Hjelp! Jeg har blitt arbeidsledig alenemor!

[Anonym bruker]

Pga en spillegal samboer har vi plutselig mistet huset og står dermed på gata.

Jeg har vært hjemme med barna på 3 og 7 år. Dette som nylig har skjedd har vært et gedigent sjokk.

Nå blir barnefaren gjeldsslave i flere år fremover i tid og må bo hjemme hos mora si.

Der er det ikke noen fremtid for en familie, så jeg velger å gå.

Noen som har vært i lignende situasjon?

Noen som har noen gode råd å gi meg?

Jeg kommer til å ha ansvaret for barna hele tiden, faren kommer til å ha dem annen hver helg.

Jeg er selvsagt en aktiv arbeidssøker. Tar hva som helst bare det passer inn i livet med barna.

Kunne også tenke meg en ny utdanning selv om jeg er 40. En utdanning som kan gi mer håp om god jobb. Min jobberfaring og uttdannelse er innen et yrke som er helt mettet og det er usedvanlig vanskelig å få jobb, derfor tenkte jeg en omskolering kanskje kunne være aktuelt.

 

Anonymous poster hash: d73d6...7f5

[Anonym bruker]

Først og fremst..herregud så kjipt!

 

Du er sterk som tar ansvar her og leter etter en jobb, vet ikke hva bakgrunnen din er men vet at det kan være vanskelig å finne noe. Omskolering er jo en fin ting, men om du vil at nav skal dekke det for deg da må du ha en gyldig grunn.

Først må du være ansatt i en jobb, sykemeldt i et år og om det da ikke er noooooen annen mulighet kan du sammen med lege søke om aap for å finne et annet yrke.

Lang prosess altså.

Har du mulighet til å ta opp studielån og jobbe deltid er nok det en mer realistisk plan i forhold til å skifte beite.

Anonymous poster hash: 969eb...e75

[Anonym bruker]

Først av alt, når du søker, IKKE skriv at du er alenemor, ikke nevn det før du blir spurt. Mange vil ikke ansette alenemødre :/

 

Omskolering kan du få fra NAV hvis du klarer og dokumentere at yrket du har nå ikke kan kombineres med å være alenemor. (Det er så godt som umulig)

 

Utrolig kjip X du har, ønsker deg lykke til med jobbjakt

Anonymous poster hash: 330f4...498

[Anonym bruker]

 

Først og fremst..herregud så kjipt!

 

Du er sterk som tar ansvar her og leter etter en jobb, vet ikke hva bakgrunnen din er men vet at det kan være vanskelig å finne noe. Omskolering er jo en fin ting, men om du vil at nav skal dekke det for deg da må du ha en gyldig grunn.

Først må du være ansatt i en jobb, sykemeldt i et år og om det da ikke er noooooen annen mulighet kan du sammen med lege søke om aap for å finne et annet yrke.

Lang prosess altså.

Har du mulighet til å ta opp studielån og jobbe deltid er nok det en mer realistisk plan i forhold til å skifte beite.

 

Anonymous poster hash: 969eb...e75

Hvorfor i all verden skulle det være et alternativ, at NAV dekker utdannelsen?

Hi du må ta lån som alle andre hvis du skal ta en ny utdannelse. Veldig dumt å gjøre deg avhengig av en mann, nok et bevis på det. En eller annen jobb må du da ha mulighet for, siden du også har en utdannelse. Veldig kjip situasjon, har vært akkurat der du er nå, det er bare å stå på, stol på deg selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: b13ed...2f9

[Anonym bruker]

Høres ut som dere har levd et luksusliv dere ikke har hatt råd til. Du sier du er hjemme med barn på 3 og 7 år. Hvor lenge har du vært hjemmeværende?

 

Det er ikke bra å ha store hull på cven, og hjemmeværende husmødre som ikke har vært på arbeid på flere år kommer nok bakerst i køen når det gjelder jobb.

 

Du skriver at jobben må passe inn med barna. Jeg tror ikke du kan sette noen krav til noe som helst, men må heller ta det du får av jobb for å komme på jobbmarkedet igjen. Du får heller ordne barnevakt, barnehage eller Sfo.

 

Ring alt av vikarbyrå og meld deg interessert. Sjekk butikker i nærheten, trenger de Helge og kveldsvakter? Prøv å få en fot innenfor. (Far har kanskje dagjobb og får stille opp og ha barna på evt kveldsvakter)

 

Sjekk med venner og kjente, kjenner noen noen som trenger deg? Noen som kan anbefale deg? Ta turen innom barnehage og skoler for å sjekke om de trenger vikarer. (Sykehjem?)

 

Søk alt du finner av jobber.

 

Du sier du lnsker deg ny utdanning. Men hvem tenker du skal betale for hus og mat da? Tenker du å utdanne deg i tillegg til å jobbe? Eller tenker du at NAV skal betale bare for du ønsker ny utdanning?

 

Beklager, men her er ikke tiden til å gjøre som man har lyst til. Utdanning får vente.

 

Anonymous poster hash: 98b91...683

[Anonym bruker]

 

Først og fremst..herregud så kjipt!

 

Du er sterk som tar ansvar her og leter etter en jobb, vet ikke hva bakgrunnen din er men vet at det kan være vanskelig å finne noe. Omskolering er jo en fin ting, men om du vil at nav skal dekke det for deg da må du ha en gyldig grunn.

Først må du være ansatt i en jobb, sykemeldt i et år og om det da ikke er noooooen annen mulighet kan du sammen med lege søke om aap for å finne et annet yrke.

Lang prosess altså.

Har du mulighet til å ta opp studielån og jobbe deltid er nok det en mer realistisk plan i forhold til å skifte beite.

 

Anonymous poster hash: 969eb...e75

Hvorfor i all verden skulle det være et alternativ, at NAV dekker utdannelsen?

Hi du må ta lån som alle andre hvis du skal ta en ny utdannelse. Veldig dumt å gjøre deg avhengig av en mann, nok et bevis på det. En eller annen jobb må du da ha mulighet for, siden du også har en utdannelse. Veldig kjip situasjon, har vært akkurat der du er nå, det er bare å stå på, stol på deg selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: b13ed...2f9

 

Nei...det var det som var poenget mitt. NAV er sjelden et alternativ når det kommer til å dekke omskolering, men overraskende mange tenker at det er noe de gjør....

 

Anonymous poster hash: 969eb...e75

[Anonym bruker]

Takk for mange svar!

Først og fremst:Hovedproblemet mitt er ikke omskolering! Jeg tenkte bare å spørre om noen viste noe om det siden det ofte finnes muligheter man ikke vet om. Jeg søker på alle mulige jobber jeg, men vet tiden lett kan suse av sted uten at jeg får noe jobb, og hva er vel egentlig bedre da, enn å bruke denne tiden til å lære noe nytt, det var liksom min tanke da. (MEN det er mitt problem ja og jeg kan uansettdrive med selvskolering mens jeg går arbeidsledig!)

Mitt hovedproblem er situasjonen som er skikkelig lei. Vi har på ingen måte levd noe luksusliv, vi har levd trangere enn de aller fleste i alle år fordi jeg har valgt å være en del hjemme med barna. Men så skje denne tragedien, dere som har levd med personer som er avhengig av en eller annen ting, vet de kan holde det skjult en stund før bomben eksploderer, og det finnes en djevel som heter forbrukerlån uten sikkerhet med høyrente....

PS jeg skriver ikke i jobbsøknaden min at jeg er alenemor nei!!

Anonymous poster hash: d73d6...7f5

[Anonym bruker]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon, og forstår frustrasjonen og hvor leit dette er.

 

Du har krav på overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, tre* barnetrygd, det blit litt. Du kan oppfylle aktivitetskravet på 50% ved å gå på skole. Jeg ville begynt å studere om jeg var deg (hvis du ikke allerede har høyere utdanning), da kan du også søke lån og stipend.

 

Lykke til! Ring nav i dag for å få i gang skjemaer osv, ting tar litt tid. Om du var gift med mannen må du dokumentere både flytting og seperasjon for nav.

 

Anonymous poster hash: ad33a...92c

[Anonym bruker]

Tusen takk a b kl 1209, du forstod akkurat hva jeg mener. Kanskje du kan fortelle meg litt om hvordan det har gått med deg? Føltes det for deg som om hele verden bare var mørk - og når begynte du å se lyset igjen?? Hvordan har forholdet til barnefaren vært? Vi er gode venner iallefall heeeldigvis. Klarer du deg i hverdagen med alt - eller er alt et evig slit??

Anonymous poster hash: d73d6...7f5

[Anonym bruker]

Jeg valgte også å gå da bomben med spillegalskap smalt.

Du kan ta vakter i helsevesenet,bemanningskrise flere steder nå og du kan jobbe når det passer. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: ff7b3...66b

[Anonym bruker]

 

Tusen takk a b kl 1209, du forstod akkurat hva jeg mener. Kanskje du kan fortelle meg litt om hvordan det har gått med deg? Føltes det for deg som om hele verden bare var mørk - og når begynte du å se lyset igjen?? Hvordan har forholdet til barnefaren vært? Vi er gode venner iallefall heeeldigvis. Klarer du deg i hverdagen med alt - eller er alt et evig slit??

 

Anonymous poster hash: d73d6...7f5

 

Min eks og jeg er fortsatt venner og samarbeider godt om barnet. Men helt i begynnelsen var det tøft! Vi bodde sammen i tre mnd før han fant seg et sted og bo og da var jeg veldig ferdig.

 

Jeg var knust en stund, et slikt svik er vanskelig å takle og jeg hadde samtaler alene på familievernkontoret for å sortere tankene mine, det hjalp en hel del!

 

Jeg var sint pga løynene, jeg var sint for at han kunne gjøre det mot barnet også var jeg sint på meg selv som ikke så det. Alle disse tankene fikk jeg hjelp til på fvk og etter noen mnd var det ikke mer sinne, bare skuffelse. Jeg var skuffet over ham for at han tvang meg til det punktet hvor jeg splittet familien.

 

Nå er dette tre år siden og ting går kjempefint. Jeg studerer, men klarer å spare en del i mnd likevel Har faktisk aldri hatt det så bra økonomisk, det sier kanskje litt om hvordan det var å bo med eksen? Lyset begynte jeg å se ganske kjapt, det var egentlig litt godt å vøre alene med barnet, ikke være redd for at en slik bombe skulle komme

 

Forholdet vårt var ikke veldig godt i utganspunktet, jeg var mye alene og var alltid siste valget for ham. Det kan kanskje ha noe å si på hvor fort jeg kom meg?

 

Håper alt løser seg for deg og barnet

Du skal se at det blir godt å komme igang med et eget liv, uten frykten for at noen skal svikte deg! Jeg har ny kjæreste nå, verdens fineste mann og jeg er lykkelig og føler meg levende! Det er ganske fantastisk

 

Anonymous poster hash: ad33a...92c