Er det ikke litt rart at hun ikke blir invitert?

[Anonym bruker]

Datteren min begynte i 1. klasse i år. De er 8 jenter i klassen og omtrent like mange i paralellklassen. Jenten vår ble ganske fort kjent med flere av de andre og har funnet seg godt til rette. En av de hun har blitt kjent med en en jente som tydeligvis har størreproblemer med å finne seg til rette. Siden datteren min er veldig inkluderede og hjelpsom (lærerens ord), er hun blitt plassert sammen med denne jenten og er flink til å ta seg litt av henne.

 

For å hjelpe litt ekstra, har vi også invitert denne jenten hjem et par ganger. De har sånn passe kjemi, men leker greit sammen. På samtale med læreren rett før helgen kommenterte læreren at denne jenten hadde nevnt vår datter som den eneste andre hun ville leke med og likte å være med.

 

Men foreldrene til denne jenten tar overhode ikke noe initiativ til at døtrene våre skal leke sammen. Siden de bor et lite stykke fra hverandre må de kjøres. Vi ha altså hatt denne jente her noen ganger, men vår datter blir ikke invitert tilbake. Nå har også datteren vår fått mange venner i gåavstand som hun også har bedre kjemi med, og vil gjerne ut til dem på ettermiddager og i helger. Jeg kjenner litt på at jeg ikke orker å invitere den andre jenten flere ganger når de verken har så veldig god kjemi, eller de inviterer vår datter til seg.

 

Likevel synes jeg det er veldig rart. Dersom det var min datter som slet med å få venner og bare hadde en hun likte å være med, hadde jeg gjort mye for å forsøke å oppmuntre til at de var sammen også på fritiden, også ved å invitere den andre med hjem. Eller er jeg helt rar? Jeg kjenner ikke så godt til denne familien, men de har både færre barn enn oss (og burde dermed ha mer tid også) og er tilsynelatende ressurssterke, så jeg skjønner det bare ikke helt.

Anonymous poster hash: 2c4f8...198

[Anonym bruker]

Du spør om du er rar, det synes jeg at du er.

 

Anonymous poster hash: b7e74...a0b

[Anonym bruker]

Du spør om du er rar, det synes jeg at du er.

 

Anonymous poster hash: b7e74...a0b

 

Ok, det kan jeg helt fint leve med Jeg trodde virkelig bare at det var vanlig å ville gjøre litt ekstra for at barna skulle ha venner, men tydeligvis ikke da.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2c4f8...198

[Anonym bruker]

Nei jeg syns ikke du e rar. Det skal ikke være opp til dere om den andre jenta får venner eller ikke når ikke hennes foreldre en gang følger opp deres hjelpsomher. La ungen deres leke med de hun vil i gata.

 

Anonymous poster hash: 89e47...062

[Anonym bruker]

Er jo mulig at de prøver å få henne til å leke med flere barn, og kanskje inviterer andre jenter hjem, men venter litt med datteren deres siden de allerede er venner.

 

 

Eller så er de kanskje bare merkelige, og vet kanskje ikke helt hvordan de skal takle skolehverdagen hennes. Mulig de jobber mye og at hun er mye hos barnevakt for eksempel.

Anonymous poster hash: da3d1...a59

[Anonym bruker]

Kanskje denne jenta ikke har så få venner som du tror?

 

Anonymous poster hash: 66a93...b1b

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke rar. Men det er klart, det er jo ikke veldig rart dersom jentas problemer stammer fra foreldrene.

 

Anonymous poster hash: be233...36e

[Anonym bruker]

Får bli litt fellessvar til alle her.

 

Jeg kjenner som sagt ikke familie så godt, har bare et litt overflatisk inntrykk av dem slik det blir når man bare har møtt noen et par ganger. Jenta selv har jo fortalt litt når hun er her, og mitt inntrykk er at hun ikke har noen andre venner. For eksempel spurte datteren min henne hva hennes venner fra barnehagen het, og da svarte hun at hun ikke hadde noen venner i barnehagen. Men det trenger jo ikke å bety noe, jeg vet godt at 6-åringe ikke alltid sier ting helt som de er.

 

Det er også fullt mulig at hun får med seg andre fra klassen hjem, men jeg har ikke hørt noe om det. For å utdype den litt, min datter skravler masse og jeg får full rapport om alt mulig. Også hvem som skulle være med hvem hjem eller var hos hvem dagen før. Denne jenta blir aldri nevnt, men igjen, det betyr jo ikke at det ikke har skjedd.

 

Og om noen lurer litt på hvorfor jeg virker så opphengt i dette, så kommer det av at jeg har en sønn som slet litt sosialt selv på samme alder og at jeg derfor nok er mer sensitiv på dette enn andre kanskje er.

 

HI

Anonymous poster hash: 2c4f8...198

[Anonym bruker]

Hit ringte lærinna i klassen og ba om hjelp med en gutt, problemet er det samme på alle måter som du beskriver. Det tar ikke lange stunda før barn selv ikke ønsker det der, så bare dropp det! Ja, vi skal ta hensyn til andre barn osv osv, men først og fremst er min oppgave å ta hensyn til mitt barn og da vil jeg ikke presse på han en kompis han ikke vil ha eller trenger. Foreldra til denne andre gutten bør få huet ut av si egen ræv å gjøre noe for ungen sin selv!

 

Anonymous poster hash: a106a...636

[Anonym bruker]

Det kan hende jenta er et av de barna dere bør orke å invitere og inkludere litt ekstra, selv om det egentlig er foreldrene som skulle foretatt seg noe.

Anonymous poster hash: 23e5b...767

[Anonym bruker]

Det kan være en grunn til at foreldrene til jenta ikke er så flinke til å invitere andre barn med hjem.

 

Jeg er kronisk syk og har det siste året vært i ekstremt dårlig form. Har rett og slett ikke orket å invitere med barn hjem hit, selv om de har vært på besøk hos andre.... Det med min kroniske sykdom er ikke noe jeg forteller om til hvermannsen heller, så godt mulig alle har et inntrykk av oss som at vi er ressurssterke osv.

 

Anonymous poster hash: dbf41...605

[Anonym bruker]

Det kan være en grunn til at foreldrene til jenta ikke er så flinke til å invitere andre barn med hjem.

 

Jeg er kronisk syk og har det siste året vært i ekstremt dårlig form. Har rett og slett ikke orket å invitere med barn hjem hit, selv om de har vært på besøk hos andre.... Det med min kroniske sykdom er ikke noe jeg forteller om til hvermannsen heller, så godt mulig alle har et inntrykk av oss som at vi er ressurssterke osv.

 

Anonymous poster hash: dbf41...605

Det kan og være at foreldrene rett og slett ikke er så engasjerte og ikke er interessert i å ha andre barn på besøk. Noen er bare sånn. Så kanskje du bare skal bite i det sure eplet og fortsette og invitere henne til dere, så lenge det er noe din datter og ønsker

 

Anonymous poster hash: 51c35...c7a

[Anonym bruker]

Enig med anonyme 636. Det er da selvfølgelig ikke ditt 6 år gamle barn som skal sørge for å være eneste/ tilgjengelige venn for denne jenta. Du må la datteren din få leke med de i gata også. Informer gjerne læreren om at ikke de inviterer din datter og at din og vil leke med andre. Er faktisk ikle ditt el din datter sitt problem. Hilsen en som nå angrer på at jeg tok meg så av ei veninne og gikk med på å nesten være med henne for hun ville ikke leke med andre, jeg fikk dermed få andre nære venner .

 

Anonymous poster hash: 22a33...f81

[*Miss Marple*]

Det er jo dessverre nok av de foreldrene som syns det er helt Ok at ungene er hos andre, men som ikke er særlig interessert i å gjøre en innsats for å be andres unger hjem.

 

Noen er syke, noen vil ikke ha rot og bråk og noen er bare tiltaksløse. Felles for disse er jo at det er ungene som lider og jeg hadde nok fortsatt å invitere jenta hjem så lenge det er Ok for din datter. Det trenger jo ikke være hver uke heller.

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Datteren min begynte i 1. klasse i år. De er 8 jenter i klassen og omtrent like mange i paralellklassen. Jenten vår ble ganske fort kjent med flere av de andre og har funnet seg godt til rette. En av de hun har blitt kjent med en en jente som tydeligvis har størreproblemer med å finne seg til rette. Siden datteren min er veldig inkluderede og hjelpsom (lærerens ord), er hun blitt plassert sammen med denne jenten og er flink til å ta seg litt av henne.

 

For å hjelpe litt ekstra, har vi også invitert denne jenten hjem et par ganger. De har sånn passe kjemi, men leker greit sammen. På samtale med læreren rett før helgen kommenterte læreren at denne jenten hadde nevnt vår datter som den eneste andre hun ville leke med og likte å være med.

 

Men foreldrene til denne jenten tar overhode ikke noe initiativ til at døtrene våre skal leke sammen. Siden de bor et lite stykke fra hverandre må de kjøres. Vi ha altså hatt denne jente her noen ganger, men vår datter blir ikke invitert tilbake. Nå har også datteren vår fått mange venner i gåavstand som hun også har bedre kjemi med, og vil gjerne ut til dem på ettermiddager og i helger. Jeg kjenner litt på at jeg ikke orker å invitere den andre jenten flere ganger når de verken har så veldig god kjemi, eller de inviterer vår datter til seg.

 

Likevel synes jeg det er veldig rart. Dersom det var min datter som slet med å få venner og bare hadde en hun likte å være med, hadde jeg gjort mye for å forsøke å oppmuntre til at de var sammen også på fritiden, også ved å invitere den andre med hjem. Eller er jeg helt rar? Jeg kjenner ikke så godt til denne familien, men de har både færre barn enn oss (og burde dermed ha mer tid også) og er tilsynelatende ressurssterke, så jeg skjønner det bare ikke helt.

 

Anonymous poster hash: 2c4f8...198

 

Det kan jo hende det er omstendigheter hjemme hos dem som du ikke vet noe om? Eller så gidder de rett og slett ikke å ha besøk av andre barn. Noen foreldre synes det er kjekkere å sende barna sine på besøk enn å få besøk selv.

 

Uansett så synes jeg du skal fortsette å be hjem denne jenta, så lenge datteren din også synes det er fint. Du kan jo også spørre om din datter kan komme på besøk en dag etter skolen? Foreslå gjerne en bestemt dag, slik at det blir en avtale der og da. Da går det liksom ikke an å trenere :-)

[Anonym bruker]

Det kan hos være mange omstendigheter som du ikke vet noen ting om!

Som du selv sier; du kjenner de ikke. Du mener de har færre barn enn dere og du tror de er ressurssterke. Men igjen; du vet ingenting om dem eller deres situasjon!

 

Det kan vel være at de ikke gidder, ikke orker eller ett og slett ikke bryr seg.

Det kan like gjerne være at de sliter litt selv, at de har andre omsorgsbyrder mm. Altså ting som ikke lette synes, eller som man rett og slett ikke er åpne om når man ikke kjenner folk.

 

Du har altså invitert denne jenta hjem til dere et par ganger (dvs to??) og er allerede snurt fordi din datter ikke er invitert tilbake?

Du vet at denne jenta trenger litt ekstra hjelp med den sosiale biten, men gidder ikke mer fordi det ikke er milimeterrettferdighet i gjengjeldelse på invitasjonene?

Hva med å heller tenke at her har du/dere mulighet til å gjøre en ekstra innsats ute å kreve allverdens tilbake? Det er selvfølgelig ikke snakk om at jenta di ikke skal kunne gå å leke med unga i gata hverken på ettermiddager eller i helger, men koster det dere virkelig såååå mye å invitere den andre jenta til dere innimellom selv om dere ikke får noen invitasjon tilbake?

 

Om du er rar? Ja, jeg synes det er rart å kreve milimeterrettferdighet på slike ting!

 

 

Anonymous poster hash: e20d1...d4e

[Anonym bruker]

Så lenge din datter syns det er greit å ha besøk av henne, hadde jeg gladelig invitert. Hadde ikke brydd meg med at det gikk kun ene veien.

Har en 8 åring som har mange venner. Desverre fins det en del mennesker med strenge og rare regler. En av jentene i klassen bor her nærmest i perioder; overnatter ikke men kommer utpå ettermidden etter lekser og er her gjerne til leggetid. De går nå i 4.klasse og han har aldri vært hos henne! Ja, jeg syns det er rart siden de bor i gåavstand, men de er vist strenge på det der. Andre igjen får lov kun til å ha inne en av gangen og er gjengen samlet og de vil inn etter timer ute kommer de altså heller hit enn å dele seg opp.

Jeg er oppvokst med åpent hjem og kunne ikke tenkt meg gjøre det annerledes.

MEN- hadde ikke invitert et barn med hjem ofte som mitt barn egentlig ikke ønsket slik kontakt med. Om det legger en demper på eget barns sosiale liv hadde jeg ikke bedt så ofte. Barna skal ikke fungere som støttekontakt!

 

Mitt barn har også vært den som har måtte sitte sammen med de som lager uro. Han ene er greit; de utfyller hverandre og er bestekompiser. En annen igjen vil helst sitte med sønnen min og ingen andre. De leker ikke sammen og sønnen min klarer ikke konsentrere seg i timene. Da måtte jeg gi beskjed siden læreren fulgte ønsket til denne gutten, og ikke min sønn. Blir urettferdig når alle andre får bytte plass innimellom men ikke disse to!

 

Anonymous poster hash: 847b0...6be

[Gjest Antarctica]

Du er ikke rar.

Foreldrene til den jenta kunne godt legge litt mer krefter i å gi sitt barn en bra start. Men det er deres valg.

[Anonym bruker]

Er det ikke litt tidlig å avvise henne når de bare har gått på skolen i en måned? Vi har enda ikke rukket å invitere hjem noen fra barnehagen, selv om vi bare har to barn...

 

Anonymous poster hash: 40929...3b5

[Anonym bruker]

Enkelte barn har forskjellige nettverk på skolen og på fritiden. Kanskje hun har venner i nærheten som hun har god kjemi med? Dersom de vet at deres jente og din jente bare har sånn passe kjemi, føles det vel unødvendig å invitere deres jente hjem.

 

Anonymous poster hash: aa3f6...61a

[Anonym bruker]

Det var mange ulike svar og meninger her, takk for alle bidrag.

 

Jeg kommer nok ikke til å invitere jenta igjen med det aller første, men ser det litt an. Det føles faktisk litt ugreit når det virker som det bare er vi som tar initiativ uansett hvilken grunn de andre foreldrene måtte ha, og jeg vil heller ikke virke masete. Det er jo mulig at det er slik noen tror, at de bare ikke er interessert. Og som noen påpeker er vi jo ulike. At jeg ville valgt det annerledes betyr jo ikke at de vil ha det slik.

 

HI

Anonymous poster hash: 2c4f8...198

[Anonym bruker]

Det kan vel virke som om foreldrene til den jenta ikke evner å følge henne opp så godt selv heller. Dersom du har følelsen av at det er tilfelle så kan du godt fortsette å invitere jente, fordi da vet du at det er bra for henne,. 

Anonymous poster hash: f8592...32a