Jeg klarer ikke slanke meg

[Anonym bruker]

Jeg er 1.60 m og 75 kilo, svært overvektig.

Hjemme i fødselspermisjon og har depresjon og angst.

Tiltaksløs til tusen, det er et ork å bare stå opp. Trøstespiser.

Klarer ikke se en løsning, selv om jeg vet at det er "bare" å spise sunt og trene.

 

Anonymous poster hash: d1e94...533

[Anonym bruker]

Først og fremst må du få hjelp til din psykiske helse. Går du til noe behandling? Det er klart det er vanskelig å tat tak i kroppen når psyken ikke er med.

 

Anonymous poster hash: aca55...340

[Anonym bruker]

Ja er i terapi 1-2 gang i mnd...

Hjelper på den måten at jeg får snakket med noen, ikke bare stenge alt inne.

Men, føler meg bare trykt ned i søla

 

Anonymous poster hash: d1e94...533

[Anonym bruker]

Har vert der selv, akkurat som du beskriver. Angst og depresjon hjemme med en baby i permisjon. Jeg søkte først hjelp etter et halvt år. Gikk til lege og ble henvist til psykolog. Jeg trodde vel ikke det skulle hjelpe, men tenkte at det skada jo ikke å prøve heller. Vekta klarte jeg først å bry meg nok om til å gjøre noe med når jeg ble bedre av angsten og depresjonen. Ønsker deg alt godt, det blir bedre om du bare søker hjelp og får hjelp til å sortere litt tanker

Anonymous poster hash: dc91c...778

[TinaK 1990]

Du er ikke "svært overvektig"

[Gjest]

Svært er vel litt å ta i ! Til den høyen så er svært overvektig over 100+ i mine øyne.

[Anonym bruker]

Du er ikke "svært overvektig"

Å nesten være i fedmekategorien må jo kunne kalles svært overvektig

 

Anonymous poster hash: 5ae35...e00

[Anonym bruker]

Jeg er 155 og 72 kg... er vel omkring 15 kg overvektig. Men jeg tenker ikke at jeg er svært overvektig likevel... Har ei venninne med 35 kg for mye, da begynner det å bli ganske så overvektig... 50 kg for mye er svært overvektig... Men det er jo bare min mening om det da...

 

Jeg har lagt på meg en del nå pga depresjon. Jeg vet hvor vanskelig det er å slanke seg når man er så langt nede. Det er nærmest umulig. Det beste er nok å akseptere situasjonen og tenke at det er midlertidig. Når depresjonen letner blir det mye enklere å ta tak i vektproblemene også. Folus på mental helse først

 

Noe som faktisk hjelper på begge deler er å kutte ut sukker og raske karbohydrater. Jeg har selv begynt med lavkarbo for å se om jeg får noen effekt på depresjonen, og det jeg merker hittil er at energinivået er stigende, og det føles bedre.

 

Anonymous poster hash: acd31...746

[Anonym bruker]

Takk for mange svar!

Det er nesten håpløst, føles som en ond sirkel ...

 

Anonymous poster hash: d1e94...533

[Anonym bruker]

Da vil du ikke det nok.

 

Anonymous poster hash: 8962f...523

[Anonym bruker]

Du må få orden på innsiden først kjære deg. Ikke vær så streng mot deg selv, det bare øker problemet. <3

 

Gå til psykolog, delta på hyggelige aktiviteter, barselgruppe, babysvømming, andre ting.

 

Vær god mot deg selv nå

 

Anonymous poster hash: eaf72...126

[Anonym bruker]

Ja er i terapi 1-2 gang i mnd...

Hjelper på den måten at jeg får snakket med noen, ikke bare stenge alt inne.

Men, føler meg bare trykt ned i søla

 

Anonymous poster hash: d1e94...533

Spør på helsestasjonen om det er noen der du kan snakke med også. Jeg fikk snakke med psykiatrisk sykepleier på helsestasjonen, det hjalp masse.

 

Men like viktig er det å være med på hyggelige ting. Barselgruppe eller noe annet

 

Anonymous poster hash: eaf72...126