Han som ikke ville ha flere barn

[Anonym bruker]

Jeg skrev et innlegg I forrige uke men fant det ikke igjen. Vi er godt voksne, samboere I 5 år, god økonomi og eier hus mm sammen. Begge har barn fra Før. Graviditeten var ikke planlagt, vi brukte bare sikre perioder. Han skulle sterilisere seg men har utsatt og utsatt.. Sa at ble jeg gravid så blir det ikke abort.

Er I uke 6 nå, han mener et barn vil ødelegge alt mellom oss, han vil ikke ha flere og synes det er graverende at jeg kan bestemme at jeg ikke vil ta abort alene. At det er negativt for de barna vi allerede har. At vi som I utgangspunktet har forskjellig syn på barneoppdragelse kommer til å krangle så busta fyker.. Kanskje har han rett men jeg synes ikke det er en god nok grunn til abort, at mamma og pappa kanskje kommer til å bli uenige.

Uff vet ikke, er litt redd for fremtiden nå, jeg kommer ikke til å takle å bo sammen med han om han bedreier meg hele tiden,men vil jo heller ikke at barna jeg allerede har må flytte pga mitt valg om å beholde..

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du egentlig har planlagt dette barnet. Kvinner som ikke vil ha barn beskytter seg. Så start med å være ærlig om at dette barnet VAR planlagt.

 

Nå venter dere barn så mannen får bare ta det som en mann som har pult, til tross for hans sterke motstand mot barn.

Jeg tenker at det mest sannsynlig vil snu underveis i svangerskapet eller når barnet er her. Han er vel ikke laget av stein.

 

En annen tanke som slo meg er vel at han kanskje ikke ser for seg en fremtid med deg rett og slett. Det er en mulighet at han også vil gå om du vil ha barnet.

 

Valgte er selvsagt ditt, barnet er i din livmor og endelig avgjørelse tar bare du.

 

Anonymous poster hash: 9be7a...ce2

[nasse nøffen]

så kjip situasjon... Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort faktisk... Det kommer nok til å ødelegge, dersom han ikke vil i hele tatt. Jeg hadde blitt sprø hvis jeg var mannen, og måtte ha en baby nå.

 

Hvorfor har dere ikke brukt noe? 

[Anonym bruker]

For det første må man være to for å lage barn! For det andre så firbauser det meg at man til stadighet hører om folk som benytter seg av "trygge perioder"... Man er da vel mer opplyst i 2015??

Folk som benytter seg av denne metoden kalles OFTE foreldre....

 

Du er redd for å få ungen og ødelegge forholdet dere i mellom - hvilket er like mye HANS ansvar!

Er HAN bekymret for deres forhold og å leve med deg, etter at han har fått deg til å fjerne barnet hans?? Tvilsomt!...og hva forteller DET deg?? Han er en egoist, og unngår konsekvensene av EGNE handlinger!

 

Hva jeg hadde gjort?

 

Flyttet og fått babyen!

 

Anonymous poster hash: dbaaf...803

[Katta82]

Er redd dette kan vere ødeleggande uansett ka du velge. Han vil kanskje bebreide deg for å beholde, og du vil bebreide han for at du måtte fjerne.

Har desverre ikkje nokon gode råd. Dette kan bare du eller dåke bestemme.

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg skrev et innlegg I forrige uke men fant det ikke igjen. Vi er godt voksne, samboere I 5 år, god økonomi og eier hus mm sammen. Begge har barn fra Før. Graviditeten var ikke planlagt, vi brukte bare sikre perioder. Han skulle sterilisere seg men har utsatt og utsatt.. Sa at ble jeg gravid så blir det ikke abort.

Er I uke 6 nå, han mener et barn vil ødelegge alt mellom oss, han vil ikke ha flere og synes det er graverende at jeg kan bestemme at jeg ikke vil ta abort alene. At det er negativt for de barna vi allerede har. At vi som I utgangspunktet har forskjellig syn på barneoppdragelse kommer til å krangle så busta fyker.. Kanskje har han rett men jeg synes ikke det er en god nok grunn til abort, at mamma og pappa kanskje kommer til å bli uenige.

Uff vet ikke, er litt redd for fremtiden nå, jeg kommer ikke til å takle å bo sammen med han om han bedreier meg hele tiden,men vil jo heller ikke at barna jeg allerede har må flytte pga mitt valg om å beholde..

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

Jeg tok valget om å beholde før i år. Vi har begge barn fra før. Kun mine som bor her. Han ser sjeldent side da de bor i utlandet.

Vi tok abort i fjor, og jeg ønsket det ikke og angrer.

Sa at det gjør jeg aldri igjen!

Ble gravid med prevensjon i år og jeg valgte å beholde. Han flyttet ut i 10 uker. Er tilbake nå for å støtte mine barn, og meg under svangerskapet. Men vi som par er over. For han var det et så stort overtramp at følelsene er borte. Veldig vondt for meg som føler masse for han.

Uansett ville jeg ha valgt å beholde 1. Barnet om jeg kunne snudd tiden tilbake.

Abort var et så stort overtramp mot meg selv. Noe jeg aldri kan tilgi meg selv for å ha blitt overtalt til.

Lytt til hjertet ditt.

Det er din kropp.

Du må kunne leve med det.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 20596...2d9

[Anonym bruker]

Haha, er fotballfrue her inne igjen?

 

Anonymous poster hash: 1152a...4e7

[Anonym bruker]

Hvorfor er det alltid kvinnen som skal bruke prevensjon? Her har jo mannen sagt at han skal sterilisere seg, men utsatt det. Da får han være med å ta konsekvensen, så lenge han var klar over at det ikke ble brukt noen form for prevensjon.

 

Anonymous poster hash: cd40f...128

[Anonym bruker]

Trygge perioder? Det er for par i stabile forhold hvor et uplanlagt svangerskap ikke er noen krise, for par som i utgangspunktet kunne tenke seg flere barn men som ikke helt har bestemt når det skal skje enda så det ikke er noen krise om spiren plutselig skulle sitte.

 

Sikkerheten ved trygge perioder er såpass liten at metoden overhodet ikke anbefaler for folk som ikke ønsker flere barn.

 

Når dere da likevel har valgt denne metoden så må dere ta et svangerskap på strak arm, også mannen. Han har valg tå ikke beskytte seg, nå skal han bli far,

 

Om forholdet deres ikke tåler et svangerskap så tåler det ikke en abort heller, det er ikke liv laga rett og slett. Hvordan tror du det vil påvirke dine følelser for han og forholdet om du blir tvunget til abort, vil du elske han like høyt etter å ha gått gjennom noe sånt mot din vilje?

 

Ønsker du å beholde barnet så gjør det, jeg hadde også valgt å beholde. Men belag deg på å bli alenemor.

Anonymous poster hash: 3990c...310

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du egentlig har planlagt dette barnet. Kvinner som ikke vil ha barn beskytter seg. Så start med å være ærlig om at dette barnet VAR planlagt.

 

Nå venter dere barn så mannen får bare ta det som en mann som har pult, til tross for hans sterke motstand mot barn.

Jeg tenker at det mest sannsynlig vil snu underveis i svangerskapet eller når barnet er her. Han er vel ikke laget av stein.

 

En annen tanke som slo meg er vel at han kanskje ikke ser for seg en fremtid med deg rett og slett. Det er en mulighet at han også vil gå om du vil ha barnet.

 

Valgte er selvsagt ditt, barnet er i din livmor og endelig avgjørelse tar bare du.

 

Anonymous poster hash: 9be7a...ce2

Barnet var ikke planlagt men jeg gjorde ikke noe for å unngå det bortsett fra å følge med på kalenderen. Han har også hele tiden Vært forsiktig, kommer aldri inni meg. Og ja, jeg var åpen for et barn til, noe han visste. Men ikke på denne måten..

I dag kom han å spurte om vi ikke kunne gifte oss isteden for å få barnet.. At han trodde det var mer positivt for oss I fremtiden.

 

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

[Anonym bruker]

 

Jeg skrev et innlegg I forrige uke men fant det ikke igjen. Vi er godt voksne, samboere I 5 år, god økonomi og eier hus mm sammen. Begge har barn fra Før. Graviditeten var ikke planlagt, vi brukte bare sikre perioder. Han skulle sterilisere seg men har utsatt og utsatt.. Sa at ble jeg gravid så blir det ikke abort.

Er I uke 6 nå, han mener et barn vil ødelegge alt mellom oss, han vil ikke ha flere og synes det er graverende at jeg kan bestemme at jeg ikke vil ta abort alene. At det er negativt for de barna vi allerede har. At vi som I utgangspunktet har forskjellig syn på barneoppdragelse kommer til å krangle så busta fyker.. Kanskje har han rett men jeg synes ikke det er en god nok grunn til abort, at mamma og pappa kanskje kommer til å bli uenige.

Uff vet ikke, er litt redd for fremtiden nå, jeg kommer ikke til å takle å bo sammen med han om han bedreier meg hele tiden,men vil jo heller ikke at barna jeg allerede har må flytte pga mitt valg om å beholde..

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

Jeg tok valget om å beholde før i år. Vi har begge barn fra før. Kun mine som bor her. Han ser sjeldent side da de bor i utlandet.

Vi tok abort i fjor, og jeg ønsket det ikke og angrer.

Sa at det gjør jeg aldri igjen!

Ble gravid med prevensjon i år og jeg valgte å beholde. Han flyttet ut i 10 uker. Er tilbake nå for å støtte mine barn, og meg under svangerskapet. Men vi som par er over. For han var det et så stort overtramp at følelsene er borte. Veldig vondt for meg som føler masse for han.

Uansett ville jeg ha valgt å beholde 1. Barnet om jeg kunne snudd tiden tilbake.

Abort var et så stort overtramp mot meg selv. Noe jeg aldri kan tilgi meg selv for å ha blitt overtalt til.

Lytt til hjertet ditt.

Det er din kropp.

Du må kunne leve med det.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 20596...2d9

Er vel det jeg også tenker, at han synes det er så graverende at jeg beholder mot hans vilje at han ikke vil fortsette forholdet. Men for meg er det ikke bare bare å ta en abort, jeg har tatt abort engang tidligere og sa til meg selv da at dette gjør jeg aldri igjen.

 

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

[Anonym bruker]

 

Jeg skrev et innlegg I forrige uke men fant det ikke igjen. Vi er godt voksne, samboere I 5 år, god økonomi og eier hus mm sammen. Begge har barn fra Før. Graviditeten var ikke planlagt, vi brukte bare sikre perioder. Han skulle sterilisere seg men har utsatt og utsatt.. Sa at ble jeg gravid så blir det ikke abort.

Er I uke 6 nå, han mener et barn vil ødelegge alt mellom oss, han vil ikke ha flere og synes det er graverende at jeg kan bestemme at jeg ikke vil ta abort alene. At det er negativt for de barna vi allerede har. At vi som I utgangspunktet har forskjellig syn på barneoppdragelse kommer til å krangle så busta fyker.. Kanskje har han rett men jeg synes ikke det er en god nok grunn til abort, at mamma og pappa kanskje kommer til å bli uenige.

Uff vet ikke, er litt redd for fremtiden nå, jeg kommer ikke til å takle å bo sammen med han om han bedreier meg hele tiden,men vil jo heller ikke at barna jeg allerede har må flytte pga mitt valg om å beholde..

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

Jeg tok valget om å beholde før i år. Vi har begge barn fra før. Kun mine som bor her. Han ser sjeldent side da de bor i utlandet.

Vi tok abort i fjor, og jeg ønsket det ikke og angrer.

Sa at det gjør jeg aldri igjen!

Ble gravid med prevensjon i år og jeg valgte å beholde. Han flyttet ut i 10 uker. Er tilbake nå for å støtte mine barn, og meg under svangerskapet. Men vi som par er over. For han var det et så stort overtramp at følelsene er borte. Veldig vondt for meg som føler masse for han.

Uansett ville jeg ha valgt å beholde 1. Barnet om jeg kunne snudd tiden tilbake.

Abort var et så stort overtramp mot meg selv. Noe jeg aldri kan tilgi meg selv for å ha blitt overtalt til.

Lytt til hjertet ditt.

Det er din kropp.

Du må kunne leve med det.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 20596...2d9

Er vel det jeg også tenker, at han synes det er så graverende at jeg beholder mot hans vilje at han ikke vil fortsette forholdet. Men for meg er det ikke bare bare å ta en abort, jeg har tatt abort engang tidligere og sa til meg selv da at dette gjør jeg aldri igjen.

 

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

[Anonym bruker]

Han prøver seriøst å betale deg for abort med et bryllup?

 

 

Anonymous poster hash: 8980a...956

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at du egentlig har planlagt dette barnet. Kvinner som ikke vil ha barn beskytter seg. Så start med å være ærlig om at dette barnet VAR planlagt.

 

Nå venter dere barn så mannen får bare ta det som en mann som har pult, til tross for hans sterke motstand mot barn.

Jeg tenker at det mest sannsynlig vil snu underveis i svangerskapet eller når barnet er her. Han er vel ikke laget av stein.

 

En annen tanke som slo meg er vel at han kanskje ikke ser for seg en fremtid med deg rett og slett. Det er en mulighet at han også vil gå om du vil ha barnet.

 

Valgte er selvsagt ditt, barnet er i din livmor og endelig avgjørelse tar bare du.

 

Anonymous poster hash: 9be7a...ce2

Barnet var ikke planlagt men jeg gjorde ikke noe for å unngå det bortsett fra å følge med på kalenderen. Han har også hele tiden Vært forsiktig, kommer aldri inni meg. Og ja, jeg var åpen for et barn til, noe han visste. Men ikke på denne måten..

I dag kom han å spurte om vi ikke kunne gifte oss isteden for å få barnet.. At han trodde det var mer positivt for oss I fremtiden.

 

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

Å kjære vene.

Han her høres virkelig ikke frisk ut.

Kjøper en abort mer bryllup.

Kan nesten garantere at dette bryllupet ikke blir noe av.

Så fort du har tatt abort vil han vel flytte.

Og så romantisk måte å fri på.

 

Jeg var gravid og ville beholde det, ha sa han kunne gifte seg med meg om jeg tok abort.

 

Du hører selv hvor SYKT det er?

 

Anonymous poster hash: 9be7a...ce2

[Anonym bruker]

Var i akkurat samme situasjon som deg i sommer HI.

Hos oss er det mine og dine barn. Mine bor hos oss hele tiden, hans er her annenhver uke.

Jeg ble uplanlagt gravid. Hans argument for abort var at han måtte ta hensyn til sine egne barn...

Abort ble det og jeg sliter med valget jeg tok, ikke hver dag, men kjenner av og til en sorg som kommer kastet på meg.

Føler innimellom mye sinne rettet mot samboer, følte han tok lett på hvilken situasjon jeg satt i og hva jeg skulle igjennom. Følte meg veldig ensom. Tenker av og til st sambo er en iskald jæ***. Jeg opplevde å bli avvist da jeg hadde behov for å snakke med han om hele situasjonen, han begynte å snakke om hunden. Av og til skjønner jeg ikke hva jeg gjør sammen med han. Of, her var det mye negativt. Ikke meningen å kuppe tråden din hi.

 

Anonymous poster hash: 9d9be...575

[Mamma til 2 søte]

Åh herregud.... Denne mannen kommer du deg selvfølgelig bort ifra! Han kan ikke være frisk!!!

[Anonym bruker]

"Brukte bare sikre perioder" er det dummeste jeg hører!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 1d936...bd8

[Anonym bruker]

Åh herregud.... Denne mannen kommer du deg selvfølgelig bort ifra! Han kan ikke være frisk!!!

Dersom det var meg du siktet til, så ja, kanskje han ikke er frisk. Under en diskusjon en gang kalte jeg han for en psykopat. Svaret hans var, Ja, det har jeg blitt kalt før...

 

Anonymous poster hash: 9d9be...575

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker at du egentlig har planlagt dette barnet. Kvinner som ikke vil ha barn beskytter seg. Så start med å være ærlig om at dette barnet VAR planlagt.

 

Nå venter dere barn så mannen får bare ta det som en mann som har pult, til tross for hans sterke motstand mot barn.

Jeg tenker at det mest sannsynlig vil snu underveis i svangerskapet eller når barnet er her. Han er vel ikke laget av stein.

 

En annen tanke som slo meg er vel at han kanskje ikke ser for seg en fremtid med deg rett og slett. Det er en mulighet at han også vil gå om du vil ha barnet.

 

Valgte er selvsagt ditt, barnet er i din livmor og endelig avgjørelse tar bare du.

 

Anonymous poster hash: 9be7a...ce2

Barnet var ikke planlagt men jeg gjorde ikke noe for å unngå det bortsett fra å følge med på kalenderen. Han har også hele tiden Vært forsiktig, kommer aldri inni meg. Og ja, jeg var åpen for et barn til, noe han visste. Men ikke på denne måten..

I dag kom han å spurte om vi ikke kunne gifte oss isteden for å få barnet.. At han trodde det var mer positivt for oss I fremtiden.

 

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

Å kjære vene.

Han her høres virkelig ikke frisk ut.

Kjøper en abort mer bryllup.

Kan nesten garantere at dette bryllupet ikke blir noe av.

Så fort du har tatt abort vil han vel flytte.

Og så romantisk måte å fri på.

 

Jeg var gravid og ville beholde det, ha sa han kunne gifte seg med meg om jeg tok abort.

 

Du hører selv hvor SYKT det er?

 

Anonymous poster hash: 9be7a...ce2

Jeg vet jammen ikke jeg, om han mener det med giftermål eller ikke. Men jeg gifter meg selvgølgelig ikke på de primissene. Tror han plumpet ut med det i desperasjon..Han er som en skremt fortis som har gjort kjæresten gravid nå. Hvis noen skal flytte blir det meg men det kommer til å svi veldig i pengeboka hans så tviler egentlig litt på at det blir han som evt tar avgjørelsen om et brudd.

 

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

[Anonym bruker]

Var i akkurat samme situasjon som deg i sommer HI.

Hos oss er det mine og dine barn. Mine bor hos oss hele tiden, hans er her annenhver uke.

Jeg ble uplanlagt gravid. Hans argument for abort var at han måtte ta hensyn til sine egne barn...

Abort ble det og jeg sliter med valget jeg tok, ikke hver dag, men kjenner av og til en sorg som kommer kastet på meg.

Føler innimellom mye sinne rettet mot samboer, følte han tok lett på hvilken situasjon jeg satt i og hva jeg skulle igjennom. Følte meg veldig ensom. Tenker av og til st sambo er en iskald jæ***. Jeg opplevde å bli avvist da jeg hadde behov for å snakke med han om hele situasjonen, han begynte å snakke om hunden. Av og til skjønner jeg ikke hva jeg gjør sammen med han. Of, her var det mye negativt. Ikke meningen å kuppe tråden din hi.

 

Anonymous poster hash: 9d9be...575

Minner om min egen situasjon, hvordan går det med dere som par? Jeg er bitter enda, etter 3 år og lurer på når jeg skal dra fra han..

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

[Anonym bruker]

Føler du han er en psykopat? Hvorfor vurderer du i det hele tatt en fremtid med denne mannen - med eller uten felles barn? Løp når du først har mulighet til det!

 

Anonymous poster hash: 1e9c0...7fe

[Anonym bruker]

Alle som satser på "sikre perioder" må vel mer eller mindre være idioter. Da dag for eggløsning ofte kan variere noen dager og sædceller kan i verste fall overleve 7-8 dager under "optimale forhold"!!!

 

Altså, hvis man ikke vil ha barn,- enda,- og bruker det,- men er åpen for "bivirkningene" som ofte følger med,- så er det jo greit. Men i dette tilfellet. Vet ikke hvem som tenkte kortest jeg.

 

Jeg skal ikke ha fler barn, og om HI også var av den overbevisning at hun ikke ville ha fler barn før mann var overbevist, så gjør man alt som står i makt for og unngå det? Eller.... Jeg har brent livmorslimhinner og har ikke mens mer,- altså steril. Da slimhinner KAN "vokse seg til igjen" så bruker ejg i tillegg p-piller....

 

Jeg som kvinne gjør det jeg kan, fordi jeg IKKE vil ha flere barn....Hos dere,- mannen skulle sterilisere seg,- men ikke fått det gjort. Er det bestil time f.eks? Er lang ventetid på og få det gjort offentlig,- men ikke enormt kostbart og få det gjort "på dagen" privat. At mannen også har et ansvar,- javisst,- men i stedet for at kvinnen da legger "alt ansvar" tilside,- og "kjører på";- fordi mannen "ikke tar ansvar";- så mener jeg sexnekt til tiltak fra mannens side er gjennomført er bedre løsning,- enn og gå for "forsiktig med at det ikke går inni" og "sikre perioder"........ Hvis ikke "ber man" om og bli gravid. Mannen er ikke bedre eller verre, men hver må ta ansvar for seg,- og det jeg vil si er vel at hvis HI 100% ærlig mente hun IKKE ville bli gravid uten mannens vilje,- så hadde hun 100% gått inn for IKKE bli det.... Så hadde hun pushet på mannen til og sterilisere seg, eller bruke "dong". Evt nektet sex til det skjedde,- ELLER tatt ansvar for prevensjon selv...Og evt brutt ut av forholdet hvis ting ikke ordnet seg....Og de ble enige om et barn til eller ikke..

 

Når det er sagt,- det finne en del negative tilfeller av mannlig sterilisering. Delvis impotens, problem med og få penis helt stiv og problem med vannlating er ikke vanlig, men heller ikke uvanlig........ Selve inngrepet er større hos kvinner,- men har inntrykk av at senvirkninger kan være verre hos menn......Vet et par menn som sliter litt etter sterilisering (ikke noe alvorlig eller som hemmer de i hverdagen, men litt bittert nå og da...i følge mannen) , men de kvinner som har blitt sterilisert seg og "har hatt problem" har hatt det kun etter operasjon,- men ikke noe som påvirket de etter at det fysiske med operasjon var over.. Hva om man tvinger mannen til sterilisering også sliter han med og få den helt stiv etterpå? Hadde levd dårlig med det jeg iallfall... Fordi for ham hadde det vært og miste manndommen helt.

Anonymous poster hash: 85b5b...6bb

[Anonym bruker]

 

Alle som satser på "sikre perioder" må vel mer eller mindre være idioter. Da dag for eggløsning ofte kan variere noen dager og sædceller kan i verste fall overleve 7-8 dager under "optimale forhold"!!!

 

Altså, hvis man ikke vil ha barn,- enda,- og bruker det,- men er åpen for "bivirkningene" som ofte følger med,- så er det jo greit. Men i dette tilfellet. Vet ikke hvem som tenkte kortest jeg.

 

Jeg skal ikke ha fler barn, og om HI også var av den overbevisning at hun ikke ville ha fler barn før mann var overbevist, så gjør man alt som står i makt for og unngå det? Eller.... Jeg har brent livmorslimhinner og har ikke mens mer,- altså steril. Da slimhinner KAN "vokse seg til igjen" så bruker ejg i tillegg p-piller....

 

Jeg som kvinne gjør det jeg kan, fordi jeg IKKE vil ha flere barn....Hos dere,- mannen skulle sterilisere seg,- men ikke fått det gjort. Er det bestil time f.eks? Er lang ventetid på og få det gjort offentlig,- men ikke enormt kostbart og få det gjort "på dagen" privat. At mannen også har et ansvar,- javisst,- men i stedet for at kvinnen da legger "alt ansvar" tilside,- og "kjører på";- fordi mannen "ikke tar ansvar";- så mener jeg sexnekt til tiltak fra mannens side er gjennomført er bedre løsning,- enn og gå for "forsiktig med at det ikke går inni" og "sikre perioder"........ Hvis ikke "ber man" om og bli gravid. Mannen er ikke bedre eller verre, men hver må ta ansvar for seg,- og det jeg vil si er vel at hvis HI 100% ærlig mente hun IKKE ville bli gravid uten mannens vilje,- så hadde hun 100% gått inn for IKKE bli det.... Så hadde hun pushet på mannen til og sterilisere seg, eller bruke "dong". Evt nektet sex til det skjedde,- ELLER tatt ansvar for prevensjon selv...Og evt brutt ut av forholdet hvis ting ikke ordnet seg....Og de ble enige om et barn til eller ikke..

 

Når det er sagt,- det finne en del negative tilfeller av mannlig sterilisering. Delvis impotens, problem med og få penis helt stiv og problem med vannlating er ikke vanlig, men heller ikke uvanlig........ Selve inngrepet er større hos kvinner,- men har inntrykk av at senvirkninger kan være verre hos menn......Vet et par menn som sliter litt etter sterilisering (ikke noe alvorlig eller som hemmer de i hverdagen, men litt bittert nå og da...i følge mannen) , men de kvinner som har blitt sterilisert seg og "har hatt problem" har hatt det kun etter operasjon,- men ikke noe som påvirket de etter at det fysiske med operasjon var over.. Hva om man tvinger mannen til sterilisering også sliter han med og få den helt stiv etterpå? Hadde levd dårlig med det jeg iallfall... Fordi for ham hadde det vært og miste manndommen helt.

 

Anonymous poster hash: 85b5b...6bb

Du har sikkert rett på mange punkter men jeg er I utgangspunktet åpen for et barn til og det vet mannen. Har også sagt at blir jeg gravid så tar jeg ikke abort. Det er han som har foreslått å sterilisere seg, han må bestille time selv... Jeg har foreslått å sette inn spiral men hver gang jeg har tatt det opp har han anbefalt meg å ikke Gjøre det pga bivirkninger OL. . Vi har kondom I nattbordskuffen, men det liker han ikke å ha på... Har nok tenkt litt I mitt stiller at han er så lite gira på prevansjon så da kan det ikke være krise for han om det skjer en glipp men sånn var det altså ikke.

Han er ikke sint på meg fordi jeg ikke vil ta abort. .sier iallfall ikke noe som tyder på det I det siste.

 

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

[Anonym bruker]

 

 

Alle som satser på "sikre perioder" må vel mer eller mindre være idioter. Da dag for eggløsning ofte kan variere noen dager og sædceller kan i verste fall overleve 7-8 dager under "optimale forhold"!!!

 

Altså, hvis man ikke vil ha barn,- enda,- og bruker det,- men er åpen for "bivirkningene" som ofte følger med,- så er det jo greit. Men i dette tilfellet. Vet ikke hvem som tenkte kortest jeg.

 

Jeg skal ikke ha fler barn, og om HI også var av den overbevisning at hun ikke ville ha fler barn før mann var overbevist, så gjør man alt som står i makt for og unngå det? Eller.... Jeg har brent livmorslimhinner og har ikke mens mer,- altså steril. Da slimhinner KAN "vokse seg til igjen" så bruker ejg i tillegg p-piller....

 

Jeg som kvinne gjør det jeg kan, fordi jeg IKKE vil ha flere barn....Hos dere,- mannen skulle sterilisere seg,- men ikke fått det gjort. Er det bestil time f.eks? Er lang ventetid på og få det gjort offentlig,- men ikke enormt kostbart og få det gjort "på dagen" privat. At mannen også har et ansvar,- javisst,- men i stedet for at kvinnen da legger "alt ansvar" tilside,- og "kjører på";- fordi mannen "ikke tar ansvar";- så mener jeg sexnekt til tiltak fra mannens side er gjennomført er bedre løsning,- enn og gå for "forsiktig med at det ikke går inni" og "sikre perioder"........ Hvis ikke "ber man" om og bli gravid. Mannen er ikke bedre eller verre, men hver må ta ansvar for seg,- og det jeg vil si er vel at hvis HI 100% ærlig mente hun IKKE ville bli gravid uten mannens vilje,- så hadde hun 100% gått inn for IKKE bli det.... Så hadde hun pushet på mannen til og sterilisere seg, eller bruke "dong". Evt nektet sex til det skjedde,- ELLER tatt ansvar for prevensjon selv...Og evt brutt ut av forholdet hvis ting ikke ordnet seg....Og de ble enige om et barn til eller ikke..

 

Når det er sagt,- det finne en del negative tilfeller av mannlig sterilisering. Delvis impotens, problem med og få penis helt stiv og problem med vannlating er ikke vanlig, men heller ikke uvanlig........ Selve inngrepet er større hos kvinner,- men har inntrykk av at senvirkninger kan være verre hos menn......Vet et par menn som sliter litt etter sterilisering (ikke noe alvorlig eller som hemmer de i hverdagen, men litt bittert nå og da...i følge mannen) , men de kvinner som har blitt sterilisert seg og "har hatt problem" har hatt det kun etter operasjon,- men ikke noe som påvirket de etter at det fysiske med operasjon var over.. Hva om man tvinger mannen til sterilisering også sliter han med og få den helt stiv etterpå? Hadde levd dårlig med det jeg iallfall... Fordi for ham hadde det vært og miste manndommen helt.

 

Anonymous poster hash: 85b5b...6bb

Du har sikkert rett på mange punkter men jeg er I utgangspunktet åpen for et barn til og det vet mannen. Har også sagt at blir jeg gravid så tar jeg ikke abort. Det er han som har foreslått å sterilisere seg, han må bestille time selv... Jeg har foreslått å sette inn spiral men hver gang jeg har tatt det opp har han anbefalt meg å ikke Gjøre det pga bivirkninger OL. . Vi har kondom I nattbordskuffen, men det liker han ikke å ha på... Har nok tenkt litt I mitt stiller at han er så lite gira på prevansjon så da kan det ikke være krise for han om det skjer en glipp men sånn var det altså ikke.

Han er ikke sint på meg fordi jeg ikke vil ta abort. .sier iallfall ikke noe som tyder på det I det siste.

 

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

De fleste får ikke bivirkninger med spiral. Og hormonspiral beskytter veldig bra mot livmorkreft.

 

Anonymous poster hash: b6dbb...b85

[Gjest Darwinia:-)]

 

Jeg tenker at du egentlig har planlagt dette barnet. Kvinner som ikke vil ha barn beskytter seg. Så start med å være ærlig om at dette barnet VAR planlagt.

 

Nå venter dere barn så mannen får bare ta det som en mann som har pult, til tross for hans sterke motstand mot barn.

Jeg tenker at det mest sannsynlig vil snu underveis i svangerskapet eller når barnet er her. Han er vel ikke laget av stein.

 

En annen tanke som slo meg er vel at han kanskje ikke ser for seg en fremtid med deg rett og slett. Det er en mulighet at han også vil gå om du vil ha barnet.

 

Valgte er selvsagt ditt, barnet er i din livmor og endelig avgjørelse tar bare du.

 

Anonymous poster hash: 9be7a...ce2

Barnet var ikke planlagt men jeg gjorde ikke noe for å unngå det bortsett fra å følge med på kalenderen. Han har også hele tiden Vært forsiktig, kommer aldri inni meg. Og ja, jeg var åpen for et barn til, noe han visste. Men ikke på denne måten..

I dag kom han å spurte om vi ikke kunne gifte oss isteden for å få barnet.. At han trodde det var mer positivt for oss I fremtiden.

 

 

Anonymous poster hash: 57e60...dd7

Han fridde? For å slippe unna ungen? Herregud, et frieri som kommer fordi det er det minste av to onder er like verdiløst som sand i Sahara. Forlat denne idioten, FØR ungen kommer. Forholdet deres er dømt til å mislykkes og både du og ungen fortjener bedre enn enn idiot som bruker frieri som pressmiddel.