Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #1 Skrevet 17. september 2015 Jeg er gravid og samboer vil absolutt ikke ha flere barn , mener han er for gammel, har ikke tid, vil ikke ha alt styret som følger med og vi er heller ikke spesielt enige rundt barneoppdragelse. Vi har ingen barn sammen. Barna som bor her fra Før begynner å bli store. Jeg skjønner argumentene hans men har veldig lite lyst til å ta abort. Har gjort det en gang Før og slet med det lenge etterpå. Vi har heller ikke brukt prevensjon, bare "sikre"perioder, jeg har flere ganger sagt jeg kan sette inn spiral men han har sagt at jeg må vente med det fordi han skal kutte strengen istedenfor. Som har blitt utsatt og utsatt.. Jeg på min side har sagt at blir jeg gravid I denne tiden så blir d barn. Han synes sitt ønske Bør telle mest siden han ikke vil ha barnet og at det er noe som vil påvirke han i mange år fremover. Vi har god økonomi, godt med plass osv så det er ikke problemet. Hva tenker dere i denne situasjonen? Anonymous poster hash: ec165...d99 Anonymous poster hash: be489...70d
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #2 Skrevet 17. september 2015 Du tar selvfølgelig ikke abort når du ikke ønsker det og dere begge bevist ikke har brukt prevensjon. Anonymous poster hash: 7844b...801
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #3 Skrevet 17. september 2015 Flytt da vel så får erkeidioten viljen sin Anonymous poster hash: 12534...77f
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #4 Skrevet 17. september 2015 Hadde aldri tatt abort i en slik situasjon, da hadde jeg heller blitt alenemor. Han har helt bevisst valgt å utsette steriliseringen sin og må ta konsekvensen av det. Anonymous poster hash: 017a1...e7b
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #5 Skrevet 17. september 2015 Høres ikke ut som det kommer å bli noen dans på roser å få barn med den mannen. Men det er jo ikke noen dans på roser å ta abort heller. Vurderer du å flytte? Trives dine barn i dette huset? Anonymous poster hash: 825aa...019
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #6 Skrevet 17. september 2015 Jeg aner ikke hva jeg skal Gjøre, men abort blir det nok ikke. Han er klar på at det er uaktuelt å bli far igjen.. Jeg tenker på hvordan livet til det barnet blir,uønsket av far.. Om jeg blir alene med dem, 3 barn..en baby og to på barneskolen, hvordan kommer det til å gå? Barna mine trives men det har Vært økende gnisninger mellom dem og stefar det siste året, han krever mye mer av dem enn meg og vi blir ikke helt enige om det og det skaper konflikter. Anonymous poster hash: be489...70d
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #7 Skrevet 17. september 2015 Få hjelp. Hvis dere fortsatt vil satse på forholdet, så kan det være greit å få litt parterapi. Dere må jo finne ut av dette. Å få et barn er jo ikke verdens undergang, nå må han ta sin del av ansvaret og oppføre seg som den voksne mannen han er! Anonymous poster hash: d20e9...e9c
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #8 Skrevet 17. september 2015 Flytt för hans oppförsel skader barna dine. Du kommer til å klare deg helt fint med 3 små. Mange alenemödre der ute som allerede gjör det. Blir sikkert ingen dans på roser men tror ikke du kommer til å angre! Anonymous poster hash: e2d8a...b1a
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #9 Skrevet 17. september 2015 Du har en gang før tatt abort og slet med det lenge. Dette er noe jeg regner med at mannen din vet om. Han har visst at du ikke brukte prevensjon, og du har informert ham om at hvis du blir gravid så tar du ikke abort. Likevel valgte mannen å ha ubeskyttet sex med deg. Da har mannen også valgt å få barn med deg. Han har ingen rett til å be deg gå gjennom enda en abort fordi han selv ikke a. har fått ut fingeren og kuttet strengen, eller b. brukt prevensjon. Jeg hadde gått for alenemortilværelsen i ditt tilfelle. Du greier deg. Barna du har fra før har det tydeligvis ikke helt bra med å bo sammen med den mannen heller, og han er svært egoistisk i måten han behandler deg på. Det koster ikke ham noe å ta abort gang på gang.... Og det at abort er så enkelt for ham sier noe om han og hans verdier. Gi ham en sjanse, bestill time til fvk så fort som mulig til parterapi. Om han ikke er villig til å jobbe med forholdet og er innstilt på at dette barnet kommer, så flytt før barnet blir født. Anonymous poster hash: d08af...10d
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #10 Skrevet 17. september 2015 Slik går det når HAN MÅ HA SEX OG HAN VEIT DU IKKJE HAR PREVENSJON. HAN ER MED PÅ LEIKEN DA MÅ HAN TÅLE STEIKEN. Anonymous poster hash: 1fa1d...c86
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #11 Skrevet 17. september 2015 Jeg har termin i disse dager med et barn som har vært uønsket av far. Vi har to fra før, brukte kondom og hoppet av i svingen. Han skulle sterilisere seg, men fikk aldri surret seg til å bestille time. Jeg reagerer på hormonell prevensjon og hadde kobber spiral, som ble satt inn etter nr 2 var født, men som ble støtt ut. Jeg ble gravid. Han ba meg velge barnet eller han. Jeg var usikker ettersom vi hadde to fra før og var begge fornøyd med det, og jeg ville selvsagt ikke splitte familien vår mtp de to vi hadde fra før. Bestilte time til abort. Fikk ikke time før jeg var 8 uker på vei. Dro på sykehuset, men klarte ikke å gjennomføre det da jeg ikke følte jeg hadde "god nok grunn". Alt annet var på stell. Plass, økonomi, faste jobber osv. Men mannen ville ikke. Vi dro hjem like gravide. Jeg sa til han i bilen på vei hjem at nå var det han som fikk to valg av meg. 1: Du aksepterer at denne babyen kommer, tar din del av ansvaret og blir i familien. 2: Du flytter fra meg og barna. Han svarte ikke... Vi snakket ikke om det de neste 4 ukene. Når uke 12 var passert spurte jeg han om han hadde fått bestemt seg for hva han kom til å gjøre. Hvor han var om et års tid. Han svarte at han ikke hadde tenkt seg noe sted. Han har vært veldig lite engasjert i dette svangerskapet, tydeligvis båret nag til meg. Ville ikke bli med på ordinær ultralyd, vil ikke kjenne på spark, har unngått magen så langt han har kunnet, sex og nærhet har det vært lite av. Vært veldig lite ekstra hjelp å få av han i hverdagen og jeg har som vanlig tatt meg av hus og barn. Han har ikke tilbydd seg å hjelpe med tunge løft eller andre ting som har vært vanskelig mtp bekkenløsning osv. Han har ikke bidratt med å kjøpe inn ting som babyen trenger. (Vi hadde gitt bort alt etter de andre to, ettersom vi i utgangspunktet ikke planla å få fler) Jeg har vært veldig alene om dette og det har vært ekstremt trist og tungt å ikke ha noen å dele det med. Men nå er babyen her vært øyeblikk, og jeg håper og regner med at det går seg til når han kommer og han får se han. Da går det liksom ikke ann å distansere seg lenger og han fikk et valg, som han også ga meg. Jeg tok valget mitt og beholdt selvom jeg da risikerte å miste han. Han tok sitt valg om å bli. Jeg angrer ikke på at jeg ikke tok abort, selvom svangerskapet har vært ensomt og tøft. Så mitt råd til deg er å velge det som føles riktig. Men forbered deg på at han muligens ikke engasjerer seg i svangerskapet og at det kan bli ensomt og tungt. Ønsker deg lykketil og håper du ikke lar deg presse til noe du vil angre på senere. For min del så hadde jeg nok hatet både meg selv og ikke minst han om jeg hadde tatt abort. Og da ville forholdet vårt vært over uansett. Anonymous poster hash: 751ee...dd5
Anonym bruker Skrevet 17. september 2015 #12 Skrevet 17. september 2015 Det gjør meg vondt å lese om dere som blir oppfordret til abort. Min historie er ikke så ulik hun over her som hadde to fra før, bare at her var det aldri tale om abort. Mannen fikk sjokk, og jeg hadde forventet samme reaksjon, med at han skulle bli uengasjert og misfornøyd. Så føler meg utrolig heldig at han allerede dagen etter var over sjokket og begynte å glede seg. Rart etter han har sagt i så mange år han kom til å dø hvis jeg ble gravid igjen... Han har visst veldig lett for å akseptere at det som har skjedd har skjedd, og at det bare er å gjøre det beste ut av det. Håper det ordner seg for dere også, og at når babyen kommer, så kommer farsfølelsen for fullt også! Anonymous poster hash: d20e9...e9c
Gjest Darwinia:-) Skrevet 17. september 2015 #13 Skrevet 17. september 2015 (endret) Ditt ufødte barn skal selvfølgelig ikke betale for at mannen din er en lat idiot. Hvis ingen av dere hadde lyst på barnet og dere hadde gjort det dere kunne for å unngå graviditet hadde det vært noe annet. Å kreve abort i denne situasjonen blir for dumt. Har han IQ nok til å knytte skoene sine burde han ha IQ nok til å skjønne at dette kunne det bli barn av. Endret 17. september 2015 av Darwinia:-)
Gjest Antarctica Skrevet 17. september 2015 #14 Skrevet 17. september 2015 Herregud, for en premiefjott. Han sier du skal avstå fra spiral, for han skal steriliseres, men utsetter det...?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå