En 2-åring, er gravid, og forholdet lider

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i 12. uke, og har vært steindårlig siden uke 5. Kaster opp, har absolutt ingen energi. Legger meg kl åtte hver kveld, etter at 2-åringen har lagt seg. Har ikke hatt sex på mange uker - orker virkelig ikke tanken engang. Klarer bare å gjøre det mest nødvendige hjemme, og må konsentrere meg om å fungere best mulig i løpet av dagen. Jobber fullt ved siden av og vel så det, masse å gjøre på jobb, og har i tillegg arrangert utdrikningslag og vært i forlover i bryllup.

 

Mannen min føler seg nok ganske tilsidesatt. Han skjønner jo til en viss grad at det er slitsomt for meg, men det gjør det ikke lettere å takle lite oppmerksomhet og null sex.

 

Hva skal jeg gjøre da? Er dette en vanlig problemstilling?

Anonymous poster hash: a2f32...200

[Katta82]

Eg vil påstå det er ein vanlig problemstilling ja. E der sjøl og. Sånn var det sist og, men tok seg opp når kvalmen letta. Så nå vente eg på å komma så langt som deg, og håpe kvalmen forsvinne like plutselig som sist!

Lykke til!

[Anonym bruker]

 

Jeg er gravid i 12. uke, og har vært steindårlig siden uke 5. Kaster opp, har absolutt ingen energi. Legger meg kl åtte hver kveld, etter at 2-åringen har lagt seg. Har ikke hatt sex på mange uker - orker virkelig ikke tanken engang. Klarer bare å gjøre det mest nødvendige hjemme, og må konsentrere meg om å fungere best mulig i løpet av dagen. Jobber fullt ved siden av og vel så det, masse å gjøre på jobb, og har i tillegg arrangert utdrikningslag og vært i forlover i bryllup.

 

Mannen min føler seg nok ganske tilsidesatt. Han skjønner jo til en viss grad at det er slitsomt for meg, men det gjør det ikke lettere å takle lite oppmerksomhet og null sex.

 

Hva skal jeg gjøre da? Er dette en vanlig problemstilling?

 

Anonymous poster hash: a2f32...200

Mener dette er veldig vanlig. Jeg mener setter galskap å skulle lag noe barna er under tre år - da er du ikke tilregnelig (vold o.l. er jo selvfølgelig en annen sak). Men det høres ut som du har det veldig hektisk!

 

 

 

Anonymous poster hash: d36fe...6ea

[Anonym bruker]

Helt vanlig unntakstilstand.. Du må snakke mannen, si at du trenger han mer enn noen sinne nå. Dere er to som venter barn nr 2, og han må trå til. Vurder å jobb redusert (90-80% stilling) hver dag, senk skuldrene og ikke prøv å være 110% på. Slik jeg leste innlegget har du allerede gjort unna pliktene i forbindelse med bryllupet? I så tilfelle er det ikke noe mer å tenke på. Om du fremdeles har dette hengende på deg hadde jeg alliert meg med bruden, evt annen venninne av henne for å avlaste litt.

det som ofte er feilen vi gjør vi damer er at vi turer på som vi pleier, jobber og ordner alt, og tror at hele verden forventer det av oss. Det er lov å gjøre seg litt mindre og få andre til å hjelpe oss, for vi får hjelp bare vi spør.

Ikke rart at mange forhold ryker under slike omstendigheter så lenge kommunikasjonen mellom partnerne er ikke-eksisterende.

Lykke til og pust (med voksende) magen

 

Anonymous poster hash: 9159b...6af

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke dette er en problemstilling. To voksne mennesker skjønner vel at dette er en litt tøff periode som krever at en ikke kan ha så høye forventninger. Dere har en til på vei som vil kreve sitt så hvis dere ikke tåler noen tøffe uker nå så er det ikke mye hente senere.

 

Anonymous poster hash: 4396a...d5f

[Anonym bruker]

Helt vanlig unntakstilstand.. Du må snakke mannen, si at du trenger han mer enn noen sinne nå. Dere er to som venter barn nr 2, og han må trå til. Vurder å jobb redusert (90-80% stilling) hver dag, senk skuldrene og ikke prøv å være 110% på. Slik jeg leste innlegget har du allerede gjort unna pliktene i forbindelse med bryllupet? I så tilfelle er det ikke noe mer å tenke på. Om du fremdeles har dette hengende på deg hadde jeg alliert meg med bruden, evt annen venninne av henne for å avlaste litt.

det som ofte er feilen vi gjør vi damer er at vi turer på som vi pleier, jobber og ordner alt, og tror at hele verden forventer det av oss. Det er lov å gjøre seg litt mindre og få andre til å hjelpe oss, for vi får hjelp bare vi spør.

Ikke rart at mange forhold ryker under slike omstendigheter så lenge kommunikasjonen mellom partnerne er ikke-eksisterende.

Lykke til og pust (med voksende) magen

 

Anonymous poster hash: 9159b...6af

Man reduserer ikke jobben i firm sv sykemelding bare for å ha tid å krefter til å arrangere utdrikningslag/bryllup osv. Da må man faktisk si nei til ting på fritiden.

 

Anonymous poster hash: 5c571...3c7

[Anonym bruker]

 

Helt vanlig unntakstilstand.. Du må snakke mannen, si at du trenger han mer enn noen sinne nå. Dere er to som venter barn nr 2, og han må trå til. Vurder å jobb redusert (90-80% stilling) hver dag, senk skuldrene og ikke prøv å være 110% på. Slik jeg leste innlegget har du allerede gjort unna pliktene i forbindelse med bryllupet? I så tilfelle er det ikke noe mer å tenke på. Om du fremdeles har dette hengende på deg hadde jeg alliert meg med bruden, evt annen venninne av henne for å avlaste litt.

det som ofte er feilen vi gjør vi damer er at vi turer på som vi pleier, jobber og ordner alt, og tror at hele verden forventer det av oss. Det er lov å gjøre seg litt mindre og få andre til å hjelpe oss, for vi får hjelp bare vi spør.

Ikke rart at mange forhold ryker under slike omstendigheter så lenge kommunikasjonen mellom partnerne er ikke-eksisterende.

Lykke til og pust (med voksende) magen

 

Anonymous poster hash: 9159b...6af

Man reduserer ikke jobben i firm sv sykemelding bare for å ha tid å krefter til å arrangere utdrikningslag/bryllup osv. Da må man faktisk si nei til ting på fritiden.

 

Anonymous poster hash: 5c571...3c7

Jeg nevnte ikke sykemelding gjorde jeg vel? Jeg mener å jobbe redusert, som i å gå ned i stilling! Absolutt ikke å gå sykemeldt gradert for å fungere sosialt og seksuelt på fritiden..

 

 

 

Anonymous poster hash: 9159b...6af