Anonym bruker Skrevet 16. september 2015 #1 Skrevet 16. september 2015 Har bodd her hvor jeg bor i to år. Folk er vanskelig å komme innpå, og jeg har ingen venner i nabolaget (jeg er ikke fem år, høres jo sånn ut) så er jeg yngre enn de aller fleste her. Samboeren min er herfra. Har kun to gode venner, resten bekjente. Er med på det meste av sosiale ting som skjer, men det blir kun med det. Var med i barselgruppe som ikke fungerte særlig. Har en fin jobb og fine kolleger. Mange er på min alder, og er lett og prate med. Men ingen er særlig interessert i mer bekjentskap virker det som. Alle har så mange venner. Har to barn og en fin samboer. De trives her. Alle trives her unntatt meg. Jeg jobber mye og har ikke hatt ferie i år. Jeg har ingenting å glede meg til, eller over. Jeg får skryt på jobb over jobben jeg gjør, skal utdanne meg til vinteren. Har fri idag og har ligget i senga i hele dag, helt på gråten. Ungene ble levert kl 8.15 og skulle hentes tidligere. Ba samboer hente de i fire tiden. Så fint.. Nå forsømmer jeg de også :-( føler meg bare som en byll for alle. Vet ikke hva man skal si eller gjøre for og bli likt lengre. Uff, skal ikke synes synd på meg selv egentlig.. Anonymous poster hash: a3051...146
Anonym bruker Skrevet 16. september 2015 #2 Skrevet 16. september 2015 Synes du er heldig som har fått to gode venner jeg da! Er ikke verst på et helt nytt sted det! Trenger du egentlig mer enn familie, to gode venner, noen bekjente og en god jobb? Er det et lite sted du bor på? Anonymous poster hash: 9ad57...309
Anonym bruker Skrevet 16. september 2015 #3 Skrevet 16. september 2015 Synes du er heldig som har fått to gode venner jeg da! Er ikke verst på et helt nytt sted det! Trenger du egentlig mer enn familie, to gode venner, noen bekjente og en god jobb? Er det et lite sted du bor på? Anonymous poster hash: 9ad57...309 Altså, mine venner er barndomsvenner. Lite sted med kjørbar avstand fra en litt større by. Jeg flytta fra den byen når jeg var alenemor og lovde meg selv og aldri flytte tilbake. Men jeg traff min samboer noen mnd før jeg flytter og vi ble sammen. Ble fort gravid, så derfor flytter vi raskt sammen. Egentlig skulle jeg ikke trenge noe mer her i livet, men noe mangler for at jeg skal føle meg tilfreds.. Om flytting er greia aner jeg ikke. Anonymous poster hash: a3051...146
Anonym bruker Skrevet 16. september 2015 #4 Skrevet 16. september 2015 Snakk med samboeren din, så kan dere invitere noen av hans venner med partner på middag en lørdag, pluss at samboeren din kan legge til rette for at du kan invitere til jentekveld hos deg, f.eks. vin og ost/interiørparty/Mary Kay/whatever som synes å være interessant for de du omgås med. Hopp i det! Ikke vent på en invitasjon! Anonymous poster hash: 103c8...a8b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå