De som mobbet på grunnskolen.

[Anonym bruker]

Er det greit og fortsatt bære nag og ikke ville ha noe med disse menneskene og gjøre etter 15 år, eller burde jeg skjerpe meg og glemme det? Siden det er så mange år siden. Det jeg lurer på er om det er teit og fortsatt føle/synes at disse folka er slemme?

 

Anonymous poster hash: b918d...e33

[Heihånåerdetjuligjen]

Nei, det er jo helt naturlig at du føler det sånn. Det er de som mobbet som burde komme og prate med DEG, de som skulle bevise for deg at DE har endret seg, og faktisk be deg om unnskyldning.

[Anonym bruker]

Nei. Jeg personlig er overhodet ikke interessert i å ha noe som helst kontakt med mine tidligere mobbere eller tilgi de på noen måte, selv etter 20 år. Har aldri fått så mye som et unnskyld eller beklagelse fra noen av de som mobbet meg.

 

Husker enda følelsen av å bli holdt fast nede i en søledam mens de kastet tingene mine i gjørma "fordi jeg var en gris som likte å rulle i og spise drit". Og alle de andre utallige tingene som skjedde og ble sagt. I hverdagen tenker jeg ikke på dette, men er helt klart fortsatt påvirket av hva jeg opplevde. 

Anonymous poster hash: 3e1c1...be3

[Anonym bruker]

Jeg er enig. Når jeg møter "mine" mobbere vil jeg ikke se på dem engang. Og samboeren min sier at jeg må skjerpe meg, og at det de lenge siden. At vi har blitt voksne osv. Derfor blir jeg usikker på om jeg bare er barnslig.

 

Anonymous poster hash: b918d...e33

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte. Hun ene var verbalt stygg med meg i alle år på barneskolen. Hun løy om meg, fikk folk til å mislike meg, lo høyt av meg og var skikkelig stygg i ting hun sa. Hun har prøvd å legge meg til på Facebook flere ganger men jeg avviser henne. Hun som hadde alle mulige fremtidsplaner er i dag i mine øyne ett null. Mens jeg har fått selvtillit, flott mann, hus, barn og fin utdannelse. Jeg er sikkert patetisk men det fryder meg i det stille. Karma i mine øyne.

 

Anonymous poster hash: e6e98...76c

[Anonym bruker]

Jeg lot meg vel egentlig aldri mobbe, men det var aboslutt noen som prøvde. De prøvde å gjøre livet surt for meg, men jeg sørget bare for å rette opp (ifht lærere). 2 av dem er antagelig døde i dag (så dem sist for snart 20 år siden som "vrak" på Oslo S). Den siste endte jeg opp med å intervjue i forbindelse med en sak (jeg jobber av og til som journalist). Hun var rimelig spak, men sa ikke noe i sakens forbindelse..

Anonymous poster hash: 59377...493

[Anonym bruker]

 

Jeg lot meg vel egentlig aldri mobbe, men det var aboslutt noen som prøvde. De prøvde å gjøre livet surt for meg, men jeg sørget bare for å rette opp (ifht lærere). 2 av dem er antagelig døde i dag (så dem sist for snart 20 år siden som "vrak" på Oslo S). Den siste endte jeg opp med å intervjue i forbindelse med en sak (jeg jobber av og til som journalist). Hun var rimelig spak, men sa ikke noe i sakens forbindelse..

 

Anonymous poster hash: 59377...493

 

Jeg må si at jeg provoseres litt når folk snakker om å la eller ikke la seg mobbe. Det er ikke no en har kontroll over, men noen har kanskje egenskaper som gjør at det preller av eller at mobberne ikke prøver seg igjen. Den åtteåringen som ikke har disse egenskapene er ikke svakere eller dårligere enn den som har dem. 

 

Jeg var kanskje ikke et direkte mobbeoffer, men upopulær så når noen satte ut et rykte om meg tok alle det for god fisk og frøs meg ut. Jeg har ikke noe behov for å snakke med noen fra ungdomsskolen i dag. Jeg har klart meg strålende, mange av dem har ikke. 

 

Anonymous poster hash: ae723...c13

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet gjennom ungdomsskolen, og plaget i barneskolen. Har svært lite kontakt med disse menneskene i dag, og sånn kommer det til å forbli. Jeg ønsker overhode ikke å ha kontakt med slike tapere. I dag er jeg høyt utdannet, har god jobb og har slik sett klatret milevis høyere opp på "rangstigen" enn noen av dem noen gang vil ha mulighet til.

 

Anonymous poster hash: 7da9a...dd5