Dere mødre som har stemor til barna dine. Har et spørsmål.

[Anonym bruker]

Har DU et godt forhold til stemor og liker barna sin stemor?

 

Jeg mener at mors holdninger til stemor har alt å si for hva barna synes. Som igjen er avgjørende for hvordan barna trives i et hjem med steforeldre.

 

Jeg er stemor og har et kjempe godt forhold til min stedatter. Jeg er ikke venninne med barnets mor men ofte kontakter hun meg om det er noe spesielt. Stedatter har også fortalt ting som at hennes mor har sagt jeg er snill og har veldig pent hår etc.

 

En venninne har også et godt forhold til mor og stebarn.

 

En kollega har et helvete hjemme med stebarn og der virkelig HATER barnets mor stemor. Hun overser henne totalt og kaller henne feita (hun er slank) til barna sine. Som feks, til helgen skal du til pappa og feita.

 

Selvsagt er jeg klar over at pendelen svinger begge veier og at stemor kan være et troll og ikke mor.

Likevel vil jeg påstå at mor er den viktigste rollemodellen når det gjelder å møte stemor med et åpent sinn.

 

Hva tenker dere? Noen som vil dele sin historie?

 

Anonymous poster hash: 83566...75d

[Anonym bruker]

Jeg har ikke, men vet hvordan det var med min mor og stemor. 

Stemoren vår hatet mamma (og oss). Mamma mislikte henne sterkt siden hun var en dritt mot oss. Stemor nektet far å treffe oss. Stemor kom ikke i mitt barns dåp fordi mamma da var der (ingen savnet henne i dåpen akkurat). Da vi var små sluttet vi å dra på besøk til pappa og samvær ble kuttet ut pga. stemor

Anonymous poster hash: 757a3...c70

[Anonym bruker]

Mitt barn har en fantastisk stemor, men nei, jeg er ikke enig i at det er min fortjeneste altså. Barnet mitt har egne meninger, og vi begge liker henne veldig godt fordi hun er snill mot ham, ikke fordi jeg sier at vi skal like henne.

 

Her er det like ofte stemor som henter til samvær som far, og da løper gutten min inn i armene hennes og gir henne en god klem. (Heldigvis gjør han det samme med meg når jeg henter igjen, ellers hadde det nok vært litt sårt. ) Og det er så godt å se at hun blir oppriktig glad for å se ham også. Da vet jeg at han blir tatt godt vare på mens han er der. (Faren er en ubrukelig kødd, ikke skjønner jeg hva hun ser i ham, men jeg håååper det varer!)

 

Det kan selvfølgelig hende i noen tilfeller at barna misliker en helt ok stemor bare fordi mor sier det. Men jeg tror at i de fleste tilfeller så er både barnas og mors følelser styrt av hvordan stemor behandler barna.

Anonymous poster hash: 00a14...dab

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig i at det har alt å si, men klart det kan være med å påvirke..

 

Faren til mine barn har nettopp flyttet sammen med en ny dame etter å ha vært et par i 3 mnd. Jeg har bare hilst på henne 1 gang da de bor på hennes hjemsted en time unna. Jeg har ikke fått gjort opp noen mening, men ungene klager ihvertfall ikke så da er jeg fornøyd..

 

Må innrømme at jeg ikke har noe voldsomt behov for å bli kjent med henne, for kjenner jeg min eks rett så blir det nok slutt innen et års tid.

Og skulle det oppstå problemer så tar jeg det med ham..

 

Anonymous poster hash: 36843...14d

[Anonym bruker]

Er ikke enig i alt det du skriver.

 

Her var jeg bare positiv til stemor i starten. Men hun har kjeftet på barna så mange ganger uten grunn, kritiserer de, og da for alt fra oppførsel til utseende. Hun har nektet far og ha samvær med barna utrolig mange ganger. Da barna har samvær med far, så skal bare stemor og stefar ha alenetid. Så barna må klare seg selv. De har vært hos far en eneste julaften, da måtte barna sitte i et annet rom og spise julemiddagen. Stemor prater og mye stygt om meg til barna, det har hun gjort fra dag en.

Barna vil ikke lenger til sin far, grunnet stemor. Og nå prater ikke jeg pent om stemor lenger. Jeg kaller henne ikke noe stygt da, eller sitter og prater stygt om henne. Men kommer barna og prater om henne, og det negative hun har sagt til barna, så sier jeg jo at det er galt, og det skulle hun ikke ha gjort.

 

Og jeg tror vel og, at med mindre barna er veldig små. Så gjør de seg opp sin egen mening om stemor, selv om mor ikke har så mye fint å si om stemor. Og er da stemor en flott dame, som er fantastisk med stebarna. Så vil nok heller barna stille seg kritiske til det mor sier, og se negativt på det.

Anonymous poster hash: e747d...0c8

[Anonym bruker]

Jeg har ikke et godt forhold til min datters stemor, men jeg vil si det ikke står på meg..

 

De traff hverandre når vi fremdeles var gift og vår datter var 1,5 år. Jeg var selvsagt svært såret og bitter, men gjorde mitt beste for at det ikke skulle gå ut over datteren. Stemor har av en eller annen grunn lagt meg for hat, og jeg velger å tro at det er pga usikkerhet og kanskje en lei følelse for hva de faktisk gjorde..Hun later som jeg ikke finnes, hun prøver å overkjøre meg i alle sammenhenger, hun lover datteren min ting som jeg har sagt nei til(som hull i ørene som 6-åring), hun har sendt meldinger til meg på fylla om jeg ikke er en god mor og at datteren min har det bedre hos dem, far har ikke lov å snakke med meg og datteren får ikke lov å bestemme over egne ting. Vi har hatt noen runder på fvk pga henne, hadde far og jeg fått ordnet opp ang vår datter i fred hadde vi hatt et godt samarbeid, men stemor har så mange merkelige holdninger og regler at det samarbeid er vanskelig. Jeg innkalte også til måte på fvk der jeg ba henne være med også, skal hun drive å blande seg får hun stå for det også, for jeg kommer til å være i livet hennes samme hvor lite hun vil det..Og jeg har ikke valgt dette, det er hun og far. 

 

Når det er sagt, virker det som at datter og hun har et ok forhold når datteren er der. Det eneste er at datter forteller at stemor kjefter mye, men ikke bare på henne, men på far også. Lillebroren derimot er bortskjemt og førstepri. Han får lov til å leke på rommet hennes, med hennes ting og datteren får ikke lov å nekte. Lillebror slår og hun har kommet hjem med blåmerker etter at han har slått med leker..Syns akkurat den delen er vanskelig og har tatt det opp med far som bare avfeier det.

 

Jeg snakker aldri stygt om stemor, eller far, til henne, for jeg vil ikke synke til deres nivå, jeg hever meg over det og lar datteren se at jeg alltid er der for henne som en voksen og stødig person.

Anonymous poster hash: 74071...f81

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke et godt forhold til min datters stemor, men jeg vil si det ikke står på meg..

 

De traff hverandre når vi fremdeles var gift og vår datter var 1,5 år. Jeg var selvsagt svært såret og bitter, men gjorde mitt beste for at det ikke skulle gå ut over datteren. Stemor har av en eller annen grunn lagt meg for hat, og jeg velger å tro at det er pga usikkerhet og kanskje en lei følelse for hva de faktisk gjorde..Hun later som jeg ikke finnes, hun prøver å overkjøre meg i alle sammenhenger, hun lover datteren min ting som jeg har sagt nei til(som hull i ørene som 6-åring), hun har sendt meldinger til meg på fylla om jeg ikke er en god mor og at datteren min har det bedre hos dem, far har ikke lov å snakke med meg og datteren får ikke lov å bestemme over egne ting. Vi har hatt noen runder på fvk pga henne, hadde far og jeg fått ordnet opp ang vår datter i fred hadde vi hatt et godt samarbeid, men stemor har så mange merkelige holdninger og regler at det samarbeid er vanskelig. Jeg innkalte også til måte på fvk der jeg ba henne være med også, skal hun drive å blande seg får hun stå for det også, for jeg kommer til å være i livet hennes samme hvor lite hun vil det..Og jeg har ikke valgt dette, det er hun og far. 

 

Når det er sagt, virker det som at datter og hun har et ok forhold når datteren er der. Det eneste er at datter forteller at stemor kjefter mye, men ikke bare på henne, men på far også. Lillebroren derimot er bortskjemt og førstepri. Han får lov til å leke på rommet hennes, med hennes ting og datteren får ikke lov å nekte. Lillebror slår og hun har kommet hjem med blåmerker etter at han har slått med leker..Syns akkurat den delen er vanskelig og har tatt det opp med far som bare avfeier det.

 

Jeg snakker aldri stygt om stemor, eller far, til henne, for jeg vil ikke synke til deres nivå, jeg hever meg over det og lar datteren se at jeg alltid er der for henne som en voksen og stødig person.

 

Anonymous poster hash: 74071...f81

 

Oj, var så engasjert at jeg har slengt med noen tastefeil og litt sånt

 

Ang det møtet på fvk der jeg ba henne være med, bare fnyste hun og nektet. De gangene far og jeg har vært der, har far fått beskjed om at stemor gjerne bør trekke seg litt tilbake og ikke blande seg for mye.

 

Anonymous poster hash: 74071...f81

[Anonym bruker]

Jeg har ett greit forhold til min manns exkone, jeg er stmor her i huset. Vi snakkes ikke ofte da ungene er i tennårene og ganske selvstendige. Møtes i bursdager og det er helt uvesentlig hvem som arrangerer bursdagen. Om det er meg eller henne som ordner osv. Nå er det som oftes hos henne siden det er størst plass der, familiene våre tilsammen er ganske så store. I vår familie er alle familie uansett hvordan de kom inn eller gikk ut av familien. Sist det var bursdag var det bursdag til hennes barnebarn, ikke mitt eller min manns barn men uansett føler vi oss som besteforeldre og vi får lov å være det. Min manns exkone dekket border og ordnet drikke, jeg og hennes datter ordnet med kaker.

 

For oss som familie er hverdagene ganske separate, de har gått seg til etterhvert som årene har gått. Men er det noe så er vi som en godt sammenspleiset familie som ikke bryr oss om våres titler. Hvem av oss som går på skoleavsluttninger er feks akkurat det samme. Jeg har gått alene på mitt stebarns avsluttning engang, for henne var dette litt vanskelig å spørre om for hun syns egentlig T en forelder burde være med. Men denne gangen gikk det ikke. Jeg syns det bare var hyggelig, det gjorde også datteren. Siden det så har det skjedd noen ganger i ulike sammenhenger, men som oftes møtes vi alle sammen. Med mine dine, nye barn osv.

 

Anonymous poster hash: 9eadc...1d3

[Anonym bruker]

Barna mine har ikke noen stemor enda, men jeg håper de får det snart. Dvs, jeg blir veldig glad den dagen pappaen dems treffer får seg kjæreste.

 

Jeg er derimot en stemor. Jeg og moren har et godt forhold. Jeg er ikke enig i alt hun gjør og vi er totalt ulike typer, men vi kan snakke fint sammen og ta opp ting med hverandre hvis det er noe. Hun sier nok absolutt ikke noe stygt om meg til barna.

 

Jeg og stebarna har et veldig godt forhold. De liker godt å være her og jeg er inkluderende og varm mot dem. Men jeg synes ikke det er moren dems fortjeneste. Det er i hovedsak jeg som er grunnen,mener jeg. Jeg og pappaen. Det er vi som klarer å ha like regler, ha det hyggelig og trivelig her,være gode mot barna, rose dem og gi dem fine opplevelser etc. Det er vi som skaper trivselen. Men selvsagt hjelper det at alle samarbeider godt og er hyggelige og positive mot hverandre.

 

Anonymous poster hash: 61497...529

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe forhold til stemor, men barna liker henne godt og sier at hun er snill. Hun følger de opp, de er glad i henne og det virker som hun er glad i dem. Det er det viktigste for min del.

 

Eksmannen har sine gode sider, men er ikke den letteste å leve med, men hun har nå holdt ut i et par år allerede og det virker som hun har grei kontroll over husholdningen. Hun har også to egne barn som barna har blitt veldig knyttet til. Sånn sett tror jeg barna har det bedre med far og stemor enn bare far alene, så jeg håper forholdet varer.

Anonymous poster hash: d5156...df4

[Plutselig_gravid]

Jeg har et veldig godt forhold til stemor. Hun er fantastisk og det sier jeg til henne så ofte jeg kan :-)

 

Det var en periode for litt siden der min sønn på 12 år klaget fælt på henne . Hun bare kjeftet, smalt og bestemte over både han selv og faren. Vel, det var fordi stemor begynte å sette grenser( og endelig tvang far til å gjøre det samme) , noe far aldri har gjort tidligere. De krever nå at han går med søpla når de ber om det, uten å svare frekt, at han ikke får sitte foran dataen fra 7 om morgenen til 2 på natta osv.

 

Han klagde fælt en liten stund og fikk faktisk sympati av fars familie, som fyrte oppunder.

Han fikk ikke sympati fra meg, den fikk stemor

Gikk ikke mange samvær før han ble vant til grenser også hos far.

Nå digger han stemor igjen, så godt det går an å digge en voksen da :-)

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe forhold til stemor i det hele tatt, men det har heller ikke barna. De går på skolen begge to, og siden vi gikk fra hverandre for fem år siden, har det vært ny "stemor" hvert år. Jeg snakker bare positiv, men orker ikke å engasjere meg noe før det eventuelt blir halvsøsken til barna mine i bildet. De blir alle samboere, men fungerer aldri.

 

Anonymous poster hash: 2626d...121

[Anonym bruker]

Hun er vel ikke stemor (ennå), men fars nye kjæreste er kjempehyggelig! Jeg liker henne veldig godt og de gangene vi møtes har vi en veldig god tone. Jeg føler jeg har bedre kjemi med henne enn med ex'en. Hehe. Barna liker henne veldig godt, men de bor jo foreløpig ikke sammen, så vet ikke hvor mye grenser og slikt hun setter ennå. Jeg tror ting blir mer komplisert når barna skal bo sammen med de nye "foreldrene" og når det eventuelt kommer nye søsken, men jeg har hvertfall ingen grunn til å mislike henne.

 

Anonymous poster hash: ea5e9...d58

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvor disse loffene av noen tøffelfedre er når stemor er på krigsstien eller mor er urimelig. De må rett og slett ta seg kraftig sammen og rydde opp for barnas del.

 

Anonymous poster hash: 65bf3...b40

[BareEnTil]

Har et greit forhold til mine barns stemor. Vi skriver meldinger ifht barna. Det viktigaste for meg er at ho behandler barna mine bra, og det gjer ho. Enig i at eg som mor er ein kjempeviktig rollemodell, noko eg har vore bevisst på. Barna har jo oftast stor lojalitet for mor og trenger å vite at det er greit at dei koser seg med stemor

[Anonym bruker]

Har ikke noe forhold til henne og så lenge far bor med henne får ikke barna være hos far. Far har samvær her eller hos sine foreldre.

Tenker ikke på henne som stemor siden barna ikke kjenner eller tilbringer tid med henne.

 

Anonymous poster hash: 438aa...3c2

[Anonym bruker]

Jeg og stemor har ikke noe nært forhold, men vi omgås på en høflig måte, deltar på foreldremøter sammen ol. Når ene barnet mitt skulle konfirmeres var det hun som hjalp meg og pynte lokalet, og rydde opp. Jeg liker henne veldig godt. Hva barna mine synes om henne er jeg faktisk usikker på, men de har aldri sagt noe negativt om henne, og jeg har ikke inntrykk av at de misliker henne.

 

Anonymous poster hash: 96fe7...bd0

[Anonym bruker]

Har ikke noe forhold til henne og så lenge far bor med henne får ikke barna være hos far. Far har samvær her eller hos sine foreldre.

Tenker ikke på henne som stemor siden barna ikke kjenner eller tilbringer tid med henne. Anonymous poster hash: 438aa...3c2

Hvorfor får ikke barna være der hun er?

 

Anonymous poster hash: 96fe7...bd0

[Anonym bruker]

 

Har ikke noe forhold til henne og så lenge far bor med henne får ikke barna være hos far. Far har samvær her eller hos sine foreldre.

Tenker ikke på henne som stemor siden barna ikke kjenner eller tilbringer tid med henne. Anonymous poster hash: 438aa...3c2

Hvorfor får ikke barna være der hun er?

 

Anonymous poster hash: 96fe7...bd0

Fordi hun mistet omsorgen for sine barn pga. grov omsorgssvikt. Til far har hun sagt noe annet, men jeg vet gjennom jobb hva hun utsatte barna sine for og hvorfor de ble tatt fra henne. Hun får ikke nærme seg våre barn.

Far gikk utrolig nok med på det, men vet at han sier jeg er urimelig og kjip.

 

 

 

Anonymous poster hash: 438aa...3c2

[Anonym bruker]

Jeg hadde et godt forhold til min sønns stemor en stund. Kjente henne litt fra før da hun ble sammen med min eks, og hadde et helt all right inntrykk. Vi feiret barnebursdager sammen og diverse,

Men hun er veldig rigid og har vanskelig for å se barns behov. Med den lille halvbroren som er 5-6 år går det bra, men tenåringer forstår hun seg ikke på.

 

Hennes egen datter flyttet ut allerede som 13-åring... Ikke lenge etter nektet mitt barn å dra dit mer. Regelverket hennes ble strammere og strammere, og faren bidro ikke positivt. Var gutten 15 min for sen til middag ble han sendt hjem til meg. Så nei, hun kan takke seg selv for at ungdommene ikke vil være hos henne.

 

Nå er de flyttet fra hverandre og hun er i gang med å etablere seg. Barn nr 3 med far nr 3 er på vei.

 

Anonymous poster hash: 7a790...a07

[Anonym bruker]

Jeg har møtt mor til min samboers barn én gang, og siden den gang tror jeg hun har lagt meg for hat. Jeg aaaaner ikke hva galt jeg har gjort henne. Fra min samboers barn har jeg fått grei meld om at jeg IKKE er deres stemor. De er 8 og 15 år gamle, har best forhold til minste. Misunner dere som har et godt forhold til mor/stemor.

 

Anonymous poster hash: 82c8c...0d5

[Anonym bruker]

Nei jeg har ikke et godt forhold til barnets stemor. Grunnen til det er at barnets far var utro mot meg mens jeg gikk gravid og forlot meg til fordel for henne når babyen var bare noen uker gammel. Han flyttet rett inn til henne og hun har laget kvalme fra dag 1.

Jeg har heller ikke noe godt forhold til eksen. Jeg er verken bitter eller såret og har ny samboer selv og årene har gått.

 

Men det hele startet så vondt og de har aldri unnskyldt seg eller gjort noe innsats for at dette skal fungere. Såpass føler jeg de begge kunne ha gjort siden jeg var den som satt igjen med sjokket. Stemoren er dessuten er bekjent av meg fra barne-og ungdomstiden så det var ekstra vondt.

 

Barnet aner ingenting om dette og er kjempeglad i sin stemor og jeg aldri sagt et stygt ord om henne eller faren.

 

Jeg kunne Vært villig til å bli ferdig med alt dette og få et godt forhold til begge to men ingen av de evner å se meg i øynene og begge er frekke og ufyselig mot meg per tlf og sms så jeg har vel egentlig bare gitt opp et godt samarbeid.

 

Anonymous poster hash: 1dbec...922

[Anonym bruker]

min besteveninne er stemor til mine barn. har et veldig godt forhold og jeg vet hun er flink med barna mine når de er der. de kunne ikke fått en bedre stemor

 

Anonymous poster hash: 1e5b3...d6f

[Merdee]

Ja. Jeg merker at hun er glad i barnet mitt, og jeg liker henne ellers veldig godt som person også.