Fortvilet

[Anonym bruker]

Jeg står i en meget spesiell situasjon - og det finnes nok ikke noe fastitsvar, men håper noen kan komme med tilbakemelding og eventuell informasjon om hva jeg burde gjøre.

Jeg fødte mitt første barn for 3 år siden. Gikk under "risikosvangerskap" pga diabetes type 1 og måtte føde på ett annet fødested enn lokalsykehuset. Til tross for at blodsukkeret hadde vært godt regulert fødte jeg et stort barn (4400g) 2 uker før termin (de bommet på vekstmåling med over 1kg). På grunn av størrelsen ble det store komplikasjoner og endte med rift grad 4 (totalruptur) og barnet fikk nerveskade i høyre arm. Jeg fikk ingen informasjon i ettertid om øvelser ol. og ble heller ikke henvist til fysioterapi (som alle med slik ruptur burde bli). 

6 mnd etter fødsel fikk jeg komme til mitt lokalsykehus for undersøkelse rupturen, og fikk beskjed om at neste fødsel ikke burde utføres vaginalt, men med keisersnitt. Jeg har ingen problemer med luft/avføring, men får ubehag under fysisk aktivitet. 

Nå er jeg gravid på nytt, og fikk samme lege på samme sykehus som sist. Vi ble enige om at vi skulle diskutere forløsningsmetode i uke 24, men hørte aldri noe. Jeg ringte i uke 26 og fikk beskjed om at hun hadde bestemt at jeg skulle føde normalt - dette uten noen samtale med meg. 

Jeg er livredd for å føde vaginalt på nytt. Først og fremst fordi blodsukkeret denne gang ikke har vært godt regulert og derfor er sjansen for å få stort barn større enn sist. Også mtp at grunnen til at jeg revnet sist var på grunn av at barnet var stort. Legen bryr seg fint lite om hvordan det er for meg da "barnet har det best ved å komme ut rett vei". Hun er veldig i mot keisersnitt, men føler ikke hun tar min medisinske historie med i beregningen. Vekstmålinger virker hun ikke å bry seg særlig om - men det beroliger meg heller ikke siden de bommet så forferdelig sist. Hun har ikke tatt noen undersøkelser av underlivet og sett hvordan det ser ut nå. Hun mener jeg skal komme på kontroll 2 uker før termin (det var da jeg ble satt i gang sist) - men at det er meningen at jeg skal gå til termin. 

Er det bare jeg som mener at dette ikke er slik det burde bli gjort? Hvordan kan man eventuelt få byttet lege på det sykehuset? Jeg sliter med søvn og er konstant stresset fordi jeg føler meg totalt usett og overkjørt. 

Anonymous poster hash: f5b78...fdb

Anonymous poster hash: f5b78...fdb

[Anonym bruker]

 

Jeg står i en meget spesiell situasjon - og det finnes nok ikke noe fastitsvar, men håper noen kan komme med tilbakemelding og eventuell informasjon om hva jeg burde gjøre.

 

Jeg fødte mitt første barn for 3 år siden. Gikk under "risikosvangerskap" pga diabetes type 1 og måtte føde på ett annet fødested enn lokalsykehuset. Til tross for at blodsukkeret hadde vært godt regulert fødte jeg et stort barn (4400g) 2 uker før termin (de bommet på vekstmåling med over 1kg). På grunn av størrelsen ble det store komplikasjoner og endte med rift grad 4 (totalruptur) og barnet fikk nerveskade i høyre arm. Jeg fikk ingen informasjon i ettertid om øvelser ol. og ble heller ikke henvist til fysioterapi (som alle med slik ruptur burde bli).

 

6 mnd etter fødsel fikk jeg komme til mitt lokalsykehus for undersøkelse rupturen, og fikk beskjed om at neste fødsel ikke burde utføres vaginalt, men med keisersnitt. Jeg har ingen problemer med luft/avføring, men får ubehag under fysisk aktivitet.

 

Nå er jeg gravid på nytt, og fikk samme lege på samme sykehus som sist. Vi ble enige om at vi skulle diskutere forløsningsmetode i uke 24, men hørte aldri noe. Jeg ringte i uke 26 og fikk beskjed om at hun hadde bestemt at jeg skulle føde normalt - dette uten noen samtale med meg.

 

Jeg er livredd for å føde vaginalt på nytt. Først og fremst fordi blodsukkeret denne gang ikke har vært godt regulert og derfor er sjansen for å få stort barn større enn sist. Også mtp at grunnen til at jeg revnet sist var på grunn av at barnet var stort. Legen bryr seg fint lite om hvordan det er for meg da "barnet har det best ved å komme ut rett vei". Hun er veldig i mot keisersnitt, men føler ikke hun tar min medisinske historie med i beregningen. Vekstmålinger virker hun ikke å bry seg særlig om - men det beroliger meg heller ikke siden de bommet så forferdelig sist. Hun har ikke tatt noen undersøkelser av underlivet og sett hvordan det ser ut nå. Hun mener jeg skal komme på kontroll 2 uker før termin (det var da jeg ble satt i gang sist) - men at det er meningen at jeg skal gå til termin.

 

Er det bare jeg som mener at dette ikke er slik det burde bli gjort? Hvordan kan man eventuelt få byttet lege på det sykehuset? Jeg sliter med søvn og er konstant stresset fordi jeg føler meg totalt usett og overkjørt.

 

Anonymous poster hash: f5b78...fdb

 

Anonymous poster hash: f5b78...fdb

Dette hørtes jo helt galt ut.. Kan du bytte sykehus? Ville heller gjort det enn å brukt tid på denne legen.

 

 

Anonymous poster hash: d9d2c...e27

[Anonym bruker]

Dette ville jeg gått videre med! Få med deg noen på laget, enten lokal jordmor eller fastlege! som kan hjelpe deg.  Det er fritt sykehusvalg i Norge, så ville tro at du kunne valgt ks hvor du vil...

Anonymous poster hash: 9b95b...de2

[Anonym bruker]

 

Jeg står i en meget spesiell situasjon - og det finnes nok ikke noe fastitsvar, men håper noen kan komme med tilbakemelding og eventuell informasjon om hva jeg burde gjøre.

 

Jeg fødte mitt første barn for 3 år siden. Gikk under "risikosvangerskap" pga diabetes type 1 og måtte føde på ett annet fødested enn lokalsykehuset. Til tross for at blodsukkeret hadde vært godt regulert fødte jeg et stort barn (4400g) 2 uker før termin (de bommet på vekstmåling med over 1kg). På grunn av størrelsen ble det store komplikasjoner og endte med rift grad 4 (totalruptur) og barnet fikk nerveskade i høyre arm. Jeg fikk ingen informasjon i ettertid om øvelser ol. og ble heller ikke henvist til fysioterapi (som alle med slik ruptur burde bli).

 

6 mnd etter fødsel fikk jeg komme til mitt lokalsykehus for undersøkelse rupturen, og fikk beskjed om at neste fødsel ikke burde utføres vaginalt, men med keisersnitt. Jeg har ingen problemer med luft/avføring, men får ubehag under fysisk aktivitet.

 

Nå er jeg gravid på nytt, og fikk samme lege på samme sykehus som sist. Vi ble enige om at vi skulle diskutere forløsningsmetode i uke 24, men hørte aldri noe. Jeg ringte i uke 26 og fikk beskjed om at hun hadde bestemt at jeg skulle føde normalt - dette uten noen samtale med meg.

 

Jeg er livredd for å føde vaginalt på nytt. Først og fremst fordi blodsukkeret denne gang ikke har vært godt regulert og derfor er sjansen for å få stort barn større enn sist. Også mtp at grunnen til at jeg revnet sist var på grunn av at barnet var stort. Legen bryr seg fint lite om hvordan det er for meg da "barnet har det best ved å komme ut rett vei". Hun er veldig i mot keisersnitt, men føler ikke hun tar min medisinske historie med i beregningen. Vekstmålinger virker hun ikke å bry seg særlig om - men det beroliger meg heller ikke siden de bommet så forferdelig sist. Hun har ikke tatt noen undersøkelser av underlivet og sett hvordan det ser ut nå. Hun mener jeg skal komme på kontroll 2 uker før termin (det var da jeg ble satt i gang sist) - men at det er meningen at jeg skal gå til termin.

 

Er det bare jeg som mener at dette ikke er slik det burde bli gjort? Hvordan kan man eventuelt få byttet lege på det sykehuset? Jeg sliter med søvn og er konstant stresset fordi jeg føler meg totalt usett og overkjørt.

 

Anonymous poster hash: f5b78...fdb

 

Anonymous poster hash: f5b78...fdb

Dette hørtes jo helt galt ut.. Kan du bytte sykehus? Ville heller gjort det enn å brukt tid på denne legen.

 

 

Anonymous poster hash: d9d2c...e27

Jeg gikk til fastlege og sa jeg villa bytte sykehus, men neste sykehus jeg kan føde på (pga sykdom) blir 7 timer unna, og virket ikke som om jeg bare kunne bytte - men at sykehuset måtte henvise meg dit. Har jo lest en del om "fritt sykehusvalg", men blir ikke helt klok på hvordan jeg nå skal gå fram. 

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: f5b78...fdb

[Anonym bruker]

 

Dette ville jeg gått videre med! Få med deg noen på laget, enten lokal jordmor eller fastlege! som kan hjelpe deg.  Det er fritt sykehusvalg i Norge, så ville tro at du kunne valgt ks hvor du vil...

 

Anonymous poster hash: 9b95b...de2

Har snakket med fastlege, men det virket ikke som hun kunne henvise meg til et annet(?). Det neste sykehuset jeg kan føde på er 7t unna (pga diabetes), og jeg forstod det slik at da måtte sykehuset henvise meg dit(?!). Det var visst ingenting hun kunne gjøre. Har lest en del om fritt sykehusvalg, men blir ikke klok på hvordan jeg skal gå fram nå, når fastlege ikke kunne hjelpe.. 

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: f5b78...fdb

[Anonym bruker]

Du står fritt til selv å søke fødeplass ved et annet sykehus. Det gjorde jeg (ikke pga. ks, men at jeg ville føde på sykehuset i hjembyen min) og fikk plass. Var ingen problem.

Anonymous poster hash: 9af03...43a

[Anonym bruker]

 

Du står fritt til selv å søke fødeplass ved et annet sykehus. Det gjorde jeg (ikke pga. ks, men at jeg ville føde på sykehuset i hjembyen min) og fikk plass. Var ingen problem.

 

Anonymous poster hash: 9af03...43a

Men når det da gjelder et eventuelt keisersnitt må man vel på samtale før den tid? Da det skal planlegges på forhånd. Om jeg søker om å bytte fødeplass får man da også automatisk oppfølging der før fødsel? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: f5b78...fdb

[Anonym bruker]

Dette kan du ikke finne deg i! Du kan ikke risikere liv og helse fordi en lege ikke tar hensyn til din bakgrunn pga egne overbevisninger. Bytt sykehus snarest!!

 

Du burde vel også få jevnlig ultralyd når du har risikosvangerskap. Vekstestimering og doppler (ultralyfundersøkelse som sjekker blodgjennomstrømning i blodårer inn til morkake).

 

Jeg synes det er hårreisende at du får så dårlig behandling! Jeg hadde risikosvangerskap selv pga en dødfødsel og fikk ultralyd annenhver uke etter uke 26. Ctg så ofte jeg hadde behov og åpen mulighet om innleggelse på obs post hvis jeg syntes det ble for vanskelig å takle redselen for å miste enda en baby.

 

Jeg synes du skal komme deg på det andre sykehuset. 7 timer unna er ingenting når det står on liv og helse. Hvis fastlege og ditt nåværende sykehus ikke gidder å ta fatt i dette må du bare ringe det andre sykehuset selv og spørre hvordan det gjøres.

 

Anbefaler at du har kopi av alle journaler fra forrige fødsel som du kan ta med på det nye sykehuset.

 

Masse lykke til💙💙💙

 

Anonymous poster hash: e80d6...921

[Anonym bruker]

Hvordan har det gått med barnet i ettertid?

 

Jeg har også født store barn, og største (som var 4858g) fikk en slik nerveskade i skulderen pga fastsittende skuldre. Skaden heter plexus-skade og barnet mitt er varig skadet med nedsatt funksjon i armen. Barnet blir fulgt opp på plexus-klinikken på Haukeland, der har de et team på barneavelingen som jobber med denne type fødselsskade hos barn, det er barneleger, nevrologer og fysioterapeuter som jobber sammen.

 

Der fikk jeg beskjed om at når man opplever at store barn sitter fast i skuldrene er det stor gjentagelsesfare, så om jeg hadde tilhørt det sykehuset ville jeg blitt anbefalt å ta keisersnitt ved neste fødsel (og jeg trodde Haukeland var restriktive med keisersnitt?) Vi sogner til et annet sykehus, men siden barnet mitt ble såpass hardt og varig skadet var det aldri noe tema med vaginal fødsel ved neste svangerskap, de satte bare opp dato for keisersnitt.

 

Kan du kanskje bruke skaden hos barnet som en "brekkstang" for å nå inn hos legen, at du ikke kan ta noen sjanser med barnet og at en vaginal fødsel faktisk kan være veldig dramatisk for barnet. Mitt barn satt fast såpass lenge at når de endelig fikk brutt det løs med makt var det helt livløst og måtte gjenopplives, det gikk et år før vi kunne vite om det var blitt hjerneskadet pga oksygenmangelen... 

 

Jeg forstår godt frykten din, en ting er frykten for deg selv, men frykten for barnet er verre. Kanskje du kan ringe Haukeland og be om en uttalelse derfra som du kan vise din lege, om dette med gjentagelsesprosent.

 

Ønsker deg lykke til videre, ikke gi deg på dette. Jeg er på ingen måte for å ta keisersnitt i hytt og pine, jeg personlig synes keisersnitt var verre enn selv den dramatiske fødselen jeg hadde, men man velger den tryggeste veien ut for barnet og når man har for smalt bekken til så store barn så er keisersnitt det tryggeste.

 

 

Anonymous poster hash: 107c9...d4d

[Anonym bruker]

Dette høres rett og slett ikke forsvarlig ut. Håper du har en jordmor eller noen andre som kan hjelpe deg. Det er for stor risiko her til at dette bare er å godta. Ikke la deg overkjøre her, det står for mye på spill. Må da være en annen lege du kan snakke med på sykehuset. Mener man har rett til en second opinion.

 

Ønsker deg lykke til og håper det ordner seg!

 

Anonymous poster hash: 9dcf8...065

[Anonym bruker]

 

Hvordan har det gått med barnet i ettertid?

 

Jeg har også født store barn, og største (som var 4858g) fikk en slik nerveskade i skulderen pga fastsittende skuldre. Skaden heter plexus-skade og barnet mitt er varig skadet med nedsatt funksjon i armen. Barnet blir fulgt opp på plexus-klinikken på Haukeland, der har de et team på barneavelingen som jobber med denne type fødselsskade hos barn, det er barneleger, nevrologer og fysioterapeuter som jobber sammen.

 

Der fikk jeg beskjed om at når man opplever at store barn sitter fast i skuldrene er det stor gjentagelsesfare, så om jeg hadde tilhørt det sykehuset ville jeg blitt anbefalt å ta keisersnitt ved neste fødsel (og jeg trodde Haukeland var restriktive med keisersnitt?) Vi sogner til et annet sykehus, men siden barnet mitt ble såpass hardt og varig skadet var det aldri noe tema med vaginal fødsel ved neste svangerskap, de satte bare opp dato for keisersnitt.

 

Kan du kanskje bruke skaden hos barnet som en "brekkstang" for å nå inn hos legen, at du ikke kan ta noen sjanser med barnet og at en vaginal fødsel faktisk kan være veldig dramatisk for barnet. Mitt barn satt fast såpass lenge at når de endelig fikk brutt det løs med makt var det helt livløst og måtte gjenopplives, det gikk et år før vi kunne vite om det var blitt hjerneskadet pga oksygenmangelen... 

 

Jeg forstår godt frykten din, en ting er frykten for deg selv, men frykten for barnet er verre. Kanskje du kan ringe Haukeland og be om en uttalelse derfra som du kan vise din lege, om dette med gjentagelsesprosent.

 

Ønsker deg lykke til videre, ikke gi deg på dette. Jeg er på ingen måte for å ta keisersnitt i hytt og pine, jeg personlig synes keisersnitt var verre enn selv den dramatiske fødselen jeg hadde, men man velger den tryggeste veien ut for barnet og når man har for smalt bekken til så store barn så er keisersnitt det tryggeste.

 

 

 

Anonymous poster hash: 107c9...d4d

 

Tusen hjertelig takk for innlegget ditt! Jeg setter utrolig stor pris på det! Barnet gikk til fysioterapi i ca 1 år etter, og fikk egentlig ganske dårlig oppfølging. Vi fikk mange tips til hva vi skulle gjøre hjemme og vi fulgte disse til punkt og prikke - men armen fungerer ikke helt som den burde. Hun kan f.eks ikke løfte armen like høyt som venstre og kan heller ikke vri armen med håndflaten mot meg. Hun bruker den aktivt i lek og er ikke hemmet i noe forstand - heldigvis. 

 

Jeg er livredd for hvordan en fødsel kan ende. Og det er selvfølgelig i hovedsak mtp på barnet. Når jeg hører din historie føler jeg meg jo utrolig heldig at det egentlig gikk så "bra" som det gikk. Jeg var ikke klar over at det var stor gjentakelsesfare, så jeg skal absolutt kontakte Haukeland, så kanskje jeg kan legge noe slikt fram til legen. 

 

Jeg skulle absolutt ha født fremfor å ta keisersnitt. Likevel tror jeg virkelig at et keisersnitt hadde vært det beste for barnet, så da vil jeg velge det over vaginal fødsel når som helst! 

 

Igjen; tusen takk. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: f5b78...fdb

[Anonym bruker]

 

 

Hvordan har det gått med barnet i ettertid?

 

Jeg har også født store barn, og største (som var 4858g) fikk en slik nerveskade i skulderen pga fastsittende skuldre. Skaden heter plexus-skade og barnet mitt er varig skadet med nedsatt funksjon i armen. Barnet blir fulgt opp på plexus-klinikken på Haukeland, der har de et team på barneavelingen som jobber med denne type fødselsskade hos barn, det er barneleger, nevrologer og fysioterapeuter som jobber sammen.

 

Der fikk jeg beskjed om at når man opplever at store barn sitter fast i skuldrene er det stor gjentagelsesfare, så om jeg hadde tilhørt det sykehuset ville jeg blitt anbefalt å ta keisersnitt ved neste fødsel (og jeg trodde Haukeland var restriktive med keisersnitt?) Vi sogner til et annet sykehus, men siden barnet mitt ble såpass hardt og varig skadet var det aldri noe tema med vaginal fødsel ved neste svangerskap, de satte bare opp dato for keisersnitt.

 

Kan du kanskje bruke skaden hos barnet som en "brekkstang" for å nå inn hos legen, at du ikke kan ta noen sjanser med barnet og at en vaginal fødsel faktisk kan være veldig dramatisk for barnet. Mitt barn satt fast såpass lenge at når de endelig fikk brutt det løs med makt var det helt livløst og måtte gjenopplives, det gikk et år før vi kunne vite om det var blitt hjerneskadet pga oksygenmangelen... 

 

Jeg forstår godt frykten din, en ting er frykten for deg selv, men frykten for barnet er verre. Kanskje du kan ringe Haukeland og be om en uttalelse derfra som du kan vise din lege, om dette med gjentagelsesprosent.

 

Ønsker deg lykke til videre, ikke gi deg på dette. Jeg er på ingen måte for å ta keisersnitt i hytt og pine, jeg personlig synes keisersnitt var verre enn selv den dramatiske fødselen jeg hadde, men man velger den tryggeste veien ut for barnet og når man har for smalt bekken til så store barn så er keisersnitt det tryggeste.

 

 

 

Anonymous poster hash: 107c9...d4d

 

Tusen hjertelig takk for innlegget ditt! Jeg setter utrolig stor pris på det! Barnet gikk til fysioterapi i ca 1 år etter, og fikk egentlig ganske dårlig oppfølging. Vi fikk mange tips til hva vi skulle gjøre hjemme og vi fulgte disse til punkt og prikke - men armen fungerer ikke helt som den burde. Hun kan f.eks ikke løfte armen like høyt som venstre og kan heller ikke vri armen med håndflaten mot meg. Hun bruker den aktivt i lek og er ikke hemmet i noe forstand - heldigvis. 

 

Jeg er livredd for hvordan en fødsel kan ende. Og det er selvfølgelig i hovedsak mtp på barnet. Når jeg hører din historie føler jeg meg jo utrolig heldig at det egentlig gikk så "bra" som det gikk. Jeg var ikke klar over at det var stor gjentakelsesfare, så jeg skal absolutt kontakte Haukeland, så kanskje jeg kan legge noe slikt fram til legen. 

 

Jeg skulle absolutt ha født fremfor å ta keisersnitt. Likevel tror jeg virkelig at et keisersnitt hadde vært det beste for barnet, så da vil jeg velge det over vaginal fødsel når som helst! 

 

Igjen; tusen takk. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: f5b78...fdb

 

Det er ikke så ofte man møter på noen som har vært gjennom det samme som en selv, så å svare er bare hyggelig.

 

Jeg synes du skal ringe barneavdelingen på Haukeland og forhøre deg om plexus-teamet med tanke på barnet ditt også jeg. Vi har fått så super oppfølging derfra, vi må ta fly for å komme dit, men de kan denne type skade på barn. De samarbeider med et stort sykehus i Sverige og har også kontakt med flere sykehus i Europa om akkurat slike nerveskader.

 

Mitt barn går på skole nå, og skaden blir dessverre mer og mer tydelig. Det at noen funksjoner mangler (mitt barn kan heller ikke løfte armen over hodet, ikke vri håndflaten opp eller vri armen bakover som når man skal ha på seg en jakke) og selv om det aldri har hemmet i lek så blir både muskler, ledd, sener o.l. underutviklet og etterhvert vil armen bli mindre enn den friske. Det er viktig å følge opp med tøyning og fysioterapi, og det er mulig med operasjoner etterhvert om det blir stivheter f.eks skulderen pga bevegelsene barnet ikke gjør. Får ikke barnet ditt noen oppfølging lenger?

 

Det jobber et team i Oslo med plexus-skader også, men det er teamet på Haukeland som er best kjent.

 

Ønsker deg lykke til med alt sammen.

 

Anonymous poster hash: 107c9...d4d

[Anonym bruker]

Enig med anonym d4d, ta kontakt med Haukeland og be om råd der.

 

Veldig merkelig at legen ikke tar hensyn hverken til din sykdom eller tidligere fødsel og de følgene det fikk for deg og barnet, Hi.

 

Husk at du har krav på en second opinion, og det kan du jo ev. be om å få på Haukeland om du har mulighet til å reise dit?

 

Jeg har et familiemedlem som har en slik plexusskade (var altfor stor, både lege og jordmor hadde glemt å journalføre at barnet måtte tas med keisersnitt, og mor ble ikke trodd da fødselen startet), og har omtrent samme erfaring som d4d forteller om. Der var det også følgeskader i armen som ikke ble oppdaget før barnet begynte på skolen.

Jeg vet at noen barn er blitt operert for plexusskader, men det er nok med de med størts skade, og resultatet vet man lite om før det har gått et par år. En slik operasjon må gjøres ganske tidlig, for at nervene skal ha mulighet til å gro riktig ut igjen. Jeg vet lite om hvordan erfaringene har vært på sikt av disse operasjonene, men vet at det i hvert fall er utført slike i Oslo for en del år tilbake.

 

Ikke gi deg, Hi, dette må du bare få endret. Ønsker deg lykke til

Anonymous poster hash: 6e344...94f