Anonym bruker Skrevet 20. september 2015 #1 Skrevet 20. september 2015 Ja, det er greit at de er sliten. Men jeg blir så frustrert over at alle klager over hvor travelt det er, hvor slitsomt det er på jobb, all tid går til barna, rutiner, rutiner, rutiner! Det er ikke en ting de finner de ikke blir sliten av! Nå er det nok! Kan ikke folk finne ting å glede seg over i hverdagen og med barna?? Nå høres jeg nok lite sympatisk ut, men savner å dele positive ting med venner og familie. Alt blir så negativt! Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men mange. Spesielt vennepar med barn. Ett av parene har vi nesten kuttet kontakten med. De klaget over ALT! Anonymous poster hash: 73e1e...5d8
Anonym bruker Skrevet 20. september 2015 #2 Skrevet 20. september 2015 Det er status å være sliten vet du. Anonymous poster hash: f13de...9f9
Anonym bruker Skrevet 20. september 2015 #3 Skrevet 20. september 2015 Jeg er så sliten 😫 Anonymous poster hash: dd139...ba0
Anonym bruker Skrevet 20. september 2015 #4 Skrevet 20. september 2015 Og derfor lager du en klagetråd om det 😂Haha utrolig Anonymous poster hash: 8ce51...4cf
Anonym bruker Skrevet 20. september 2015 #5 Skrevet 20. september 2015 Jeg er så lei av folk som klager 😕 Anonymous poster hash: 05899...36a
Anonym bruker Skrevet 20. september 2015 #6 Skrevet 20. september 2015 Jeg er en av de som er så sliten hele tiden. Skulle ønske jeg ikke følte det sånn. At jeg så det positive og var i stand til å glede meg. Men det er fryktelig vanskelig når man sliter med å få dagene til å gå rundt og føler at man ikke har tid til å leve. Jeg vet at det ikke må være sånn, men jeg får ikke til å endre på det... Stresser med alt og skynter meg alltid. Det er nok stresset som gjør at man blir sliten, og. Ikke det at man har ting å gjøre... Det er synd at det har blitt sånn for mange av oss i dag. Og det er vanskelig å finne veien ut av dette her. Følte en stund at livet mitt raste avgårde uten at jeg fikk være med. Fant ikke glede i hverken smått eller stort. Til slutt levde jeg ikke lenger, jeg eksisterte bare... Skjønner at du synes dette er deprimerende å være rundt. Jeg har også mistet mine venner og min omgangskrets. Det verste er at jeg er bare glad til. Da slipper jeg å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til hos de heller lenger. Kutt ut de som gir deg negativ energi. Eller si klart fra at du trenger å ha positive holdninger rundt deg. Anonymous poster hash: 48476...1f9
Anonym bruker Skrevet 20. september 2015 #7 Skrevet 20. september 2015 Jeg er fryktelig sliten til tider, men sånn er livet tenker jeg. Noen perioder er mer slitsomme enn andre. Nå omdagen er en slik periode, hektisk på jobb og ekstra heltisk hjemme, de vanlige tingene hjemme samtidig som en unge er syk av to ulike ting. Det ene er en kronisk sykdom som i hverdagen er helt grei, men sammen med det andre så blir det krøll. Mannen har gitt opp å dele seng med meg, for jeg sovner enten på sofaen mens jeg pleier ungen eller i sengen hennes. Han har nesten fått for vane nå å våkne rundt midtnatt for å komme inn i stua og legge teppe over meg. Det er vist umulig å få liv i meg, så bedre å bare legge teppe over meg. Planen er jo å finne senga hver kveld. I skrivende stund sitter jeg i sofaen med jentungen. Smerter og skrik err nå dempet, nå må kroppen hennes tørke etter masse smøring av ulike ting. Legge seg under dyna seig gjør ting bare værre. På toppen av dette skal faren til ungene gå til rettsak mot ungene sine, så noen herlige dager for store og små i huset. Men å klage over at jeg er så sliten ser jeg ingen grunn til. Det er meg som må lære å legge ting tilrette for at hverdagen skal bli lettere og at jeg ikke skal bli så sliten. Slik som det er her i huset omdagen nå så er det vanskelig, siden det er ting jeg ikke har kontroll over som skjer. Men jeg er bevist på å ikke legge planer, for hverdagen er ganske full med planer fra før av. Slik som treninger, øvinger, fotballkamper osv de kan jeg ikke endre, men fritiden utover dette kan vi bestemme hva vi vil til. Slik som idag hadde vi ingen planer utover en ungen skulle i bursdag. Vi endte opp med huset fult av folk. Ene ungen hadde noen venner på besøk, slikt syns jeg er veldig koselig. Venner på besøk betyr ikke at jeg må varte de opp. De klarer seg selv for det meste. Ett vennepar med barn var her og det var bare koselig. De forventer ikke at huset er strøkent eller vi disker opp med noe. Vi har vært ute i hagen med ungene, kost oss med kaffe på terassen mens ungene har lekt. Slikt syns jeg er avslappning. Hadde jeg derimot måtte diske opp med middag, følt at jeg måtte style huset pga at det skulle komme noen så hadde det ikke blitt avslappning. Noen av mine bekjente syns det er så merkelig at jeg ikke vil legge planer når jeg har fri. De skjønner ikke hvordan vi kan ha en helg uten planer når vi har unger, unger må aktiviseres. Mine unger blir aktivisert, men de liker også å kunne ts dagen som den kommer uten planer. Vi må ikke planlegge besøk av venner på besøk, sykkelturer, en tur til stranden, skogen osv. Får vi lyst til noe gjør vi noe. Hadde jeg måtte gå etter en klokke hver gang jeg har fri så hadde jeg blitt sliten. Det er også disse bekjente som klager høytlytt over at de er så slitene. Jeg skjønner de blir slitene, men når det er de som styrer og stresser slik så har jeg ikke mye sympati. Folk må nesten lære seg å finne og ta seg tid i hverdagen til å ta det med ro. Om det er en halvtime på sofaen, spille kort med ungene, ta seg en joggetur osv. Igår hadde jeg en fantastisk herlig dag der jeg fikk hentet meg inn. Min mann syns jeg er fryktelig rar, for jeg hjalp naboen med å sage ned ett stort tre. For meg er dette verdens beste terapi, og avslappning. Anonymous poster hash: 1b1d3...1bc
MammantilNurket Skrevet 20. september 2015 #8 Skrevet 20. september 2015 Jeg jobber 100%, tar master og driver eget firma, har mann med krevende jobb, rekkehus og en toåring i barnehage. Er litt sliten av og til. Jeg blir faktisk provosert når folk som "bare" jobber klager over at de er slitne.
Anarkali Skrevet 20. september 2015 #9 Skrevet 20. september 2015 Folk har vel en ganske forskjellig toleransegrense for det å bli slitne, noen har mer overskudd enn andre. For noen er det nesten blitt status å snakke om hvor slitne og travle og opptatt de er mens det for andre genuint føles slik og de er ikke flinke til å ta tak i det og fokuserer voldsomt på hvor slitne de er slik at det blir en selvoppfyllende profeti. Synd de ikke ser hvor energisugende det er for andre hvis det konstant blir snakket om.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2015 #10 Skrevet 21. september 2015 Jeg er sliten til tider jeg. Men jeg hater klaging og gi fokus til det negative så jeg prater ikke om det. Du derimot er jo en klager. En ting er å klage over eget liv, noen ganger så trenger et menneske å få ut hva som tynger den. Å klage over andre mennesker som klager blir jo bare dumt. Så hvis jeg skal si jeg er lei noe (siden du tar det opp) er jeg lei folk som deg som klager over klaging. Anonymous poster hash: 2359a...389
Ikkesåallerværst Skrevet 21. september 2015 #11 Skrevet 21. september 2015 Jeg skjønner deg godt hvis det er det eneste det går i. Jeg er også sliten på grunn av mye nattestyr og barn som nesten bare krangler eller lekesloss, men jeg har mye annet å prate med folk om også. I min vennegjeng snakker vi om begge deler. I perioder har noen av oss ekstra påkjenningen som gjør at fokuset er mye det, men vi kan le av mye likevel. Jeg "bare" jobber. Jeg har levd med stress hele barndommen og tåler derfor ikke alt som andre tåler lett. Det er mange andre faktorer som også virker inn på hvorfor du er sliten. Det krever ganske mye av meg å holde fokus på det som er bra, men det er verdt det.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2015 #12 Skrevet 21. september 2015 Hadde folk droppa å fylle opp ukeplanen sin så hadde de ikke vært så slitne. Er status å være busy tror folk , stakkars sier jeg bare... Anonymous poster hash: 55bfd...086
Anonym bruker Skrevet 21. september 2015 #13 Skrevet 21. september 2015 Jeg er ofte sliten, og jeg har nok også kanskje noen gode grunner for det. Jeg driver mitt eget firma med stor suksess, men det betyr 8 timer jobb på dagen, hente i barnehage, lage mat, være med barnet mitt til hun legger seg, husarbeid etter at hun har lagt seg, og så jobb ca 4 timer før jeg stuper i sengs. I tillegg har jeg en eksmann som bruker barnet på verst tenkelig måte som skaper problemer for jenta mi. Barnevernet er kontaktet i forhold til far og familievernkontoret, barnevernet og helsestasjonen er tungt inni dette. Det går nå mot rettsak hvor jeg har alle offentlige instanser på min side når jeg krever samvær under tilsyn for far, men å være i en slik prosess er veldig energikrevende og da spesielt med tanke på at jeg blir utsatt for min eksmanns vrede hver bidige dag. I tillegg har jeg leddgikt med store smerter i det daglige liv. Mao så er jeg sliten, men ifølge deg så kan jeg ikke snakke med noen av menneskene rundt meg ettersom jeg kan irritere dem. Jeg merker at jeg er glad jeg har bedre støttespillere rundt meg enn hva dine venner finner i deg. Og før alle kommer med beskyldninger om at jeg ikke ser hva mine omgivelser tenker så bruker jeg ikke hvert ledige minutt til å klage, men når jeg er så sliten og med så store smerter i kroppen at jeg skjelver ukontrollert så er jeg jammen glad mine omgivelser viser at de setter pris på meg og stiller opp for meg uansett. Anonymous poster hash: 17085...f63
Giss Skrevet 21. september 2015 #14 Skrevet 21. september 2015 Jeg jobber 100%, tar master og driver eget firma, har mann med krevende jobb, rekkehus og en toåring i barnehage. Er litt sliten av og til. Jeg blir faktisk provosert når folk som "bare" jobber klager over at de er slitne. Det kan være så mye annet som kommer i tillegg. Om barnet f eks våkner flere ganger pr natt over flere år kan man bli helt zombie - også selv om man "bare" har vanlig jobb. Om ektefellen driver med psykisk terror innen for hjemmets fire vegger eller om økonomien er veldig trang eller om det er alvorlig sykdom i familien eller om fremtiden i jobben er usikker pga truende innsparinger påvirker det også det generelle energinivået. Det kan være mange elementer i folks liv som naboen ikke ser.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2015 #15 Skrevet 21. september 2015 Jeg jobber 100%, tar master og driver eget firma, har mann med krevende jobb, rekkehus og en toåring i barnehage. Er litt sliten av og til. Jeg blir faktisk provosert når folk som "bare" jobber klager over at de er slitne. Du har EN toåring! Snakkas når du har EN toåring, pluss flere skolebarn som skal følges opp Jeg skjønner ikke hva de med EN unge i bhg piper etter. Jeg syns det var pes selv når jeg var der. Nå skjønner jeg ikke hva jeg klagde på... Når du skal rekke å komme hjem fra jobb, hive i unger litt anstendig mat, skifte om på den som søla, sørge for at den andre har riktig treningsutstyr og komme seg ut av døra igjen på 30 minutter og ikke kan sette deg ned før kl er 21.30 (for de legger seg ikke 19 bestandig) DA kan man klage på at man er sliten... Har selv studert 100% mens jeg jobba 100% og hadde en mann som aldri var hjemme.... Mye som går når man må, men det går ikke i lengden... Anonymous poster hash: f1c96...cda
Anonym bruker Skrevet 21. september 2015 #16 Skrevet 21. september 2015 Jeg jobber 100%, tar master og driver eget firma, har mann med krevende jobb, rekkehus og en toåring i barnehage. Er litt sliten av og til. Jeg blir faktisk provosert når folk som "bare" jobber klager over at de er slitne. Tja... Er vel som meg du da. Bortsett fra at jeg blir provosert av at de med "bare" ett barn er slitne. Jobber er vel ganske forskjellige eller? Anonymous poster hash: 073ab...ba9
Anonym bruker Skrevet 21. september 2015 #17 Skrevet 21. september 2015 Ja, det er greit at de er sliten. Men jeg blir så frustrert over at alle klager over hvor travelt det er, hvor slitsomt det er på jobb, all tid går til barna, rutiner, rutiner, rutiner! Det er ikke en ting de finner de ikke blir sliten av! Nå er det nok! Kan ikke folk finne ting å glede seg over i hverdagen og med barna?? Nå høres jeg nok lite sympatisk ut, men savner å dele positive ting med venner og familie. Alt blir så negativt! Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men mange. Spesielt vennepar med barn. Ett av parene har vi nesten kuttet kontakten med. De klaget over ALT! Anonymous poster hash: 73e1e...5d8 Vel, nå har jeg en negativ periode i livet. Sykdommen min er forverret og legene gidder ikke å finne ut av det, blir avvist av fastlegen, og det er ingen andre ledige fastleger i kommunen per øyeblikket. Mannen har vært og flørtet rundt IGJEN, i tillegg til å bli sagt opp på grunn av egen feil, sånn at han har 8 ukers karantene på arbeidsledighetstrygd og jeg må forsørge hele familien på min lønn igjen, hele tiden tenke på hvor spare, hvor tjene penger, hvilke sølv- og gullsmykker som kan ha gjemt seg i skapet som jeg kan selge. Får ikke til slanking sånn at mannen ikke orker å ha sex, noe som igjen fører til dårlig selvbilde. Har to små barn som våkner om hverandre på natta sånn at søvnen er marginal, pluss at de eldre barna må følges opp på ettermiddagen på treninger, kamper osv. Prøver å fokusere på gleden med barna, men ellers er det svært få lyspunkter i livet mitt akkurat nå. Så det kan hende de som klager faktisk er utslitt fordi ALT går imot dem akkurat nå. Anonymous poster hash: 01e1c...1df
Anonym bruker Skrevet 21. september 2015 #18 Skrevet 21. september 2015 Hadde folk droppa å fylle opp ukeplanen sin så hadde de ikke vært så slitne. Er status å være busy tror folk , stakkars sier jeg bare... Anonymous poster hash: 55bfd...086 Jepp, skal droppe husarbeidet og melde barna ut av idrettsklubbene deres. Det er ikke status å være "busy", men de fleste MÅ stresse rundt for å få hjulene til å gå. Anonymous poster hash: 01e1c...1df
Anonym bruker Skrevet 21. september 2015 #19 Skrevet 21. september 2015 Jeg jobber 100%, tar master og driver eget firma, har mann med krevende jobb, rekkehus og en toåring i barnehage. Er litt sliten av og til. Jeg blir faktisk provosert når folk som "bare" jobber klager over at de er slitne. Grensene vil alltid bli flyttet. Jeg jobber også 100% og tar master ved siden av, mannen har lederstilling i et større firma, men i motsetning til deg som bare har ETT barnehagebarn (og dermed null styr på ettermiddagen), så har jeg FIRE skolebarn med alt det medfølger av lekser, fritidsaktiviteter, dugnader, osv, og ene barne mitt har i tillegg Tourettes og ADHD og store søvnvansker. Jeg er også litt sliten av og til, men jeg pleier ikke å klage over det Anonymous poster hash: dc3db...670
geitemarken Skrevet 21. september 2015 #20 Skrevet 21. september 2015 (endret) Jeg synes egentlig denne tråden er et godt bilde på hvorfor folk er sliten. Man skal hele tiden overgå hverandre i hvor mye man gjør før man kalle seg sliten. Blir helt sliten av folk som mener at andre ikke har lov å være sliten fordi de selv har en MYE større grunn for det... Som noen sa over er det maaange grunner til at folk kan være slitne, ikke bare antall unger, antall jobber og antall aktiviteter som skal følges opp. Mye kan være psykiske årsaker, søvnkvalitet, sykdom mm. Jeg er helt enig i at folk burde heller glede seg over de små tingene og over hverdagen ikke bare høytidsdager og fridagene. Endret 21. september 2015 av geitemarken
Anonym bruker Skrevet 21. september 2015 #21 Skrevet 21. september 2015 Jeg synes egentlig denne tråden er et godt bilde på hvorfor folk er sliten. Man skal hele tiden overgå hverandre i hvor mye man gjør før man kalle seg sliten. Blir helt sliten av folk som mener at andre ikke har lov å være sliten fordi de selv har en MYE større grunn for det... Som noen sa over er det maaange grunner til at folk kan være slitne, ikke bare antall unger, antall jobber og antall aktiviteter som skal følges opp. Mye kan være psykiske årsaker, søvnkvalitet, sykdom mm. Jeg er helt enig i at folk burde heller glede seg over de små tingene og over hverdagen ikke bare høytidsdager og fridagene. Mange svarte nok som meg, men et glimt av humor Jeg er anonyme rett over deg som svarte MammaentilNurket og har fire barn, og det var ikke for å vise at jeg har det "verre", men for å lage et poeng ut av at hva man opplever som slitsomt vil alltid variere fra person til person fordi man som regel også kan utvide egne grenser. Jeg kan godt huske at jeg var sliten innimellom selv den tiden da jeg bare var samboer og student (en lite flink en sådan) og ikke har noe å ta ansvar for. Jeg var også sliten da jeg bare hadde ett bar, bare hadde to barn osv. Nå er jeg også sliten av og til, og jeg kommer garantert til å føle meg sliten igjen enkelt dager når alle barna er store og jeg bare har mann og jobb igjen i hverdagslivet hjemme. Anonymous poster hash: dc3db...670
Anonym bruker Skrevet 21. september 2015 #22 Skrevet 21. september 2015 Jeg jobber 100%, tar master og driver eget firma, har mann med krevende jobb, rekkehus og en toåring i barnehage. Er litt sliten av og til. Jeg blir faktisk provosert når folk som "bare" jobber klager over at de er slitne. Jeg blir provosert over folk som "bare" har ETT barnehagebarn klager over at de slitne.. Neida, blir ikke det, men blir provosert over at noen tror de har mer "rett" til å være slitne enn andre uten at de vet noe som helst om situasjonen ellers bortsett fra hvordan de jobber. Man kan da fint være sliten om man "bare" jobber dersom det er mye stress ellers i livet. Anonymous poster hash: 92358...f7f
geitemarken Skrevet 21. september 2015 #23 Skrevet 21. september 2015 Jeg synes egentlig denne tråden er et godt bilde på hvorfor folk er sliten. Man skal hele tiden overgå hverandre i hvor mye man gjør før man kalle seg sliten. Blir helt sliten av folk som mener at andre ikke har lov å være sliten fordi de selv har en MYE større grunn for det... Som noen sa over er det maaange grunner til at folk kan være slitne, ikke bare antall unger, antall jobber og antall aktiviteter som skal følges opp. Mye kan være psykiske årsaker, søvnkvalitet, sykdom mm. Jeg er helt enig i at folk burde heller glede seg over de små tingene og over hverdagen ikke bare høytidsdager og fridagene. Mange svarte nok som meg, men et glimt av humor Jeg er anonyme rett over deg som svarte MammaentilNurket og har fire barn, og det var ikke for å vise at jeg har det "verre", men for å lage et poeng ut av at hva man opplever som slitsomt vil alltid variere fra person til person fordi man som regel også kan utvide egne grenser. Jeg kan godt huske at jeg var sliten innimellom selv den tiden da jeg bare var samboer og student (en lite flink en sådan) og ikke har noe å ta ansvar for. Jeg var også sliten da jeg bare hadde ett bar, bare hadde to barn osv. Nå er jeg også sliten av og til, og jeg kommer garantert til å føle meg sliten igjen enkelt dager når alle barna er store og jeg bare har mann og jobb igjen i hverdagslivet hjemme. Anonymous poster hash: dc3db...670 Jeg skjønte det, og jeg er veldig enig i det du sier Likevel mener jeg at bak en spøk eller glimt i øyet ligger det noe alvor bak. Samfunnet vårt er i dag bygget opp rundt å prestere som skaper press, stress og et jag ikke alle kan lykkes i.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2015 #24 Skrevet 21. september 2015 Jeg har følt meg unormalt sliten i flere år og følte at omverden stemplet meg som en middelaldrende dame i dårlig form "bare kom deg ut og rør på deg og da blir du pigg igjen.." men det viste seg at jeg hadde faktisk en kronisk autoimmun sykdom som gjorde at jeg ble så sliten. Anonymous poster hash: b74d7...bda
Anonym bruker Skrevet 21. september 2015 #25 Skrevet 21. september 2015 Jeg jobber 100%, tar master og driver eget firma, har mann med krevende jobb, rekkehus og en toåring i barnehage. Er litt sliten av og til. Jeg blir faktisk provosert når folk som "bare" jobber klager over at de er slitne. Folk som "bare" jobber? Den tror jeg du må forklare litt nærmere.....Hva vet du om hvor mange timer overtid en som "bare" jobber har? Du skriver du har ett barn. Hva om folk hadde sagt "jeg blir faktisk provosert når folk som "bare" har ett barn klager over at de er slitne". Mange som jobber mye, og som har både to,tre, fire og fem unger. Tror det er veldig individuelt hva folk blir slitne av. Men i en hektisk hverdag der ungenes treninger skal kooridineres, kjøres og hentes, så er det veldig legitimt å si at man blir trøtt. Man skal følge alle opp med lekser, stille opp på dugnader, foreldremøter, etc. Du har en toåring. Altså har du ennå ikke fått kjent på dette stresset. Du er også heldig som har en såpass liten en som legger seg senest åtte. Det gjør at du har mye igjen av kvelden til egentid. Kom tilbake etter et par år og et par unger til, så kan vi heller prates ;-) Anonymous poster hash: b6fa9...694
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå