Legen mener jeg er deprimert og

[Anonym bruker]

har skrevet ut zoloft.

Jeg er uenig i at jeg er deprimert (og jeg sa også dette til ham).

Jeg har en utbrentdiagnose fra noen år tilbake, samt angst og fibromyalgi. Deprimert har jeg aldri vært, selv om jeg er litt nede pga en langvarig periode med utmattelse og sterke smerter.

 

Jeg mener det er smertene som tapper meg for energi, mens legen mener det er depresjon. Det var vanskelig å stå på sitt, så jeg sa til legen at "OK, jeg kan prøve zoloft".

Da jeg kom hjem snakket jeg med mannen min om legebesøket og han sa da at han ikke oppfattet meg som deprimert. Og han mente jeg burde stole på min egen magefølelse og ikke ta zoloft.

 

Noen som har vært i liknende situasjon?

Hva tenker du om dette?

 

Anonymous poster hash: 63598...988

[Anonym bruker]

Så det er ikke utenkelig at smertene og plagene kommer fordi du faktisk er deprimert?

 

Anonymous poster hash: 5f3d9...63b

[Anonym bruker]

Mange psykiatere argumenterer for at utbrenthet og depresjon er to sider av samme sak.

 

Hva legger du i å være utbrent?

Anonymous poster hash: 429c6...973

[Anonym bruker]

Depresjon og angst går også hånd i hånd.

 

Anonymous poster hash: 38df8...d78

[Anonym bruker]

Kan du ikke prøve tablettene i en periode for å se hvordan du føler deg? Kan jo være at antidepressiva kan hjelpe litt på smertebildet? Du behøver ikke være enig med det legen sier, men det kan hende at du ikke ser selv det han legger merke til... 

Anonymous poster hash: dba24...608

[Anonym bruker]

Jeg ble også prakka på en depresjon diagnose og gikk på antidepressiva en kort periode. Herregud, du blir helt flat i følelsene. Ikke noe betød noe, ikke noe var moro og ikke noe var trist. Syns det var skummelt og sluttet med det. Min diagnose ble etterhvert ME

 

Anonymous poster hash: f358c...08e

[Anonym bruker]

jeg tenker at det er verdt et forsøk? er jo ikke verre enn at du kutter det ut om det ikke har noe virkning på deg.

 

går på zoloft selv å her er det angst som er "hovedproblemet" med periodevis depresjon utløst av angsten. depresjonen varer en kort periode men de blir så mye lettere når jeg bruker zoloft.

 

Anonymous poster hash: e5904...d5f

[Anonym bruker]

Jo, jeg kunne prøvd Zoloft. Samtidig har jeg før gått på Cipralex pga angst. Dette ga meg veldig mange bivirkninger, og det var et rent H å slutte på dem. Jeg gikk rundt "full" i mange måneder og flere ganger måtte jeg begynne på medisinen igjen pga at seponeringen gjorde at jeg bare sjanglet rundt omkring.

Hverken jeg eller mannen mener jeg er deprimert. Jeg ler mye og ofte, men for å komme meg til hektene må jeg hvile og sove mye. Og det er heller ikke slik at jeg "surver" mye. Men det er frustrerende å måtte ta så hensyn til balansen mellom hvile og aktivitet. Jeg vil jo så mye.

 

Jeg er også skeptisk til at leger anbefaler antidepressiva på den måten legen min gjorde. Selv om jeg sa at jeg absolutt ikke vil, at jeg på ingen måte er suicudal eller nedstemt, så mente han at dette var riktig å prøve. Jeg har også blitt henvist til psykolog, og jeg tror faktisk jeg venter med å ev. begynne på zoloft før psykologtimen.

 

Bør ikke mannen se meg bedre enn legen mtp depresjon? Legen som ser meg et kvarter 2-4 ganger i året sier jeg er deprimert, mens mannen som jeg snakker med hver dag sier at dette er tull..

 

Ikke meningen å kverulere altså, jeg setter pris på alle svar jeg får

 

Anonymous poster hash: 63598...988

[Anonym bruker]

Uavhengig av om legen har rett eller ikke, skal man helst ikke ta antidepressiva som eneste behandling. Samtaleterapi og tett oppfølging i tillegg burde være et krav (rent medisinsk er det det).

 

Men henvisning til psykiater for vurdering av både psykisk helse, eventuelle psykofarmaka og eventuell utelukkelse av psykiske komponenter ved tilstanden din kunne kanskje være noe?

Anonymous poster hash: 429c6...973

[Anonym bruker]

Her er jeg enig med deg HI, særlig når din mann sier at han heller ikke oppfatter seg som deprimert.

Jeg ble selv anbefalt antidepressiva (!) av en lege da jeg ønsket en kort sykemelding fordi jeg var i sorg pga. et dødsfall i nær familie få dager før.

 

Det er svært naturlig at humøret ditt preges av at du er sliten og går med kroniske smerter. Noe annet hadde vært underlig.

Ingen psykiatere mener at depresjon og utbrenthet er det samme, etter det jeg har lest.

Anonymous poster hash: 55fc0...a28

[Anonym bruker]

Gå til en annen lege for å få en ny vurdering. Jeg holder en knapp på at du selv best vet om du er deprimert!

 

Anonymous poster hash: 2f9d9...c43

[Anonym bruker]

 

Mange psykiatere argumenterer for at utbrenthet og depresjon er to sider av samme sak.

 

Hva legger du i å være utbrent?

 

Anonymous poster hash: 429c6...973

Utbrentheten min gikk ut på at jeg over tid sto i mye, lite søvn, 2 operasjoner osv. En dag var jeg meg selv, neste dag var jeg en skygge av meg selv. Jeg klarte nesten ikke gå, ble sendt til sykehus pga mistanke om slag ++. Etter utredning i alt fra hodet (bl.a nevrologisk) til tarm så er svaret at jeg ikke feiler noen ting bortsett fra utbrenthet, fibromyalgi og mild angst.

Jeg er også utredet av psykolog, som mente at angsten var et symptom på stress. Og at jeg ikke har noen andre former for psykiske lidelser. Jeg gikk til psykolog i ca 1,5 år.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 63598...988

[Anonym bruker]

 

Her er jeg enig med deg HI, særlig når din mann sier at han heller ikke oppfatter seg som deprimert.

Jeg ble selv anbefalt antidepressiva (!) av en lege da jeg ønsket en kort sykemelding fordi jeg var i sorg pga. et dødsfall i nær familie få dager før.

 

Det er svært naturlig at humøret ditt preges av at du er sliten og går med kroniske smerter. Noe annet hadde vært underlig.

Ingen psykiatere mener at depresjon og utbrenthet er det samme, etter det jeg har lest.

 

Anonymous poster hash: 55fc0...a28

Takk for støtte!

Bruk av antidepressiva i sorg er jo helt på trynet! Man må jo få lov til å ha følelser uten at man er unormal.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 63598...988

[Anonym bruker]

Depresjon og angst går også hånd i hånd.

 

Anonymous poster hash: 38df8...d78

Min angst er forresten veldig mild. Det er katastrofetanker som dukker opp når jeg er veldig sliten. Jeg har ingen problem med å være sosial, gjøre nye ting e.l.

Forøvrig er jeg enig med deg, de to tingene henger ofte sammen. Ikke så rart, den ene tingen påvirker den andre. Hadde jeg hatt katastrofetanker hele tiden hadde jeg nok blitt deprimert etter hvert.

 

 

 

Anonymous poster hash: 63598...988

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal stole på din egen magefølelse her, Hi.

 

Vent til du kommer til psykolog. I mellomtiden, ha en åpen dialog med legen din. Snakk med mannen din om at hvis han ser tegn til depresjon så må han ta det opp med deg. Og blir du verre så oppsøker du lege igjen raskt.

 

Jeg var i en lignende situasjon, dps (som ikke ville ta meg inn fordi jeg var for frisk) og nav (saksbehandler som ikke har medisinsk kompetanse og ikke hadde rådført seg med lege) mente at jeg skulle begynne på lykkepillen. Nav ville også uføretrygde meg pga. psykiske problemer. Jeg måtte til psykiater for å få bevist at jeg ikke var deprimert (konklusjon lett depresjon pga. fysiske problemer som har påvirket livssituasjonen svært negativt på mange felt), ikke trengte medikamenter for psyken, heller ikke hadde andre psykiske diagnoser, og ikke kvalifiserte for uføretrygd pga. psyken.

Jeg har valgt å stole på meg selv, det har stemt. Heldigvis har jeg også en lege som jeg har kunnet diskutere dette på en saklig måte med.

Det er heller ikke så enkelt at man bare skal "prøve" lykkepiller. De gir bl.a. økt risiko for tilbakevendende depresjoner senere i livet.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg byttet lege, det virker ikke som om du og denne legen kommuniserer særlig bra, og det virker som om du ikke har tillit til ham. Da kan det være like greit å bytte til en annen lege.

Anonymous poster hash: 55aff...15a

[Anonym bruker]

 

Jeg synes du skal stole på din egen magefølelse her, Hi.

 

Vent til du kommer til psykolog. I mellomtiden, ha en åpen dialog med legen din. Snakk med mannen din om at hvis han ser tegn til depresjon så må han ta det opp med deg. Og blir du verre så oppsøker du lege igjen raskt.

 

Jeg var i en lignende situasjon, dps (som ikke ville ta meg inn fordi jeg var for frisk) og nav (saksbehandler som ikke har medisinsk kompetanse og ikke hadde rådført seg med lege) mente at jeg skulle begynne på lykkepillen. Nav ville også uføretrygde meg pga. psykiske problemer. Jeg måtte til psykiater for å få bevist at jeg ikke var deprimert (konklusjon lett depresjon pga. fysiske problemer som har påvirket livssituasjonen svært negativt på mange felt), ikke trengte medikamenter for psyken, heller ikke hadde andre psykiske diagnoser, og ikke kvalifiserte for uføretrygd pga. psyken.

Jeg har valgt å stole på meg selv, det har stemt. Heldigvis har jeg også en lege som jeg har kunnet diskutere dette på en saklig måte med.

Det er heller ikke så enkelt at man bare skal "prøve" lykkepiller. De gir bl.a. økt risiko for tilbakevendende depresjoner senere i livet.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg byttet lege, det virker ikke som om du og denne legen kommuniserer særlig bra, og det virker som om du ikke har tillit til ham. Da kan det være like greit å bytte til en annen lege.

 

Anonymous poster hash: 55aff...15a

Takk for utfyllende svar!

Jeg har egentlig tiltro til legen min, det er denne biten med antidepressiva som irriterer meg.

 

Du har altså vært i liknende situasjon, så godt å se at du stolte på deg selv.

Antidepressiva er ikke bare bare. Jeg har snakket med folk som har brukt zoloft og noen av dem har sagt at det var helt umulig å slutte på dem. De fikk depresjoner som aldri før etter slutt. De angret seg ihjel fordi de begynte på det. Og i dag lever de med null sexlyst, delvis avflatet m.m. Så å bare teste ut zoloft er for meg veldig skummelt, spesielt når jeg (og mannen) mener at det ikke er behov for det.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 63598...988

[Anonym bruker]

 

Jeg synes du skal stole på din egen magefølelse her, Hi.

 

Vent til du kommer til psykolog. I mellomtiden, ha en åpen dialog med legen din. Snakk med mannen din om at hvis han ser tegn til depresjon så må han ta det opp med deg. Og blir du verre så oppsøker du lege igjen raskt.

 

Jeg var i en lignende situasjon, dps (som ikke ville ta meg inn fordi jeg var for frisk) og nav (saksbehandler som ikke har medisinsk kompetanse og ikke hadde rådført seg med lege) mente at jeg skulle begynne på lykkepillen. Nav ville også uføretrygde meg pga. psykiske problemer. Jeg måtte til psykiater for å få bevist at jeg ikke var deprimert (konklusjon lett depresjon pga. fysiske problemer som har påvirket livssituasjonen svært negativt på mange felt), ikke trengte medikamenter for psyken, heller ikke hadde andre psykiske diagnoser, og ikke kvalifiserte for uføretrygd pga. psyken.

Jeg har valgt å stole på meg selv, det har stemt. Heldigvis har jeg også en lege som jeg har kunnet diskutere dette på en saklig måte med.

Det er heller ikke så enkelt at man bare skal "prøve" lykkepiller. De gir bl.a. økt risiko for tilbakevendende depresjoner senere i livet.

 

Hadde jeg vært deg ville jeg byttet lege, det virker ikke som om du og denne legen kommuniserer særlig bra, og det virker som om du ikke har tillit til ham. Da kan det være like greit å bytte til en annen lege.

 

Anonymous poster hash: 55aff...15a

Takk for utfyllende svar!

Jeg har egentlig tiltro til legen min, det er denne biten med antidepressiva som irriterer meg.

 

Du har altså vært i liknende situasjon, så godt å se at du stolte på deg selv.

Antidepressiva er ikke bare bare. Jeg har snakket med folk som har brukt zoloft og noen av dem har sagt at det var helt umulig å slutte på dem. De fikk depresjoner som aldri før etter slutt. De angret seg ihjel fordi de begynte på det. Og i dag lever de med null sexlyst, delvis avflatet m.m. Så å bare teste ut zoloft er for meg veldig skummelt, spesielt når jeg (og mannen) mener at det ikke er behov for det.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 63598...988

 

 

Jeg ville aldri ha begynt med slike piller med mindre jeg var tydelig deprimert HI, og ikke uten annen parallell behandling samtidig.

Du har lov til å si nei.

 

Anonymous poster hash: 55fc0...a28

[Gjest Gul stjerne]

Ikke begynn med zoloft om det ikke er tvingende nødvendig. Og det er det sjelden. Jeg fatter ikke at så mange her inne mener at du skal gi det en sjanse. Ikke gjør det.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du skal starte på Zoloft under disse forholdene.

 

Når det er sagt må jeg bare få skyte inn at jeg IKKE har de negative erfaringene med Zoloft som du og andre nevner. Jeg har brukt medisinen to ganger, i to år hver gang, og har svært positive erfaringer. Seponeringen var litt ubehagelig siste gangen, men jeg tror det var fordi jeg fortet meg fordi jeg ville av medisinen så jeg kunne bli gravid. Uansett var det kun snakk om to uker med svimmelhet. Ikke ble jeg såkalt avflatet i humøret heller, verken mens jeg gikk på medisinen eller etter at jeg sluttet. Har heller ikke merket noen endringer i sexlysten. Synes det er viktig å få fram dette, så folk som TRENGER Zoloft ikke blir avskrekket fra å prøve dem på bakgrunn av skrekkhistorier.

Anonymous poster hash: 195ce...e66

[Anonym bruker]

 

Her er jeg enig med deg HI, særlig når din mann sier at han heller ikke oppfatter seg som deprimert.

Jeg ble selv anbefalt antidepressiva (!) av en lege da jeg ønsket en kort sykemelding fordi jeg var i sorg pga. et dødsfall i nær familie få dager før.

Det er svært naturlig at humøret ditt preges av at du er sliten og går med kroniske smerter. Noe annet hadde vært underlig.

Ingen psykiatere mener at depresjon og utbrenthet er det samme, etter det jeg har lest.Anonymous poster hash: 55fc0...a28

Takk for støtte!

Bruk av antidepressiva i sorg er jo helt på trynet! Man må jo få lov til å ha følelser uten at man er unormal.

HIAnonymous poster hash: 63598...988

Enig! Man kan ikke behandle livets eventer med medisiner, de må bearbeides.

 

Anonymous poster hash: 58b5e...134

[Anonym bruker]

Hvorfor sier han at du er deprimert? Oppfyller du noen av kriteriene eller er det kun trøtthet?

 

Anonymous poster hash: 58b5e...134

[Anonym bruker]

jeg har gått på zoloft med god effekt for alvorlig depresjon og angst for en tid tilbake, i tillegg til kognitiv terapi.

jeg prøvde ikke medisin før jeg hadde prøvd samtaleterapi først, og det var veldig ille.

slutte grunnet kjedelige bivirkninger, og det har heldigvis godt fint.

 

Men synes det er spesielt å sette deg på dette uten noe mer enn det. Du burde jo ev. utredes hos psykolog/psykiater for å finne ut om det faktisk er depresjon, kanskje også prøve samtaleterapi før eller samtidig med medisiner?

 

Jeg ville fått en ny vurdering hos en annen lege.Har tro på at medikamentell behandling mot psykiske lidelser kan fungere fint for en del, men ikke uten å ta tak i det eventuelle problemet først.

Lykke til, og god bedring.

Anonymous poster hash: 5e4b6...aef

[Anonym bruker]

Hvorfor sier han at du er deprimert? Oppfyller du noen av kriteriene eller er det kun trøtthet?

 

Anonymous poster hash: 58b5e...134

Han mente at symptomene mine på depresjon var utmattelse og "dirrende" følelse i kroppen. Jeg har endel smerter om dagen, og de områdene som er vondest, kjennes ut som står i helspenn (dermed dirrende). Jeg tenker at smertene gjør at musklene spenner seg og at det da kjennes ut som om de dirrer. Dette er selvfølgelig en ond sirkel, jeg blir jo ikke kvitt smertene når jeg spenner meg. Men jeg kan ikke forstå at det er depresjon som framkaller noe av dette her. Dessuten er smerter og fatigue typiske fibromyalgi-tegn. Så da lurer jeg på om han i det hele tatt tror at fibromyalgi er reelt. At jeg er tidvis nedfor når utmattelsen slår meg i bakken tenker jeg er normalt. Å ikke klare å dra på jobb pga utmattelse er også leit, jeg trives jo så godt der, både faglig og sosialt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 63598...988

[Anonym bruker]

Og tusen takk for alle svar! Jeg setter veldig stor pris på alle dere som har tatt dere tid til å skrive noen ord. Nå sitter jeg igjen med en følelse av at jeg skal avvente ev. bruk av zoloft til jeg har snakket med psykolog.

Dere er gode

 

HI

Anonymous poster hash: 63598...988