Barnefar som er super-romantisk og ikke gir seg....

[Anonym bruker]

Jeg og eksen gikk i fra hvarandre for 7 mnd siden. 
Det har vært mange tårer og utrolig mye styr fra hans side, i form av at han skal prøve å vinne meg tilbake og prøver det han kan å forandre seg, bli mer interessant og bruke tid med familien (hvilket han aldri gjorde tidligere). 
Han er en skikkelig kjekkas, har en god jobb som han er flink i, er verdens beste pappa nå, noe rappkjeftet, veldig sjarmerende, høy og blond. Jeg var skråsikker i min avgjørelse når jeg pakket sakene mine for siste gang og dro. Det har kostet meg mye på alle måter og jeg ville egentlig bare videre i livet. 
Så sitter jeg her da... Synes det er veldig standhaftig av ham og tøft gjort å fortsatt si at han elsker meg og at vi hører sammen uansett, spør ukentlig når han skal flytte inn til meg og barna og nekter enda å gi slipp. 

Er jeg gal som plutselig ser et håp og føler at det burde bli oss i gjen? Har tenkt så utrolig mye på våre opplevelser sammen før og etter barn og hvor høyt jeg har elsket denne mannen, og mest sannsynlig fortsatt gjør. Han er far til våre 3 barn og det sliter veldig på dem at vi ikke er sammen lengre. Ingen av oss har funnet oss noen nye. Jeg savner ham. Alle de iriterende sidene, så vel som de gode...og jeg savner til og med den ultra-plagsomme og fordomsfulle familien hans... 

For ei røre! What to do? Noen som har vært i gjennom lignende?

Anonymous poster hash: 49be8...47b

[Anonym bruker]

Jeg hoppet i det og lot han flytte inn igjen. To år er gått og vi har det fortsatt kjempefint!

 

Anonymous poster hash: 47999...dfa

[Anonym bruker]

Det ble slutt for en grunn!! Og sjansene for at det blir slik igjen om noen år er skyhøye! Og DA blir det ikke lett å gå....

 

Anonymous poster hash: c4a68...743

[Superdolly]

Min første tanke er denne: Hvis han elsker deg SÅ høyt, hvorfor hørte han ikke på deg da du, sikkert mer enn en gang, sa i fra at forholdet deres var i fare på grunn av hans feilprioriteringer?

 

Min andre tanke er at han helt sikkert mener det han sier, nå. Men hvor lenge vil han klare å endre seg hvis du gir etter og dere atter flytter sammen?

 

Min tredje tanke er hva vil det gjøre med barna dersom dere flytter sammen igjen, han sklir tilbake i gamle vaner og du nok en gamg finner ut at du ikke orker mer?

[Browncoat]

Hvorfor ble det slutt?

 

Det er ikke unormalt at man maler ting rosenrødt etter er avsluttet forhold, tviler på at man gjorde det riktige osv. Men hverdagen kommer tilbake, og det er sannsynlig at han faller tilbake til gamle mønstre etter hvert som ting stabiliserer seg.

 

Hvis du vurderer å gi det et nytt forsøk, bør du tenke nøye gjennom hva som fikk deg til å ta beslutningen om å gå. Hvilke argumenter hadde du? Var det en eller flere hendelser som trigget avgjørelsen?

[Anonym bruker]

Hvorfor ble det slutt?

 

Det er ikke unormalt at man maler ting rosenrødt etter er avsluttet forhold, tviler på at man gjorde det riktige osv. Men hverdagen kommer tilbake, og det er sannsynlig at han faller tilbake til gamle mønstre etter hvert som ting stabiliserer seg.

 

Hvis du vurderer å gi det et nytt forsøk, bør du tenke nøye gjennom hva som fikk deg til å ta beslutningen om å gå. Hvilke argumenter hadde du? Var det en eller flere hendelser som trigget avgjørelsen?

Det ble slutt fordi jeg følte at jeg og barna var en konstant 3 prioritering, fordi han kjøpte seksuelle tjenester i utlandet på guttetur, fordi han var veldig nedlatende og lite støttende og aldri ba meg med på date. Når vi var ute sammen, eller i festlig lag med andre venner, ditcha han meg og prata kun med alle andre. Han ga mer eller mindre f*** i mine følelser gjennom hele samlivet. Ble sur når jeg ikke orket seks 3 uker etter tvillingfødsel... Ga meg liten eller ingen oppmerksomhet rundt bursdager, morsdag og jule-tider de siste 3 åra... Vet ikke hva som var avgjørende.. Trodde jeg var deprimert helt til jeg kom meg vekk fra han og alt ble klart på en måte... Savner han fortsatt da og angrer vel en smule på at jeg lar barna oppleve det å vokse opp med to hjem...den sitter nok dypere enn det som sunt er...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 49be8...47b

[Anonym bruker]

 

Hvorfor ble det slutt?

 

Det er ikke unormalt at man maler ting rosenrødt etter er avsluttet forhold, tviler på at man gjorde det riktige osv. Men hverdagen kommer tilbake, og det er sannsynlig at han faller tilbake til gamle mønstre etter hvert som ting stabiliserer seg.

 

Hvis du vurderer å gi det et nytt forsøk, bør du tenke nøye gjennom hva som fikk deg til å ta beslutningen om å gå. Hvilke argumenter hadde du? Var det en eller flere hendelser som trigget avgjørelsen?

Det ble slutt fordi jeg følte at jeg og barna var en konstant 3 prioritering, fordi han kjøpte seksuelle tjenester i utlandet på guttetur, fordi han var veldig nedlatende og lite støttende og aldri ba meg med på date. Når vi var ute sammen, eller i festlig lag med andre venner, ditcha han meg og prata kun med alle andre. Han ga mer eller mindre f*** i mine følelser gjennom hele samlivet. Ble sur når jeg ikke orket seks 3 uker etter tvillingfødsel... Ga meg liten eller ingen oppmerksomhet rundt bursdager, morsdag og jule-tider de siste 3 åra... Vet ikke hva som var avgjørende.. Trodde jeg var deprimert helt til jeg kom meg vekk fra han og alt ble klart på en måte... Savner han fortsatt da og angrer vel en smule på at jeg lar barna oppleve det å vokse opp med to hjem...den sitter nok dypere enn det som sunt er...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 49be8...47b

 

Okay, haha...sex..ikke seks*. Trøtt 3-barnsmor bak tastaturet her altså! HI

 

Anonymous poster hash: 49be8...47b

[Anonym bruker]

Må du bestemme deg for at det er alt eller ingenting med en gang? Kan dere gå og snakke med noen (parterapeut) og forsøke å date litt - uten at barna vet om dette? Jeg tenker at dere har litt å snakke ut om, bli tryggere på hverandre (eller du på han..), før du bestemmer deg for noe mer?!?

 

Anonymous poster hash: e93c5...f7f

[Browncoat]

 

Hvorfor ble det slutt?Det er ikke unormalt at man maler ting rosenrødt etter er avsluttet forhold, tviler på at man gjorde det riktige osv. Men hverdagen kommer tilbake, og det er sannsynlig at han faller tilbake til gamle mønstre etter hvert som ting stabiliserer seg.Hvis du vurderer å gi det et nytt forsøk, bør du tenke nøye gjennom hva som fikk deg til å ta beslutningen om å gå. Hvilke argumenter hadde du? Var det en eller flere hendelser som trigget avgjørelsen?

Det ble slutt fordi jeg følte at jeg og barna var en konstant 3 prioritering, fordi han kjøpte seksuelle tjenester i utlandet på guttetur, fordi han var veldig nedlatende og lite støttende og aldri ba meg med på date. Når vi var ute sammen, eller i festlig lag med andre venner, ditcha han meg og prata kun med alle andre. Han ga mer eller mindre f*** i mine følelser gjennom hele samlivet. Ble sur når jeg ikke orket seks 3 uker etter tvillingfødsel... Ga meg liten eller ingen oppmerksomhet rundt bursdager, morsdag og jule-tider de siste 3 åra... Vet ikke hva som var avgjørende.. Trodde jeg var deprimert helt til jeg kom meg vekk fra han og alt ble klart på en måte... Savner han fortsatt da og angrer vel en smule på at jeg lar barna oppleve det å vokse opp med to hjem...den sitter nok dypere enn det som sunt er...HI Anonymous poster hash: 49be8...47b

Dette er jo (for meg i det minste) ganske alvorlige og gode grunner til å avslutte et samliv, men det er jo ingen her som kan ta avgjørelsen for deg heller. Men om du vil tilbake, råder jeg deg til å i det minste tenke deg GODT gjennom på forhånd, og ha i bakhodet at slik han oppfører seg når han prøver å "vinne" deg, sannsynligvis ikke kommer til å gjenspeile hvordan hverdagen kommer til å bli. I tillegg til å gå rolig fram, ikke begynn med å flytte sammen igjen o.l, og involver samlivsterapaut!

[Anonym bruker]

*grøss*

 

 

Trodde det sto _bestefar_  og ikke barnefar.... Hahaha.. Huff!    

Anonymous poster hash: 140b6...8f3

[*Nøtta*]

 

Hvorfor ble det slutt?

 

Det er ikke unormalt at man maler ting rosenrødt etter er avsluttet forhold, tviler på at man gjorde det riktige osv. Men hverdagen kommer tilbake, og det er sannsynlig at han faller tilbake til gamle mønstre etter hvert som ting stabiliserer seg.

 

Hvis du vurderer å gi det et nytt forsøk, bør du tenke nøye gjennom hva som fikk deg til å ta beslutningen om å gå. Hvilke argumenter hadde du? Var det en eller flere hendelser som trigget avgjørelsen?

Det ble slutt fordi jeg følte at jeg og barna var en konstant 3 prioritering, fordi han kjøpte seksuelle tjenester i utlandet på guttetur, fordi han var veldig nedlatende og lite støttende og aldri ba meg med på date. Når vi var ute sammen, eller i festlig lag med andre venner, ditcha han meg og prata kun med alle andre. Han ga mer eller mindre f*** i mine følelser gjennom hele samlivet. Ble sur når jeg ikke orket seks 3 uker etter tvillingfødsel... Ga meg liten eller ingen oppmerksomhet rundt bursdager, morsdag og jule-tider de siste 3 åra... Vet ikke hva som var avgjørende.. Trodde jeg var deprimert helt til jeg kom meg vekk fra han og alt ble klart på en måte... Savner han fortsatt da og angrer vel en smule på at jeg lar barna oppleve det å vokse opp med to hjem...den sitter nok dypere enn det som sunt er...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 49be8...47b

 

Les dette svaret ditt EN GANG til, HI.... og ikke prøv deg på å gå tilbake til denne mannen.

[Berta_78]

Forstår han hvorfor du stakk? Er han enig i at du fortjener uendelig mye bedre enn det han bød deg? Er han skamfull? Vil han være et annet menneske for deg? Er han fortvilet?

Eller bare sier han at han elsker deg og at dere hører sammen, flørter og ler?

Hvis siste: Det kommer ALDRI til å gå bra. Hvis første: det finnes kanskje en sjanse, men jeg tror likevel ikke jeg hadde gamblet på det gitt hans historie. vanskelig å si - jeg er ikke i dine sko. Lykke til uansett!

Endret 17. september 2015 av Berta_78

[Anonym bruker]

Tenk deg godt om. Kanskje han har en personlighetsforstyrrelse. Det høres litt sånn ut. I såfall blir det fort problemer igjen når dere flytter sammen igjen.

 

Anonymous poster hash: d2c0a...f94

[Salomine]

Syns ut fra det du skriver at du har mer enn god grunn til å gå fra han og ikke gå tilbake til han. Men du må kjenne etter hvilken avgjørelse du kan leve best med nå. Kommer du til å gruble og angre dersom dere ikke prøver igjen, så gi han en sjanse til å vise at han har endret seg.

[Anonym bruker]

 

Hvorfor ble det slutt?Det er ikke unormalt at man maler ting rosenrødt etter er avsluttet forhold, tviler på at man gjorde det riktige osv. Men hverdagen kommer tilbake, og det er sannsynlig at han faller tilbake til gamle mønstre etter hvert som ting stabiliserer seg.Hvis du vurderer å gi det et nytt forsøk, bør du tenke nøye gjennom hva som fikk deg til å ta beslutningen om å gå. Hvilke argumenter hadde du? Var det en eller flere hendelser som trigget avgjørelsen?

Det ble slutt fordi jeg følte at jeg og barna var en konstant 3 prioritering, fordi han kjøpte seksuelle tjenester i utlandet på guttetur, fordi han var veldig nedlatende og lite støttende og aldri ba meg med på date. Når vi var ute sammen, eller i festlig lag med andre venner, ditcha han meg og prata kun med alle andre. Han ga mer eller mindre f*** i mine følelser gjennom hele samlivet. Ble sur når jeg ikke orket seks 3 uker etter tvillingfødsel... Ga meg liten eller ingen oppmerksomhet rundt bursdager, morsdag og jule-tider de siste 3 åra... Vet ikke hva som var avgjørende.. Trodde jeg var deprimert helt til jeg kom meg vekk fra han og alt ble klart på en måte... Savner han fortsatt da og angrer vel en smule på at jeg lar barna oppleve det å vokse opp med to hjem...den sitter nok dypere enn det som sunt er...HI Anonymous poster hash: 49be8...47b

Herregud!!! LØØØØØØØØP!! ALDRI om noe slikt forandrer seg.....

 

Anonymous poster hash: c4a68...743

[Anonym bruker]

Jeg tror denne mannen blir litt tent på at han ikke har deg der han vil.

Og når han har deg der igjen, ja da tror jeg det blir litt det samme gamle igjen etter en stund.

 

Anonymous poster hash: 9b9ec...425

[Anonym bruker]

Hva med å si at dere skal bo fra hverandre et år. Etter et år kan dere begynne å date- og om gnisten fremdeles er der, er det jo verd å gi det en sjans....om du remdeles er interessert. 

 

Er han serriøs, venter han - hvis ikke, er det nok sjarmisen bare ute etter å "vinne" nederlaget.

Anonymous poster hash: d8fab...344

[Anonym bruker]

Av det du ramset opp forstår jeg at du forlot han. Er jo helt hårreisende mye av det!

Han kommer garantert til å fortsette i samme mønsteret om han ikke får veiledning /behandling el av profesjonelle.

Mannen min er/gjør ikke én av de tingene du nevner engang, så at du i det hele tatt vurderer å bli sammen med han igjen er for meg ei gåte...

 

Vil du virkelig la deg og barna blir prioritert som nr 3?

Kommer du til å stole på han når han igjen sikkert skal på guttetur?

+++++

Nei, ikke involver deg i noe nytt forhold med han. Det er en grunn til at du dro. Tror nok du savner han mest for bafans "skyld", det å være dn familie, men hadde det egentlig blitt noe bedre om dere hadde blitt sammen igjen?

 

Anonymous poster hash: 920eb...30c

[Anonym bruker]

Fysj, for en hykler. Ikke hør på smørpratet hans. Han syns barnebidrag er dyrt og regelmessig sex for brysomt å skaffe seg når han ikke har fast dame.

 

Anonymous poster hash: c9e6b...ba1

[Anonym bruker]

Ikke f**n!

LØØØØP!

 

Anonymous poster hash: cb6c5...d53