Jeg har en hemmelighet...

[Anonym bruker]

Jeg er det man kan kalle synsk.. Men kun de nærmeste vet dette. Jeg får ikke opp alt jeg lurer på, men når ting skjer så stemmer det. Og jeg snakker ikke om å føle at telefonen ringer, og så ringer det-type synsk.

 

Men det meste omhandler triste, fæle ting. Jeg har hatt det sånn hele livet.

 

Jeg sa ifra første gangen som voksen da jeg fikk opp et navn, og at jeg fikk en voldsom smerte i brystet. Dager etter møtte jeg denne mannen, og jeg frøs helt til. Sa ifra om hva jeg hadde "sett" til min svigerfar, og han syns det var fasinerende og rart. Men jeg hadde det vondt inni meg.. En uke etter døde denne mannen av hjertesvikt!

 

Min svigerfar har etter dette nærmest tvunget meg til å si ifra om alt jeg kjenner.. For det jeg kjenner kommer bare innimellom og er så sterkt at jeg vet at det er en grunn til det.

 

Ulykker, død osv er som regel det som kommer. Sa ifra om at nå er det noen som kommer til å dø, og 3 mnd etter fant vi ut at bestevennen til mannen min hadde fått uhelbredelig kreft og døde kun 1 mnd etter. Han fikk altså kreft omtrent på den tiden jeg "kjente" dette...

 

Herregud, så merkelig jeg føler meg.. Men likevel trygg på en rar måte...

 

Har så mange tilfeller ingen vet om en gang...

 

Anonymous poster hash: 29e4f...2b7

[Anonym bruker]

Vet godt hvordan dette er. Får selv varsel på død. Kan også "kjenne" om det går igjen folk i et hus

 

Anonymous poster hash: 48c7d...b52

[Anonym bruker]

 

Vet godt hvordan dette er. Får selv varsel på død. Kan også "kjenne" om det går igjen folk i et hus

 

 

Anonymous poster hash: 48c7d...b52

Da skulle jeg gjerne hatt deg på besøk, for jeg føler noe, men lurer på om det bare er innbilning...

 

Anonymous poster hash: 4905b...972

[Anonym bruker]

Jeg har mye av det samme, men jeg slipper som regel å kjenne det fysiske som skjer med andre så sterkt som det du gjør. Jeg mer vet eller ser bilder. Det er visst ulikt hvordan man "ser". Noen ser bilder, noen hører, noen bare vet, noen kjenner det på kroppen, noen kan til og med lukte ting har jeg hørt.

 

Jeg vet alltid om noen nær meg blir alvorlig syk eller dør. Jeg kjenner etter om noen blir alvorlig syk, da vet jeg alltid om de står det over eller dør. Jeg vet også hvem som dør og får tidspunkt for døden ganske nøyaktig også.

Jeg velger å se på det som positivt, jeg får mulighet til å ta farvel (uten at de vet det), eller ta en samtale med dem som jeg ellers kanskje ikke ville gjort, besøkt dem en ekstra gang.

Jeg får opp slike ting om andre også, men jeg beskytter meg mer mot det.

 

Det er mer mellom himmel og jord.... Noen er mer mottagelig enn andre, har antenner som tar inn flere signaler enn andre. Er ikke så mye mer mystisk enn det, tror jeg.

Anonymous poster hash: 33175...e24

[Anonym bruker]

 

Jeg har mye av det samme, men jeg slipper som regel å kjenne det fysiske som skjer med andre så sterkt som det du gjør. Jeg mer vet eller ser bilder. Det er visst ulikt hvordan man "ser". Noen ser bilder, noen hører, noen bare vet, noen kjenner det på kroppen, noen kan til og med lukte ting har jeg hørt.

 

Jeg vet alltid om noen nær meg blir alvorlig syk eller dør. Jeg kjenner etter om noen blir alvorlig syk, da vet jeg alltid om de står det over eller dør. Jeg vet også hvem som dør og får tidspunkt for døden ganske nøyaktig også.

Jeg velger å se på det som positivt, jeg får mulighet til å ta farvel (uten at de vet det), eller ta en samtale med dem som jeg ellers kanskje ikke ville gjort, besøkt dem en ekstra gang.

Jeg får opp slike ting om andre også, men jeg beskytter meg mer mot det.

 

Det er mer mellom himmel og jord.... Noen er mer mottagelig enn andre, har antenner som tar inn flere signaler enn andre. Er ikke så mye mer mystisk enn det, tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 33175...e24

 

tror du på gud da? får du det derfra? jeg tror også på en åndelig verden og på godt og vondt..

 

Anonymous poster hash: ce8f6...6f0

[Anonym bruker]

 

 

Vet godt hvordan dette er. Får selv varsel på død. Kan også "kjenne" om det går igjen folk i et hus

 

 

Anonymous poster hash: 48c7d...b52

Da skulle jeg gjerne hatt deg på besøk, for jeg føler noe, men lurer på om det bare er innbilning...

 

Anonymous poster hash: 4905b...972

 

 

Anonymous poster hash: 48c7d...b52

[Anonym bruker]

3 måneder etterpå fant du ut at noen skulle dø? 😂 jaja, da er det nok mange som kan se mye!

 

Anonymous poster hash: b8ca1...beb

[Anonym bruker]

Rimelig spesielt å "se" at noen er alvorlig syke eller skal dø, uten å bruke det til mer enn en ekstra kopp kaffe med vedkommende sånn ar man får tatt skikkelig farvel..

 

 

Anonymous poster hash: bc9ef...001

[Anonym bruker]

Jeg får også varsel om sykdom og ulykke HI. (Får også varsel om fine ting, når venninner føder etc)

Det kommer i drømmene. Første gang trodde jeg det var et mareritt. 6 dager senere fikk jeg sjokk når vedkommende ble brått syk.

Andre gang sa jeg til vedkommende hva jeg hadde drømt men ble ledd bort. Når det skjedde en ulykke 4 dager senere ringte personen meg og vi hadde en fin samtale. Begge to ble friske igjen da. Jeg har aldri fått varsel om død.

Nå tror folk på meg når jeg ber de være forsiktig, gå til legen og slike ting.

Nå skjer ikke ulykker og alvorlig sykdom ofte da. Takk og lov.

Det er langt mer hyggelig når jeg drømmer at min venninne har en liten jente i magen som skal hete Marianne når de er fem uker på vei.

Jeg sier aldri noe om at jeg vet dette da, men jeg har ennå ikke tatt feil av kjønn, navn har jeg ikke alltid rett med.

Det er kun min nære som vet jeg kan dette.

I tillegg har jeg god intuisjon på andre mennesker og vet hvem som ikke har rent mel i posen. Det har hjulpet meg mye i jobb blant annet.

 

 

Anonymous poster hash: 1ab66...a0d

[Twintipp og himmelblå]

Jeg føler det også sånn.

Ikke noe jeg snakker så mye eller høyt om da jeg tror mange føler det slik i varierende grad.

Jeg stod i gården med min kjæreste og fikk plutselig en klo i brystet da jeg så min stefar gå og vanne blomster i Hagen.

Jeg snur meg mot kjæresten min og sier, Xxxx kommer til å dø i natt!

Han ble skrekkslagen, men jeg stod på mitt, jo han kommer til å dø! Jeg vet det.

Dessverre stemte dette og han døde av et massivt hjerteinfarkt samme natt.

 

Det er ille å si det høyt, men jeg kan se på vilt fremmede å føle om de blir rammet av alvorlig sykdom.

[Anonym bruker]

Jeg blir så fascinert! Jeg tror det er noe mer mellom himmel og jord, ikke fordi jeg er religiøs, men fordi jeg føler det er så mye vi ikke vet om akkurat dette området. Vi får "bevis" på bevis om at nettopp overnaturlige ting skjer. Men ingen klarer å gi noen forklaring på hvorfor. Jeg tror alle har en egenskap til å kunne føle på disse "følelsene" som dere gjør, dere har kun lært å kontrollere og bruke dem. Eller rett og slett føler dem sterkere enn noen av oss andre.

 

Magefølelsen er nettopp den beste følelsen som finnes! Jeg tror på den kjente magefølelsen. Så om magen sier ting, så har den rett.

 

Noen som så på programmet om Snåsamannen som ble sendt på TV i går? Det er så gøy og utrolig at så mange har fått oppleve "kreftene" hans!

 

Anonymous poster hash: 4907d...c62

[Anonym bruker]

Bestevennen til mannen døde av kreft og det visste dere ikke før 2mnd etter han døde? Ja,det var skikkelig godt vennskap.

 

Anonymous poster hash: 8dbe9...0d7

[Anonym bruker]

Hvorfor bruker dere ikke dette til noe nyttig? Dvs hjelpe dem dere vet blir syke/dør? Det må jo være derfor dere har fått evnen?

 

Kan dere si noe om meg?

 

Anonymous poster hash: a1d9c...c18

[Anonym bruker]

Dette er ganske fantastisk, og absolutt noe jeg tror på. Mamma har litt av samme greia, bare ikke så sterkt.

Når min sønn ble akutt syk midt på natta og jeg måtte ha henne til å komme å passe den andre, satt hun i bilen rett nedenfor byggefeltet vårt kl 3 på natta. Hun hadde ikke klart å sove, og kjørte opp hit. Lignende ting har skjedd flere ganger med nære familiemedlemmer. Hun kan ikke alltid se hvem det er, og snakker aldri høyt om det.

 

Jeg er selv ganske rådvill nå for jeg har fått noe med hjertet, en rytmeforstyrrelse, som ble så kraftig den ene natta at det endte med besvimelse/anfall og innleggelse. Jeg føler legene bare sier at dette ikke er farlig, men jeg er fremdeles veldig redd, har fått angst for å legge meg. Jeg har også ganske god intuisjon, og kjenner liksom at noe ikke stemmer. Men det kan jo hende at det er angsten som styrer dette. Hvis noen har noen antenner på meg, så hadde jeg satt pris på svar.

 

Bruk gaven deres:) Få folk til å oppsøke lege, iallefall dersom det er noe med hjertet, kommer de inn tidlig er det mye legene kan gjøre for å unngå innfart. 

Anonymous poster hash: 88452...145

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har mye av det samme, men jeg slipper som regel å kjenne det fysiske som skjer med andre så sterkt som det du gjør. Jeg mer vet eller ser bilder. Det er visst ulikt hvordan man "ser". Noen ser bilder, noen hører, noen bare vet, noen kjenner det på kroppen, noen kan til og med lukte ting har jeg hørt.

 

Jeg vet alltid om noen nær meg blir alvorlig syk eller dør. Jeg kjenner etter om noen blir alvorlig syk, da vet jeg alltid om de står det over eller dør. Jeg vet også hvem som dør og får tidspunkt for døden ganske nøyaktig også.

Jeg velger å se på det som positivt, jeg får mulighet til å ta farvel (uten at de vet det), eller ta en samtale med dem som jeg ellers kanskje ikke ville gjort, besøkt dem en ekstra gang.

Jeg får opp slike ting om andre også, men jeg beskytter meg mer mot det.

 

Det er mer mellom himmel og jord.... Noen er mer mottagelig enn andre, har antenner som tar inn flere signaler enn andre. Er ikke så mye mer mystisk enn det, tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 33175...e24

 

tror du på gud da? får du det derfra? jeg tror også på en åndelig verden og på godt og vondt..

 

Anonymous poster hash: ce8f6...6f0

 

 

Jeg tror at det finnes en god kraft, ja. Det kan vel kalles å tro, men jeg er nok ingen typisk kristen, mer åndelig.

 

Jeg vet ikke hvor jeg får det fra eller hvorfor. Mange har sagt at jeg har evnen til å heale også. Jeg har erfart det noen få ganger, og jeg stoler på den følelsen når den kommer, men har likevel litt vanskelig for å forstå den delen og åpne opp for akkurat det. Vil tro det kommer også, for jeg føler at dette er evner jeg bare undertrykker, men som "må" frem en gang.

 

 

Anonymous poster hash: 33175...e24

[Anonym bruker]

Dere som lurer på hvorfor ikke folk brurer dette, helt ærlig, hvordan tror dere at slike evner ville blitt mottatt? Nå har svarene på denne tråden vært overraskende fine, men normalt blir man hånledd av og himlet med øynene over dersom man påstår at man har overnaturlige evner. Jeg forstår godt både at de som har evner ikke vil si noe, og at de som er skeptiske er skeptiske. Det finnes nok av sjarlanter, og jeg hadde nok også selv vært skeptisk dersom en vilt fremmed kom bort til meg og sa at hun hadde følt på seg at f.eks. mannen min skulle dø om kort tid. Hadde ikke du?

 

Selv har jeg ikke noen videre evner, men jeg har følt på meg dødsfall noen ganger jeg også. F.eks. min farmor hvor jeg siste gangen jeg så henne bare visste at hun skulle dø innen veldig kort tid. Hun hadde liksom et blålig lys rundt seg. Den natten hun døde drømte jeg det og våknet og tenkte at "nå dør hun" midt på natten og det som senere viste seg å faktisk være dødstidspunktet.

 

 

Anonymous poster hash: 495b0...152

[Anonym bruker]

Rimelig spesielt å "se" at noen er alvorlig syke eller skal dø, uten å bruke det til mer enn en ekstra kopp kaffe med vedkommende sånn ar man får tatt skikkelig farvel..

 

 

Anonymous poster hash: bc9ef...001

 

Regner med at denne var til meg. Du misforstår meg. Når jeg ser at noen skal dø så er det noe som ikke kan gjøres noe med. De tilfellene jeg har opplevd har det ikke vært noe å gjøre for å forhindre det - ellers ville jeg selvfølgelig gjort det.

 

Når det kommer til alvorlig sykdom så vet jeg alltid om noen kommer til å overleve det eller ikke. Jeg er tydelig på det om noen må til lege, og ser jeg at det er alvorlig, men at de vil stå det over, da betrygger jeg dem, men understreker at da må de skaffe den behandlingen de trenger, ikke være redd for å gå til lege.

 

Men dette er ikke bare enkelt. For det første så er det ikke alltid det er mulig å forhindre et dødsfall selv om man vet. Det er slike tilfeller jeg har hatt når jeg har visst helt sikkert om (og når) noen ville dø. For de fleste er det i slike tilfeller bedre å leve i håpet enn å få høre av meg at de skal dø.

 

Når det kommer til alvorlig sykdom så er det dessverre slik at jeg ikke kan tvinge noen til lege om de ikke vil selv. Men jeg er veldig tydelig med de som er alvorlig syk (sykdom som kan utvikle seg til dødelig om det ikke blir behandlet) at de må til lege - men tvinge dem kan jeg ikke. Avhengig av hvilken relasjon jeg har til de har jeg også valgt å fortelle at jeg kjenner at det går bra bare de oppsøker lege så fort som mulig.

Om du tror dette er enkelt, så tro om igjen. Det er mange som ikke vil tro det om jeg eller andre hadde sagt til dem at de var alvorlig syke - spesielt om de ikke føler seg syke enda selv, ikke vet de er syke. Så har du folks frykt for sykdom og død, mange er så redde at de velger å utsette legebesøk. Mange blåser bare av at noen kan ha evne til å se noe som helst, så de vil ikke oppsøke lege uansett hva man sier til dem - før de er veldig syke.

Og hva tror du legene rundt om i landet sier om de får pasienter som kommer og sier at noen har "sett" at de har en alvorlig sykdom som de kanskje enda ikke har fått symptomene på?

 

Jeg har en jobb hvor jeg også jobber tett med personer og deres helse. Får jeg opp ting om noen i jobbsammenheng, da ber jeg dem alltid oppsøke lege, men prøver da å finne en måte å formidle det på for å trekke frem symptomer og anbefale prøver som jeg da vet kan avdekke at det jeg ser er galt. Men det er også en vanskelig balansegang, jeg kan risikere å få klager mot meg av leger om jeg sier at jeg "ser" ting.

 

Jeg forstår godt at det kan virke "rimelig spesielt" på deg, men om du prøver å sette deg mer inn i hvordan det er både for meg og for de jeg må forholde meg til så tror jeg du vil se at dette ikke er bare enkelt. For meg er det et stort skille mellom det å se død og det å se alvorlig sykdom. Ser jeg død så er det for sent, det er ikke noe jeg kan gjøre for å endre det. Når det kommer til alvorlig sykdom så mener jeg med det alvorlig sykdom som ubehandlet vil føre til død, men som kan behandles hvis personen kommer tidsnok til lege og i behandling. Men hver og en tar sitt valg, jeg kan ikke tvinge noen til lege.

 

Anonymous poster hash: 33175...e24

[Anonym bruker]

Dere som ber de synske gjøre noe for å forhindre at andre dør: det går ikke.

 

Om en synsk f.eks. ser at en person kommer til å bli overkjørt og dø, så kan den synske be personen være forsiktig og holde seg langt unna gater/biler. Og det kan nok hjelpe til at den personen ikke blir overkjørt. Der og da. Men den personen kommer da til å dø på en annen måte uansett. Det er nemlig meningen at den skal dø.....

 

Anonymous poster hash: 40232...059

[Anonym bruker]

Dere som ber de synske gjøre noe for å forhindre at andre dør: det går ikke.

 

Om en synsk f.eks. ser at en person kommer til å bli overkjørt og dø, så kan den synske be personen være forsiktig og holde seg langt unna gater/biler. Og det kan nok hjelpe til at den personen ikke blir overkjørt. Der og da. Men den personen kommer da til å dø på en annen måte uansett. Det er nemlig meningen at den skal dø.....

 

Anonymous poster hash: 40232...059

Det er vel gjerne den veien det går med de fleste av oss.

 

Anonymous poster hash: 421aa...d5b

[Anonym bruker]

Jeg får aldri "beskjed" om det er noe jeg ikke kan gjøre noe med. Her er det mest varsel om møtende bil i samme felt rundt svingen, voldtektsmann som gjemmer seg i parken, og slike ting jeg unngår grunnet varsel. I tillegg er det mer trivielle ting som at jeg må se under dørhåndtaket før jeg tar i det (gigantisk edderkopp), kjøpe kake (uventet besøk), etc..

 

Dette er tydeligvis arvelig, for etter at jeg fortalte det til moren min så kom det frem at både hun og søsteren hennes har akkurat dette.

 

Jeg har det også slik med følelser, og opplever ofte f.eks. sterk tristhet, ser rundt meg og oppdager at dama i bilen bak meg hylgråter i tlf., etc..

 

Men ikke noe av det kan jeg styre selv, og jeg tenker nesten aldri på det siden det alltid har vært sånn.

 

Anonymous poster hash: b65c4...0b0

[Anonym bruker]

Dere som lurer på hvorfor ikke folk brurer dette, helt ærlig, hvordan tror dere at slike evner ville blitt mottatt? Nå har svarene på denne tråden vært overraskende fine, men normalt blir man hånledd av og himlet med øynene over dersom man påstår at man har overnaturlige evner. Jeg forstår godt både at de som har evner ikke vil si noe, og at de som er skeptiske er skeptiske. Det finnes nok av sjarlanter, og jeg hadde nok også selv vært skeptisk dersom en vilt fremmed kom bort til meg og sa at hun hadde følt på seg at f.eks. mannen min skulle dø om kort tid. Hadde ikke du? Selv har jeg ikke noen videre evner, men jeg har følt på meg dødsfall noen ganger jeg også. F.eks. min farmor hvor jeg siste gangen jeg så henne bare visste at hun skulle dø innen veldig kort tid. Hun hadde liksom et blålig lys rundt seg. Den natten hun døde drømte jeg det og våknet og tenkte at "nå dør hun" midt på natten og det som senere viste seg å faktisk være dødstidspunktet.   Anonymous poster hash: 495b0...152

Vel, hadde de nok ganger brukt evnene ville jo folk fått øynene opp og sett at det var virkelig da. Når "ingen" vil vise det er det ikke så rart mange er litt skeptiske heller synes jeg.

 

Anonymous poster hash: a1d9c...c18