Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #1 Skrevet 17. september 2015 Jeg var ikke et pent barn. Jeg var ikke særlig søt, og jeg var ganske kraftig. Men jeg har vokst meg penere. Fra 25-årsalderen har jeg blitt penere og penere, og får nå en del oppmerksomhet på utseende. Dette er veldig uvant og rart for ei som vokste opp med å høre at hun var tjukk, stygg, "hadde du hatt mindre nese hadde du vært ganske søt" osv, og jeg kan nesten ikke tro det... Flere? Anonymous poster hash: 9bdf4...8ca
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #2 Skrevet 17. september 2015 Jeg har alltid vært pen, alltid fått kommentarer for utseendet (spyyyy, jeg er ikke innbilsk eller noe selv om jeg skriver denne fæle kommentaren) Men... Jeg har en datter. Hun var en lite pen baby, jeg elsker henne og er stolt av henne, men selv om jeg er mor og forguder henne så jeg at hun ikke var nor glansbilde. Ikke mange som tør å innrømme det, så ikke skyt meg for å være ærlig. Uansett. Hun var ikke et videre pent barnehagebarn heller, men en fantastisk personlighet som gjør henne vakrere enn mange glansbilder av barn Hun er nå skolejente og blir bare finere og finere. Hun får en del bemerkninger på dette, men håper det ikke blir for stort fokus på det. Jeg fokuserer i hvert fall på hvor uendelig vakker hun er på innsiden fortsatt men innrømmer at jeg kjenner at jeg er glad for at hun ikke nødvendigvis blir et mobbeoffer pga utseendet. Håper hun blir som meg, stilte opp for alle som ble mobbet selv om et kunne bety at jeg ble presset ut av gjengen med de populære barna. Jeg brydde meg ikke, så lenge andre hadde det bra. Hadde forresten også foreldre som grep inn i mobbesituasjoner i skolegården, ikke vært flau et sekund Anonymous poster hash: 3913f...1bd
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #3 Skrevet 17. september 2015 Jeg var ikke et pent barn. Jeg var ikke særlig søt, og jeg var ganske kraftig. Men jeg har vokst meg penere. Fra 25-årsalderen har jeg blitt penere og penere, og får nå en del oppmerksomhet på utseende. Dette er veldig uvant og rart for ei som vokste opp med å høre at hun var tjukk, stygg, "hadde du hatt mindre nese hadde du vært ganske søt" osv, og jeg kan nesten ikke tro det... Flere? Anonymous poster hash: 9bdf4...8ca Herregud, jeg glemte det vikigste: glad på dine vegne håper du har hatt en flott barndom Anonymous poster hash: 3913f...1bd
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #4 Skrevet 17. september 2015 Jeg var ikke et pent barn. Jeg var ikke særlig søt, og jeg var ganske kraftig. Men jeg har vokst meg penere. Fra 25-årsalderen har jeg blitt penere og penere, og får nå en del oppmerksomhet på utseende. Dette er veldig uvant og rart for ei som vokste opp med å høre at hun var tjukk, stygg, "hadde du hatt mindre nese hadde du vært ganske søt" osv, og jeg kan nesten ikke tro det... Flere? Anonymous poster hash: 9bdf4...8ca Herregud, jeg glemte det vikigste: glad på dine vegne håper du har hatt en flott barndom Anonymous poster hash: 3913f...1bd Tusen takk😊 Du høres ut som en flott mamma! Hi Anonymous poster hash: 9bdf4...8ca
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #5 Skrevet 17. september 2015 Jeg er en late bloomer. "Plutselig" har jeg blitt veldig pen! Og jeg syns det er kjempegøy. Jeg føler meg så fin og sexy enda jeg ikke er typen til å verken sminke meg eller pynte meg. Datteren min er som hun andre anonym forteller. Ikke spesielt fin som baby eller småbarn. Nå er hun ti år gammel og hun blir stadig penere, men enda er hun ikke mer enn midt på treet. Personligheten derimot misunner jeg henne. Så utadvendt, frempå og omtenksom. Da jeg var liten hadde jeg verken utseende eller personligheten med meg Anonymous poster hash: 6ad13...e63
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #6 Skrevet 17. september 2015 Så heldig dere er som i det minste er en late bloomer. Jeg er sørgelig nok en never bloomer Anonymous poster hash: 32a85...fc2
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #7 Skrevet 17. september 2015 Jeg var veldig pen som baby. Fra jeg er 9 år til 16 år er jeg overhodet ikke et glansbilde. Nå blomstrer jeg ;-) Anonymous poster hash: 04f25...59e
Leeloo76 Skrevet 17. september 2015 #8 Skrevet 17. september 2015 Jeg var et pent barn, mindre pen fra rundt 3. kl til 9. kl; var alt for tynn, hadde digre briller og merkelige klær og sveis. Så vel greit nok ut fra videregående, men hadde fortsatt null stil. Nå som jeg snart er 40 ser jeg godt ut for alderen, har funnet en slags stil og regnes vel som pen/søt, uten at jeg helt ser det selv bestandig. Jeg har en litt merkelig personlighet som svinger mellom introvert (har en tendens til å glemme det helt til jeg prøver meg på å gå på kjøpesenter i desember, DA kommer jeg på det , netthandel er det beste som er oppfunnet ) og alt for høylydt, ettersom hvem jeg er med, skikkelig nerd som samtidig elsker interiør og klær. Ungene mine er nydelige; en slående pen (i følge både meg selv og andre) og en mer "normalt nydelig" (hun er lik meg som barn, men med mye mer sjarm). Jeg er kjempespent på hvordan de kommer til å utvikle seg, ikke veldig tydelige personlighetstrekk enda, bortsett fra at eldste er ekstremt vimsete, som opphavet. Jeg tror ingen av dem er introvert, men vi får se med yngste, begge foreldre er introvert.
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #9 Skrevet 17. september 2015 Jeg var helt gjennomsnittlig som ungdom, hadde mange veldig pene og tynne venner så følte me nok tykkere og styggere enn jeg egentlig var. Jeg har alltid vært snart og utadvendte, hadde ei venninne som kun var pen og ikke så mye annet - hun likte å påpeke mine svakheter vedrørende utseende:/ Nå er jeg 30, slank og sprek, og får MYE oppmerksomhet! Menn kan gå til mannen min å påpeke hvor uttolig fin dame han har. Og det mangler ikke på tilbud for å si det sånn.. Jeg forstår det ikke helt selv, men hyggelig er det😃 Og til hi: så gøy at du stråler nå!😊 Anonymous poster hash: 1fcd0...047
Anonym bruker Skrevet 18. september 2015 #10 Skrevet 18. september 2015 Joda, men nå er jeg tjukk igjen. Det jeg syns er litt spesielt er dette. Jeg har hatt suksess i livet på alle måter. Jeg har jobben jeg vil ha, en mastergrad som svært få har og en spennende jobb som kanskje kunne betalt litt mer. Jeg har en snill og flott mann med høy utdanning som alle vet at er høystatus og stor suksess i jobben. Vi er ikke opptatt av statussymboler, så en kan kanskje ikke se dette på oss. Likevel opplever jeg at tuppene jeg gikk på ungdomsskole og vgs med fremdeles mener at jeg er dårligere enn dem. Med objektive øyne ville nok de fleste si at jeg har oppnådd mye mer enn dem, selv om jeg selvsagt ikke kan si at jeg vet alt om dem. Jeg kommer ikke til å gå på neste reunion. Nå er jeg vant til å bli respektert og lyttet til, så å gå tilbake til å være den teite, tjukke jenta bakerst i klassen frister ikke. Anonymous poster hash: b87f5...6cb
Anonym bruker Skrevet 18. september 2015 #11 Skrevet 18. september 2015 Ja, jeg er en late bloomer. Traff min mann da jeg var 22-23 og fikk rett og slett sjokk over at en såååå kjekk mann var interessert i meg.. Jeg var absolutt ikke den peneste i venninneflokken som yngre, men har definitivt den kjekkeste mannen 😍 Anonymous poster hash: fb31c...c8e
Surogvanskelig Skrevet 18. september 2015 #12 Skrevet 18. september 2015 Ha ha. Trodde late bloomer var de som kom ut av skapet som godt voksne
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå