Til dere som har flyttet mye i barndommen

[Anonym bruker]

Hvordan har det påvirket dere? Positivt og negativt. 

Jeg har flyttet en del ganger til forskjellige land fordi pappa jobbet i forsvaret. Har fått mange gode venner rundt om, og føler tilhørighet til Norge. 

Mine småsøsken føler ikke at de har noe særlig forhold til Norge, og ender nok opp med å bli værende i utlandet. 

 

Er også interessert i å høre om flytting innenlands. Fant meg også en mann i forsvaret, og det er snakk om å flytte neste sommer. 11-åringen min har akkurat grått og grått fordi hun ikke vil flytte fra vennene sine. 

Jeg har så vondt av henne. :-( 

Anonymous poster hash: 5ebe9...47a

[Anonym bruker]

Jeg flyttet mye,pleier å si at jeg har flere karakterbøker enn det er klasser i grunnskolen. Det er positivt og negativt. Jeg føler ikke spesiell tilhørighet noen sted. Jeg dog mange venner. Når jeg snakker med feks mannen min som vokste opp på et sted og et hus,føler jeg at jeg ser flere sider,har flere erfaringer i forhold til andre mennesker, har lettere å forstå mennesker,vanligvis har jeg allerede sett enkelte situasjoner. Men den negative siden er at jeg ikke helt forstår hele greia når jeg hører hvor mye folk ønsker å komme tilbake til heimbygda si,de har de samme barnehagevenner,barneskolevenner osv. Jeg har mange venner men kan ikke si at vi er så mye knyttet. Jeg blir litt såret når jeg innser at enkelte husker ikke meg men den jenta som kom i 7.klasse feks. Og det er det eneste de husker etter at de tenker seg om. Eller blir veldig overrasker når enkelte husker MEG men jeg ikke husker dem i det heeeele tatt.

 

Anonymous poster hash: 2a9fb...743

[Anonym bruker]

Vi flyttet mye innenfor Norge, og jeg er rotløs. Hjelper ikke at mamma og pappa er fra hver sin kant av landet og jeg aldri har bodd noen av stedene, samt at familien er spredd for alle vinder. Føler ikke tilhørighet noe sted, har fortsatt å flytte rundt i voksen alder fordi jeg ikke klarer å slå meg til ro. Flyttet sist for 1 år siden da barnet mitt var 3 år, og har bestemt meg for at det ble siste gangen. Uansett hvor godt eller dårlig jeg selv trives her, så skal ikke mitt barn ha det sånn som meg, så her blir vi.

 

Men det kommer nok an på barna også hvordan de takler det. Siste gang jeg flyttet som barn var jeg 10, og det gikk ikke bra fordi miljøet blant barna var helt annerledes på det stedet vi flyttet til. Jeg klarte ikke å tilpasse meg og lære meg de nye kodene, og jeg ble sett på som rar, ble venneløs og utfryst. Men noen klarer selvfølgelig sånt mye bedre enn andre, du vet sikkert selv om dette gjelder ditt barn.

Anonymous poster hash: a0465...904

[Anonym bruker]

Hun er en veldig sosial jente som lett får seg nye venner. Så jeg regner med at dersom dette blir reellt at det vil gå bra med henne. Bare pyton om hun skulle begynne å gruble så mye på dette allerede nå. Føler meg som en utrolig dårlig mamma akkurat nå. 

Anonymous poster hash: 5ebe9...47a

[beef sister]

Jeg bodde heldigvis store deler av oppveksten samme sted, men over en periode på 3 år, flyttet vi mellom fire ulike land (landet vi flyttet fra, så et land i to år, et land i ett år og så det tredje landet, men det bodde jeg i syv år, da - også som ung voksen).

 

Jeg ser veldig lite positivt ved det. Jeg savnet stedet vi flyttet fra, og følte meg ikke hel før jeg flyttet tilbake for 4 år siden. De korte oppholdene var spesielt slitsomme. Fikk heldigvis fort venner, men synes det var tøft å flytte når jeg hadde funnet plassen min.

 

Tror derimot ingen tar skade av å flytte noe, og det går seg nok til for datteren din. Jeg ønsker ikke det samme for barna mine, nettopp fordi jeg ikke synes det var noe ålreit selv, men de to eldste har allerede flyttet en gang, og det gikk veldig fint. Mannen min flyttet mye, og synes det var veldig greit. Han har derimot ikke noe sterk tilknytning til hjemlandet sitt, og det tror jeg er fordi han knapt har bodd der. Hadde han bestemt, hadde også barna hans bodd i en flytteeske, så det er jo veldig individuelt hvordan man takler slike ting.

Endret 21. september 2015 av beef sister

[Anonym bruker]

Flyttet mye som barn og for meg var det ikke positivt. Jeg ga etterhvert opp å knytte meg til steder og personer fordi jeg visste at det ikke kom til å vare. Fra 4.klasse og til jeg flyttet til tanten min da jeg begynte på videregående holdt jeg avstand til alt og alle. Beskyttet meg selv på en måte.

Fortsatt kan jeg slite i relasjon med andre og knytter aldri varige bånd, bortsett fra til barna mine.

 

Anonymous poster hash: 05ac2...c79

[Anonym bruker]

Alle trenger å slå rot. Jeg flyttet mye innenlands da jeg var liten og hatet å være "hun nye". Selv har jeg flyttet med barna to ganger, ifm jobb. Eldste måtte skifte skole en gang. Føler det ikke er bra (ihvertfall for mine barn), så vi blir her til grunnskolen er ferdig...

 

Anonymous poster hash: 8aee1...dd3

[Anonym bruker]

Jeg flyttet ikke så mye som enkelte her, men det å bli revet vekk fra min trygge base og venner et par ganger skapte en redsel i meg ift å danne nye vennskap. Jeg føler meg ikke hjemme her jeg har bodd mesteparten av livet og har heller aldri følt meg trygg her.

 

Anonymous poster hash: 183a5...b9a

[Gjest Sekretøsa]

Bytta barneskole 3 ganger og flytta til ny ungdomsskole! Hatet det! Jeg hadde ikke selv de verktøyene jeg trengte for å opprettholde kontakten med de jeg var venner med, og har kun noen få fra barneskolen som venner på Facebook. Gikk to år på en skole hvor jeg ikke husker noen av de jeg gikk med... har 2 stk fra førsteklasse på Facebook og et par fra 4-6 klasse. Helt grusomt å ikke ha noen barndomsvenner, er skikkelig misunnelig på vennene mine som har det. Jeg har ingen å mimre med... flytta 3 ganger med eldste, først fra far, så sammen med mannen og så kjøpte vi nytt hus i ny by. Sørget for at det skjedde et halvt år før skolestart slik at hun fikk noen venner i bhg hun skulle gå på skole med. Her skal vi bo til alle ungene er ferdige på skolen hvertfall.

[Salomine]

Flyttet mye innenlands som barn og voksen. Har derfor ingen spesielle steder jeg føler lengsel til eller tilknytning til fordi det er hjemme. Som barn ,og til langt opp i voksen alder, hadde jeg problem med dype vennskap.jeg orket ikke knytte meg til noen for de forsvant jo etter en stund ,når vi flyttet ,likevel.

[Salomine]

Positivt spurte du jo og om, og det tror jeg må være at jeg kan trives nesten overalt og finne noe positivt fe fleste steder.