Vanskelig å skjule at jeg ikke liker stebarnet mitt!

[Anonym bruker]

Anstrenger meg hardt for å ikke la følelsene mine vises, men det er utrolig vanskelig!!! Dersom han kommet inn i rommet faller humøret mitt fra topp til bunn på 1 sekund!

 

Hvordan kan jeg gjøre noe med dette?? Han er 13 år og er ikke akkurat dum... Så han kjenner det sikkert...

 

Anonymous poster hash: 6f75e...3dd

[Anonym bruker]

Flytt.

 

Anonymous poster hash: 0bfed...928

[Anonym bruker]

Å la våre to felles barn leve uten mamma og pappa sammen?? Hadde det ikke vært for våres to felles barb hadde jeg nok flyttet.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 6f75e...3dd

[Anonym bruker]

Anstrenger meg hardt for å ikke la følelsene mine vises, men det er utrolig vanskelig!!! Dersom han kommet inn i rommet faller humøret mitt fra topp til bunn på 1 sekund!

 

Hvordan kan jeg gjøre noe med dette?? Han er 13 år og er ikke akkurat dum... Så han kjenner det sikkert...

 

Anonymous poster hash: 6f75e...3dd

Hvorfor misliker du han så sterkt?

 

Anonymous poster hash: 99b75...d5f

[Anonym bruker]

Vel, det burde tatt konsekvensen av før dere fikk felles barn! Ingen barn skal føle på at stemor eller stefar ikke liker dem!

 

Anonymous poster hash: 64cbc...9ac

[Anonym bruker]

Å la våre to felles barn leve uten mamma og pappa sammen?? Hadde det ikke vært for våres to felles barb hadde jeg nok flyttet.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 6f75e...3dd

men hva med å flytte fokuset på at han er problemet til deg selv (hvor det hører hjemme)... vet at man har mer eller mindre kjemi med andre, men dette er et barn tross alt. deres felles barn kommer sikkert også til å gå gjennom perioder hvor du ikke er like begeistret... vet det er et overforenklet svar til noe som sannsynligvis er mye mer komplekst, men prøv å fokusere på alle de gode sidende han har, og ikke det som irriterer deg. du får jo ikke endret hans personlighet (eller hva enn som irriterer deg), kun din egen respons og holdninger:) 

 

jeg mener ikke dette som kritikk eller for å være kjip, men det er jo slik jeg ser det, det eneste valget du har....

 

Anonymous poster hash: 8d8d3...eb5

[Anonym bruker]

Å la våre to felles barn leve uten mamma og pappa sammen?? Hadde det ikke vært for våres to felles barb hadde jeg nok flyttet.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 6f75e...3dd

Er det viktigere at deres to felles barn har det bra enn sønnen til mannen du elsker? Fy deg!! Flytt!! Og la sønnen få ett godt liv.

Mange barn som har det fint selv om foreldrene ikke bor sammen

 

Anonymous poster hash: 11c9e...f52

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det også. Med stedattera mi på 13.

 

Anonymous poster hash: 5fe1a...915

[Anonym bruker]

Hvis du f... Ikke klarer å skjule din avsky mot en 13 åring har du med å flytte deg ut derifra så fort som mulig!! Han er i en sårbar alder! Han trenger like mye kjærlighet som deres felles barn. Du skulle vel ønske det bare var dere? Fatter og begriper ikke at voksne mennesker kan klare å oppføre seg så barnslig og vondt. Hva er det denne gutten gjør deg? Det er normalt å være trassig og sta når man er 13.

 

Anonymous poster hash: 953ce...a8d

[Anonym bruker]

Anstrenger meg hardt for å ikke la følelsene mine vises, men det er utrolig vanskelig!!! Dersom han kommet inn i rommet faller humøret mitt fra topp til bunn på 1 sekund!

 

Hvordan kan jeg gjøre noe med dette?? Han er 13 år og er ikke akkurat dum... Så han kjenner det sikkert...

 

Anonymous poster hash: 6f75e...3dd

Hva i alle dager er det denne gutten på 13år har gjort deg da? Fy du høres ut som en monster-stemor!

Et barn skal aldri måtte føle at det er i veien, uønsket eller har skyld i noe som helst foreldrene har gjort! Denne 13åringen har nok ikke noen enkel hverdag skjønner jeg....

 

Anonymous poster hash: 7e3db...855

[Anonym bruker]

Leste en tråd her nettopp om en stefar som ikke kom overens med stebarnet sitt, og denne moren ble anbefalt å flytte for å skåne barnet. De hadde også fellesbarn, men det gjengse oppfatningen her var at det beste for barnet var å flytte fra stefar. Og det Jan jo kanskje være løsningen her også? Et barn bør få slippe å måtte forholde seg til noen som ikke liker det, i dets eget hjem.

 

Anonymous poster hash: f1091...169

[Anonym bruker]

Hvorfor misliker du denne gutten så inderlig sterkt, Hi?

Anonymous poster hash: 0ae06...c56

[Anonym bruker]

Fy og skam deg!

Anonymous poster hash: 5382f...b1a

[Anonym bruker]

Du kan aldri så lenge du lever, la ham eller noen andre du kjenner få forstå at du ikke liker ham. Du kan aldri være mindre snill med ham enn dine egne, aldri.

Du kan eventuelt forsøke å få hjelp av en psykolog til å lære å like ham bedre hvis du vil, men til du lærer å elske ham må du spille skuespill, og det overbevisende. Så lenge du har valgt å få barn med en mann som har barn fra før er det det som er livet ditt nå.

 

Anonymous poster hash: 0bfed...928

[Anonym bruker]

Du kan håpe at din mann gjør som min, og går ned til et minimum samvær som i realiteten er 1 overnatting annenhver uke. Det er så deilig å bare være kjernefamilien det meste av tiden 😊

 

Anonymous poster hash: 34db2...32b

[Anonym bruker]

Å la våre to felles barn leve uten mamma og pappa sammen?? Hadde det ikke vært for våres to felles barb hadde jeg nok flyttet.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 6f75e...3dd

Huff.

Nei, Gud forby at noen andre enn dine egne barn skal trives. Du har virkelig en jobb å gjøre.

Jeg er skilt fordi min eksmann ikke kunne oppføre seg fint mot min sønn fra første ekteskap. Heller ha et harmonisk hjem for alle som bor her enn en krigssone for én og idyll for de andre. Og jeg har også to barn til! De skal ikke vokse opp med å se at der er et A-lag og et B-lag i huset.

 

 

Anonymous poster hash: 61c09...bc8

[mamma_bergen]

Du kan håpe at din mann gjør som min, og går ned til et minimum samvær som i realiteten er 1 overnatting annenhver uke. Det er så deilig å bare være kjernefamilien det meste av tiden 😊

 

Anonymous poster hash: 34db2...32b

Tuller du? Enkelte gjør meg rett og slett kvalm..

[Anonym bruker]

Du kan håpe at din mann gjør som min, og går ned til et minimum samvær som i realiteten er 1 overnatting annenhver uke. Det er så deilig å bare være kjernefamilien det meste av tiden 😊

 

Anonymous poster hash: 34db2...32b

Æsj, kjipe kjerringer er det dessverre alt for mange av. Noe er i tillegg kjipere enn man tror er mulig. Fy søren så lite mann mannen din er som holder på sånn. Hvor liten og ubetydelig må du ikke føle deg for å fryde deg over at en sønn får se sin far så sjeldent.

 

 

Anonymous poster hash: 8011b...317

[nasse nøffen]

Du kan håpe at din mann gjør som min, og går ned til et minimum samvær som i realiteten er 1 overnatting annenhver uke. Det er så deilig å bare være kjernefamilien det meste av tiden

 

Anonymous poster hash: 34db2...32b

Æsj blir helt kvalm av sånne som deg.... Skal garantere deg at faren savner noe i livet sitt... hvis ikke, så kan du risikere at dine barn sitter der en vakker dag uten samvær. 

[Anonym bruker]

Du kan håpe at din mann gjør som min, og går ned til et minimum samvær som i realiteten er 1 overnatting annenhver uke. Det er så deilig å bare være kjernefamilien det meste av tiden 😊

 

Anonymous poster hash: 34db2...32b

Enig denne!!

 

 

Anonymous poster hash: c67a0...f73

[Anonym bruker]

Som VOKSEN er det din fordømte plikt å ta deg sammen og bare late som i det minste! Hvor gammel er du ? Eller rettere sagt,hvor ung er du?

Greit nok,kjemi er ikke noe vi styrer,men når det kommer til barn så lar du for all del ikke de skjønne at de er mislikt.

 

Anonymous poster hash: e0183...7a5

[Anonym bruker]

 

Du kan håpe at din mann gjør som min, og går ned til et minimum samvær som i realiteten er 1 overnatting annenhver uke. Det er så deilig å bare være kjernefamilien det meste av tiden 😊

 

Anonymous poster hash: 34db2...32b

Enig denne!!

 

 

Anonymous poster hash: c67a0...f73

Kjernefamilien er vel strengt tatt de som var der først ergo stebarna deres og mannen så dropp drittkjerring-holdningene deres.

 

Anonymous poster hash: 2a883...3ea

[Anonym bruker]

Det kan endre seg med årene. Når du ser at ungene dine synest det er temmelig kult å ha en storebror som er 18 til å stå på ski med, eller se jurassic world på kino med. 
En store bror som kommer hjem fra militære eller er hjemme i studietid på bachelor oppgaven og de står å venter på trappa og kaster seg rundt halsen på, og erter fordi han har fått seg kjæreste. 

 

Det er faktisk et gode å ha mange i familien som bryr seg om deg, og nå snakker jeg ikke om deg, men deg som i dine barn. De skal ha en relasjon til denne gutten til de dør. 

Anonymous poster hash: 2e0bb...bae

[Anonym bruker]

Du kan håpe at din mann gjør som min, og går ned til et minimum samvær som i realiteten er 1 overnatting annenhver uke. Det er så deilig å bare være kjernefamilien det meste av tiden

 

Anonymous poster hash: 34db2...32b

Kjernefamilie...................fy søren for et stusselig menneske du er

 

Anonymous poster hash: 99b75...d5f

[Anonym bruker]

Sånne tråder får meg til å virkelig skjønne hvor heldig jeg har vært med steforeldrene mine☺

 

Anonymous poster hash: 15834...93d