Blir irritert på enkelte venninner

[Anonym bruker]

som sier at jeg må gå fra mannen og forbli singel for "man trenger ingen mann". SAMTLIGE (!) av dem som sier det er lykkelig gift/samboende, og har hatt kjæreste så å si hele livet, har masse barnevakt og avlastning, masse familie og venner. Hvordan forklare at jeg ikke lenger ønsker å høre sånn bullshit og at de egentlig ikke er troverdige? Det blir som da Marie Antoinette sa at hvis folk ikke har brød så kan de spise kaker. Jeg er ingen alene-menneske og trives ikke som singel. Jeg og mannen har svært store utfordringer for tiden, men det er likevel bedre enn den langvarige alenetilværelsen jeg har hatt før jeg traff mannen. Jeg har verken nære venner eller familie her jeg bor, null avlastning eller barnevakt og har ikke helse til å gjøre "mannfolkjobber" som innebærer tunge løft, mye bæring eller avansert skruing på kjøretøy. Hvordan si det på en pen måte til disse venninnene? At de må slutte med "man trenger ingen mann"-preiket når de selv er oppover ørene forelsket i mennene sine og kunne ikke tenke seg liv uten dem, pluss at de ikke har noe særlig erfaring med å være singel og alene i voksen alder?

Anonymous poster hash: b4170...94a

[Gjest Antarctica]

Bare si det, da?

"Jo, jeg trenger det, for alenelivet passer meg ikke. Og det samme tror jeg er tilfelle med deg?"

[Anonym bruker]

Bare si det, da?

"Jo, jeg trenger det, for alenelivet passer meg ikke. Og det samme tror jeg er tilfelle med deg?"

 

 

HAr dessverre prøvd det og feilet. Sa det til den ene av dem, og hun steilet og sa at hun har jo vært singel i et par år hun også, hun hater egentlig sex og KUNNE ha klart seg alene. Likevel har hun vært lykkelig gift i mange år, og denne singelperioden hun snakker om var på videregående da hun var barnløs og feide over alt som krøp og gikk. Det ser ikke ut som hun tar det innover seg, men prøver å poengtere at JEG (som tilfeldigvis er mye styggere og mindre populær enn henne) klarer meg fint uten en mann gjennom livet.

 

Anonymous poster hash: b4170...94a

[Anonym bruker]

La være å syte og klage om at han ikke duger. Snakk positivt om han, og fortell at dere har det bra. Regner med at rådene gitt på bakgrunn av den informasjonen du har delt med dem. De vil deg nok bare godt... siden du kaller dem venninner.

Anonymous poster hash: 9db26...43b

[Anonym bruker]

Slutt å klage på mannen. Det er klart de forsøker å forklare deg at du greier deg alene hvis du stadig vekk forteller hvor store problemer dere har og aldri snakker om hvilken fantastisk mann han er.

Anonymous poster hash: e23f6...eb1

[Anonym bruker]

Hvis du vil de skal slutte å si det, så må du nok slutte å klage på mannen din til de. Man blir lei av å høre på folk som klager, men ikke gjør noe med det

Anonymous poster hash: 720f1...c61

[Gemini77]

De kommer vel ikke med dette ut av det blå? Du må ha for vane å klage på mannen og tilværelsen? I så fall skjønner jeg venninnene dine godt. Hvis du konstant klager uten å gjøre noe med det så blir man dritt lei.

[Anonym bruker]

Vil bare påpeke at Marie Antoinette aldri sa det. Det er motbevist av historikere.

 

 

 

Anonymous poster hash: c355a...764

[Mamma til 2 søte]

Kan det være at de sier det for at de ser du ikke har det bra? Slutt å tro det værste om de. De er sikkert kjempeglad i deg og vil støtte deg. Og de har faktisk rett. De låner sikkert ut mannfolkene sine for å hjelpe deg om det skulle være noe som tunge løft, dekkstift osv.

Endret 25. september 2015 av Mamma til 2 søte

[Anonym bruker]

Dette handler ikke så mye om venninnene dine, det handler om deg og det forholdet du er i, og hva du uttrykker om forholdet til venninnene dine.

 

Du har tydeligvis over tid formidlet at det er så mye negativt med forholdet ditt at venninnene dine tenker du får det bedre uten akkurat denne mannen. Det betyr ikke at du skal være singel for evig og alltid.

Venninnene dine ser tydeligvis at det forholdet du er i er svært negativt for deg - og husk at hovedinntrykket de har er det du selv som har skapt, enten ved det du har sagt eller/og at de ser at du ikke har det bra.

 

Du og mannen "har store utfordringer" for tiden. Gjør dere noe med det, da? Går dere i parterapi?

Ser venninnene dine at du og mannen jobber med forholdet, at begge ønsker å få et godt forhold igjen - eller hører de bare negative ting og ser at ikke noe skjer tross all pratingen din?

 

Av og til ser andre klarere hva som skjer med en enn man gjør selv. Det at du trenger noen å gjøre tyngre mannfolkarbeid er egentlig bare en unnskyldning du har for å ikke gå fra mannen. Det er i hvert fall det eneste argumentet du bruker her. Sammen med det at du ikke tror du er attraktiv nok til å få en ny mann. Du skriver ikke noe om at du er glad i mannen din, at det er ham du ønsker å leve med. Du gir bare uttrykk for at han er praktisk å ha.

Jeg tror venninnene dine tror bedre om dine muligheter i livet enn du gjør selv, de tror bedre om deg enn du gjør selv...

 

Om du elsker mannen og han elsker deg, da må dere få ordentlig hjelp i parterapi slik at frustrasjonsnivået senkes og dere greier å reparere forholdet. Hva tror du mannen din ville følt om han visste du bare holder på ham som en gratis altmuligmann fordi du ikke tror du kan få en annen mann?

 

Jobb med din egen selvtillit og få med mannen og jobb med forholdet sammen med fagfolk. Om dere skal holde sammen så se om dere sammen kan finne tilbake til det som gjorde at dere falt for hverandre opprinnelig. Forhold kan ofte repareres om begge vil. Men om det ikke er følelser mellom partene, så er det bare en utsettelse å fortsette å holde sammen - eller et bevisst valg om å ikke ha det godt i livet.

 

Til venninnene dine kan du jo være så ærlig at du forteller at du bekymrer deg for hva du skal gjøre om du går fra mannen, at du er redd for å ikke ha hjelp til tyngre ting, at du føler deg så uattraktiv at du er redd du ikke treffer en ny mann. Jeg vil tro at venninnene din ser mye mer positivt i deg enn du selv gjør, og det kan du bruke positivt om du vil, du kan få gode bekreftelser fra dem, og de vil trolig si at de vil hjelpe deg med praktiske ting også om du skulle trenge det.

 

Om du vil venninnene din skal slutte å si det de sier, da tror jeg du må vise dem at du og mannen jobber konstruktivt med forholdet og at dere ønsker å holde sammen fordi dere er glade i hverandre. Å bare klage over mannen i lang tid uten at de ser at du gjør noe, eller at de ser at ting ikke blir bedre, det gjør at venninnene dine ser du ikke har det bra og at du gir inntrykk av at det ikke blir bedre heller.

 

Gjør ting for deg selv for å få bedre selvbilde. Gjør noe som gir deg glede, begynn å trene om du ikke gjør det allerede.

Og få mannen med til parterapi om dere ikke allerede går der.

 

Hvis du og mannen går i terapi og jobber konstruktivt med forholdet fordi begge ønsker å endre ting for å finne tilbake til de gode følelsene og samarbeidet... da får du fortelle venninnene dine akkurat det, at dere jobber aktivt med forholdet og ønsker å holde sammen fordi dere er glade i hverandre, men at det tar tid. Og så begynner du å snakke om den fremgangen dere har, fokusere på det som er positivt i steden for alt det negative.

Anonymous poster hash: 50ff5...9e3

[Anonym bruker]

Jeg klager ikke mye, men de vet hva som har skjedd, blant annet utroskap. De vet også at jeg aldri har vært populær og at sjansen for å finne ny mann ikke er stor. Problemet er at samtlige mener at jeg bør dumpe mannen OG forbli singel for evig og alltid, ikke prøve å finne meg ny mann etterhvert. Vi har gått i terapi og det går bedre nå, noe venninnene vet, likevel mener de at "man trenger ingen mann" og at jeg helst burde være singel og alene. De vet også at jeg ikke har hjelp med noe som helst av "mannfolkoppgaver" fra andre enn gubben.

Anonymous poster hash: b4170...94a

[Anonym bruker]

 

Jeg klager ikke mye, men de vet hva som har skjedd, blant annet utroskap. De vet også at jeg aldri har vært populær og at sjansen for å finne ny mann ikke er stor. Problemet er at samtlige mener at jeg bør dumpe mannen OG forbli singel for evig og alltid, ikke prøve å finne meg ny mann etterhvert. Vi har gått i terapi og det går bedre nå, noe venninnene vet, likevel mener de at "man trenger ingen mann" og at jeg helst burde være singel og alene. De vet også at jeg ikke har hjelp med noe som helst av "mannfolkoppgaver" fra andre enn gubben.

 

Anonymous poster hash: b4170...94a

 

 

At du skal være singel for evig og alltid om du dumper mannen, det er jo bare latterlig. Det trenger du ikke bli!

Om du jobber med selvbildet ditt og viser at du har det bra med deg selv, da blir du attraktiv. Popularitet er ofte en slik fjortisgreie man kan henge igjen i. Man blir litt stuck i en rolle man hadde tidligere. Men du er voksen nå, du kan velge en annen rolle, du kan gjøre ting for deg selv, noe som gir deg glede og som gjør at du finner styrke i deg selv. Og det bør du finne uavhengig om du beholder mannen eller ikke. Å oppleve utroskap går også veldig utover selvbildet, så det er noe du bør jobbe med, for å bli sterkere selv.

 

Er du sikker på at venninnene dine er gode venninner? Å mene at du hvis du blir singel så forblir du det resten av livet, det høres ikke ut som støttende venninner. Men du uttrykker jo også selv at du ikke tror du kan møte en annen mann, så det er kanskje ikke så rart venninnene dine tror det?

Om de vet at du og mannen jobber med forholdet og det går bedre, da synes jeg at de burde støtte deg. Enten støtte deg i det valget du har tatt eller at de forteller deg at du faktisk kan finne en annen mann om det er bedre for deg å forlate mannen.

 

Det viktigste spørsmålet her er egentlig om du eeegentlig ønsker å beholde mannen, eller om du beholder ham kun pga. praktiske ting? Ikke viktig for oss eller dine venninner, men for deg. Og om du beholder ham kun pga. praktiske ting, er det et valg du kan leve godt og være lykkelig med?

 

 

Anonymous poster hash: 50ff5...9e3