Informere skolen om at jeg er svært redusert?

[Anonym bruker]

Jeg har en kronisk lidelse som har slått til for fullt og er rett å slett utmattet. Hovedfokuset mitt er å få barna til skole, til aktiviteter, til å gjøre lekser og at de får i seg skikkelig mat.

Det er på grensen til hva jeg klarer å gjennomføre. Jeg har litt hjelp fra familie en dag i uken eller så er det bare oss og for all del, barna et flinke til å hjelpe til det er bare at vi ikke alltid får til alt. Jeg har fått ny behandling å regner med å være merkbart bedre ila Desember.

Burde jeg informere lærerene om vår nåværende situasjonen eller bare "ta igjen" når formen blir bedre??

 

Anonymous poster hash: e1243...ba6

[Anonym bruker]

Jeg tenker det kan være greit at skolen vet.

 

God bedring til deg!

 

Ps... Se også om du ev. kan søke hjelp fra kommunen (hjemmehjelp), kanskje du også kan få litt hjelp gjennom HomeStart eller Frivillighetssentralen?

Anonymous poster hash: a4ffc...684

[Mamma_til_2]

Ja ville informert kontaktlærer om dette, det er ikke noe og være flau over, men greit at de vet om det skulle være noe.

[Anonym bruker]

Det er nok greit å gi beskjed både til skolen og til barnas venners foreldre. Det vil gjøre alt enklere.

Anonymous poster hash: 783b5...ecb

[Anonym bruker]

Du beskriver min hverdag, men så lenge barna følger opp skolen vet jeg ikke helt hva lærerne har med at jeg er syk og ligger for det meste rett ut

 

Anonymous poster hash: e9bc6...ee5

[Miss Chocolate]

Jeg har ME og i perioder der jeg ikke har klart å følge opp lekser og barna er lei seg fordi mamma er dårlig har jeg sendt sms til læreren. Helt ærlig synes jeg det er ydmykende og flaut, men har gjort det fordi jeg tenker at barna kanskje trenger litt ekstra omsorg fra skolen også i slike perioder.. De skal i alle fall ikke få kjeft fordi de ikke har gjort noen av leksene, osv..

[Miss Chocolate]

Må legge til at barna mine har fortalt at mamma er syk på skolen, at de tenker mye på dette og er engstelige.. Så når barna selv har fortalt så later i alle fall ikke jeg som om alt er bra..

[Mamma_til_2]

Jeg har ME og i perioder der jeg ikke har klart å følge opp lekser og barna er lei seg fordi mamma er dårlig har jeg sendt sms til læreren. Helt ærlig synes jeg det er ydmykende og flaut, men har gjort det fordi jeg tenker at barna kanskje trenger litt ekstra omsorg fra skolen også i slike perioder.. De skal i alle fall ikke få kjeft fordi de ikke har gjort noen av leksene, osv..

 

Det er lurt så slipper du at skolen sender bekymringsmelding til BV

[Anonym bruker]

Det er veldig lurt å gi beskjed.

Jeg hadde hypere mesis i siste svangerskap. Jeg kastet opp døgnet rundt og var konstant kvalm. Kiloene raste av. Jeg var knapt ut av sengen på 4 mnd. Klart ungene ble påvirket av dette. Ikke orket jeg å leke, ikke lo jeg. Jeg bare lå i senga (og sykehuset) å kastet opp eller sov.

Samboer ble etter hvert sliten også, så det ble litt støvel og sko en periode. 

Vi ga beskjed til både skole og barnehage at det var unntakstilstand i heimen. De var veldig forståelsesfulle og så mellom fingrene på mangelfulle lekser, forsentkomminger, glemt regntøy osv. Og så kunne de gi litt ekstra omsorg en periode og barna fikk noen å prate med.

Anonymous poster hash: af82e...3b2

[Anonym bruker]

Mangelfulle lekser?

 

Hva med at barna tar ansvar selv for å gjøre lekser? Evt at barna gjør lekser på Sfo? Regner med st barna enten er så små at de går på Sfo når mor er så syk, eller at de er store nok til å ta ansvar for lekser selv.

 

Det er ikke greit at barna blir hengende etter på skolen fordi mor er syk, lekser er en viktig del både for å henge med i læringen og fordi det gir en vond magefølelse å møte på skolen og vite at lekser ikke er gjort.

 

Dersom det går ut iver skolegangen til barna må du skaffe mer hjelp. Sjekk med frivillighetssentralen om de har leksehjelp osv.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d3918...f01

[februarprins2013]

hadde nok latt være,hvis du ikke vil ha besøk av barnevernet

[Anonym bruker]

hadde nok latt være,hvis du ikke vil ha besøk av barnevernet

Å hei..!!! 🙈

 

Anonymous poster hash: cd779...2ff

[Mamma_til_2]

hadde nok latt være,hvis du ikke vil ha besøk av barnevernet

Tror nok heller bv vill komme om skolen ikke vet noe og barna snakker om at mamma bare ligger på sofaen og lekser ikke blir fulgt opp ol, da ser skolen grunn til og melde, men vet de at mor er syk og klarer akkurat det som må til så vet de hvorfor "mamma ligger på sofaen og lekser ikke blir fulgt opp.

[Anonym bruker]

hadde nok latt være,hvis du ikke vil ha besøk av barnevernet

Du er helt på jordet!!!

 

Anonymous poster hash: 5dfe3...fad

[Anonym bruker]

Du beskriver min hverdag, men så lenge barna følger opp skolen vet jeg ikke helt hva lærerne har med at jeg er syk og ligger for det meste rett ut

 

Anonymous poster hash: e9bc6...ee5

Ganske egoistisk tanke. Ikke hatt tanken om at det kan være tøft for barna å oppleve mammaen sin slik og at det kan være godt ned et ekstra klapp på skulder og noen som vet hvordan det er å ha en syk mamma?

 

Jeg som lærer hadde vært ydmyk og satt utrolig pris på å vite om elevene mine.

 

 

 

Anonymous poster hash: f5510...6a1

[Miss Chocolate]

 

 

Jeg har ME og i perioder der jeg ikke har klart å følge opp lekser og barna er lei seg fordi mamma er dårlig har jeg sendt sms til læreren. Helt ærlig synes jeg det er ydmykende og flaut, men har gjort det fordi jeg tenker at barna kanskje trenger litt ekstra omsorg fra skolen også i slike perioder.. De skal i alle fall ikke få kjeft fordi de ikke har gjort noen av leksene, osv..

Det er lurt så slipper du at skolen sender bekymringsmelding til BV

Tviler på at de ville gjort det uansett. De gjør jo leksene, men ikke alltid jeg får fulgt det opp så bra som jeg kunne ønsket. Tror nok de kun kontakter barnevernet hvis det er mistanke om grov omsorgssvikt, vold i hjemmet, osv.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det bare er positivt for deg så vel som barna at læreren vet om dette.

 

Jeg er lærer i barneskolen og har mange ganger opplevd at foreldre kommer til meg med informasjon om en vanskelig livssituasjon. Det har vært både sykdom hos foreldre eller annen nær familie, samlivsbrudd, vanskelig bosituasjon eller store økonomiske utfordringer. Jeg har ikke noe med det, men for barnas del er det likevel greit for meg å vite at ting kan være litt "på halv tolv" en periode.

 

Anonymous poster hash: 8b3eb...b0c

[Anonym bruker]

 

Du beskriver min hverdag, men så lenge barna følger opp skolen vet jeg ikke helt hva lærerne har med at jeg er syk og ligger for det meste rett ut

 

Anonymous poster hash: e9bc6...ee5

Ganske egoistisk tanke. Ikke hatt tanken om at det kan være tøft for barna å oppleve mammaen sin slik og at det kan være godt ned et ekstra klapp på skulder og noen som vet hvordan det er å ha en syk mamma?

 

Jeg som lærer hadde vært ydmyk og satt utrolig pris på å vite om elevene mine.

 

 

 

Anonymous poster hash: f5510...6a1

De blir ikke SÅ påvirket av min sykdom fordi vi bor på et ressurssvakt sted med mange subbedasser! Mine barn gjør alltid lekser, får få feil på prøver, alltid ok i klærne og må enn nok bra mat. Mannen min stepper inn der jeg ikke alltid strekker til, og vi har annen familie som også hjelper. Vi snakker masse sammen hjemme, jeg er åpen om min sykdom generelt i hverdagen, men jeg gidder ikke lage et poeng ut av det ovenfor hverken lærere eller andre. Jeg kunne sikkert krevd spesialbhandling av både meg og ungene pga denne sykdommen, men det er uaktuelt om jeg ikke blir enda sykere. Ungene har alle forskjellige fritidsaktiviteter også forresten som vi følge de opp på. Så min reduserte helse går i all hovedsak utover jobb og mann, jeg skåner barna så godt som rå er. Og tjenester i huset som kan kjøpes kjøper vi! Finner ikke det videre egoistisk egentlig. Skulle jeg vært det hadde jeg reist et par mnd på rehabilitering så de virkelig fikk slite hjemme. Rehabilitering gjør meg altså ikke frisk!

 

Anonymous poster hash: e9bc6...ee5

[mamma_bergen]

hadde nok latt være,hvis du ikke vil ha besøk av barnevernet

He,mener du det?