Demotivert (av kjæresten)

[Anonym bruker]

Er nydiplomert og startet eget firma for noen måneder siden. Ingen kunder hittils. Jeg er ikke mest utadvendt og sliter med å finne måter å "bli kjent" på. Har gitt meg selv 6 måneder før jeg gir opp (bare det høres jo demotiverende ut).

 

Sannheten er at jeg kun har et diplom og ingen erfaring. Har vært hjemme med barn i lang tid og dermed vekke fra arbeidsmarkedet. Har søkt på endel jobber men det er lite å finne innen mitt yrke.

 

Uansett - jeg sliter litt og prøver å snakke med kjæresten om dette innimellom. Han prøver å hjelpe men han gir råd om ditt og datt men har ingen løsning på HVORDAN jeg skal går frem. Derfor mener han at jeg er negativ når jeg sier at det ikke er bare å gi et råd og så forvente at jeg skal hoppe i taket av glede men at jeg trenger mer konkret å forholde meg til.

 

Så trekker han frem alderen min (40) og at arbeidsmarkedet ikke blir noe større med årene. Så trekker han fram at jeg har gått hjemme og at det ofte ikke blir satt pris på i arbeidsmarkedet. Jeg vet alt dette og det hjelper ikke at han gnir det inn. Vet at han har rett, men det er ikke akkurat motiverende. Jeg kommer med motargumentet om at jeg ikke kan gå rundt å tenke at mulighetene forsvinner men at jeg må tenke positivt  for å i det hele tatt ikke legge meg ned å deppe. Han mener han er realistisk.

 

Når han kommer med idéer så går det ofte på å finne et konsept som jeg kan starte franchise av, å finne et produkt jeg kan begynne å selge - uten noen konkret plan.

 

Jeg blir bare deppa av alt dette, føler meg unyttig og lite verdt og at jeg er dårlig på alt mulig og ikke får til noenting. 

 

Jeg kjenner igjen på måten han "framstiller" meg på at han ikke har tro på meg (i hvert fall ikke før det evt funker selvfølgelig) og ikke tror at jeg kommer til å få det til. Det er det som lyser gjennom og det er jo også vondt. Det gjør meg bare mer deppa - nå er jeg virkelig ute og kjører. Ordene hans henger igjen i hodet mitt som negative og at det faktisk ikke er mange muligheter for meg der ute.

 

Jeg kan godt fortelle han at han må slutte med det, men jeg vet likevel hva han tenker nå så det har lite for seg. Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal markedsføre meg og få til dette her (det gjelder kundeveiledning innen et spesielt emne).

Anonymous poster hash: 277b4...676

[Anonym bruker]

Prat med noen andre om det og slutt å prat med han om det. Så viser du han, når du får det til

Ikke spør den negative kjæresten din om råd. Det finnes mange andre

 

Anonymous poster hash: 9fd5f...284

[Anonym bruker]

Jeg forstår rett og slett ikke hvordan vi med de opplysningene du gir skal kunne hjelpe deg! Hvem er kundene dine da? Firmaer/enkeltpersoner? Er det jobb/hobby/privat relatert veiledning du driver med? Er det åndelig veiledning??? 😳 Jeg er ihvertfall ikke synsk, derfor lite råd herifra dessverre...

 

Anonymous poster hash: e22f3...1d1

[Anonym bruker]

Hva er det du prøver å selge da siden du enda ikke har noe produkt?

Om du har startet ett firma for noen mnd siden hadde du vel en bedriftsplan før du startet opp?

 

Forsto egentlig ikke så mye av det du skrev.

 

Anonymous poster hash: ee3ce...c68

[Anonym bruker]

HI

Beklager rotet - jeg var vel mest ute etter hvordan jeg skal takle å bli demotivert av min egen kjæreste. Jeg ønsker jo at han skal være en støtte og ikke en som demonterer meg bit for bit.

 

Vet jeg burde snakke med han, men han er på jobb nå. Jeg føler bare at når min egen kjæreste ikke engang har trua så hvordan skal jeg klare det da? Vi bor ikke sammen en gang så økonomisk så har dette lite å si for han foreløpig. Jeg vet han bekymrer seg for fremtida mi men det hjelper ikke meg at han sitter og kjører på med hvor lita tid jeg har igjen

Anonymous poster hash: 277b4...676

[Anonym bruker]

Dette er ditt prosjekt, ikke hans. Du må selv finne en plan. Hvis du trenger hjelp må du oppsøke det på et mer profesjonelt nivå.

 

Noe sier meg at du er litt tafatt og bruker ham som avledning.

 

Glem ham! Gjør jobben din selv :-)

 

Anonymous poster hash: 63734...04b

[Anonym bruker]

Jeg har sympati med kjæresten din jeg. Har selv vært i situasjonen at min kjæreste startet opp firma som etterhvert gikk dunken. Du greier ikke selv å komme med noen løsning, hvorfor forventer du at han skal gjøre det? Er du klar over hvor tungt det er at noen forventer at du skal være den positive og komme med all verdens gode råd, når du faktisk ikke ser noe positivt med det personen driver med? Og personen ikke greier å være positiv selv?

Du sier du startet opp et firma for noen måneder siden og ingen kunder hittil. Du er ikke utadvendt så å gå ut og skaffe kunder får du ikke til. Hvordan tenkte du på denne utfordringen da når du bestemte deg for å starte eget? Du må da vel ha hatt en plan for å skaffe kunder i utgangspunktet.

 

Dette er ditt prosjekt. Hva vil du han skal si da??? Forventer du at han skal komme med løsningen på problemet eller være den som holder deg realistisk? Kanskje dette rett og slett ikke er liv laga.

 

Anonymous poster hash: 2aa56...b2f

[Katta82]

Føle du sjøl ikkje har truo. Forstår godt det ikkje er lett for sambuaren din å ha truo då.

Jobb heller med det du kan. Du trenge ikkje ver utadvendt av natur for å komme i kontakt med potensielle kundar. Men du må akseptere at du må jobbe hardt for å komme i kontakt med kundemassen din på tross av det.

Du må slutte å lage unnskyldningar for deg sjøl, og heller akseptere utfordringane dine og jobbe forbi dei!

[Anonym bruker]

Syns det høres ut som om det er du som ikke har troa, også overtolker du kjæresten din sine utsagn. Han ytrer jo bare en reel bekymring. Det du trekker frem at han sier er jo sannheten. Han har jo kanskje også et ønske for fremtiden sin, med deg.

 

Og han skal vel ikke komme med en konkret løsning til hva og hvordan for din bedrift. Det er jo du som har utdannet deg til dette her. Men med tanke på alderen din, erfaring og personlighet (innadvendt?) så har du kanskje ikke valgt den rette utdanningen om det er et vanskelig arbeidsmarked for akkurat denne typen utdanning.

 

Anonymous poster hash: 65443...3ac

[Anonym bruker]

hvis du har startet en bedrift, som ikke har fått en eneste kunde, og som har holdt på i flere mnd, så er det bare å legge ned...

Anonymous poster hash: 238e7...378

[Anonym bruker]

HI

Takk for alle gode innspill - dere kan jammen dette med å sparke mens man ligger nede.

 

1. Jeg ba aldri om en vurdering på om min bedrift var liv laga, av den grunn la jeg ikke ut mye opplysninger om dette. Det var ikke poenget mitt nemlig.

 

2. Jeg er positiv og holder motet oppe. Jobber mye med å få til dette, men sliter litt med å trekke i de rette trådene merker jeg. Det er nok fordi jeg er ny i gamet + at jeg er dårlig på å selge meg selv og det jeg kan

 

3. Jeg synes bare det er vondt og slitsomt å forholde seg til at han ikke har troen på dette. Mulig han har rett, mulig det er jeg som har det. Det får vi ikke vite ennå. Økonomisk klarer jeg meg fint ett år til men jeg har bestemt meg for å prøve dette fram til jul, samtidig som jeg fremdeles søker jobber. Jeg gjør så godt jeg kan og har ingen utgifter med mitt "firma".

 

4. Jeg bruker virkelig min tid så godt jeg kan, men jeg er ærlig på det at jeg ikke er noe flink til å markedsføre meg selv. Der må jeg ta i et tak - fullstendig klar over det. Det vet kjæresten min også. Akkurat det punktet der går i museskritt.

 

Føler meg fint verre nå, men sånn er det bare. Ja noen ganger er det godt å ha folk rundt seg som løfter en opp. Det styrker og det gjør godt. Det gir rett og slett et løft. INGEN kan si at dette ikke kommer til å funke, men alle kan si at man bør tidsbegrense prøvinga. Og det har jeg gjort. Nå får jeg bare prøve så godt jeg kan. Gudskjelov har jeg venninner som støtter meg. Note to self: slutte å tro at det hjelper å lufte ting her inne på dib.

 

 

Anonymous poster hash: 277b4...676

[Anonym bruker]

Sparke noen som ligger nede? Det var du selv som uttrykte deg på en måte som gjorde at de fleste av oss fikk inntrykk av at du selv ikke har troa. Og det er ingen som er spesielt stygge mot deg i svarene sine, men kanskje noe mer virkelighetsorientert.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 65443...3ac

[Anonym bruker]

Som flere andre har vært inne på - det virker som om du selv ikke har troen, at du selv er demotivert, og at du nå overfører "ansvaret" for disse følelsene på kjæresten din. Å se det og innrømme det for deg selv, det kan være vanskelig, Hi, for gjør du det så må du også ta ansvar for dine egne følelser rundt dette.

Vi som skriver dette skriver det ikke for å rakke ned på deg eller ta fra deg motivasjonen, men fordi vi vet at du ikke kan finne motivasjon hos kjæresten din til akkurat dette. Når det gjelder dette så MÅ du finne motivasjonen i deg selv og i det du skal gjøre. Husk at kjæresten din ser din motivasjon, og han får sin motivasjon ut fra den motivasjonen du viser i dette.

 

Det er tøft å stange hodet i veggen når man starter opp, slik du gjør nå. Det virker nesten som om du har gitt opp, selv om du ikke sier det?

 

For det første - et halvt år er lite når man starter opp, 1-2 år er mer realistisk. Da blir spørsmålet hva du skal leve for i 1-2 år før du ev. kan forvente å kunne leve av firmaet. Er du villig til å ta "hva som helst" i den perioden hvor du bygger opp firmaet ditt?

 

Er du egentlig klar for å starte ditt eget? Var du godt nok forberedt før du startet? Du skriver at du ikke vet hvordan du skal markedsføre deg selv. Da tenker jeg at det kanskje er bedre å ta "hva som helst" av jobb en tid mens du jobber mer konkret og målrettet mot det du ønsker å drive med. Forsøk å få en ettermiddags-/kveldsjobb eller helgejobb på f.eks. sykehjem, da har du dagene i uken fri til å jobbe med firmaet ditt, samtidig som du tjener litt penger.

Slik du formidler deg nå så virker det som om du ikke helt har troen på deg selv og det du skal gjøre. Og har du ikke det, da er det vanskelig å få andre til å tro at du kan det. Du nevner såvidt at du skal drive med kundeveiledning mot et spesielt område. Da må du vise at dette er noe du KAN, du må vise potensielle kunder at du tror deres liv blir bedre av dine råd.

Hvordan du markedsfører deg kommer helt an på hvilken kundegruppe du retter deg mot. Og når du er i startfasen og helt fersk, da må du fokusere på dine fortrinn (hvorfor skal de ha tro på en helt nyutdannet? det må du overbevise dem om! ).

Og så må du tenke kreativt når det kommer til det å finne kundene dine. Hvordan kan du nå målgruppen(e) dine? Vet du hvem målgruppen(e) er? Er du helt sikker på det? Kanskje er det flere enn du først tenker på som kan være aktuelle kunder, hvor finnes ev. disse og hvordan kan du nå dem?

Du må vise at du tror på det du gjør, at du tror du kan gjøre en positiv forskjell for kundene dine - og du må vise at dette er noe som DU liker å gjøre, noe som også gjør deg glad. Og det må du greie å vise på en profesjonell og engasjert måte.

Du må bygge et nettverk, både faglig sett og for å få kunder. Har du et nettverk? Bruker du det? Må du utvide nettverket ditt, i så fall med hvem og hvordan?

 

I noen kommuner finnes det møter mellom næringsdrivende i byen. Der jeg bodde før var det en gang i måneden (eller litt oftere) frokostmøte for de som ville. Ulike personer fra ulike næringer møttes og hadde uformell frokost, mange knyttet kontakter der. Ellers vet jeg noen har hatt gode erfaringer med f.eks. Rotary eller Lions eller lignende. Nav har av og til informasjonsmøter med tips til de som ønsker å starte for seg selv, der kan man plukke opp nyttige ting, men også knytte nye kontakter.

 

Gjennom alt dette - hold fast på troen på deg selv og at nettopp DU har noe å bidra med, at DU kan gjøre en positiv forskjell for dine kunder. Og jobb målrettet, veldig målrettet. Utvid tidshorisonten din, for et halvt år er for lite uansett.

Om du viser at du har troen på deg selv og prosjektet ditt, at du har noe spesielt å tilby kundene dine, om du jobber målrettet ("Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal markedsføre meg og få til dette her..." er ikke målrettet, det er problemfokusering, du må finne veien og beholde troen.), da vil du også gi kjæresten din troen på at dette kan gå bra, og da vil du få mer motivasjon fra ham også. Jeg forstår at du blir frustrert når du føler han ikke motiverer deg, men dette er noe du bare selv kan finne motivasjon for. Kjæresten din skal være der og støtte deg, men han kan ikke gi deg motivasjon.

 

Du skriver: "Han prøver å hjelpe, men han gir råd om ditt og datt, men har ingen løsning på HVORDAN jeg skal går frem. Derfor mener han at jeg er negativ når jeg sier at det ikke er bare å gi et råd og så forvente at jeg skal hoppe i taket av glede men at jeg trenger mer konkret å forholde meg til."

Ser du hva du egentlig skriver her, Hi?

Du forventer av kjæresten din at HAN skal finne en løsning på hvordan DU skal gå frem, du forventer at HAN skal gi deg konkrete løsninger. Ser du at dette er urealistisk?

Er kjæresten din spesialist på ditt felt og driver med det samme og/eller har vært gründer i lignende felt, da kunne du ha forventet mer konkrete forslag fra kjæresten, men heller ikke da kunne du ha forventet konkrete løsninger fra ham! De kan du bare finne selv.

Du er frustrert fordi du ikke ser disse løsningene selv, og så forsøker du å få ham til å finne løsningene for deg. Er det realistisk at en mann som kanskje ikke driver med det samme, ikke kjenner markedet, ikke vet akkurat hva du gjør, kanskje aldri har startet en bedrift skal ha konkrete løsninger på det du selv - som har kunnskapen - ikke finner?

Ser du at du forventer for mye av kjæresten din? Jeg håper det.

 

Du skriver at du er nyutdannet og ikke har erfaring i dette yrket og at du også har vært ute av jobb pga. barn i noen år. Kanskje er det bedre at du prøver å få deg en jobb (ansettelse) som er relatert til det du har utdannet deg til? Da vil du få mer selvtillit på det du har å bidra med og det blir trolig lettere for deg å selge deg selv og dine tjenester når du da senere starter for deg selv. Kanskje er det til og med mulig å ha en slik jobb og samtidig bygge opp en prosent i eget firma utenom den faste jobben.

 

Tenk gjennom det de andre og jeg har skrevet. Jeg håper du greier å ta tak i dette på en annen måte enn der du er nå. Nå er du oppgitt, da kommer du ingen vei. Og du kommer enda kortere om du begynner å forvente at andre skal ha løsningene for deg. Så se om du greier å snu om tankene dine. Hvor mye vil du dette? Er det dette du virkelig brenner for og ønsker å gjøre - da må du formidle det til potensielle kunder, du må finne ut hvordan du kan nå kundene dine og du må gå for det. Men det er ikke noen andre enn du selv som kan finne løsningene. Søk råd og veiledning av de som har erfaring eller kunnskaper om å starte bedrift, noen kommuner har også noen gratis rådgivningstimer til personer som ønsker å starte næring i kommunen. Vær kreativ og ha tro på det du kan og vil.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 9693b...d02

[Gjest Antarctica]

Mange menn er sjalu på kvinners suksess, og aller verst har de det med konas suksess. De vil ikke hjelpe til med hennes selvrealisering og hennes planer - men de vet ikke selv at det er sjalusi de føler. Derfor pakker de det inn som "råd", "realitetsorientering" eller noe annet vås.

 

Hvis du selv har troen på dette, ikke rådfør deg med folk som trekker seg ned. Finn en mentor eller coach som vil hjelpe deg framover!

[Anonym bruker]

Jeg ser du har svart igjen mens jeg skrev mitt lange svar til deg, Hi.

 

Du skriver at det med markedsføring er det store problemet og at det går med "museskritt". Da er det DET du må ta tak i. Lær deg mer om markedsføring, tenk kreative metoder, hva som vil være mest effektivt for å nå målgruppen og overbevise dem.

Gå gjerne til en dyktig coach, de er ofte gode på å vise hva du selv kan gjøre for å vise mer av deg selv. Ta et salgskurs om slikt finnes i din nærhet.

 

Jeg forstår at dette er et sårt område for deg, Hi, men vi ser noe i innleggene dine som du ikke helt ser selv. Husk også på at flere av de som svarer kanskje har erfaring med akkurat samme situasjon som du er i. Vi sier det ikke for å sparke deg eller såre deg eller få deg til å føle deg dårligere. Men vi sier det fordi vi vet at der du er følelsesmessig ikke får deg noen plass, det demotiverer deg. Om du lar deg demotivere av kjæresten din, da bør du kanskje diskutere dette mindre med ham.

 

Jeg tror de som har svart her har gjort det nettopp fordi de ønsker at du skal få til dette. Og av og til er det mye sant i det som sies selv om det kanskje svir å høre det. Det betyr ikke at noen ønsker å demotivere deg eller såre deg eller sparke deg. Det betyr at de ønsker å vise deg hva de ser, at du henger deg opp i noe som påvirker deg mer negativt enn det burde gjøre, og at det kan være med på å ødelegge for deg om du ikke greier å snu tankene dine.

Du har et valg nå - se det positive som kan komme ut av at du startet denne tråden... eller la være.

Anonymous poster hash: 9693b...d02

[Anonym bruker]

Hva med å ta et par flere kurs, om markedsføring, om det å starte en bedrift... Min mann har dette som fag på skolen nå (han videreutdanner seg via fagskolen). Høres ut som din mann ikke har så mye peiling, så er vel derfor han ikke klarer motivere deg, for han vet jo ikke selv hvordan han kan gjøre det fordi han vet lite om emnet.  Det er i hvert fall min tanke utifra hva du har skrevet. I stedet for å be ham om råd og veiledning, ville jeg bedt om hans støtte. Det kan han gi.

 

Finnes også kurs hvor du kan lære å bli mer utadvendt! 

 

Og jeg tror ingen her har sparket deg mens du lå nede, jeg leser ikke det utifra svarene her, så jeg tror du er usikker på deg selv og hva du kan klare. Dvs at jeg leser at du ikke har troa på deg selv... Og jeg sier det ikke for å være slem, jeg sier det fordi det er det jeg tror. Ta det til deg fremfor å ta det som en fornærmelse! For det er velment fra min side.

 

Anonymous poster hash: 8a997...a3d

[Katta82]

Syns ikkje du blir sparka her. Og den einaste som seie du "ligge nede" e du.

 

Få opp truo på deg sjøl! Du har starta opp ei bedrift med deg sjøl som den største kapitalen. Bruk den!