Gå til innhold

Hvor mange vurderer å gå fra mannen sin her inne nå?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Og hvorfor akkurat nå?

 

Jeg har sittet alene med barna å ventet på mannen i hele sommer, jobb, hobby og venner har kommet først så det er bare nok. Etter mange år med tid, forståelse, frustrasjon, samtaler, enighet og tomme løfter er det nok.

Nå orker jeg ikke mer, nå er det nok og nå er det slutt mellom oss.

 

Anonymous poster hash: 2e5fe...501

Videoannonse
Annonse
Skrevet

I dag har jeg vurdert det😛 han ser sur ut, vært sånn i hele dag. Synes han ser stygg ut også😂 jeg er pemenstruell👌

 

Anonymous poster hash: 320ac...daf

Skrevet

Jeg har vurdert det helt siden han hadde et 2-års langt forhold til en kollega for ca 5 år siden.

Økonomi og barna holder meg tilbake.

Han er sur og sint omtrent hele tiden. Eksplosivt sinne innimellom.

Humøret hans er så dårlig at familie og venner kommenterer det.

Han eier nesten ikke sexlyst.

Han takler ikke motgang, og jeg må være den sterke i ALLE situasjoner. Han gjemmer seg alltid bak meg.

 

Men så har man det at han er en god pappa. Det virker som barna ikke tar seg så nær av det dårlige humøret. Pluss at det går mest utover meg.

Han er uuuutrolig snill og omtenksom når han først er i humøret.

Og så er det den deilige følelsen av å være to om barna, og alle de andre fordelene en familie bringer med seg.

Dessuten er jeg veldig glad i svigerfamilien min, det hadde vært så uendelig trist å miste de.

 

Så vurderer i vei, men det er alltid noe som holder meg tilbake.

 

Kom på enda en ting på slutten her, jeg har tatt han i å sende meldinger med andre kvinner mange ganger i tillegg til forholdet han hadde.

 

 

Anonymous poster hash: 0c85b...82d

Skrevet

Jeg vurderer det ikke NÅ, men med tid og stunder skal jeg nok finne meg noen mer lidenskapelig, mannen er snill og grei nok, men lever i sin egen verden og er ikke spesielt interessert i meg. Men vi er gode venner da. Så når vi gidder, flytter vi nok hver for oss.

 

Anonymous poster hash: f99e5...ab6

Skrevet

Jeg har vurdert det seriøst nå i de siste 6-7 årene. Det begynte etter at vi fikk felles barn og dette barnet krevde mye mer enn det barnet jeg hadde fra før. Han taklet det særdeles dårlig og har overlatt det meste til meg, spesielt grensesetting. Virker som han han mangler empati og sosial intiligens. Alt må forklares og forklares og forklares fordi han ikke forstår reaksjonsmønster og følelser hos andre. Selv om man forklarer skjønner/husker han det ikke til neste gang.

Hobbyen hans er alt oppslukende. Vi, ferier, familie osv må bare innrette oss etter det. Alle godværsdager går til hobbyen. I tillegg er han treningsnarkoman. Han klarer ikke å sette andres behov fremfor sine egne. Og flere ting. Når andre møter han klarer de ikke helt å se det jeg ser, og synes han er en flott mann med sunne interesser. Men min familie vet og er enige med meg (så det er ikke inbildning).

 

Det som holder meg igjen er prisnivå på ny bolig og at et evt leiemarkedet er helt umulig. Jeg har gått gjennom et brudd før og det er en meget stor belastning for barna. Eldste har jo allerede vært gjennom det, og det gjør at jeg kvir meg for å la henne gå gjennom dette en gang til. Vet ikke om yngste hadde klart det psykisk om vi hadde skiltes.

 

Men jeg har fortsatt fast søk på finn etter en relevant bolig.

 

Anonymous poster hash: f7404...8e8

Skrevet

Jeg har vurdert det seriøst nå i de siste 6-7 årene. Det begynte etter at vi fikk felles barn og dette barnet krevde mye mer enn det barnet jeg hadde fra før. Han taklet det særdeles dårlig og har overlatt det meste til meg, spesielt grensesetting. Virker som han han mangler empati og sosial intiligens. Alt må forklares og forklares og forklares fordi han ikke forstår reaksjonsmønster og følelser hos andre. Selv om man forklarer skjønner/husker han det ikke til neste gang.

Hobbyen hans er alt oppslukende. Vi, ferier, familie osv må bare innrette oss etter det. Alle godværsdager går til hobbyen. I tillegg er han treningsnarkoman. Han klarer ikke å sette andres behov fremfor sine egne. Og flere ting. Når andre møter han klarer de ikke helt å se det jeg ser, og synes han er en flott mann med sunne interesser. Men min familie vet og er enige med meg (så det er ikke inbildning).

 

Det som holder meg igjen er prisnivå på ny bolig og at et evt leiemarkedet er helt umulig. Jeg har gått gjennom et brudd før og det er en meget stor belastning for barna. Eldste har jo allerede vært gjennom det, og det gjør at jeg kvir meg for å la henne gå gjennom dette en gang til. Vet ikke om yngste hadde klart det psykisk om vi hadde skiltes.

 

Men jeg har fortsatt fast søk på finn etter en relevant bolig.

 

Anonymous poster hash: f7404...8e8

Det høres ut som om han har asperger, er han utredet for det?

Mulig han og du ville fått en litt annen hverdag hvis dere fikk en forklaring på hvorfor han gjør som han gjør.

 

 

Anonymous poster hash: 696ae...665

Skrevet

Ja, fordi han er kjempekjedelig og husker ingenting, så jeg har et ekstra barn. Han er snill og grei, men jeg tenner ikke på han lenger og er sammen med han bare fordi det er praktisk og fordi folk forventer det. Innen et år er nok situasjonen en annen.



Anonymous poster hash: f3952...3b0
Skrevet

 

Jeg har vurdert det seriøst nå i de siste 6-7 årene. Det begynte etter at vi fikk felles barn og dette barnet krevde mye mer enn det barnet jeg hadde fra før. Han taklet det særdeles dårlig og har overlatt det meste til meg, spesielt grensesetting. Virker som han han mangler empati og sosial intiligens. Alt må forklares og forklares og forklares fordi han ikke forstår reaksjonsmønster og følelser hos andre. Selv om man forklarer skjønner/husker han det ikke til neste gang.

Hobbyen hans er alt oppslukende. Vi, ferier, familie osv må bare innrette oss etter det. Alle godværsdager går til hobbyen. I tillegg er han treningsnarkoman. Han klarer ikke å sette andres behov fremfor sine egne. Og flere ting. Når andre møter han klarer de ikke helt å se det jeg ser, og synes han er en flott mann med sunne interesser. Men min familie vet og er enige med meg (så det er ikke inbildning).

 

Det som holder meg igjen er prisnivå på ny bolig og at et evt leiemarkedet er helt umulig. Jeg har gått gjennom et brudd før og det er en meget stor belastning for barna. Eldste har jo allerede vært gjennom det, og det gjør at jeg kvir meg for å la henne gå gjennom dette en gang til. Vet ikke om yngste hadde klart det psykisk om vi hadde skiltes.

 

Men jeg har fortsatt fast søk på finn etter en relevant bolig.

 

Anonymous poster hash: f7404...8e8

Det høres ut som om han har asperger, er han utredet for det?

Mulig han og du ville fått en litt annen hverdag hvis dere fikk en forklaring på hvorfor han gjør som han gjør.

 

 

Anonymous poster hash: 696ae...665

Jeg vet ikke, men tenker mitt. I hans hode er det alle de andre det er noe galt med. Han er ikke mottakelig for noe som helst utredning eller spekulasjoner. Så blir nok ikke bedre her i gården. Innser vel at vi aldri kommer til å bli gamle sammen. Blir nok å flytte ut når yngste begynner på videregående, om 7 år.

 

Anonymous poster hash: f7404...8e8

Skrevet

Jeg vurderer det meget sterkt. Skrev et innlegg her i dag tidlig med tittelen "forlate mannen"... Orker ikke forklare alle problemene en gang til 😓

 

Anonymous poster hash: 2e1be...802

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...