Ja, hva mener dere om dette?

[Anonym bruker]

En gutt i min sønns klasse (2.klasse) mobbet og herset med andre gutter i hele fjor. I sommer flyttet hans medsammensvorne (mobbekompisen) og han sto igjen alene med mobbingen. Enden på dette er at guttene i klassa ikke frykter mobberen lenger, nå er han jo bare en. Og guttene, ja, de tar vel igjen nå og fryser ut mobberen.

Saken er tatt opp av foreldrene til den tidligere mobberen. Og mobberen framstår selvfølgelig som et offer av foreldrene.

Nå er det guttene i klassen som er mobbere og "nå må vi stå sammen og hjelpe gutten".

 

Jeg har snakket med min egen sønn om mobbing og forsiktig ymtet frampå hvordan han oppfører seg overfor den tidligere mobberen. Sønnen min svarer da at han ikke har så mye mot ham (lenger), men at han ikke vil være venn med en som er så slem.

Og, jeg forstår faktisk sønnen min. Jeg har sett denne tidligere mobberen i aksjon, og han er ufyselig. At foreldrene ikke ser mer nyansert på saken er merkelig!

 

Men, hva gjør jeg? Jeg er pr. nå ikke interessert i at sønnen min må involvere seg i denne gutten. Men jeg vil heller ikke at sønnen min skal mobbe ham, eller fryse ham ut som han i dag er med på å gjøre.

 

Og la meg legge til; foreldrene til den tidligere mobberen har aldri tatt til seg at deres sønn har mobbet. Nå skal plutselig himmel og jord settes i sving fordi deres sønn blir fryst ut?

Jeg synes synd på den tidligere mobberen (litt i hvert fall), han har jo gravd sin egen grav. Om jeg kunne hjulpet, så vil jeg gjerne det. Men med den ufyselige atferden hans så er jeg ikke lysten på å oppmuntre til at sønnen min skal bli kompisen hans.

 

Anonymous poster hash: 48969...7be

[Anonym bruker]

Hva om dere får hjelp av fagfolk og ordner med et møte mellom alle involverte. Snakk om at alle kan gjøre dumme ting, og noe av det man gjør kan man komme til å angre på etterpå. Og noen ganger må man si unnskyld og så legge alt bak seg og begynne på nytt. Og så se om både tidligere og nåværende mobbere kan be om unnskyldning til hverandre og begynne på nytt.

 

Om det takles riktig så kan det kanskje gå, men jeg vil tro at det krever at fagfolk råder dere, at skolen setter inn ekstra krefter en periode for å tilrettelegge, kanskje organisere ting i friminuttene, skape grupper på tvers av det som er nå.

 

Disse barna har altfor mange år fremfor seg til at dette kan fortsette - selv om han som nå ble mobbet nærmest er skyld i deg selv. Likevel er det de andre barna nå like uakseptabelt som det de to guttene gjorde i fjor. Det er like "synd i" den gutten som nå mobbes og skyves ut i kulden som det var i de han mobbet i fjor. Det er opp til de voksne å ta tak i dette for å lære barna å la fortid være fortid og begynne på nytt. Lær barna at det er mulig å legge ting bak seg hvis man innser hva man har gjort, unnskylder og begynner på nytt og gjør det oppriktig.

Anonymous poster hash: 4c701...9bc

[Anonym bruker]

Jeg hadde ringt foreldrene og fortalt hvordan du tenker. Sagt at det var tafatt av dem å ikke ta tak i det da deres sønn mobbet! Rett og slett. Hadde også sagt at du ønsker at det ikke skal skje at deres sønn nå havner utenfor. Inkludere han der hvor det er naturlig.

 

Samtidig synes jeg det er helt greit at din gutt ikke blir bestevenn med denne gutten. Oppfordre han til å inkludere, men ikke hvis denne gutten ikke er grei.

 

I klassen til sønnen min er det en gutt som har en adferd som rett og slett er uspiselig! Slår, sparker og er ikke ok med de andre barna. Vi inviterer alltid på bursdager osv, men aldri han alene på besøk. Han bor et stykke unna og sønnen min vil ikke være sammen med han annet enn når han må. Jeg sier det er greit. Oppfordrer ikke gutten min til å være med en som rett og slett er slem.

 

Anonymous poster hash: 7886d...cd7

[Anonym bruker]

De er små!

Selv om gutten oppførte seg dårlig i fjor er ikke det noen unnskyldning for å mobbe ham. Ikke at du misliker hvordan foreldrene hans er heller. Mobbing og utfrysing er alvorlig og må slåss ned på uansett hvem det rammer.

 

Anonymous poster hash: 267b1...a10

[Anonym bruker]

Det er alltid feil å mobbe og fryse ut andre og dette har jeg vært veldig tydelig på overfor mine barn. Mitt barn er med på å fryse ut den tidligere mobberen, men forstår ikke selv at han fryser ut. Barnet mitt sier at han ikke vil leke med ham fordi han er slem, og han vil ikke ha en venn som er slem".

 

Jeg tror det er greit å ha litt ekstra veiledning fra skolen (fra fagfolk) som ser situasjonen slik den er og hvordan den har utviklet seg. Det er ingen enkel sak, men det jeg har skrevet her er vel heller ikke så "politisk korrekt" å si?

 

Anonymous poster hash: 48969...7be

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt hi.

 

Anonymous poster hash: 192fe...c4c

[Anonym bruker]

Tilgivelse er en fin ting.. Hørt om det? Herregud, han er bare et lite barn! Tenk om du hadde blitt straffet hver dag for noe du gjorde for 6 mnd siden. På jobb feks!

 

Trangsynt, det er det du er!

 

Anonymous poster hash: 467f0...337

[Anonym bruker]

Tilgivelse er en fin ting.. Hørt om det? Herregud, han er bare et lite barn! Tenk om du hadde blitt straffet hver dag for noe du gjorde for 6 mnd siden. På jobb feks!

 

Trangsynt, det er det du er!

 

Anonymous poster hash: 467f0...337

Tuller du med meg? For nå tror jeg du gjør det.

 

Jeg er ikke interessert i at eks-mobberen skal bli fryst ut. Men jeg vil heller ikke at mitt barn skal bli tvingt til å sosialisere med dette barnet mer enn nødvendig. Dette fordi barnet har en veldig spesiell atferd og herser i stedet for å leke. Er dette så vanskelig å forstå? Det er ingen som liker å bli herset med.

Eks-mobberen trenger hjelp til det sosiale. Slik det er nå, så er det alle andres feil. Og det er det flere av oss foreldrene som er veldig uenig i. 

 

 

Jeg er ikke trangsynt, men tar gjerne imot råd om hva jeg kan gjøre

 

Anonymous poster hash: 48969...7be

[Anonym bruker]

 

Tilgivelse er en fin ting.. Hørt om det? Herregud, han er bare et lite barn! Tenk om du hadde blitt straffet hver dag for noe du gjorde for 6 mnd siden. På jobb feks!Trangsynt, det er det du er!Anonymous poster hash: 467f0...337

Tuller du med meg? For nå tror jeg du gjør det. Jeg er ikke interessert i at eks-mobberen skal bli fryst ut. Men jeg vil heller ikke at mitt barn skal bli tvingt til å sosialisere med dette barnet mer enn nødvendig. Dette fordi barnet har en veldig spesiell atferd og herser i stedet for å leke. Er dette så vanskelig å forstå? Det er ingen som liker å bli herset med.Eks-mobberen trenger hjelp til det sosiale. Slik det er nå, så er det alle andres feil. Og det er det flere av oss foreldrene som er veldig uenig i.   Jeg er ikke trangsynt, men tar gjerne imot råd om hva jeg kan gjøre Anonymous poster hash: 48969...7be

Hvis denne gutten trenger hjelp med det sosiale, så må han jo inkluderes. Han vil aldri lære sosiale koder ved å selv bli fyrst ut.

 

Hvis og når gutten oppfører seg ufyselig, herser med de andre osv, så må han få korreksjon. Nei, ingen liker å bli herset med, derfor må dere foreldre bidra med veiledning, være tilstede etc.

 

Siden saken har vært oppe (på et foreldremøte??), så burde dere jo vært tøffe nok til å gi tilbakemeldinger om guttens mobbing, hersing osv. Spørre etter tiltak fra skolens side i skoletiden.

 

Anonymous poster hash: fb87b...094

[Anonym bruker]

Men det er vel en mellomting mellom å omgås sivilisert på skolen og å være bestekompiser? Hadde det vært meg så hadde jeg sagt til sønnen min at han får værsågod å oppføre seg ordentlig mot denne gutten, men ikke tvunget ham til å leke på fritiden osv. 

Anonymous poster hash: 1cb9c...111