Noen som er alene med 3 barn her?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med nr. 3 i magen. Jeg har nylig begynt å studere deltid. Jeg er i et forhold med en mann som sliter meg ut psykisk. Han er en fantastisk pappa, men en veldig dårlig kjæreste. Han bryr seg rett og slett ikke om meg og er veldig stygg mot meg. Jeg klarer ikke dette mer.

Jeg vurderer å flytte fra han. Men er veldig redd for at studieplanene skal ryke om jeg er alene med barna.

Noen som har erfaringer med dette?

Skal sies at jeg ikke har noen nær familie som kan hjelpe meg.

Jeg er en ganske sterk person og jeg vet at jeg skal klare meg alene med barna. Jeg har holdt ut lenge nok med oppførselen hans, og han blir aldri bedre selv om han lover det.

Føler meg ganske rådvill nå..

Tenker jo at det beste for barna er om vi holder sammen. Men jeg er ikke lykkelig sammen med han slik som han oppfører seg mot meg.. kveles av å være i dette forholdet.

Hva skal jeg gjøre?

 

noen som har vært i samme situasjon som kan tenke seg å snakke med meg?

 

 

Anonymous poster hash: 7645e...c0c

[Anonym bruker]

Er sammen med faren til tre av mine fire barn, men han jobber på sjøen og er borte annenhver mnd.

Så er ikke i helt samme situasjon, men er alene med barna annenhver mnd da, lite hjelp å få.

Studerer deltid, og er akkurat nå i mammapermisjon, men starter i 80 % stilling etter jul.

Jeg har strenge rutiner og ting går slag i slag, når jeg har det mest travelt, disse rutinene på morgenen gjør at det er forutsigbart for barna, og de slår seg sjelden vrang da, og vi unngår stress.

Jeg er dårlig på å få ned meg de to største på å rydde, så til tider er det litt for rotete etter min smak, og da blir jeg mer masete og ungene mer utålmodige, men tar i et ekstra tak og får det på stell igjen.

Sliter meg litt ut når det er store oppgaver som skal leveres, for setter så høye krav til meg selv, pluss at jeg vil være med å se på alle kamper som barna spiller.

 

Men jeg liker å ha mye å gjøre, og har fått gode rutiner på det meste for det meste.

 

Anonymous poster hash: 76c25...307

[Anonym bruker]

Var alene med to barn 100%, ingen familie eller venner, full jobb og deltidsstudier. Det gikk. Vurderer nå å bli alene med 4, full jobb, ekstrajobb hjemme noen ganger, ungene har tidskrevende aktiviteter. Men ser at jeg ikke klarer mer snart. Klem til deg, dette klarer du! Ingen barn har noe fordel av å vokse opp i en familie der far behandler mor som dritt.

Anonymous poster hash: 093f4...75f