Hvordan kutte ut familien?

[Anonym bruker]

Pappa sin side dette gjelder. 
 

Tante, besteforeldre og pappa med kone og barn. Hvordan "avslutte" familieforholdet? Jeg orker virkelig ikke å forholde meg til de. Nå skal det sies at vi knapt sees, kun når det er bursdager, og knapt da. Ingen tap for meg, men jeg skulle ønske jeg kunne sagt fra på en ålreit måte (så ålreit som det kan sies) at jeg ikke lenger ønsker å ha noe kontakt med de. Noen som har gjort det?

Anonymous poster hash: d600d...119

[Anonym bruker]

Så du skal lage drama og ekstra konflik med å si fra på en "grei" måte?

 

Dersom du kun ser dem i selskap så takker du nei til invitasjoner og lar være å invitere dem til deg. Ikke gjør ting så vanskelig.

 

Når det er sagt så lurer jeg på hvorfor man velger å ikke ha noe med en hel side i familien. Kun noen personer skjønner jeg, men ikke hele farssiden.

 

Anonymous poster hash: c781c...340

[Anonym bruker]

Så du skal lage drama og ekstra konflik med å si fra på en "grei" måte?

 

Dersom du kun ser dem i selskap så takker du nei til invitasjoner og lar være å invitere dem til deg. Ikke gjør ting så vanskelig.

 

Når det er sagt så lurer jeg på hvorfor man velger å ikke ha noe med en hel side i familien. Kun noen personer skjønner jeg, men ikke hele farssiden.

 

Anonymous poster hash: c781c...340

 

Nei, jeg har ikke tenkt å lage drama, men jeg ønsker ikke å bli invitert i noe selskaper og jeg ønsker ikke å måtte be de heller. Jeg vil ikke forsvare hvorfor jeg ikke kommer, og jeg orker ikke at de skal konfrontere meg med at jeg legger ut bilde av ungene min på nett. Prøvde å begrense tilgangen til tanta mi, men da ble det jo ramaskrik!

 

Jeg har ikke valgt å ikke ha noe med de å gjøre, det er de som velger å ikke ha noe med oss og gjøre, utover "pliktbesøkene" når det er bursdag for mine søsken.

Jeg har prøvd i 30 år å opprettholde kontakten, men når det kun er jeg som gjør det, så gidder jeg ikke mer. Jeg fikk heller ikke være med på et familiebilde som ble tatt fordi "jeg hadde jo min egen familie, så de tenkte sikkert ikke på at du og hørte til".

 

Anonymous poster hash: d600d...119

[Anonym bruker]

Jeg ville bare faset dem ut. Ikke inviter dem og takk nei når de inviterer. Dersom noen faktisk tar kontakt med deg og spør, så svar ærlig.

 

Selv har jeg ikke kontakt med min farsside, jeg faset dem ut da jeg var 19 år og har aldri angret.

Anonymous poster hash: cd7a2...259

[Anonym bruker]

 

Så du skal lage drama og ekstra konflik med å si fra på en "grei" måte?

 

Dersom du kun ser dem i selskap så takker du nei til invitasjoner og lar være å invitere dem til deg. Ikke gjør ting så vanskelig.

 

Når det er sagt så lurer jeg på hvorfor man velger å ikke ha noe med en hel side i familien. Kun noen personer skjønner jeg, men ikke hele farssiden.

 

Anonymous poster hash: c781c...340

 

Nei, jeg har ikke tenkt å lage drama, men jeg ønsker ikke å bli invitert i noe selskaper og jeg ønsker ikke å måtte be de heller. Jeg vil ikke forsvare hvorfor jeg ikke kommer, og jeg orker ikke at de skal konfrontere meg med at jeg legger ut bilde av ungene min på nett. Prøvde å begrense tilgangen til tanta mi, men da ble det jo ramaskrik!

 

Jeg har ikke valgt å ikke ha noe med de å gjøre, det er de som velger å ikke ha noe med oss og gjøre, utover "pliktbesøkene" når det er bursdag for mine søsken.

Jeg har prøvd i 30 år å opprettholde kontakten, men når det kun er jeg som gjør det, så gidder jeg ikke mer. Jeg fikk heller ikke være med på et familiebilde som ble tatt fordi "jeg hadde jo min egen familie, så de tenkte sikkert ikke på at du og hørte til".

 

Anonymous poster hash: d600d...119

 

Enig med hun over. Hadde ikke orket å gjøre så mye med dette, annet enn å takke pent nei til invitasjoner og ikke be dem. Hvis det blir brumming ville jeg tatt en samtale med de som lurer og forklart hvorfor jeg synes det er best at vi har lite/ingen kontakt.

 

Anonymous poster hash: 8aa3a...fbb

[Anonym bruker]

 

Jeg ville bare faset dem ut. Ikke inviter dem og takk nei når de inviterer. Dersom noen faktisk tar kontakt med deg og spør, så svar ærlig.

 

Selv har jeg ikke kontakt med min farsside, jeg faset dem ut da jeg var 19 år og har aldri angret.

 

Anonymous poster hash: cd7a2...259

 

 

Takk for tipset. Tror det må bli sånn. Er så lei av skuffelser...

 

Anonymous poster hash: d600d...119

[Anonym bruker]

 

Pappa sin side dette gjelder.

 

Tante, besteforeldre og pappa med kone og barn. Hvordan "avslutte" familieforholdet? Jeg orker virkelig ikke å forholde meg til de. Nå skal det sies at vi knapt sees, kun når det er bursdager, og knapt da. Ingen tap for meg, men jeg skulle ønske jeg kunne sagt fra på en ålreit måte (så ålreit som det kan sies) at jeg ikke lenger ønsker å ha noe kontakt med de. Noen som har gjort det?

 

Anonymous poster hash: d600d...119

Slutt å ta telefonen og ikke svar på melding. Bare fas dem ut. Jeg har brutt med familien selv, og det blir veldig mye drama og opprivende følelser hvis man går ut og sier: "jeg orker ikke mer. Det er slutt." Det er veldig endelig og stort. Så hvis jeg skulle gjort det en gang til ville jeg bare faset dem ut. Da går det sakte men sikkert opp for dem, så de forstår poenget før eller senere, det tar bare litt lengre tid. Og det er en mye mer skånsom måte å gjøre det på for din egen del. Det er veldig krevende å bryte med familien og så skulle stå i det i flere måneder etterpå, selv om de ikke ringer eller oppsøker deg.

 

Anonymous poster hash: ad04d...0bc

[Anonym bruker]

 

Pappa sin side dette gjelder.

 

Tante, besteforeldre og pappa med kone og barn. Hvordan "avslutte" familieforholdet? Jeg orker virkelig ikke å forholde meg til de. Nå skal det sies at vi knapt sees, kun når det er bursdager, og knapt da. Ingen tap for meg, men jeg skulle ønske jeg kunne sagt fra på en ålreit måte (så ålreit som det kan sies) at jeg ikke lenger ønsker å ha noe kontakt med de. Noen som har gjort det?

 

Anonymous poster hash: d600d...119

Slutt å ta telefonen og ikke svar på melding. Bare fas dem ut. Jeg har brutt med familien selv, og det blir veldig mye drama og opprivende følelser hvis man går ut og sier: "jeg orker ikke mer. Det er slutt." Det er veldig endelig og stort. Så hvis jeg skulle gjort det en gang til ville jeg bare faset dem ut. Da går det sakte men sikkert opp for dem, så de forstår poenget før eller senere, det tar bare litt lengre tid. Og det er en mye mer skånsom måte å gjøre det på for din egen del. Det er veldig krevende å bryte med familien og så skulle stå i det i flere måneder etterpå, selv om de ikke ringer eller oppsøker deg.

 

Anonymous poster hash: ad04d...0bc

 

 

Nei, altså, denne telefonsamtalen var for 3 år siden. De ringer aldri. Spør aldri hvordan det går med ungene. Ringer ikke når de har bursdag. De har ingen interesse av vårt liv, men de inviterer fordi "de må"... Og det blir så utrolig falskt. Jeg orker ikke lenger bruke tid på mennesker som ikke bryr seg. 

Grunnen til at jeg tenker det kan være greit å si det er jo for å slippe disse unnvikende episodene som da vil komme. Men du har nok rett.

 

Anonymous poster hash: d600d...119

[Anonym bruker]

 

 

 

Pappa sin side dette gjelder.

 

Tante, besteforeldre og pappa med kone og barn. Hvordan "avslutte" familieforholdet? Jeg orker virkelig ikke å forholde meg til de. Nå skal det sies at vi knapt sees, kun når det er bursdager, og knapt da. Ingen tap for meg, men jeg skulle ønske jeg kunne sagt fra på en ålreit måte (så ålreit som det kan sies) at jeg ikke lenger ønsker å ha noe kontakt med de. Noen som har gjort det?

 

Anonymous poster hash: d600d...119

Slutt å ta telefonen og ikke svar på melding. Bare fas dem ut. Jeg har brutt med familien selv, og det blir veldig mye drama og opprivende følelser hvis man går ut og sier: "jeg orker ikke mer. Det er slutt." Det er veldig endelig og stort. Så hvis jeg skulle gjort det en gang til ville jeg bare faset dem ut. Da går det sakte men sikkert opp for dem, så de forstår poenget før eller senere, det tar bare litt lengre tid. Og det er en mye mer skånsom måte å gjøre det på for din egen del. Det er veldig krevende å bryte med familien og så skulle stå i det i flere måneder etterpå, selv om de ikke ringer eller oppsøker deg.

 

Anonymous poster hash: ad04d...0bc

Nei, altså, denne telefonsamtalen var for 3 år siden. De ringer aldri. Spør aldri hvordan det går med ungene. Ringer ikke når de har bursdag. De har ingen interesse av vårt liv, men de inviterer fordi "de må"... Og det blir så utrolig falskt. Jeg orker ikke lenger bruke tid på mennesker som ikke bryr seg.

Grunnen til at jeg tenker det kan være greit å si det er jo for å slippe disse unnvikende episodene som da vil komme. Men du har nok rett.

 

Anonymous poster hash: d600d...119

Hvis du bare takker nei til invitasjonene eller lar være å svare, så slutter de nok å spørre etter hvert. Men jeg kan forstå at du kanskje vil fortelle dem hvorfor da. Man ønsker jo at de på den andre siden skal forstå hvor såret og lei seg en er. Men det er ikke sikkert de vil høre på deg, og det er ufattelig vondt når man åpner seg og man ikke får noe forståelse igjen. Så derfor ville ikke jeg gjort det igjen. Men din situasjon er jo ikke min situasjon, så gjør det du synes er best.

 

Anonymous poster hash: ad04d...0bc

[Anonym bruker]

 

 

 

Pappa sin side dette gjelder.

 

Tante, besteforeldre og pappa med kone og barn. Hvordan "avslutte" familieforholdet? Jeg orker virkelig ikke å forholde meg til de. Nå skal det sies at vi knapt sees, kun når det er bursdager, og knapt da. Ingen tap for meg, men jeg skulle ønske jeg kunne sagt fra på en ålreit måte (så ålreit som det kan sies) at jeg ikke lenger ønsker å ha noe kontakt med de. Noen som har gjort det?

 

Anonymous poster hash: d600d...119

Slutt å ta telefonen og ikke svar på melding. Bare fas dem ut. Jeg har brutt med familien selv, og det blir veldig mye drama og opprivende følelser hvis man går ut og sier: "jeg orker ikke mer. Det er slutt." Det er veldig endelig og stort. Så hvis jeg skulle gjort det en gang til ville jeg bare faset dem ut. Da går det sakte men sikkert opp for dem, så de forstår poenget før eller senere, det tar bare litt lengre tid. Og det er en mye mer skånsom måte å gjøre det på for din egen del. Det er veldig krevende å bryte med familien og så skulle stå i det i flere måneder etterpå, selv om de ikke ringer eller oppsøker deg.

 

Anonymous poster hash: ad04d...0bc

Nei, altså, denne telefonsamtalen var for 3 år siden. De ringer aldri. Spør aldri hvordan det går med ungene. Ringer ikke når de har bursdag. De har ingen interesse av vårt liv, men de inviterer fordi "de må"... Og det blir så utrolig falskt. Jeg orker ikke lenger bruke tid på mennesker som ikke bryr seg.

Grunnen til at jeg tenker det kan være greit å si det er jo for å slippe disse unnvikende episodene som da vil komme. Men du har nok rett.

 

Anonymous poster hash: d600d...119

Hvis du bare takker nei til invitasjonene eller lar være å svare, så slutter de nok å spørre etter hvert. Men jeg kan forstå at du kanskje vil fortelle dem hvorfor da. Man ønsker jo at de på den andre siden skal forstå hvor såret og lei seg en er. Men det er ikke sikkert de vil høre på deg, og det er ufattelig vondt når man åpner seg og man ikke får noe forståelse igjen. Så derfor ville ikke jeg gjort det igjen. Men din situasjon er jo ikke min situasjon, så gjør det du synes er best.

 

Anonymous poster hash: ad04d...0bc

 

 

Jeg trenger ikke at de skal vite, men jeg vil bare slippe å forholde meg til de. Nå håper jeg virkelig at dette var siste invitasjon vi får på LENGE, nå er søsknene mine blitt 18 begge to, og da er det vel slutt på familieselskap... Jeg orker ikke sitte der å svare på de samme dustete spørsmålene HVER bidige gang fordi de ikke har annet å snakke om. De er en gjeng med falske mennesker, som ødelegger hvert eneste selskap de kommer i hos oss, inkludert mitt bryllupp og barnedåper... Er bare så lei av hele gjengen at jeg skulle ønske jeg kunne flytta så langt unna at jeg virkelig slapp å forholde meg til det

 

Anonymous poster hash: d600d...119