Steforeldre

[Anonym bruker]

Mine foreldre skilte seg da jeg var 2 år. Min far fant en ny dame ganske raskt etterpå. Hun var svært sjalu på meg og min mor. Min far fikk ikke lov å snakke med min mor alene og når han fulgte meg hjem etter samvær, måtte jeg gå siste stykket alene for at han ikke skulle møte min mor.

Har alltid vært stebarnet der i det huset, fikk ikke lov å gjøre eller røre noe uten å spørre.Fikk aldri komme dit mer e samværstiden, heller ikke når min mor lå på sykehuset. Dersom min far gav meg noe, fikk jeg ikke lov å si noe til stemoren min.

Da de fikk barn ble jeg tydelig forskjellsbehandlet.Da mine søsken konfirmerte seg og det ble laget sang og familie ble ramset opp, ble det ikke nevnt meg eller mitt barn i det hele tatt. Har alltid følt meg utenfor og lite velkommen, det har vært utrolig vanskelig og sårende.Jeg har lite kontakt med min far i dag, med unntak fra sms på bursdag og han er innom med julegaver og bursdagspresanger. Mine barn vet knapt hvem han er. 

Synes det er veldig trist. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men det er en liten appell til dere steforeldre der ute og foreldre som er skilt og være obs på forholdet til stebarn og barn.

Anonymous poster hash: ee491...e4c

[Anonym bruker]

 

Mine foreldre skilte seg da jeg var 2 år. Min far fant en ny dame ganske raskt etterpå. Hun var svært sjalu på meg og min mor. Min far fikk ikke lov å snakke med min mor alene og når han fulgte meg hjem etter samvær, måtte jeg gå siste stykket alene for at han ikke skulle møte min mor.

Har alltid vært stebarnet der i det huset, fikk ikke lov å gjøre eller røre noe uten å spørre.Fikk aldri komme dit mer e samværstiden, heller ikke når min mor lå på sykehuset. Dersom min far gav meg noe, fikk jeg ikke lov å si noe til stemoren min.

Da de fikk barn ble jeg tydelig forskjellsbehandlet.Da mine søsken konfirmerte seg og det ble laget sang og familie ble ramset opp, ble det ikke nevnt meg eller mitt barn i det hele tatt. Har alltid følt meg utenfor og lite velkommen, det har vært utrolig vanskelig og sårende.Jeg har lite kontakt med min far i dag, med unntak fra sms på bursdag og han er innom med julegaver og bursdagspresanger. Mine barn vet knapt hvem han er. 

Synes det er veldig trist. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men det er en liten appell til dere steforeldre der ute og foreldre som er skilt og være obs på forholdet til stebarn og barn.

 

Anonymous poster hash: ee491...e4c

 

Del gjerne deres historie andre som er skilsmissebarn.

 

Anonymous poster hash: ee491...e4c

[Anonym bruker]

Uff.

Dessverre forstår ikke voksne hvor ødeleggende denne forskjellsbehandlingen er for barna:(

 

Klem til deg HI❤️

 

Anonymous poster hash: 66ef8...9cd

[Anonym bruker]

Tragisk at noen barn har det slik.

JEG er stemor og har verdens herligste stedatter.

Hun selv sier at hvis hun ikke hadde hatt mamma hadde hun valgt MEG som mamma.

Så det er masse godt fungerende steforeldre der ute også. 😊

 

Anonymous poster hash: a3413...866

[Anonym bruker]

 

 

 

Mine foreldre skilte seg da jeg var 2 år. Min far fant en ny dame ganske raskt etterpå. Hun var svært sjalu på meg og min mor. Min far fikk ikke lov å snakke med min mor alene og når han fulgte meg hjem etter samvær, måtte jeg gå siste stykket alene for at han ikke skulle møte min mor.

Har alltid vært stebarnet der i det huset, fikk ikke lov å gjøre eller røre noe uten å spørre.Fikk aldri komme dit mer e samværstiden, heller ikke når min mor lå på sykehuset. Dersom min far gav meg noe, fikk jeg ikke lov å si noe til stemoren min.

Da de fikk barn ble jeg tydelig forskjellsbehandlet.Da mine søsken konfirmerte seg og det ble laget sang og familie ble ramset opp, ble det ikke nevnt meg eller mitt barn i det hele tatt. Har alltid følt meg utenfor og lite velkommen, det har vært utrolig vanskelig og sårende.Jeg har lite kontakt med min far i dag, med unntak fra sms på bursdag og han er innom med julegaver og bursdagspresanger. Mine barn vet knapt hvem han er.

Synes det er veldig trist. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men det er en liten appell til dere steforeldre der ute og foreldre som er skilt og være obs på forholdet til stebarn og barn.

 

Anonymous poster hash: ee491...e4c

 

Del gjerne deres historie andre som er skilsmissebarn.

 

Anonymous poster hash: ee491...e4c

Har samme erfaring som deg Hi.

De ekskludere men trodde de gjorde det i det skjulte.

Barn merker så godt denne særbehandlingen. Spontane reaksjoner hvorpå de blir mest redd for sine barn der det oppstår uhell, lar sine barn få førsteretten osv.

 

Følte meg derfor aldri hjemme hos pappa.

Hatet stemoren min som ekskluderte oss.

 

I voksen alder tok jeg et skikkelig oppgjør med faren min. Ba han ti stille imens jeg pratet, la ting frem veldig saklig men fortalte hvordan henne og hennes sønn har påvirket oss.

Etter dette snudde pappa helt på flisa, tok et oppgjør med kona si og gjør nå hva han vil uten å bry seg om hennes meninger.

 

Anonymous poster hash: 66ef8...9cd

[Anonym bruker]

 

 

 

Mine foreldre skilte seg da jeg var 2 år. Min far fant en ny dame ganske raskt etterpå. Hun var svært sjalu på meg og min mor. Min far fikk ikke lov å snakke med min mor alene og når han fulgte meg hjem etter samvær, måtte jeg gå siste stykket alene for at han ikke skulle møte min mor.

Har alltid vært stebarnet der i det huset, fikk ikke lov å gjøre eller røre noe uten å spørre.Fikk aldri komme dit mer e samværstiden, heller ikke når min mor lå på sykehuset. Dersom min far gav meg noe, fikk jeg ikke lov å si noe til stemoren min.

Da de fikk barn ble jeg tydelig forskjellsbehandlet.Da mine søsken konfirmerte seg og det ble laget sang og familie ble ramset opp, ble det ikke nevnt meg eller mitt barn i det hele tatt. Har alltid følt meg utenfor og lite velkommen, det har vært utrolig vanskelig og sårende.Jeg har lite kontakt med min far i dag, med unntak fra sms på bursdag og han er innom med julegaver og bursdagspresanger. Mine barn vet knapt hvem han er.

Synes det er veldig trist. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, men det er en liten appell til dere steforeldre der ute og foreldre som er skilt og være obs på forholdet til stebarn og barn.

 

Anonymous poster hash: ee491...e4c

Del gjerne deres historie andre som er skilsmissebarn.

 

Anonymous poster hash: ee491...e4c

Har samme erfaring som deg Hi.

De ekskludere men trodde de gjorde det i det skjulte.

Barn merker så godt denne særbehandlingen. Spontane reaksjoner hvorpå de blir mest redd for sine barn der det oppstår uhell, lar sine barn få førsteretten osv.

 

Følte meg derfor aldri hjemme hos pappa.

Hatet stemoren min som ekskluderte oss.

 

I voksen alder tok jeg et skikkelig oppgjør med faren min. Ba han ti stille imens jeg pratet, la ting frem veldig saklig men fortalte hvordan henne og hennes sønn har påvirket oss.

Etter dette snudde pappa helt på flisa, tok et oppgjør med kona si og gjør nå hva han vil uten å bry seg om hennes meninger.

 

Anonymous poster hash: 66ef8...9cd

 

Har forsøkt å ta et oppgjør med han, men han bagatelliserer alt og benekter. Så det har jeg gitt opp. Har funnet ut at jeg kun kan ha et overfladisk forhold til han og stemoren min vil jeg treffe minst mulig. Synes det er dumt, da jeg er glad i mine stesøsken, men relasjonen til dem er også vanskelig pga oppveksten min (de vet ingenting om dette).

Du er heldig som har en far som har tatt deg på alvor, kan tenke meg at det har vært bra!

HI

 

Anonymous poster hash: ee491...e4c

[Anonym bruker]

Jeg var ikke skilsmissebarn, men det er mine barn. Og de opplever det dere skriver om. Her ble samværet og sterkt redusert da stemor ikke ville ha de der. Og hun kjefter på de, og viser tydelig at hun er sjalu, skal ha mannen sin for seg selv. Her har både jeg, og største barnet tatt oppgjør med far mange ganger, hans foreldre og. Men han bare nekter for alt. Så kutter han kontakten helt for en stund. Nå vil nesten ikke barna til far lenger.

Anonymous poster hash: a0bd1...675

[Anonym bruker]

 

Jeg var ikke skilsmissebarn, men det er mine barn. Og de opplever det dere skriver om. Her ble samværet og sterkt redusert da stemor ikke ville ha de der. Og hun kjefter på de, og viser tydelig at hun er sjalu, skal ha mannen sin for seg selv. Her har både jeg, og største barnet tatt oppgjør med far mange ganger, hans foreldre og. Men han bare nekter for alt. Så kutter han kontakten helt for en stund. Nå vil nesten ikke barna til far lenger.

 

Anonymous poster hash: a0bd1...675

 

Så trist. Hvor gamle er barna dine?

 

Anonymous poster hash: ee491...e4c

[Anonym bruker]

Tragisk at noen barn har det slik.

JEG er stemor og har verdens herligste stedatter.

Hun selv sier at hvis hun ikke hadde hatt mamma hadde hun valgt MEG som mamma.

Så det er masse godt fungerende steforeldre der ute også.

 

Anonymous poster hash: a3413...866

Hun er heldig som har deg. 

 

Anonymous poster hash: ee491...e4c

[Anonym bruker]

 

 

Tragisk at noen barn har det slik.

JEG er stemor og har verdens herligste stedatter.

Hun selv sier at hvis hun ikke hadde hatt mamma hadde hun valgt MEG som mamma.

Så det er masse godt fungerende steforeldre der ute også.

 

Anonymous poster hash: a3413...866

Hun er heldig som har deg.

 

Anonymous poster hash: ee491...e4c

Jeg føler det er jeg som er heldig som har en så fin bonusdatter.

 

Anonymous poster hash: a3413...866

[Anonym bruker]

Det var trist å lese jeg er ikke skilsmissebarn men min datter opplever dette. Hennes far fant seg en annen da hun var baby og hun hadde samvær der til hun ble 8 år. Alle årene ble jun forskjellsbehandlet og varen gjest i deres hus. Deres felles barn fikk alt hun ble plassert på kontoret for å sove og var i veien. Det er en lang historie. Hun er nå 13 år og far viste lite interesse for samvær fra hun var 8 og hun har selv sagt at hun helst vil slippe. Så hun har ikke Vært hos sin far på 5 år. Småsøsken treffer hun et par ganger i året i regi av besteforeldre.

 

Det er så mange barn der ute som lider pga manglende interesse og dårlig behandling av foreldre som har gått fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: 1becf...ecc

[Anonym bruker]

Trist at voksne behandler barn slik. Jeg er selv stemor til 2,det har jeg vært i 10 år. Barna bor her 50 %,og vi har et godt forhold. Det har aldri vært noe forskjellsbehandling her,og jeg er oppriktig glad i barna.

 

Dessverre får jeg ikke lov til å være det ifølge moren. Jeg får kritikk for hva jeg/vi finner på med barna. Jeg har fått sms om at barna ikke er mine,og det vet jeg godt,men jeg kan da ikke la være å gi de en klem,kjøpe ting til de og alt annet jeg gjør med mine egne,bare fordi mor ikke liker det,er sjalu eller hva det måtte være.

 

Anonymous poster hash: 808d4...f3f

[Anonym bruker]

Trist at voksne behandler barn slik. Jeg er selv stemor til 2,det har jeg vært i 10 år. Barna bor her 50 %,og vi har et godt forhold. Det har aldri vært noe forskjellsbehandling her,og jeg er oppriktig glad i barna.

 

Dessverre får jeg ikke lov til å være det ifølge moren. Jeg får kritikk for hva jeg/vi finner på med barna. Jeg har fått sms om at barna ikke er mine,og det vet jeg godt,men jeg kan da ikke la være å gi de en klem,kjøpe ting til de og alt annet jeg gjør med mine egne,bare fordi mor ikke liker det,er sjalu eller hva det måtte være.

 

Anonymous poster hash: 808d4...f3f

Så godt å høre at det er noen som setter pris på bonusbarna sine.

 

Anonymous poster hash: ee491...e4c

[Anonym bruker]

Problemet ditt var vel i hovedsak at du hadde en tafatt drittsekk til far.

Anonymous poster hash: b2444...8ff

[Anonym bruker]

 

Problemet ditt var vel i hovedsak at du hadde en tafatt drittsekk til far.

 

Anonymous poster hash: b2444...8ff

 

Det er jeg helt enig med deg i. Men det unnskylder ikke at stemor oppfører seg som et trassig barn.

 

Anonymous poster hash: ee491...e4c