Gå til innhold

Trenger hjelp, sønnen min er så vrang for tiden


Anbefalte innlegg

Skrevet

Huff, trenger litt råd i dag. Gikk fra barnehagen med tårer i øyene i dag :(

Jeg er mamma til en herlig gutt på 3 år. Gift med pappaen og vi har en lillesøster på 3 måneder. Sønnen vår har alltid vært så rolig og snill. Vi får mye skryt for måten vi oppdrar han på. Han har vært høflig, tålmodig og følger godt med når folk sier ting til han. Vi har nok vært litt strenge, men gir han uendelig med kjærlighet. Han er første barnebarn og blir sjemt bort av alle besteforeldrene. Da lillesøster kom til verden var jeg veldig bevisst på å gi storebror ekstra oppmerksomhet. Men med amming osv så går det endel tid til den minste også.

 

Så til problemet: vi merket litt til trass spesielt etter at lillesøster kom, men nå i det siste har det tatt helt av. Vår rolige flinke sønn er noen ganger helt ute av kontroll. Hvis han ikke får det som han vil så klikker han helt, skriker griner og brøler. Høyt. Å kle han er en kamp hver morgen. Naboen må jo tro at vi mishandler han! Det er grining/skrikingen som er værst, og han vrir seg unna så vi må holde fast. Jeg begynner alltid med å si på en rolig måte at vi må kle oss, og han kan ikke alltid bestemme hva han skal gå med. Men etter å ha holdt på 10 min så må jeg holde han fast, ellers kommer vi ingen vei.

I dag i bhg ville han ikke ta av jakka, det er fordi han var sur fordi han ikke kunne gå med skoene inne. Han skriker og vrenger seg unna når jeg skal ta av jakka. Jeg blir så flau. Og trist. Jeg tar han litt vekk, og prøver å prate rolig til han, sier at jeg må gå snart, så hvis du ikke tar av jakka så må ... I bhg gjøre det.

Det endte til slutt med at jeg tørket av skoene så han kunne gå med de inne 🙈

Ja, jeg vet det var dumt, men jeg var helt fra meg..

Jeg takler dette så dårlig. Sikkert fordi jeg var heldig i begynnelsen..

 

Så nå trenger jeg tips og råd til hvordan jeg skal takle dette. Håper ikke jeg er alene om å ha det slik, samtidig så unner jeg ingen å ha det slik hver dag.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6baa8...26a

 

 

 

Anonymous poster hash: fa1c4...e2c

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han er i den rette alderen for "alt er feil og livet er kriiiiiiiiiiise!!!". Når min blir sånn då må jeg stoppe opp og telle til ti. Mens jeg teller så roer jeg meg litt og kan løse problemene litt bedre.

 

Anonymous poster hash: ec166...70f

Skrevet

Dette høres faktisk helt normalt ut... Barn har faser med trass i livet. Og dette er typisk en trass-fase. Barnet har oppdaget sin egne vilje og det kræsjer ofte med hva dere vil for barnet. Det er ikke så enkelt å takle, men heldigvis går det over.

 

Forberedelse er viktig. Snakk på forhånd f.eks på tur i barnehagen, om hva du forventer at han skal gjøre når dere kommer inn i barnehagen. Jeg har lært at avledning er en fin ting. Snakk om noe annet, noe hyggelig dere skal gjøre senere, om hvor mye du gleder deg til det. Ikke stress i slike situasjoner, beregn litt ekstra tid. Ros når han er flink.

 

Ikke noe å være flau over, de fleste som har hatt barn har selv vært gjennom dette ;)

 

Anonymous poster hash: ed8f4...015

Skrevet

Altså, sånt er det for de fleste til tider!

Bare vær glad du har en rolig gutt til vanlig. Andre har det faktisk slik daglig fra barnet er 1,5 år.

 

Anonymous poster hash: fb3d6...d32

Skrevet

Jeg gjør ofte det jeg og, og da merker jeg at JEG blir bedre. men sønnen min er så sta, og ingenting hjelper! 😔

Skal jeg bare fortsette å holde han fast når jeg kler han, eller er det "feil"?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: fa1c4...e2c

Skrevet

Gratulerer!

Du har en helt normal treåring som har oppdaget at han har en egen vilje og at han kan "forandre verden". Det er bra.

 

Det som selvfølgelig gjenstår er å lære hva han kan bestemme selv og hvilke virkemidler som er best å bruke for å få viljen sin. Foreløpig er det stort sett "hyle-, sparke-, slå-virkemidlene" han har oppdaget. Han må lære "dådyrøynene", "være ekstra snill-midlet", "overtalelsesmidlet" osv etter hvert. Desuten må han lære hvor grensen går for hva han kan bestemme. Det siste lærer han ved at dere er konsekvente.

 

Det er ofte en litsom fase han går inn i nå. For noen varer den bare noen uker, for andre tar det år. Uansett er det en viktig periode i barnets utvikling. Det er noe det må gjennom for å bli selvstendig og trygg på seg selv.



Anonymous poster hash: 37eb3...b30
Skrevet

Altså, sånt er det for de fleste til tider!

Bare vær glad du har en rolig gutt til vanlig. Andre har det faktisk slik daglig fra barnet er 1,5 år.

 

Anonymous poster hash: fb3d6...d32

Jeg følte faktisk at det var teit av meg å skulle skrive innlegg om dette. Jeg har venniner som har barn som aldri sitter i ro, dytter og slår andre. Så mitt problem virker sikkert teit.

Men nå for tiden så synes jeg dette er så sårt og vanskelig. Jeg sliter faktisk, og nå gråter jeg her jeg sitter. Jeg har alltid hatt så god kontroll og kommunikasjon med gutten min, men nå er det helt borte.

De "ville" barna til venninene min kler seg hvertfall uten store protester..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: fa1c4...e2c

Skrevet

Nr 1: Vær i forkant av problemet. Fortell hele tiden hva som skal skje. Eks: når vi kommer til barnehagen skal vi ta av sko, ta på innesko osv..

 

Nr 2: La han medvirke. Finn frem klær han kan velge mellom.

 

Nr 3: Vekk konkurranseinstinktet hans. Førstemann til å ta av skoene! High fine og masse ros når han vinner.

 

Nr 4: Veldig viktig!! Vær en god modell. Ikke bruk sint stemme, men bevar roen. Det vil smitte over på barnet.

 

Nr 5: Viktigst!! Du må tune deg inn på barnet. Blir han fryktelig sint og lei seg, så vis og sett ord på akkurat det. Eks: Ble du sinna da du ikke fikk velge hvilken bukse? Det forstår jeg godt. Jeg vil også gå med shorts i dag, men det er litt for kaldt til det. Gi deretter kos og trøst. Følelsene hans er ekte: ALLTID! Aldri la et barn med et trassanfall være alene, men fortell og vis at du er der.

 

6: Husk at barn har et toleransevindu for når de er mottagelige for beskjeder. Det er ingen vits å forklare masse ting for en trassig og lei treåring. Vær myk, varm, rolig og tilby et fang. Så tar dere praten etterpå.

 

7: Bruk humor. Kan du for eksempel lage morsom stemme og snakke for favorittkosedyret? La kosedyret hjelpe til med påkledning osv. Få det til å bli en lek.

 

8: Fyll på med gode opplevelser og ting dere gjør sammen. 😊

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 6b21a...1d3

Skrevet

Jeg merket litt forskjell på min eldste da han ble storebror, men det er ikke så unormalt. Vanligvis går slikt seg til. Yngste har alltid vært en gladgutt. Aldri klaget over noe og alt er greit. Plutselig snudde det helt, og det har vært tungt de siste seks månedene. Men så var det plutselig over. Min erfaring er at slike ting går i perioder, og at enkelte store forandringer i livet til barnet trigger slik atferd, men det retter seg med litt tid og tålmodighet. Gutten din høres helt normal ut.

 

Anonymous poster hash: b75a0...835

Skrevet

 

Altså, sånt er det for de fleste til tider!

Bare vær glad du har en rolig gutt til vanlig. Andre har det faktisk slik daglig fra barnet er 1,5 år. Anonymous poster hash: fb3d6...d32

Jeg følte faktisk at det var teit av meg å skulle skrive innlegg om dette. Jeg har venniner som har barn som aldri sitter i ro, dytter og slår andre. Så mitt problem virker sikkert teit.

Men nå for tiden så synes jeg dette er så sårt og vanskelig. Jeg sliter faktisk, og nå gråter jeg her jeg sitter. Jeg har alltid hatt så god kontroll og kommunikasjon med gutten min, men nå er det helt borte.

De "ville" barna til venninene min kler seg hvertfall uten store protester..

HiAnonymous poster hash: fa1c4...e2c

Kjøre deg, det er ikke teit av deg å skrive innlegg om dette. Tvert imot. Selv om det er vanlig betyr ikke det at problemet blir noe mindre eller at det ikke oppleves som vanskelig og slitsomt. For min del tenkte jeg bare det kunne være til trøst å vite at det er normalt og at det går over. Du har fått mange gode råd fra hun som skrev opp de 8 punktene. Mye av det har funket her i huset, og kanskje du også kan finne hjelp i disse :) Det er heller ikke skadelig å tvinge på barnet klær i ny og ne hvis det er nødvendig, men selvsagt tungt for dere begge. Det er ikke noe galt med hverken deg eller barnet. Du lærer deg sikkert noen teknikker etter hvert, og plutselig en dag har dere kommet dere gjennom den verste trassen. Dette går fint. Han er den gode gutten din fortsatt ;) Lykke til!

 

Anonymous poster hash: ed8f4...015

Skrevet

Nr 1: Vær i forkant av problemet. Fortell hele tiden hva som skal skje. Eks: når vi kommer til barnehagen skal vi ta av sko, ta på innesko osv..

 

Nr 2: La han medvirke. Finn frem klær han kan velge mellom.

 

Nr 3: Vekk konkurranseinstinktet hans. Førstemann til å ta av skoene! High fine og masse ros når han vinner.

 

Nr 4: Veldig viktig!! Vær en god modell. Ikke bruk sint stemme, men bevar roen. Det vil smitte over på barnet.

 

Nr 5: Viktigst!! Du må tune deg inn på barnet. Blir han fryktelig sint og lei seg, så vis og sett ord på akkurat det. Eks: Ble du sinna da du ikke fikk velge hvilken bukse? Det forstår jeg godt. Jeg vil også gå med shorts i dag, men det er litt for kaldt til det. Gi deretter kos og trøst. Følelsene hans er ekte: ALLTID! Aldri la et barn med et trassanfall være alene, men fortell og vis at du er der.

 

6: Husk at barn har et toleransevindu for når de er mottagelige for beskjeder. Det er ingen vits å forklare masse ting for en trassig og lei treåring. Vær myk, varm, rolig og tilby et fang. Så tar dere praten etterpå.

 

7: Bruk humor. Kan du for eksempel lage morsom stemme og snakke for favorittkosedyret? La kosedyret hjelpe til med påkledning osv. Få det til å bli en lek.

 

8: Fyll på med gode opplevelser og ting dere gjør sammen. 😊

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 6b21a...1d3

Tusen takk for mange fine råd. Jeg prøver allerede å følge flere av disse, men det er nok fort gjort å skli litt ut i hverdagens travle dager. Jeg skal faktisk skrive det opp på en plakat så jeg å mannen har noe som minner oss på det :)

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive disse!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: fa1c4...e2c

Skrevet

 

 

Altså, sånt er det for de fleste til tider!

Bare vær glad du har en rolig gutt til vanlig. Andre har det faktisk slik daglig fra barnet er 1,5 år. Anonymous poster hash: fb3d6...d32

Jeg følte faktisk at det var teit av meg å skulle skrive innlegg om dette. Jeg har venniner som har barn som aldri sitter i ro, dytter og slår andre. Så mitt problem virker sikkert teit.

Men nå for tiden så synes jeg dette er så sårt og vanskelig. Jeg sliter faktisk, og nå gråter jeg her jeg sitter. Jeg har alltid hatt så god kontroll og kommunikasjon med gutten min, men nå er det helt borte.

De "ville" barna til venninene min kler seg hvertfall uten store protester..

HiAnonymous poster hash: fa1c4...e2c

Kjøre deg, det er ikke teit av deg å skrive innlegg om dette. Tvert imot. Selv om det er vanlig betyr ikke det at problemet blir noe mindre eller at det ikke oppleves som vanskelig og slitsomt. For min del tenkte jeg bare det kunne være til trøst å vite at det er normalt og at det går over. Du har fått mange gode råd fra hun som skrev opp de 8 punktene. Mye av det har funket her i huset, og kanskje du også kan finne hjelp i disse :) Det er heller ikke skadelig å tvinge på barnet klær i ny og ne hvis det er nødvendig, men selvsagt tungt for dere begge. Det er ikke noe galt med hverken deg eller barnet. Du lærer deg sikkert noen teknikker etter hvert, og plutselig en dag har dere kommet dere gjennom den verste trassen. Dette går fint. Han er den gode gutten din fortsatt ;) Lykke til!

 

Anonymous poster hash: ed8f4...015

Tusen takk for svar, og takk for forståelsen. Rett etter at han ble storebror så merket vi forskjell, men etter et par mnd så ble det bedre, men så har det nå kommet tilbake, bare MYE verre! :(

Jeg skal prøve å følge de 8 punktene, og holde roen.

På dåpsdagen så måtte jeg holde han når jeg tok på dressen. Jeg var så stresset, og vi hadde dårlig tid siden han hadde holdt på så lenge å være vrang. Etterpå så jeg at han var helt rød på armen. Jeg fikk så vondt inni meg, og ba pappaen om å ta over.

Barneoppdragelse er ikke til å spøke med...

 

Anonymous poster hash: fa1c4...e2c

Skrevet

 

Nr 1: Vær i forkant av problemet. Fortell hele tiden hva som skal skje. Eks: når vi kommer til barnehagen skal vi ta av sko, ta på innesko osv..

 

Nr 2: La han medvirke. Finn frem klær han kan velge mellom.

 

Nr 3: Vekk konkurranseinstinktet hans. Førstemann til å ta av skoene! High fine og masse ros når han vinner.

 

Nr 4: Veldig viktig!! Vær en god modell. Ikke bruk sint stemme, men bevar roen. Det vil smitte over på barnet.

 

Nr 5: Viktigst!! Du må tune deg inn på barnet. Blir han fryktelig sint og lei seg, så vis og sett ord på akkurat det. Eks: Ble du sinna da du ikke fikk velge hvilken bukse? Det forstår jeg godt. Jeg vil også gå med shorts i dag, men det er litt for kaldt til det. Gi deretter kos og trøst. Følelsene hans er ekte: ALLTID! Aldri la et barn med et trassanfall være alene, men fortell og vis at du er der.

 

6: Husk at barn har et toleransevindu for når de er mottagelige for beskjeder. Det er ingen vits å forklare masse ting for en trassig og lei treåring. Vær myk, varm, rolig og tilby et fang. Så tar dere praten etterpå.

 

7: Bruk humor. Kan du for eksempel lage morsom stemme og snakke for favorittkosedyret? La kosedyret hjelpe til med påkledning osv. Få det til å bli en lek.

 

8: Fyll på med gode opplevelser og ting dere gjør sammen. 😊

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 6b21a...1d3

Tusen takk for mange fine råd. Jeg prøver allerede å følge flere av disse, men det er nok fort gjort å skli litt ut i hverdagens travle dager. Jeg skal faktisk skrive det opp på en plakat så jeg å mannen har noe som minner oss på det :)

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive disse!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: fa1c4...e2c

Bare hyggelig og tusen takk for fin tilbakemelding. Det setter jeg stor pris på. Jeg holder kurs i akkurat dette, så vet at det funker. 😊💜

 

Anonymous poster hash: 6b21a...1d3

Skrevet

Trass og raserianfall er helt vanlig, og gutten din er både i den rette alderen samtidig som han sikkert har behov for å markere seg etter at han ble storebror.

 

Anonymous poster hash: 49d68...79e

Skrevet

Har som deg en veldig rolig og grei gutt til vanlig. Han er tre og et halvt nå. Har heldigvis ikke ofte trassanfall, men noen blir det innimellom.

 

Jeg ser som regel i etterkant at disse i 90% av tilfellene kommer når jeg er sliten, sur, trøtt eller travel. Ikke så lett å se det der og da, men det går som regel opp et lys i etterkant av konflikten.

 

Mine aller beste tips er:

vær rolig, bestemt, forklar på forhånd og ikke mas. Ting tar tid for en treåring.

 

Og noen ganger skjærer det seg allikevel. Sånn er det bare☺️

Skrevet

Han er helt normal og reagerer normalt på det han har opplevd (endringer i familien) og den livsfasen han er i. Jeg er ikke så veldig bekymra for sønnen din. Ingen dør av å ha på jakke inne.

 

Men DINE reaksjoner, derimot, er ikke adekvate. At du blir "så flau" og lei deg over at en treåring trasser litt? Tar du veldig på vei for så bittesmå bagateller, skal du se at livet med barn kommer til å ta knekken på deg. Du må nok være forberedt på at det kommer større konflikter ettersom ungene blir større.

 

Det høres ut som om det å holde ungen fast, ta jakken av ham og avfeie eventuelle protester er en stor terskel å krysse for deg. Og dét er bekymringsfullt. En konfliktsky oppdragerstil fører ikke godt avsted.

 

Anonymous poster hash: 4a3f5...46a

Skrevet

Han er helt normal og reagerer normalt på det han har opplevd (endringer i familien) og den livsfasen han er i. Jeg er ikke så veldig bekymra for sønnen din. Ingen dør av å ha på jakke inne.

Men DINE reaksjoner, derimot, er ikke adekvate. At du blir "så flau" og lei deg over at en treåring trasser litt? Tar du veldig på vei for så bittesmå bagateller, skal du se at livet med barn kommer til å ta knekken på deg. Du må nok være forberedt på at det kommer større konflikter ettersom ungene blir større.

Det høres ut som om det å holde ungen fast, ta jakken av ham og avfeie eventuelle protester er en stor terskel å krysse for deg. Og dét er bekymringsfullt. En konfliktsky oppdragerstil fører ikke godt avsted.Anonymous poster hash: 4a3f5...46a

Lite konstruktiv tilbakemelding. Vi er jo forskjellige, ikke alle liker å bruke tvang på barna. Og det at HI ikke er vant til en vanskelig unge, men en som til vanlig er rolig, betyr at dette er litt ukjent farvann for henne. Hun føler seg litt rådvill og fortvilet og har ikke lyst å gjøre feil. Jeg synes det er kjennetegn på en god mor, og finner ikke det bekymringsverdig i det hele tatt. Hvis man finner veier å komme rundt konflikten fremfor å måtte holde fast og bruke makt, så mener jeg det er det beste alternativet.

 

Anonymous poster hash: ed8f4...015

Skrevet

 

Han er helt normal og reagerer normalt på det han har opplevd (endringer i familien) og den livsfasen han er i. Jeg er ikke så veldig bekymra for sønnen din. Ingen dør av å ha på jakke inne.

Men DINE reaksjoner, derimot, er ikke adekvate. At du blir "så flau" og lei deg over at en treåring trasser litt? Tar du veldig på vei for så bittesmå bagateller, skal du se at livet med barn kommer til å ta knekken på deg. Du må nok være forberedt på at det kommer større konflikter ettersom ungene blir større.

Det høres ut som om det å holde ungen fast, ta jakken av ham og avfeie eventuelle protester er en stor terskel å krysse for deg. Og dét er bekymringsfullt. En konfliktsky oppdragerstil fører ikke godt avsted.Anonymous poster hash: 4a3f5...46a

Lite konstruktiv tilbakemelding. Vi er jo forskjellige, ikke alle liker å bruke tvang på barna. Og det at HI ikke er vant til en vanskelig unge, men en som til vanlig er rolig, betyr at dette er litt ukjent farvann for henne. Hun føler seg litt rådvill og fortvilet og har ikke lyst å gjøre feil. Jeg synes det er kjennetegn på en god mor, og finner ikke det bekymringsverdig i det hele tatt. Hvis man finner veier å komme rundt konflikten fremfor å måtte holde fast og bruke makt, så mener jeg det er det beste alternativet.

 

Anonymous poster hash: ed8f4...015

Ingen er uenige i det. Og HI forteller jo selv om episoder der hun må kle av eller på han med tvang. Vi gjør det alle innimellom. Forskjellen er vel mest hvor mye hun pisker seg selv for det etterpå.

 

Anonymous poster hash: 4a3f5...46a

Skrevet

Jeg har bla en gutt som ble storebror i sommer (baby nå 12 uker). Han ble 3 i feb. Det var totalt galskap de 8 første ukene...

Har normalisert seg nå. Han er en vanskelig kar i utg.punktet, men i sommer midt oppi barseltid/søvnløshet gråt jeg MYE for han slet meg helt ut. Full forståelse herfra og god klem til deg :)



Anonymous poster hash: a7cc0...6e8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...