Mine og dine barn

[Anonym bruker]

Han har barn og jeg har barn. Prøver å google litt på det å flytte sammen osv, for å få gode tips. 

Virker som de fleste historier om dette er negative. 

Klart, jeg forventer ikke at alt skal gå på skinner. Ting må jo gå seg til. Allikevel ble jeg ordentlig trist nå. Finnes det virkelig ingen positive erfaringer med dette?

Anonymous poster hash: cb8c4...5a3

[Anonym bruker]

Vi er en familie med dine,mine og vårt. Fungerer kjempefint. Ungene blir behandlet likt på alle områder,så innad i vår familie er det konfliktfritt.

 

Eneste er eksen til mannen som har brydd seg med ting hun ikke har noe med,men der har mannen gitt klar beskjed.

 

Dere må være enige om felles kjøreregler og hvor dere skal legge lista. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 2e4a5...e2d

[Anonym bruker]

Her har han to og jeg en, vi flytta sammen og har alle barna hele tiden. Bortsett fra når hans har samvær med sin mor annenhver helg. Da er det bare min hjemme.

 

I utgangspunktet går det veldig fint, men det har sine utfordringer også. Kommunikasjon har alt å si. I starten var vi veldig redde begge to for å trø hverandre på tærne i forhold til hverandres barn, og så mye etter reaksjoner hos partnereren. Det har derimot gått seg til og vi prøver å ta ting i forkant. Prøver å snakke om situasjoner FØR de oppstår og har samme kjøreregler. Samtidig er det nå en gang sånn at en er min, og to er hans så vi prioriterer også egentid med egne barn. Og også egentid med ikke egne barn.

 

Mitt beste og eneste råd er egentlig å snakke sammen. Fortell hva du synes er utfordrende, hva du synes er fint osv. Snakk om alt! Og gjør det hele tiden. Det holder ikke å snakke om det en gang og så tro at man er ferdig med det, for sånn er det ikke. Dere skal være foreldre og steforeldre i mange år til små mennesker som utvikler seg i rekord fart. Viktig å oppdatere hverandre det kommer til å bli så fint!

 

Anonymous poster hash: a4b8d...883

[Anonym bruker]

Jeg har to barn,samboeren tre. Alle er jevne i alder. Å flytte sammen har gått over all forventning! Vi flyttet sammen etter 2,5 år, da hadde barna kjent hverandre i to år og de hadde mast i ett år om å få flytte sammen. Så utgangspunktet var selvsagt veldig bra!

 

Jeg merker naturligvis på barna at jeg og stebarnas mor (og dels far, men de er tross alt mest hos mor) har ulike verdier vi synes er viktige og jobber med hos barna. Det er naturligvis utfordringer iblant, men det er det mellom alle mennesker, som helsøsken også. Jeg syns vi har det veldig, veldig fint! Og det kommuniserer barna til oss også.

 

Anonymous poster hash: 7731e...0dc