det helt på egen hånd, men nå greier din ikke det. Beste muligheten for konstruktiv løsning på dette er om du svelger det meste av sinnet ditt og greier å være saklig, tror jeg.Se om dere kan avklare arbeidsoppgaver, kanskje han trenger lister over ting som må gjøres - om ikke annet når du er bortreist. Burde ikke være nødvendig, men det er en liten pris å betale om det fører til at han begynner å se det som må gjøres.Om det ikke hjelper - parterapi. Når alt det er sagt - forstår sinnet ditt fullt ut!  Lykke til Anonymous poster hash: 7c87c...d07

Denne gangen klarer jeg ikke å gå tilbake for å si at vi må snakke sammen. Ikke i kveld i hvert fall. Jeg vet at det ikke har skjedd en eneste gang at han har bedt om godt vær. Det er det meg som pleier å gjøre, uansett hvem som var usaklig. Parterapi vil han ikke for han syns det bare er tull. Sannheten er jo egentlig at han ikke vil bli konfrontert om egne feil. Han er jo en god og snill mann, men fryktelig kranglete av og til. Har med hans x osv å gjøre, men det han har opplevd henger igjen og preger hans måte å "krangle" på. Akkurat nå er jeg hos en venninne og det vet han. Vi har det bra når vi har det bra. Brudd er ikke noe tema. Vet vi må snakke, men det får bli en dag han er blidere. Selv er jeg bare lei meg nå. Vil bare at han skal si at han er lei seg og at han oppførte seg dumt med det han sa, men i hans øyne så er det jo meg som er helt tullete...

Lurer egentlig bare på hva dere andre gjør for å få ut frustrasjonen. Sier i hvert fall ikke rolig at "vi må prate sammen"...

 

Anonymous poster hash: c42ae...c9f

[Luksusdyret]

 

Pust dypt og gå tilbake og si at dere må snakke sammen, at han har rett, dere må snakke sammen om det og dere må finne en måte å løse dette på. Om han er borte greier du likevel å gjøre det som må gjøres i hjemmet, hvorfor greier han ikke det samme? Er han vant med at du tar hovedansvaret ellers slik at det blir overhvelmende for ham å plutselig stå for alt? Eller er han vant med at du forteller ham eller minner ham på hva som må gjøres, og at han derfor ikke kommer på det av seg selv når du er borte? Hvordan mener han at dere skal løse det at han ikke har gjort noe husarbeid på en uke? Mener han at du skal ta det? Eller mener han at dere skal ta det sammen? I så fall, er det greit at du lar ALT flyte om han reiser bort slik at han kommer hjem til bomba hus og må begynne med husarbeid nesten før han har kommet inn døra? Ville han synes at det er hyggelig å komme hjem til et slikt hus? Ja, man bør kunne forvente at en voksen mann greier det helt på egen hånd, men nå greier din ikke det. Beste muligheten for konstruktiv løsning på dette er om du svelger det meste av sinnet ditt og greier å være saklig, tror jeg.Se om dere kan avklare arbeidsoppgaver, kanskje han trenger lister over ting som må gjøres - om ikke annet når du er bortreist. Burde ikke være nødvendig, men det er en liten pris å betale om det fører til at han begynner å se det som må gjøres.Om det ikke hjelper - parterapi. Når alt det er sagt - forstår sinnet ditt fullt ut!  Lykke til Anonymous poster hash: 7c87c...d07

Denne gangen klarer jeg ikke å gå tilbake for å si at vi må snakke sammen. Ikke i kveld i hvert fall. Jeg vet at det ikke har skjedd en eneste gang at han har bedt om godt vær. Det er det meg som pleier å gjøre, uansett hvem som var usaklig. Parterapi vil han ikke for han syns det bare er tull. Sannheten er jo egentlig at han ikke vil bli konfrontert om egne feil. Han er jo en god og snill mann, men fryktelig kranglete av og til. Har med hans x osv å gjøre, men det han har opplevd henger igjen og preger hans måte å "krangle" på. Akkurat nå er jeg hos en venninne og det vet han. Vi har det bra når vi har det bra. Brudd er ikke noe tema. Vet vi må snakke, men det får bli en dag han er blidere. Selv er jeg bare lei meg nå. Vil bare at han skal si at han er lei seg og at han oppførte seg dumt med det han sa, men i hans øyne så er det jo meg som er helt tullete...

Lurer egentlig bare på hva dere andre gjør for å få ut frustrasjonen. Sier i hvert fall ikke rolig at "vi må prate sammen"...

 

Anonymous poster hash: c42ae...c9f

 

 

 

han kan ikke skylde på sin eks for at han er en ufyselig latsabb som mener at husarbeid er kvinnens jobb uansett om det er kvinnen eller mannen som har vært hjemme. Du må rett og slett gi ham ultimatum - enten skjerpe seg eller flytte. Det blir ikke bedre hvis du gir deg hver gang.

[Anonym bruker]

Han mener ikke at husarbeid er kvinnens jobb. Han er bare en stor rotekopp! Papirer, klær, verktøy... Ja, alt ligger bare og slenger. Hadde han enda brukt tiden på å reparere ting hjemme så kunne jeg alltids ha oversett mye, men når det flyter overalt så blir jeg oppgitt. Og i kveld måtte jeg bare si det rett ut at det var fryktelig rotete hjemme. Så derfor mente han at jeg alltid må klage på noe når jeg kommer hjem. Helst hadde han vel ønsket at jeg ikke skulle kommentere det. Han rydder og vasker av og til, men det er bare hvis vi venter besøk.

Å be ham flytte er uaktuelt. Han eier huset like mye som meg og dessuten så er ikke slike krangler flyttegrunn syns jeg. Men en drittmann er han i dag uansett!

 

Anonymous poster hash: c42ae...c9f

[Anonym bruker]

Hva han gjør når du er borte får være opp til ham, men han bør i hvert fall respektere deg nok til å rydde og ordne til du kommer hjem - såsant han ikke er midt i en oppussing som han skulle fortsette på i morgen. Det er ikke akseptabel grunn at han reagerer slik på deg fordi det var problemer med hans eks. Vil tro det er en grunn til de problemene men eksen også...

 

Og det at han ikke vil til parterapi - gjør det som et krav. Dere har så forskjellige meninger om hva "ryddighet" innebærer at dere må lære dere å kommunisere om det, og sammen lage en definisjon eller noen regler som begge kan godta.

Å ha det slik at du ikke en gang vil dra hjem igjen etter å ha vært borte i en uke, det er uholdbart. For dere begge.

Anonymous poster hash: 7c87c...d07

[Anonym bruker]

Hva han gjør når du er borte får være opp til ham, men han bør i hvert fall respektere deg nok til å rydde og ordne til du kommer hjem - såsant han ikke er midt i en oppussing som han skulle fortsette på i morgen. Det er ikke akseptabel grunn at han reagerer slik på deg fordi det var problemer med hans eks. Vil tro det er en grunn til de problemene men eksen også... Og det at han ikke vil til parterapi - gjør det som et krav. Dere har så forskjellige meninger om hva "ryddighet" innebærer at dere må lære dere å kommunisere om det, og sammen lage en definisjon eller noen regler som begge kan godta.Å ha det slik at du ikke en gang vil dra hjem igjen etter å ha vært borte i en uke, det er uholdbart. For dere begge. Anonymous poster hash: 7c87c...d07

Nei, dette gjaldt ikke at han rotet pga oppussing. Heller snarere at han ikke verken har ryddet etter dagligrotet sitt eller har gjort noe i huset mtp hva vi har satt i gang av prosjekter. Jeg har vært hos venninnen min siden i går og har ikke gitt lyd fra meg. I dag skjønte han alvor og sendte meg SMS om at vi ikke kan ha det slik... Jeg jublet innvendig og dro hjem umiddelbart!! Det er første gang han ber om godt vær. Ikke noe unnskyldning fra hans side ennå, men at han tok kontakt først denne gangen betydde mye. Han har aldri gjort det før. Vi har snakket en del om dette nå, men er nok ikke helt i mål. Drittmann er han nok ikke nå mer, men det hadde han vært om han ikke hadde sendt den meldingen... Så tilbake til det jeg egentlig lurte på: Hvordan reagerer dere når mannen føles totalt håpløs? Hva gjør dere for å orke å være i hus?

 

Anonymous poster hash: c42ae...c9f

[Anonym bruker]

 

Hva han gjør når du er borte får være opp til ham, men han bør i hvert fall respektere deg nok til å rydde og ordne til du kommer hjem - såsant han ikke er midt i en oppussing som han skulle fortsette på i morgen. Det er ikke akseptabel grunn at han reagerer slik på deg fordi det var problemer med hans eks. Vil tro det er en grunn til de problemene men eksen også... Og det at han ikke vil til parterapi - gjør det som et krav. Dere har så forskjellige meninger om hva "ryddighet" innebærer at dere må lære dere å kommunisere om det, og sammen lage en definisjon eller noen regler som begge kan godta.Å ha det slik at du ikke en gang vil dra hjem igjen etter å ha vært borte i en uke, det er uholdbart. For dere begge. Anonymous poster hash: 7c87c...d07

Nei, dette gjaldt ikke at han rotet pga oppussing. Heller snarere at han ikke verken har ryddet etter dagligrotet sitt eller har gjort noe i huset mtp hva vi har satt i gang av prosjekter. Jeg har vært hos venninnen min siden i går og har ikke gitt lyd fra meg. I dag skjønte han alvor og sendte meg SMS om at vi ikke kan ha det slik... Jeg jublet innvendig og dro hjem umiddelbart!! Det er første gang han ber om godt vær. Ikke noe unnskyldning fra hans side ennå, men at han tok kontakt først denne gangen betydde mye. Han har aldri gjort det før. Vi har snakket en del om dette nå, men er nok ikke helt i mål. Drittmann er han nok ikke nå mer, men det hadde han vært om han ikke hadde sendt den meldingen... Så tilbake til det jeg egentlig lurte på: Hvordan reagerer dere når mannen føles totalt håpløs? Hva gjør dere for å orke å være i hus?

 

Anonymous poster hash: c42ae...c9f

 

 

I langvarige forhold så har vi alltid kunnet kommunisere. Jeg har tilgode å være sammen med noen som skriker til meg. Og om en mann hadde gjort det så ville jeg krevd parterapi asap om det ikke var en enkelt, spesiell episode! Ingen diskusjon. Livet er for kort til å ikke kunne kommunisere med den jeg lever med.

Stort sett har jeg vært sammen med menn som har tatt det som en selvfølge at de tar sin del, at alle rydder etter seg selv. Den gangen jeg var i et forhold med en som ikke var slik, snakket vi om det tidlig i forholdet, og han ba om opplæring til å se, opplæring til å gjøre ting ordentlig.

I forhold har jeg og partner alltid tatt tak i problemer før de ble store, så da har det ikke blitt slike store episoder.

Jeg tror ikke det bare er fordi jeg har vært heldig, jeg tror det er fordi jeg har hatt en bevisst holdning til hvordan forholde meg til mulige konflikter, og det samme med mennene. Og ikke minst - vi har hatt felles syn på det å ønske å få partneren til å føle seg verdsatt, ikke gjøre ting man vet irriterer unødvendig, og vi har jobbet aktivt med det å lytte ordentlig til hva den andre sier og trenger/ønsker. Det går på holdninger og det går på vilje.

 

Du skriver at mannen din tok kontakt med deg, men at han ikke har bedt om unnskyldning, og at dere ikke har snakket ordentlig om det. Da gjør du det veldig enkelt for ham å fortsette slik han har gjort. Han vet at han bare kan si at dere ikke kan ha det slik, så kommer du jublende tilbake, lykkelig fordi han tar kontakt. Men det fører jo ikke nødvendigvis til noen endringer...

 

Parterapi slik at dere kan lære dere å kommunisere ordentlig, samt å sette opp regler i hjemmet som begge kan leve godt med.

 

Anonymous poster hash: 7c87c...d07

[Anonym bruker]

Det er et stort steg for ham i hele tatt å ta tak i dette altså! Vi har snakket litt nå i kveld, men mye gjenstår selvfølgelig. Er det virkelig parterapi som må til for å kunne fungere? Hva gjorde folk før da? Syns det var stort av ham å sende den meldingen jeg. Hadde aldri trodd det....

 

Anonymous poster hash: c42ae...c9f