Søsteren min har fått uhelbredelig kreft..

[Anonym bruker]

Jeg er bare helt tom innvendig. Gråter masse og vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun er bare 43 år. Mamma til to skjønne barn på 6 og 12 år. ..

 

Fikk greie på dette i dag ..vet ikke hvorfor jeg skriver dette..

 

Anonymous poster hash: eade1...9ca

[Anonym bruker]

Huff så leit!

Håper dere klarer å gjøre tiden som gjenstår best mulig for alle!

Klem

 

Anonymous poster hash: 44c11...4b2

[Anonym bruker]

Så leit å høre! Sender en stor klem til dere alle.

 

Anonymous poster hash: d93ea...bd9

[Anonym bruker]

Det er forferdelig trist, Hi.

 

Gjør tiden dere er sammen så god som mulig. Om hun har krefter til det, kanskje hun vil skrive brev til hvert av barna til f.eks. konfirmasjon og bryllup. Skriv ned barndomsminner hun har som barna hennes kan lure på senere - hva var favorittleke, -bok, -mat osv, beste venninne, første kyss, når fikk hun mensen (om hun har jenter), første kjæreste, hva hun likte på skolen og ikke likte, kjæledyr, problemer, gleder. Hva ønsket hun å bli som voksen, hvilke drømmer hadde hun. Hvordan visste hun at mannen var mannen hun ville ha barn med. Det spiller ikke så stor rolle hva hun deler.

 

Om hun ikke orker å skrive så går det an å ta opp samtaler du har med henne, så kan du skrive for henne.

 

Men mest av alt - bare vær sammen, ha gode minner, og støtt hverandre.

 

Stor klem til deg og varme tanker til familien <3

Anonymous poster hash: 4ec8a...fcf

[Anonym bruker]

Du er i en situasjon du ikke har kontroll over. Det er skremmende, trist, urettferdig, utenkelig.... Jeg har vært i lignende situasjon. Det du må gjøre nå er å samle tankene og gi deg selv tid til å være trist, forvirret og sint. Så må du prøve å være sterk. Du må tenke på hvordan din søster vil ønske sin siste tid. Hvor lenge har hun igjen ca mener legene? La henne få bestemme tempo på ting, la henne bestemme hvor mye hun orker av besøk, hvor mye vil hun prate om situasjonen? Hva letter hennes dager? Når du ikke er rundt henne trenger DU noen å snakke med. Snakk med din mann, søsken osv... Kanskje din søster synes det er ok at du bryter sammen forran henne? Det finner du ut av.. Det er ikke alt du klarer å styre når det kommer til følelser uansett. Søk råd hos profesjonelle på kreft avdelingen, bruk dem. De har erfaring og kan gi gode råd. Kreft er en grusom sykdom, man mister kontrollen.. Bruk den tiden dere har sammen til å lære hverandre å kjenne på ny i denne situasjonen. Vær åpen og ærlig om følelser. Det finnes ingen fasit, det kan bare gis råd... Er det en behandling i utlandet som kan prøves ut? Klem til deg💕

 

Anonymous poster hash: 89473...e20

[Anonym bruker]

Tusen takk for ord. Søsteren min er den sterkeste av oss. Optimistisk som hun er omfavner hun oss alle. Jeg er sint, ubeskrivelig trist og famler I blinde etter ord som kan beskrive hva jeg føler nå. Min søster er 10 år eldre enn meg og har alltid vært MIN. Bare min søster..og nå skal vi alle miste henne.

 

 

 

Anonymous poster hash: eade1...9ca

[februarprins2013]

utrolig trist ;(

[Anonym bruker]

God klem til deg <3

 

Anonymous poster hash: 3db89...d9a

[Anonym bruker]

Jeg fatter ikke at legene fortsatt sier dette! Vet om flere tilfeller hvor de har fått denne beskjeden, men jammen har de ikke kjempet seg ut av det! Nå vet ikke jeg hvilken type kreft søsteren din har, men selv om hun kanskje aldri blir kvitt kreften, så kan hun med de riktige grepene få mange gode år igjen. Det viktigste er å aldri gi opp håpet.

 

Les litt om denne flotte damen:

 

http://www.luckylinda.no/om-meg/

 

Håper på det beste for din søster!

 

 

 

Anonymous poster hash: 56ae9...9b5

[Duo-yoghurt]

Jeg føler så inderlig sterkt med deg.

Min mamma på 55 år er også uhelbredelig kreftsyk, og lever allerede på overtid.

Det er helt forferdelig, og det oppleves som brutalt og meningsløst.

Vi hr mange tunge dager, hvor vi bare gråter, og blir omtrent som små barn igjen. Andre dager omfavner vi livet, og priser oss lykkelig for at vi faktisk har fått denne tiden til å forberede oss, og ta farvel på en måte.

Ikke start å sørge enda, prøv å verdsett tiden!

 

Jeg er utrolig lei meg for at søsteren din er syk, og du skal vite at jeg oppriktig av hele mitt hjerte føler med deg <3

 

Skriv gjerne til meg om du ønsker det. Stor klem