Noen flinke hobbypsykologer?

[Anonym bruker]

Dette gjelder min mann. Han sier han ikke klarer å sortere tanker. Han bekymrer seg for mye. Feks: økonomi, praktiske ting i huset, nytt barn, tid til venner, stress på jobb osv. Tankene topper seg og ac og til er det så gale at han ikke klarer jobbe. Han blir fort irritabel, det blir verre og verre. Han drikker alkohol for å roe tankene. Han drikker hver helg og litt i ukedagene (sluttet litt med det etter ønske fra meg) han respekterer ikke at jeg ikke ønsker han skal drikke i helgene. Han blir rastløs når han ikke har noe å gjøre hjemme, han roer seg litt ned når han har et prosjekt. Som han selv sier" jeg klikker når jeg ikke har noe å gjøre". Venner tar avstand (vet ikke sikkert hvorfor). Han skyver meg bort... Forholdet lider. Han nekter gå til legen. Han er hårsår. Foreslår jeg at han bør snakke med noen konkluderer han med at jeg synes han er "gal i hodet". Han blir ekkel med meg i beruset tilstand. Han er ukritisk beruset og kan gjøre ting han normalt ikke ville gjøre. Eks: barnet griner og han tar med seg dyne for å legge seg rett på gulvet vedsiden av. (jeg hev han såklart langt vekk). Vi kan ikke ha det sånn, men han vil ikke ha hjelp. Hva er dette? Depresjon? Hvorfor så lange tanker og krisemaksimering? Hvorfor behov for alkohol? Trenger sårt råd. På forhånd takk.

 

Anonymous poster hash: b05be...c91

[Gjest Antarctica]

Hva om du sier: "Jeg syns IKKE du er gal i hodet, men ditt alkoholforbruk og din alkoholatferd bekymrer meg VELDIG! Og det er dét jeg vil at du skal søke hjelp for nå, før det er gått for langt!"

 

Ikke be pent - insister! Dersom han kommer i noen slags behandling/oppfølging der, vil dette med tankekaoset osv bli tatt opp etter hvert.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke "hobbypsykolog", men jeg jobber med familier med psykiatri- og rusproblematikk. Mannen din har begge deler, og dere kan ikke fortsette forholdet hvis han ikke får hjelp. Still ham et ultimatum; enten får han behandling, eller han må flytte fra deg og barna.

 

Anonymous poster hash: 3d1d2...1f9

[Anonym bruker]

Jeg er ikke "hobbypsykolog", men jeg jobber med familier med psykiatri- og rusproblematikk. Mannen din har begge deler, og dere kan ikke fortsette forholdet hvis han ikke får hjelp. Still ham et ultimatum; enten får han behandling, eller han må flytte fra deg og barna.

 

Anonymous poster hash: 3d1d2...1f9

Vet du hvor evt. Han kan få behandling? Er redd han insisterer på at han ikke har problemer ved et evt brudd og vil ha barna. Det ønsker jeg ikke i denne situasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: b05be...c91

[Anonym bruker]

Opp

 

Anonymous poster hash: b05be...c91

[Iiiiik]

Hvor lenge har dette vart da? Hvor store utslag gir det i hverdagen? Hvor ofte må han være hjemme fra jobb fordi han er i bakrus eller begravd i vanskelige tanker? Sover han på natta? Jeg synes hun over her, som konkluderer med både rus- og psykiatrivansker på grunnlag av såpass lite informasjon, er litt kjapp i avtrekkeren. I hvert fall hvis hun tenker at hun kan vurdere om han innfrir noen diagnoser. 

 

Jeg ville snakket med mannen i "fredstid", altså i en ellers god stund. Det blir lett sånn at man lister seg på tå rundt familiemedlemmer som strever. Det gjør man helt til det renner over, og det skjer typisk i en stund der den andre ikke er i balanse i det hele tatt. Beskriv hva du ser og at du lurer på hva som vil være hjelpsomt for ham. Tenker han at dette er noe som går over av seg selv? Hvor lenge tenker han at du skal vente på denne bedringen? Hva tenker han at er bra for barna? Hvor mye tåler arbeidsplassen? Mener han selv at han har problemer i det hele tatt eller er det bare du som overdriver? 

 

På grunnlag av dette må du nesten vurdere hva du kan leve med og hvor lenge. Lette til moderate depresjoner er svært hyppig forekommende og mange menn løser dette med å dempe smerten med alkohol. For mange er det snakk om en periode i livet, og for mange kan bedringen komme uten kontakt med hjelpeapparatet. 

[Anonym bruker]

Lege kan hjelpe. Anonyme alkoholikere kan sikkert hjelpe.

 

Du kan også kontakte din egen lege og snakke om din manns problemer. Legen din bør ha oversikt over hvilke tilbud som finnes i kommunen eller nærområdet. Anbefaler deg også å ta kontakt med en pårørendeorganisasjon til rusmisbrukere/personer med psykiske problemer. Både for å få råd, men også for å få støtte.

 

Som nr. 3 sier, du må stille et ultimatum. Si at man ikke er gal selv om man har problemer, men at som voksen - og ikke minst når man er forelder - så har man ansvar for å skaffe seg hjelp når hverdagen ikke fungerer lenger. Si at det at han ikke vil ta tak i problemene sine og skaffe seg hjelp påfører deg og barna urimelige påkjenninger. Si at du elsker ham og gjerne støtter ham, men da MÅ han skaffe seg behandling og følge opp dette over tid. Hvis ikke får han flytte fra deg og barna.

Anonymous poster hash: 83b3b...4cc

[Anonym bruker]

Tenker litt på å involvere hans foreldre og ha en innovasjon? Er det håpløst? Kanskje man når inn om man er mange? 😔 takk for råd alle. Jeg nå nok stille ultimatum

 

Anonymous poster hash: b05be...c91

[Anonym bruker]

Intervensjon mener du?

Min personlige erfaring er at det er en veldig belastning som kan slå ut i mer motstand og at han lukker seg helt..

Men det er jo populært i statene!

 

Anonymous poster hash: e764a...898

[Anonym bruker]

Intervensjon mener du?

Min personlige erfaring er at det er en veldig belastning som kan slå ut i mer motstand og at han lukker seg helt..

Men det er jo populært i statene!

 

Anonymous poster hash: e764a...898

Ja intervensjon. 😉 men det kan kanskje bli litt volsomt? Trenger bare at det synker inn hos han. Han fornekter problemene sine 😔

 

Anonymous poster hash: b05be...c91