Jeg lærer barnet mitt at han skal slå igjen.

[Anonym bruker]

Jeg ble mye plaget som barn, og fikk alltid beskjed om å løpe min vei og/eller finne en voksen. Og hva hjalp vel det?

De voksne på skolen hjalp ikke, og ungene syntes det var supergøy å terge meg ettersom jeg alltid løp og de kunne løpe etter.

Jeg var også opplært til å aldri slå tilbake, så jeg fikk aldri lært å forsvare meg selv verken fysisk eller verbalt. Det var først da jeg var midt i tyveårene at jeg begynte å tørre å ta igjen hvis noen behandlet meg urettferdig. Og før den tid var jeg ofre underkuet i mange situasjoner. Jeg lærte aldri å ta igjen.

 

Jeg har derfor tatt det utradisjonelle valget om å lære sønnen min det helt motsatte:

"Du skal aldri slå...først!"

 

Jeg mener at man skal lære å forsvare seg hvis det blir nødvendig.

 

Hva er den generelle mening? Skal man fortelle barn at man aldri skal slå? Aldri snakke tilbake?

Eller bør man få lov til å ta igjen?

 

Anonymous poster hash: 4c3ca...767

[TinaK 1990]

Vil bare si at du er totalt på bærtur. "Å ta igjen trenger ikke bety at du skal senke deg ned på samme nivå"

[Anonym bruker]

Helt innafor å ta igjen. Min bror ble mobbet og slått av en annen gutt da han var liten, kom hjem og gråt til mamma. Hun sa bare: neste gang slår du tilbake, så hardt du kan. Han gjorde det, og det var slutten på den mobbingen.

 

Anonymous poster hash: 36f54...593

[Anonym bruker]

Mine har også fått beskjed om at jeg synes det er greit hvis de ikke finner andre metoder som fungerer, men fysiske reaksjoner er såpass sossial uakseptable i vårt samfunn at det å slå betyr å brukte et tabu. Det er ikke sossialt akseptert og kan føre til andre vanskeligheter. Det er derfor bedre å lære dem å forsvare seg på andre måter, som ved bruk av hersketeknikker på en diskret måte, sarkasme ol.

 

Anonymous poster hash: 3062f...b66

[Anonym bruker]

Men skal han slå om noen bare erter? Eller forsvare seg om han blir banket opp?

 

Anonymous poster hash: 8d201...9f6

[Anonym bruker]

Mine har også fått beskjed om at jeg synes det er greit hvis de ikke finner andre metoder som fungerer, men fysiske reaksjoner er såpass sossial uakseptable i vårt samfunn at det å slå betyr å brukte et tabu. Det er ikke sossialt akseptert og kan føre til andre vanskeligheter. Det er derfor bedre å lære dem å forsvare seg på andre måter, som ved bruk av hersketeknikker på en diskret måte, sarkasme ol.Anonymous poster hash: 3062f...b66

Ikke bruke et tabu, bryte et tabu.

 

Anonymous poster hash: 3062f...b66

[Anonym bruker]

Det første jeg tenker er:

 

Ville du hatt en bedre barndom, om du slo barn tilbake? Hvilke konsekvenser ville dette hatt for deg, sosialt? Hvilke utspring ville dette hatt. Ville du blitt bedre likt, eller ville du gitt folk en god grunn til å mislike deg og være slem mot deg? Er det bedre å føle seg aggressiv og voldelig, enn trist og såret?

 

Og som voksen, hva ville vært din måte å håndtere sinne på, krangler med naboer, butikkdamer eller familie?

 

Jeg sier ikke man skal la seg bli liggende mens andre sparker.

Men i møte med voksne som har reagert med vold i barndommen, de sliter ofte med å takle motgang på en ren og konstruktiv måte.

 

Anonymous poster hash: 2ee3a...070

[Anonym bruker]

Jeg mener du er idiot, antagelig på bakgrunn av egen barndom, og ikke burde ha ansvar for å oppdra unger før du har bearbeidet dine egne psykiske issues.

Anonymous poster hash: 3e6c0...a7d

[Anonym bruker]

Jeg er litt delt. Men så lenge man lærer at man aldri, aldri skal slå først, da tenker jeg man bør kunne forsvare seg selv.

 

Har litt samme erfaringer som deg som barn. Aldri ille mobbing, men jeg var ekstremt beskjeden og forsiktig av meg, og dermed også yndet å erte. I femte klasse fikk jeg nok etter at to av guttene i klassen hadde holdt på å terge meg lenge, hvert friminutt tidligere på dagen. Så tok den ene tak i håret mitt så jeg falt bakover (satt på en mur og slo hodet i asfalten). Da fikk jeg endelig nok sinne til å ta igjen, jeg hadde fått nok. Sloss mot den ene til han fikk nok, da overtok den andre, og vi to sloss til lærere kom til. Vi ble kalt inn på rektors kontor, det begynte med at jeg lå tynnest an fordi lærerne kun hadde sett at jeg hadde fått inn en fulltreffer på siste gutten. Men det var første gang jeg virkelig stod opp for meg selv. Jeg nektet å ta på meg noe som helst skyld for episoden. Sa til rektor at man selvfølgelig ikke skal slå andre, men at jeg aldri hadde gjort det hvis ikke guttene hadde plaget meg så lenge og så mye, og at de var heldige som ikke skadet meg alvorlig da jeg falt med hodet i asfalten uten å kunne ta meg for. Endte med at gutta fikk refs, ene satt og gråt, jeg ble "frifunnet". Etter det ble jeg aldri ertet eller plaget på andre måter på skolen.

Så, jeg har faktisk troen på at barn må lære å forsvare seg selv. Men da under forutsetning at man lærer dem å først løse konflikter på andre måter - før den andre parten har slått. Men blir man slått, da skal man ikke bare passivt ta imot, det virker dessverre mot sin hensikt i altfor mange tilfeller.

Anonymous poster hash: a272b...9f2

[Anonym bruker]

Min sønn har blitt mobbet i 4 år. Han endte til slutt med å slå en fang en gjeng gutter presset ham opp i et hjørne. Det hadde da gått 4 år der de voksne ikke hadde klart å få en slutt på det. Det stoppet brått da.. Og alle på skolen forstod hvorfor, det var forsvar.

Han begynte i ettertid å slå for å være sikker på å ikke bli mobbet. Det gikk ikke bra. Gikk fra offer til bølla i skolegården.

Nå har han blitt lært til at han først må si stopp, fungerer ikke det, så hent en voksen, gir det seg ikke da, jo, da er det greit å ta igjen.

Det fungerer veldig fint.

 

Anonymous poster hash: b2821...567

[Anonym bruker]

Her lærer jeg barnet "om noen slår deg, så slår du dobbelt tilbake"!

 

 

Anonymous poster hash: 6f294...95e

[Anonym bruker]

Forventet litt delte meninger, ja :-)

 

Hvis en person kom bort til meg nå i voksen alder, begynte med spydigheter og kvalme for deretter å slå løs på meg, selvfølgelig hadde jeg slått tilbake. I SELVFORSVAR!

 

Hvorfor skal det være annerledes med våre barn? Jeg lærer ham ikke å slå bare noen ser stygt på ham, men for å gi et eksempel:

 

Han ble omringet av 3 gutter som begynte å slå ham. På dette tidspunktet hadde jeg lært ham den gode gamle "Aldri slå"- regelen som er normen. Og han forsvarte seg verken med ord eller hender.

Han følte seg ydmyket, sint, såret og underkuet. Så spurte han meg: "Hvorfor kan jeg ikke ta igjen?"

Og jeg hadde ikke noe godt svar.

For hvorfor skal han ikke få forsvare seg?

Så jeg satte meg ned med ham og forklarte at i sånne situasjoner skal han få lov å forsvare seg. Både verbalt og fysisk (HVIS nødvendig)

 

Vi ville da alle benyttet oss av selvforsvar som voksne? Hvorfor skal barn lære at de skal oppleve vold, fornærmelser og trakassering uten å få lov å reagere?

 

Kall meg gjerne en idiot, men jeg står 100% ved denne metoden.

Så får andre velge det de føler passer dem!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 4c3ca...767

[Anonym bruker]

Jeg lærer min sønn det samme. Ikke slå eller vær slem, men dt er lov å forsvare seg og være frekk tilbake om noen ypper seg. I barnehagen begynte han å bli hakkekylling, og de andre ungene herset med han og gikk ikke av veien for å slå og dytte litt. Han fikk seg ikke til å ta igjen -for det er jo ikke lov. Da satte jeg meg ned med han og sa at han fikk lov å ta igjen og at jeg lovet å ikke bli sint på han. Han ble kjempeglad og tydeligvis lettet. Nå går han i barneskolen og er ingen tøffing, men finner seg heller ikke i alt mulig slik som han gjorde i barnehagen. Jeg har aldri opplevd at han har slått noen, men jeg tror at det gir han en trygghet at jeg har gitt han "lov" til å ta igjen.

 

Anonymous poster hash: 01e6c...96f

[Anonym bruker]

Vil bare si at du er totalt på bærtur. "Å ta igjen trenger ikke bety at du skal senke deg ned på samme nivå"

 

 

Nei, det er bedre å være boksesekk for drittsekker hele skolegangen, og ta livet sitt til slutt... Det ER innafor å forsvare seg mot bøller! Til og med straffeloven har en bestemmelse der du kan skade noen ganske så hardt hvis det skjer i nødverge, så lenge du ikke overskrider visse kriterier. Bruker du også å bare løpe vekk og finne en voksen hvis du blir forsøkt ranet, voldtatt, banket, eller kjemper du tilbake? Hvorfor skal ikke ungene forsvare seg, mens voksne kan?

 

Anonymous poster hash: ef37d...bab

[Luksusdyret]

Forventet litt delte meninger, ja :-)

 

Hvis en person kom bort til meg nå i voksen alder, begynte med spydigheter og kvalme for deretter å slå løs på meg, selvfølgelig hadde jeg slått tilbake. I SELVFORSVAR!

 

Hvorfor skal det være annerledes med våre barn? Jeg lærer ham ikke å slå bare noen ser stygt på ham, men for å gi et eksempel:

 

Han ble omringet av 3 gutter som begynte å slå ham. På dette tidspunktet hadde jeg lært ham den gode gamle "Aldri slå"- regelen som er normen. Og han forsvarte seg verken med ord eller hender.

Han følte seg ydmyket, sint, såret og underkuet. Så spurte han meg: "Hvorfor kan jeg ikke ta igjen?"

Og jeg hadde ikke noe godt svar.

For hvorfor skal han ikke få forsvare seg?

Så jeg satte meg ned med ham og forklarte at i sånne situasjoner skal han få lov å forsvare seg. Både verbalt og fysisk (HVIS nødvendig)

 

Vi ville da alle benyttet oss av selvforsvar som voksne? Hvorfor skal barn lære at de skal oppleve vold, fornærmelser og trakassering uten å få lov å reagere?

 

Kall meg gjerne en idiot, men jeg står 100% ved denne metoden.

Så får andre velge det de føler passer dem!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 4c3ca...767

 

 

Det er lovlig for både barn og voksne å slå i selvforsvar så lenge det er nødvendig. Her går ungene på kampsport og de VET at det ikke er lov å praktisere det for moro skyld eller til å STARTE en fight. Det er derimot lov å bruke det du kan når du må forsvare seg. Mobbere er ofte større og sterkere enn offeret, slik at de er sikre på at de har overtaket. Ikke så lenge siden har jeg hørt om en liten taekwon-do-mestrende pjokk som slo ned 3 store bøller som begynte å denge løs på ham og krevde ham for penger (dette var på en ungdomskole). Fra den dagen opphørte mobbing mot denne gutten HELT. Vakre ord, løpe og "overse" hjelper dessverre ikke en dritt i virkeligheten, i motsetning til det de prøver å fremstille i alle disse idiotiske pedagogikkbøkene om mobbing.

[Leeloo76]

Jeg lærer jentene mine det samme. Eldste blir ikke mobbet, men det er en del av gutta på trinnet som kan bli ganske voldsomme. Hun vet det ikke er lov å slå først, og hun skal prøve alt annet (si stopp, hente en voksen osv.), men gir de seg ikke får hun lov å ta igjen.

 

Det handler også om at hun etter hvert blir eldre, og hun må kunne sette seg i respekt og tørre å si i fra når noen går over hennes grenser. Samtidig mistenker jeg at hun er typen som liker litt oppmerksomheten og går inn for å terge på seg gutta, så må passe på at hun ikke kommer i trøbbel.

[Anonym bruker]

Det første jeg tenker er:

 

Ville du hatt en bedre barndom, om du slo barn tilbake? Hvilke konsekvenser ville dette hatt for deg, sosialt? Hvilke utspring ville dette hatt. Ville du blitt bedre likt, eller ville du gitt folk en god grunn til å mislike deg og være slem mot deg? Er det bedre å føle seg aggressiv og voldelig, enn trist og såret?

 

Og som voksen, hva ville vært din måte å håndtere sinne på, krangler med naboer, butikkdamer eller familie?

 

Jeg sier ikke man skal la seg bli liggende mens andre sparker.

Men i møte med voksne som har reagert med vold i barndommen, de sliter ofte med å takle motgang på en ren og konstruktiv måte.

 

Anonymous poster hash: 2ee3a...070

 

 

Herregud da dame, vil du oppfordre barnet ditt til å ligge der og ta imot og ikke forsvare deg? Da må du praktisere det samme selv - hvis en mann overfaller deg i en park og prøver å voldta deg, så skal du prøve å rømme eller få tak i en voksen. Men ihvertfall ikke slå tilbake! Jeg gjorde den tabben at jeg lot være å svare på mobbing, og det fortsatte i ÅTTE år sammenhengende, hver eneste dag. De ble ikke "lei" av å plage meg fordi jeg overså dem, lærerne gjorde ikke en dritt (i dag gjør de fleste lærere ingenting for mobberne skal jo forstås og skånes stakkars, de har det sikkert fælt hjemme buhuu), og jeg gikk med selvmordstanker hele ungdomskolen. Prøvde å ta livet av meg i 10. klasse og mislyktes, dagen etterpå fikk jeg beskjed fra flere av mobberne at jeg klarer ikke en gang ta livet mitt for å gjøre verden til en bedre plass, så feig var visst jeg...

 

Anonymous poster hash: ef37d...bab

[Miamimom]

Mine får lov å ta igjen. Helt uproblematisk synes jeg. Det er ikke lov å plage andre, men det er lov å forsvare seg.

[Anonym bruker]

Det første jeg tenker er:

 

Ville du hatt en bedre barndom, om du slo barn tilbake? Hvilke konsekvenser ville dette hatt for deg, sosialt? Hvilke utspring ville dette hatt. Ville du blitt bedre likt, eller ville du gitt folk en god grunn til å mislike deg og være slem mot deg? Er det bedre å føle seg aggressiv og voldelig, enn trist og såret?

 

Og som voksen, hva ville vært din måte å håndtere sinne på, krangler med naboer, butikkdamer eller familie?

 

Jeg sier ikke man skal la seg bli liggende mens andre sparker.

Men i møte med voksne som har reagert med vold i barndommen, de sliter ofte med å takle motgang på en ren og konstruktiv måte.

 

Anonymous poster hash: 2ee3a...070

 

Du har misforstått ganske mye. Den som mobber og først slår, det er den som har et aggressjonsproblem, den som er voldelig og ikke forstår samfunnets regler eller har empatisk sans.

 

Det er jo ikke snakk om å reagere med vold uprovosert. Ingen i tråden har sagt at det er greit å slå først. Men når andre slår først, da må det være greit å forsvare seg selv. Man er ikke en voldelig person av den grunn!

 

Hvordan mener du det påvirker et barn å alltid måtte ta imot, bare bli mobbet, la seg slå. Og kanskje det verste, få høre at h*n ikke har lov å ta igjen. Det er en enorm krenkelse, noe som kan følge en person resten av livet. Krenkelser som barn kan gi store problemer resten av livet. Og noen blir gnagende på så mye innestengt sinne pga. disse krenkelsene at de kan bli voldelige når de blir større.

 

Å lære at selvforsvar er greit, det er sunn fornuft og kan bygge opp en selvtillit som hindrer videre krenkelser.

Men selvfølgelig skal man lære andre teknikker man bør benytte seg av først for å løse konflikter.

 

Men å begynne å trekke det at en person som forsvarer seg selv etter at andre først har slått vil bli en voldelig voksen som til og med lar det gå ut over kassadamer som voksen, det blir bare latterlig!

 

Anonymous poster hash: a272b...9f2

[Luksusdyret]

 

Det første jeg tenker er:

 

Ville du hatt en bedre barndom, om du slo barn tilbake? Hvilke konsekvenser ville dette hatt for deg, sosialt? Hvilke utspring ville dette hatt. Ville du blitt bedre likt, eller ville du gitt folk en god grunn til å mislike deg og være slem mot deg? Er det bedre å føle seg aggressiv og voldelig, enn trist og såret?

 

Og som voksen, hva ville vært din måte å håndtere sinne på, krangler med naboer, butikkdamer eller familie?

 

Jeg sier ikke man skal la seg bli liggende mens andre sparker.

Men i møte med voksne som har reagert med vold i barndommen, de sliter ofte med å takle motgang på en ren og konstruktiv måte.

 

Anonymous poster hash: 2ee3a...070

 

Du har misforstått ganske mye. Den som mobber og først slår, det er den som har et aggressjonsproblem, den som er voldelig og ikke forstår samfunnets regler eller har empatisk sans.

 

Det er jo ikke snakk om å reagere med vold uprovosert. Ingen i tråden har sagt at det er greit å slå først. Men når andre slår først, da må det være greit å forsvare seg selv. Man er ikke en voldelig person av den grunn!

 

Hvordan mener du det påvirker et barn å alltid måtte ta imot, bare bli mobbet, la seg slå. Og kanskje det verste, få høre at h*n ikke har lov å ta igjen. Det er en enorm krenkelse, noe som kan følge en person resten av livet. Krenkelser som barn kan gi store problemer resten av livet. Og noen blir gnagende på så mye innestengt sinne pga. disse krenkelsene at de kan bli voldelige når de blir større.

 

Å lære at selvforsvar er greit, det er sunn fornuft og kan bygge opp en selvtillit som hindrer videre krenkelser.

Men selvfølgelig skal man lære andre teknikker man bør benytte seg av først for å løse konflikter.

 

Men å begynne å trekke det at en person som forsvarer seg selv etter at andre først har slått vil bli en voldelig voksen som til og med lar det gå ut over kassadamer som voksen, det blir bare latterlig!

 

Anonymous poster hash: a272b...9f2

 

 

 

HUn der er jo typisk statsfunksjonær som oppfordrer til å forstå stakkars mobbere, og at det er sikkert mobbeofferet som er problemet. Jeg har vært mobbeoffer og klart meg fint, aldri vært i klammeri med loven, aldri slåss med noen i voksen alder, har fått meg mann, barn, høyere utdanning og god jobb. Men jeg sliter fortsatt med de sosiale kodene på grunn av den utstrakte mobbingen som førte til at jeg ikke fikk noen venner før jeg var ca 21. Jeg har rett og slett ingen erfaring med sosial omgang med andre mennesker utenom arbeidsplassen.

[Anonym bruker]

Her får jentungen ta igjen hvis det ikke er noen voksne i nærheten. Men hun skal ALDRI slå først! 

 

Som voksen så får man da lov til å forsvare seg, så hvorfor skal ikke ungene kunne gjøre det samme? 

Anonymous poster hash: f947d...637

[Anonym bruker]

Mine barn skal lære å forsvare seg selv om det blir nødvendig. Jeg vqr mobbeoffer og prøvde å ta mitt eget liv da jeg var 11! År gammel, hadde prøvd alt annet enn å ta igjen. Mine foreldre hadde gjort det de kunne for å stoppe dette, til ingen nytte siden skolen valgte å gi blaffen. Etter at jeg prøvde å ta livet mitt sa pappa at dersom noen gjorde noe fælt mot meg igjen skulle jeg slå alt jeg maktet og forsvare meg selv. En eneste gang måtte jeg slå, etter det ble jeg aldri plaget igjen av noen. Istedet fikk folk respekt for meg og jeg brukte det til å passe på at andre på min skole ikke ble mobbet (liten skole på bygda). Aldri i verden skal mine barn få gå gjennom det jeg gjorde, de skal lære å forsvare både seg selv og andre som blir mobbet.

 

Anonymous poster hash: 98337...cd1

[Anonym bruker]

Jeg lærte førsteklassingen selvforsvar etter at 3 av gutta i klassen trakk henne med inn på guttedoen, satt oppå henne og deretter låste henne inne.....

 

Å forsvare seg er noe helt annet enn å ta igjen!

 

 

Jeg sørget selvsagt for at skolen tok ta i det og samtidig at foreldrene fikk beskjed. Det har ikke gjentatt seg.

 

(jeg lærte henne noen myke selvforsvarsteknikker med beskjed om hun først skulle bruke stemmen. Jeg lærte henne også at det er lov å både sparke i tissen og klore og bite dersom det ikke holder og noen angriper henne eller holder henne med makt.

 

 

Jeg synes forøvrig det er ordentlig trist at det starter så tidlig. Det var alvorlig nok, men forsåvidt "uskyldig" i 1.klasse. Hvis guttas atferd ikke blir stoppet så tidlig, så vil neste skritt være å kle av/klå osv. når de blir større.

 

Anonymous poster hash: bbc7a...5e3

[Anonym bruker]

Jeg lærer mine barn at de skal prøve å løse konflikter ved prating. Virker ikke dette går de bort fra situasjonen og søker hjelp hos en voksen. Dette er i enkelt tilfeller og om ting skjer en sjelden gang.

 

Har ungene gjort det jeg sa over og dette skjer ofte, de blir sparket eller slått så har de fått beskjed om å ta igjen, men jeg skal ALDRI høre de har slått først.

Jeg har skrevet brev til skolen da mitt ene barn ble slått og sparket på skolen over lengre tid. Barnet hadde tatt dette opp med lærer mange ganger, jeg hadde tatt det opp uten at det ble noen bedring. Jeg ble til slutt lei over at skolen ikke tok grep. Je skrev brev til rektor om at jeg gav mitt barn lov å ta igjen. Jeg skulle ikke høre at mitt barn fikk skjenn pga at hun forsvarte seh. Var det noe skulle skolen ta kontakt med meg. Da ble det liv på skolen, for det var vist krise at jeg sa dette til mitt barn. At ungen kommer hjem fra skolen gul og blå var helt greit, men å forsvare seg var vist ikke lov. Skolen tok skikkelig grep siden jeg skrev brev, for ett brev kunne de ikke feie under ett teppe slik de hadde gjort tidligere.

Ungen har aldri måtte forsvare seg, og jeg har ikke fått noen tlf fra skolen ang dette. Jeg fikk en tlf fra rektor for hun hadde gått inn i en situasjon der en mindre gutt ble banket opp av større gutter enn henne selv. Hun hadde fått noen blåveiser så rektor var nok redd jeg skulle klikke i vinkel. Rektor var veldig imponert over jenta som hadde gjort som hun hadde gjort. De voksne hadde ikke sett dette, noe skolen beklaget veldig.

 

Anonymous poster hash: 48183...ca2

[Gjest Antarctica]

Det første jeg tenker er:

 

Ville du hatt en bedre barndom, om du slo barn tilbake? Hvilke konsekvenser ville dette hatt for deg, sosialt? Hvilke utspring ville dette hatt. Ville du blitt bedre likt, eller ville du gitt folk en god grunn til å mislike deg og være slem mot deg? Er det bedre å føle seg aggressiv og voldelig, enn trist og såret?

 

Og som voksen, hva ville vært din måte å håndtere sinne på, krangler med naboer, butikkdamer eller familie?

 

Jeg sier ikke man skal la seg bli liggende mens andre sparker.

Men i møte med voksne som har reagert med vold i barndommen, de sliter ofte med å takle motgang på en ren og konstruktiv måte.

 

Anonymous poster hash: 2ee3a...070

Man blir da ikke aggressiv i møte med en sur butikkdame som voksen selv om man har vært i noen slåsskamper som barn, altså. Jesus som folk kan overdrive...