Anonym bruker Skrevet 22. september 2015 #1 Skrevet 22. september 2015 Jeg og mannen skal snart til parsamtale. Hva er deres erfaringer? Hjalp det på problemene? Anonymous poster hash: 4ab54...897
Anonym bruker Skrevet 22. september 2015 #2 Skrevet 22. september 2015 vi gikk fra og ikke snakke sammen i det hele tatt til å lære oss å kommunisere sammen på nytt. hadde vi ikke gjort dette ville vi ikke vært sammen i dag, jeg var klar til å gå nærmest på dagen. det reddet hele forholdet vårt, det er jeg helt sikker på!I dag planlegger vi bryllup sammen til neste år så jeg er fornøyd med at vi har klart å jobbe sammen om de utfordringene vi har hatt og at vi har klart å snu det til det bedre og at vi ikke har gitt opp. Lykke til! Gi det et forsøk - det er verdt det Anonymous poster hash: 76226...0df
Anonym bruker Skrevet 22. september 2015 #3 Skrevet 22. september 2015 Det hjalp en stund, men vi var bare en gang, og det var veldig dumt. Vi skulle nok vært flere ganger. Anbefales absolutt. Men det kommer sikkert an på terapeuten også... Anonymous poster hash: e56a3...aed
Anonym bruker Skrevet 23. september 2015 #4 Skrevet 23. september 2015 Flere?? Anonymous poster hash: 4ab54...897
Anonym bruker Skrevet 23. september 2015 #5 Skrevet 23. september 2015 Vi ble møtt av en veldig dyktig veileder. Hun fikk oss til å kommunisere mye bedre. Det var godt å snakke ut om alt for en som var nøytral uten at det ble noen krangler ut av det. Vi hadde flere timer og fikk oppgaver fra gang til gang. Vi bruker dette enda, og har hjulpet oss mye. Vi vil aldri komme helt i mål og forholdet må alltid jobbes med. På siste samtalen annonserte vi også at vi var gravide igjen, så kan ikke se på dette annet enn en positiv erfaring. Jeg holdt på å gå fra mannen og var villig til å prøve det meste. Anonymous poster hash: 5d229...de9
Anonym bruker Skrevet 23. september 2015 #6 Skrevet 23. september 2015 Kommer an på hvor dere er i prosessen, det. Mange kommer når det er for sent allerede, f eks en har bestemt seg for å gå og den andre vil parlamentere om det. Anonymous poster hash: 68df0...716
Anonym bruker Skrevet 24. september 2015 #7 Skrevet 24. september 2015 Kommer an på hvor dere er i prosessen, det. Mange kommer når det er for sent allerede, f eks en har bestemt seg for å gå og den andre vil parlamentere om det. Anonymous poster hash: 68df0...716 Jeg er vel egentlig der at jeg har lyst å gå...... Men jeg tror ikke mannen har helt skjønt det.... Enda.... Så vi får se hvordan det går... HI Anonymous poster hash: 4ab54...897
Anonym bruker Skrevet 24. september 2015 #8 Skrevet 24. september 2015 Kommer an på hvor dere er i prosessen, det. Mange kommer når det er for sent allerede, f eks en har bestemt seg for å gå og den andre vil parlamentere om det. Anonymous poster hash: 68df0...716 Jeg er vel egentlig der at jeg har lyst å gå...... Men jeg tror ikke mannen har helt skjønt det.... Enda.... Så vi får se hvordan det går... HI Anonymous poster hash: 4ab54...897 Da lurer du ham jo. Hvis han møter opp med et annet mål enn du. Han tror dere skal finne ut av ting, mens du bare vil ha en arena for å fortelle at du er ferdig? Anonymous poster hash: 68df0...716
Anonym bruker Skrevet 24. september 2015 #9 Skrevet 24. september 2015 Kommer an på hvor dere er i prosessen, det. Mange kommer når det er for sent allerede, f eks en har bestemt seg for å gå og den andre vil parlamentere om det. Anonymous poster hash: 68df0...716 Jeg er vel egentlig der at jeg har lyst å gå...... Men jeg tror ikke mannen har helt skjønt det.... Enda.... Så vi får se hvordan det går... HI Anonymous poster hash: 4ab54...897 Da lurer du ham jo. Hvis han møter opp med et annet mål enn du. Han tror dere skal finne ut av ting, mens du bare vil ha en arena for å fortelle at du er ferdig? Anonymous poster hash: 68df0...716 Nei, altså, jeg skal gjøre mitt for at det skal fungere igjen. Jeg greier bare ikke å se hvordan det skal gå til...... Anonymous poster hash: 4ab54...897
<3Barn&Engler<3 Skrevet 24. september 2015 #10 Skrevet 24. september 2015 Jeg var der hvor jeg ikke orket mer, hvor jeg sa ifra at siste sjans nå, var dette, men funket det ikke, så var vi ferdig. Nylig ferdig hos de, etter vårt ønske, da vi føler vi er der hvor vi klarer dette selv fra nå av, men har fortsatt "åpen invitasjon" hos FVK, om man kan kalle det for det Tror det kommer en del an på HVA som utgjør grunnen til problemet, vi var sikre på at alt var et problem, alt var bare tull. Først på 3 samtale hos FVK, forsto vi hva problemene våre bunnet i, og hvor det hele sviktet for oss.. Etter det har vi fått hjelp til å bearbeide det, og fått hjelp til hvordan vi kommer oss videre fra her, og kan bygge opp igjen forholdet vårt. Nå er det spennende, for vi bygger forholdet fra grunn igjen.. Vi har jo barn sammen, og er 6 år inn i forholdet, men vi lærer hverandre å kjenne på ny, vi "trener" fortsatt på kommunikasjon, men den er langt bedre nå enn for bare en snau mnd siden Vi startet på hver vår side av veiskillet allerede første halvåret inn i forholdet, vi oppfattet det bare ikke den gangen, etter det hopet det seg opp for oss. Begge har taklet div ting dårlig, og latt partneren få svi for det. Nå har vi fått snakket åpent ut om det, uten at partneren skal gå i motangrep eller heve stemmen. Vi har funnet roten til problemet, noe som er noe HELT annet enn hva vi selv trodde det var. Kan ikke beskrive det.. Men må si, enda det gjør så inderlig godt å føle det går rett vei igjen, at dette faktisk ender godt denne gangen, ikke bare noe "late som om vi har det godt", så har det vært et mentalt slit, det har vært en god del tøffe tak, og jeg har sittet i bilen etterpå og grått etter samtalen, ikke fordi det har vært noe galt, men fordi det er slitsomt å kjenne det hele slippe taket.. Det er ikke lett å gå gjennom 5,5 år med dritt, mye dritt, på noen få mnd, det sliter en ut, men jammen meg er det verdt det også! For nå er det endelig lys i tunellen, og denne gangen går vi faktisk sammen mot lyset, ikke bare lusker i krokene Det som føles best her og nå, er å tørre å stole på han igjen, for det har vært mangelvare i over 5 år nå. Mens nå føler jeg indere ro når han sier noe, og jeg tenker "det stoler jeg på", før var det mer som om hjernen sa "pfffh.. særlig!" mens nå sier den "ja, men det er greit" med et stort smil
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå