26 uten videregående eller utdanning.

[Anonym bruker]

Aldri hatt orntelig jobb og er på AAP pga traume fra barndommen som gjør at jobb og skole er vanskelig. Har to barn som blir godt tatt vare på og fulgt opp. Gift med mann som har fast jobb og er 35 år. Mor har ingen venner eller nettverk utenom fars familie der de bor. Hva tenker dere om henne?

 

Anonymous poster hash: 0a393...6ee

[Anonym bruker]

Tenker at det ikke er for sent å sette seg på skolebenken eller komme seg i jobb, og at det bør være høyt på prioriteringslista. Mest for egen del, men også for barna, som da får se at vanskeligheter er noe man jobber seg gjennom og ikke luller seg inn i.

 

Anonymous poster hash: 2a267...1d3

[Anonym bruker]

Jeg synes anons svar var veldig tøft/kaldt, og tenker vel først og fremst at personen i HI har mye å slite med. Om det er realistisk at hun kommer seg ut i arbeidslivet aner jeg ikke, men det viktigste vil uansett være at hun fungerer i dagliglivet, og at både hun og resten av familien har det bra. Ikke alle klarer å ta utdanning eller være i jobb. Det betyr likevel ikke at de "luller seg inn i" problemer.

Anonymous poster hash: 46b1b...67d

[Anonym bruker]

Tenker at det er ikke for sent. Jeg begynte da jeg var 29, og livet har fått en helt annen mening etter at jeg kom ut i jobb. Jeg hadde det greit på aap, men nå er jeg virkelig lykkelig og føler meg som en sterk person. Har også traumer fra barndommen og det var ikke lett å bryte ut av et negativt mønster. Lykke til, HI.

 

Anonymous poster hash: 8574e...5c4

[Anonym bruker]

Tenker at man burde få ordnet opp i problemene sine og fullføre vgs før man setter to barn til verden.

 

Anonymous poster hash: 57acc...48d