Er det håp for at han noensinne vil sove lenge?

[Anonym bruker]

Eldstemann er 13 år og godt i gang med puberteten (tidlig utviklet). Han har alltid hatt søvnvansker, og opp igjennom hele babytiden, småbarnstiden og litt større barnstiden har alle alltid "trøstet" meg med et "bare vent til han blir tenåring, da kommer du ikke til å få ham opp av sengen før langt på dag, så du det er bare å holde ut". Veeel ....

 

Nå er han tenåring, og han er proppfull av hormoner også, men sove lenge? Ikke faen. I helgene er han nesten alltid den som er tidligst våken av alle, gjerne i 6-6.30-tiden. På hverdager kan han faktisk finne på å sove til klokken 7-7.15. Jeg tror jeg kan telle på en finger antall ganger jeg har måtte vekke ham for noe som helst. De andre barna er så smått begynt å vise tegn til å sove litt lenger, til og med vår tidligere morgenfugl på 8 år kan sove helt til 7.30 av og til, hvis han ikke blir vekket da.

 

Her r også litt av problemet. At en 13-åring står tidlig opp er egentlig helt greit, men selv når han virkelig prøver å være stille, så klarer han ikke å manøvrere den store og litt klumsete kroppen sin uten at det kommer såpass med lyder at han veldig ofte vekker småsøskne sine *sukk*. I tillegg innebærer den veldig tidlige oppvåkningen at han ikke kan legge seg sent. I motsetning til de fleste andre tenåringer som for eksempel kan være opp til 23-tiden, men til gjengjeld da sove til 9-10 og mer dagen etter, kan vår legge seg ved midnatt og likevel sprette opp før fuglene fiser dagen etter, men da som ekstremt sur og gretten pga alt for lite søvn.

 

Så da må jeg bare spørre, finnes det noe håp om at han noen gang kommer til å sove lenger mon tro? Eller må vi bare avfinne oss med at han alltid kommer til å være en morgenfugl? Jeg kan nevne at han har adhd, men jeg vet om flere som har dette og likevel sover lenge.

 

 

Anonymous poster hash: dd60d...721

[Anonym bruker]

Mannen min er 45 år og står fremdeles opp i 6-tiden om morgenen, 7 dager i uka

 

Noen er bare sånn, min mann har ikke adhd, men han er veldig A-menneske. Han kan legge seg kl 23 uten å være sur dagen etter da

Fordelen er at jeg aldri har trengt stå opp med barna om morgenen, mannen sitter jo og venter på at noen skal våkne...

 

Anonymous poster hash: 7ae01...3e7

[Anonym bruker]

Uff, det var jo ikke akkurat oppmuntrende, hehe ... Får bare håpe de andre barna sover tyngre etter hvert da.

 

HI

Anonymous poster hash: dd60d...721

[Gjest Muji81]

Som skikkelig b-menneske selv hadde jeg nesten håpet at han ikke vokser det av seg. Det er lettere å Være a-menneske..

 

Hvis han fortsatt er slik på vgs, er du heldig!

[Anonym bruker]

Som skikkelig b-menneske selv hadde jeg nesten håpet at han ikke vokser det av seg. Det er lettere å Være a-menneske..

 

Hvis han fortsatt er slik på vgs, er du heldig!

 

En mellomting hadde vært greiere. At han i det minste kunne sove til klokken 8 for eksempel. Det er ikke så gøy med så store barn som er grytidlig våken heller, for dagen blir så lang for dem. Alle kameratene hans sover lenge (type 10-11) og det vanskeliggjør overnatting osv. Det høres sikkert fint ut med en tenåring man ikke må slepe ut av sengen, men jeg synes faktisk det er enklere å slepe barna ut av sengen (hvis ikke de våkner av seg selv kan både 11-åringen og 6-åringen være rimelig seig å få opp om morgningene) enn å ha en tenåring som hver helg spretter opp i 6-tiden og kjeder vettet av seg fram til venner er stått opp, samt ofte vekker de andre.

 

H

 

Anonymous poster hash: dd60d...721