Jeg blir så bekymret for fremtiden til min datter og ev barnebarn

[Anonym bruker]

Datteren min har vært sammen med en flott og kjekk tyrkisk gutt i et par år. Han kom til landet som 10 åring og har fullført videregående. For tiden jobber han hos sin onkel på en resturant, men planen er å begynne på videre utdanning til neste år sammen med datteren min som da er ferdig med stud spes og skal på høyskolen.

 

Familien hans er gansk tradisjonelle muslimer hvor mor er hjemmeværende og bruker burka, men datteren min er tatt godt imot av både foreldre og slekten ellers.

 

Når jeg leser om hvor fordomsfulle og lite opplyste så mange er så blir jeg redd for hvordan fremtiden til de unge blir, om nå forholdet varer. Vil de møte på mennesker som sidestiller alle muslimer med eksteme islamister og terrorister? Vil ev barnebarn måtte forklare og unnskylde sitt opphav?

 

Gutten er fantastisk hyggelig og bare snill med kjæresten sin og hverken han eller vi kjenner oss igjen i den skremselspropagandaen enkelte føler for å spre.

 

Han gråter sammen med oss av bildene av flyktningene som vandrer gjennom Europa og ønsker at de skal få lik gode liv som hans familie har skapt seg her i landet.

 

Hvordan møter DU mennesker fra en annen kultur og religion? De med en annen hudfarge, vet du. Med skepsis eller inkludering?

 

Anonymous poster hash: f473e...012

[Anonym bruker]

I Norge er jeg mer skeptisk og det er pga egne erfaringer. Har og sett hvordan min søster har blitt helt hjernevasket av en muslimsk mann.

 

Når jeg er I utlandet så har jeg ikke samme fordommer. Har bodd flere steder men da tenker jeg ikke på det.

 

Anonymous poster hash: 9a935...ccb

[Anonym bruker]

Jeg er født og oppvokst i Oslo, på østkanten. Så for meg er det ikke noe forskjell på de og meg. Jeg har alltid hatt venner som er muslimer, alle flotte mennesker. Og familiene deres varme og inkluderende. Så jeg har aldri opplevd noe negativt.

 

Og sånn som sønnen min sa, mamma det går ingen utenlandske barn i min klasse, alle er norske. Barn ser ikke hudfarge. Bor du i Norge, og kan norsk, ja da er du norsk.

Anonymous poster hash: 72080...24d

[Anonym bruker]

Her vi bor er ikke integrering noe problem ihvertfall.

 

Naboen her er fra Syria, han er tømrer og i full jobb. Han er muslim, men ikke fanatisk på noen måte. Han er gift med en norsk dame som er lærer og de har 3 barn. En helt normal familie (som ikke spiser svinekjøtt)

 

Bestevenninnen til datteren min har pappa fra Iran og mamma fra Norge. Overhodet ikke noe problem.

 

Anonymous poster hash: ea1e9...617

[Anonym bruker]

hvis du ikke er bekymret for hvordan din datter og barnebarn kommer til å ha det m denne mannen har du vel ingenting å bekymre deg over.

Anonymous poster hash: f8338...a27

[Anonym bruker]

Ville vært mer bekymret for din datter og eventuelle barnebarns vel og vel når friheten deres blir innskrenket og de må følge lover og regler fra en religion. Tro meg, jeg vet. I dag er begge barna mine i Libya. Kidnappet av far. Har ikke sett dem på 3 år.

Da jeg nektet å følge reglene han plutselig kom med da han ble far utviklet det hele seg til et helvete.

 

Lykke til sier jeg bare

Anonymous poster hash: 9b282...ce0

[Anonym bruker]

Du må skille mellom hva folk mener som prinsipp og hva de mener om folk i hverdagen.

 

Det går fint an å stille kritiske spørsmål til innvandring og samtidig ha et godt forhold til naboene som er innvandrere.

 

Forskjell på å mene noe om fremtidig innvandring og å ta vare på de som allerede er her.

 

Mennesker er sjelden svart/hvitt.

 

Anonymous poster hash: 4c7ed...1ea

[Anonym bruker]

Jeg er livredd for at datteren min skal finne en troende muslim, pga kvinnesynet.

Skjønner godt at du er bekymret.

 

Anonymous poster hash: 6c209...72b

[Anonym bruker]

De har vært sammen et par år.. Du kan ikke si at du kjenner de så godt da.

 

Jeg har selv opplevd hvordan den muslimske kulturen er. Min søster var sammen med en muslimsk mann i flere år. Han var født her. Da de etter 4 år kjøpte hus og fikk barn så klikket det totalt for familien hans. De sa at familien dems her, og i Pakistan var skuffet, og han var nødt til å gå fra min søster, ellers ville moren bli drept og de tre søstrene hans ville aldri bli gift etter ryktet som familien hadde fått.

Etter mye om og men og når min nevø var 1 år så forlot han min søster. Det var tøft, for han elsket henne virkelig.

Tenk at når du er født og oppvokst i Norge, så skal det fortsatt være slik. Han ble tvunget til å forlate henne, hvis ikke ble moren drept!!! Den religionen der er skummel.....

 

Anonymous poster hash: ca81d...039

[MMP]

I Norge er jeg mer skeptisk og det er pga egne erfaringer. Har og sett hvordan min søster har blitt helt hjernevasket av en muslimsk mann.

 

Når jeg er I utlandet så har jeg ikke samme fordommer. Har bodd flere steder men da tenker jeg ikke på det.

 

Anonymous poster hash: 9a935...ccb

...ja, det er trist å bli hjernevasket av muslimske menn! Nå er det jo bare sånn, at det finnes hjernevaskere i alle folkeslag, religioner og kulturer... Desverre!!!!! 

 

Det finnes så utrolig mange goooooode muslimer! La oss ikke feie alle over en kam da...

[Anonym bruker]

Til HI, jeg har et helt annet inntrykk enn deg. Synes de fleste nordmenn er svært åpne og tolerante (til det grenseløst naive) overfor mennesker med helt annen bakgrunn enn dem selv. Synes imidlertid det er skremmende å tro at alle innvandrere er gode mennesker. SI sier selv de har gjemt en rekke terrorioster blant "flyktningene". Uansett så har flyktningsstrømmen smitteeffekt over andre land enn Syria. Så nå strømmer det bare på.....Mange trenger hjelp - og må få det. Men vi må være forsiktige. 

 

Nå har jeg personlig fryktelig dårlige erfaringer med innvandrere. Jeg er for alltid merket på kropp og sinn. 

 

 

 

PS: Hvem er lite opplyst her?

Anonymous poster hash: 16acf...018

[Anonym bruker]

Jeg tar ikke alle under en kam og for meg er det at folk er kristne/muslimer osv, poteto potato. Noen menn (og kvinner) viser seg å være monstre, uavhengig av hvilken religion de tror på. Om jeg møter mennesker, tenker jeg aldri på dét først. Jeg møter mennesker med respekt. Har heller ikke troen på å tro det verste kun på grunn av hva man hører om andre mennesker eller hvor familien kommer fra. 

Anonymous poster hash: 5df0c...653

[Anonym bruker]

 

 

I Norge er jeg mer skeptisk og det er pga egne erfaringer. Har og sett hvordan min søster har blitt helt hjernevasket av en muslimsk mann.

 

Når jeg er I utlandet så har jeg ikke samme fordommer. Har bodd flere steder men da tenker jeg ikke på det.

 

Anonymous poster hash: 9a935...ccb

...ja, det er trist å bli hjernevasket av muslimske menn! Nå er det jo bare sånn, at det finnes hjernevaskere i alle folkeslag, religioner og kulturer... Desverre!!!!!

 

Det finnes så utrolig mange goooooode muslimer! La oss ikke feie alle over en kam da...

Kan sikkert Være mange gode muslimer jeg har enda ikke møtt noen som er veldig goooode. Jeg sier hvordan mine erfaringer er. Jeg bor ett sted det er litt innvandring og sånn man blir behandlet når man er ute en kveld er helt forkastelig. Og nei jeg har ikke opplevd det fra kristne enda.

 

Selvfølgelig Gjør mine erfaringer meg farget om dette. Og jo jeg er skeptisk, da spesielt mot muslimer.

 

Anonymous poster hash: 9a935...ccb

[Anonym bruker]

Man ser jo bare her i denne tråden hvordan poenget mitt blir bevist. At så mange ikke evner å se at mennesker er forskjellige til tross for religion og kultur er skremmende.

 

Jeg kan innrømme at mitt førstevalg for min datter ikke er en muslim, men det er pga holdninger som kommer frem her, og ikke egne erfaringer.

 

De er jo enda unge og sjansen for at det blir dem for alvor er jo ikke så stor, men enn så lenge ser jeg at de er gode for hverandre og at han behandler henne med respekt og kjærlighet. Hun har minst like mye frihet i forholdet som venninnene med norske kjærester.

 

Ingen vet hva fremtiden bringer, men som sagt er min bekymring om hvordan samfunnet vil behandle dem større enn bekymring for at han ikke behandler henne godt.

 

Anonymous poster hash: f473e...012

[Anonym bruker]

Å dømme folk etter nasjonalitet, etnisitet eller religion er vare dumt. Naboene våre fra Iran ef i full jobb begge to, har etterhvert fått råd til enebolig (tidligere rønne som nå er en fryd for øyet), de surrer lyslenke på thujaen i desember som alle andre og setter ut gresskarlykt på Halloween.

 

Jeg kjenner også til teltkledde iranere uten interresse for hva som skjer i verden, men med stor iterresse for hvems datter som er blitt sett i under to meters avstand til hvilken gutt osv.

 

Det eneste de har til felles er opphavsland og religiøs tilknytning.

 

Anonymous poster hash: 4726a...b3c

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært inkluderende og åpen mot alle, men fikk meg en solid støkk etter å ha vært sammen med en muslim en stund. Ifølge han og vennene hans var han ikke særlig troende så religion var ikke noe vi tenkte nøye over. Etter en stund skiftet han plutselig personlighet og begynte å behandle meg som en vare, null respekt og ekstremt kontrollerende. Plutselig begynte han og snakke om død over Usa ig ble mer og mer ekstrem. Jeg stakk naturligvis, tok meg flere år å bli kvitt han og vennene hans, fortsatt får jeg mld på face fra nye facebookkontoer de har lagd. Etter det har jeg vært vesentlig mer forsiktig. Er nå samboer og venter barn med en utenlandsk mann. Han er forøvrig ateist og lik meg på alle måter. Vi sliter også med diskriminering, og det er vondt å se. Samtidig så forstår både han og jeg hvorfor det er blitt verre de siste årene og det er fordi mange av de som kommer hit ikke blir integrert og det er MYE kriminalitet og dritt her, dessverre er storparten av det utført av "utlendinger". Det vises svært godt her vi bor og vi burde virkelig ta bedre vare på de som allerede er her før vi åpner for så mange fler. Min samboer sliter som fy med å få seg jobb, så fort de ser han er utlending blir han behandlet dårlig. Min kjære har bodd her i 9 år og snakker og skriver ypperlig norsk. Han er så integrert som man kan bli, men jobb får han knapt. Hjelper ikke at han er utdannet og søker på alt mellom himmel og jord, her blir nordmenn foretrekt uansett. Vi burde ta tak i slikt før vi flommer over markedet med flere arbeidsløse, desperate mennesker som sliter med å bli integrert for det fører bare til mer rasisme i mine øynene.

 

Anonymous poster hash: fb308...aa6

[Anonym bruker]

Datteren min har vært sammen med en flott og kjekk tyrkisk gutt i et par år. Han kom til landet som 10 åring og har fullført videregående. For tiden jobber han hos sin onkel på en resturant, men planen er å begynne på videre utdanning til neste år sammen med datteren min som da er ferdig med stud spes og skal på høyskolen.

 

Familien hans er gansk tradisjonelle muslimer hvor mor er hjemmeværende og bruker burka, men datteren min er tatt godt imot av både foreldre og slekten ellers.

 

Når jeg leser om hvor fordomsfulle og lite opplyste så mange er så blir jeg redd for hvordan fremtiden til de unge blir, om nå forholdet varer. Vil de møte på mennesker som sidestiller alle muslimer med eksteme islamister og terrorister? Vil ev barnebarn måtte forklare og unnskylde sitt opphav?

 

Gutten er fantastisk hyggelig og bare snill med kjæresten sin og hverken han eller vi kjenner oss igjen i den skremselspropagandaen enkelte føler for å spre.

 

Han gråter sammen med oss av bildene av flyktningene som vandrer gjennom Europa og ønsker at de skal få lik gode liv som hans familie har skapt seg her i landet.

 

Hvordan møter DU mennesker fra en annen kultur og religion? De med en annen hudfarge, vet du. Med skepsis eller inkludering?

 

Anonymous poster hash: f473e...012

Fra Tyrkia og bruker burka? Virkelig? Sånn svart heldekkende med bare en liten gitterfirkant å se ut av? Eller mener du hijab, et sjal som dekker håret?

 

 

Anonymous poster hash: 74ab9...7eb

[Anonym bruker]

 

Datteren min har vært sammen med en flott og kjekk tyrkisk gutt i et par år. Han kom til landet som 10 åring og har fullført videregående. For tiden jobber han hos sin onkel på en resturant, men planen er å begynne på videre utdanning til neste år sammen med datteren min som da er ferdig med stud spes og skal på høyskolen.

 

Familien hans er gansk tradisjonelle muslimer hvor mor er hjemmeværende og bruker burka, men datteren min er tatt godt imot av både foreldre og slekten ellers.

 

Når jeg leser om hvor fordomsfulle og lite opplyste så mange er så blir jeg redd for hvordan fremtiden til de unge blir, om nå forholdet varer. Vil de møte på mennesker som sidestiller alle muslimer med eksteme islamister og terrorister? Vil ev barnebarn måtte forklare og unnskylde sitt opphav?

 

Gutten er fantastisk hyggelig og bare snill med kjæresten sin og hverken han eller vi kjenner oss igjen i den skremselspropagandaen enkelte føler for å spre.

 

Han gråter sammen med oss av bildene av flyktningene som vandrer gjennom Europa og ønsker at de skal få lik gode liv som hans familie har skapt seg her i landet.

 

Hvordan møter DU mennesker fra en annen kultur og religion? De med en annen hudfarge, vet du. Med skepsis eller inkludering?

 

Anonymous poster hash: f473e...012

Fra Tyrkia og bruker burka? Virkelig? Sånn svart heldekkende med bare en liten gitterfirkant å se ut av? Eller mener du hijab, et sjal som dekker håret?

 

 

Anonymous poster hash: 74ab9...7eb

Huff, jeg mener selvsagt hijab! Jeg vet godt forskjell altså 😝 beklager 😊

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: f473e...012

[Anonym bruker]

Hvis din datter gifter seg med denne mannen, så vil nok endel ting endre seg.

Anonymous poster hash: 12b9e...fa4

[Anonym bruker]

 

Hvis din datter gifter seg med denne mannen, så vil nok endel ting endre seg.

 

Anonymous poster hash: 12b9e...fa4

Hvordan kan du være så sikker?

 

Jeg kjenner to norske damer som har vært gift med sin tyrker i hhv 8 og 14 år. Den ene familien bor i Tyrkia (etter konas ønske, mannen vil helst til Norge) og den andre bor i Norge. De lever gode liv i fred og fordragelighet.

 

Så da lurer jeg på hvordan du kan være så bastant på at ting vil endre seg?

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: f473e...012

[Anonym bruker]

 

Hvis din datter gifter seg med denne mannen, så vil nok endel ting endre seg.

 

Anonymous poster hash: 12b9e...fa4

Hvordan kan du være så sikker?

 

Jeg kjenner to norske damer som har vært gift med sin tyrker i hhv 8 og 14 år. Den ene familien bor i Tyrkia (etter konas ønske, mannen vil helst til Norge) og den andre bor i Norge. De lever gode liv i fred og fordragelighet.

 

Så da lurer jeg på hvordan du kan være så bastant på at ting vil endre seg?

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: f473e...012

 

Jeg er jo ikke sikker, derfor skriver jeg vil nok. Jeg er jo ikke bastant i det hele tatt

 

Anonymous poster hash: 12b9e...fa4

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvis din datter gifter seg med denne mannen, så vil nok endel ting endre seg.

 

Anonymous poster hash: 12b9e...fa4

Hvordan kan du være så sikker?

 

Jeg kjenner to norske damer som har vært gift med sin tyrker i hhv 8 og 14 år. Den ene familien bor i Tyrkia (etter konas ønske, mannen vil helst til Norge) og den andre bor i Norge. De lever gode liv i fred og fordragelighet.

 

Så da lurer jeg på hvordan du kan være så bastant på at ting vil endre seg?

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: f473e...012

Jeg er jo ikke sikker, derfor skriver jeg vil nok. Jeg er jo ikke bastant i det hele tatt

 

Anonymous poster hash: 12b9e...fa4

Uttrykket 'vil nok' betyr etter all sannsynlighet og er ganske bastant.

 

Jeg er fremdeles nysgjerrig på hva du bygger antagelsen din på?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f473e...012

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvis din datter gifter seg med denne mannen, så vil nok endel ting endre seg.

 

Anonymous poster hash: 12b9e...fa4

Hvordan kan du være så sikker?

 

Jeg kjenner to norske damer som har vært gift med sin tyrker i hhv 8 og 14 år. Den ene familien bor i Tyrkia (etter konas ønske, mannen vil helst til Norge) og den andre bor i Norge. De lever gode liv i fred og fordragelighet.

 

Så da lurer jeg på hvordan du kan være så bastant på at ting vil endre seg?

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: f473e...012

Jeg er jo ikke sikker, derfor skriver jeg vil nok. Jeg er jo ikke bastant i det hele tatt

 

Anonymous poster hash: 12b9e...fa4

Uttrykket 'vil nok' betyr etter all sannsynlighet og er ganske bastant.

 

Jeg er fremdeles nysgjerrig på hva du bygger antagelsen din på?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f473e...012

 

Samme som du bygger din på, erfaring

 

Anonymous poster hash: 12b9e...fa4

[Anonym bruker]

Ok.

Hvis personlige erfaringer om en hel gruppe skal telle som rettesnor for hvordan vi velger partnere, tror jeg det er noen thailandske og filippinske kvinner som har fullt av skrekkhistorier å berette om norske og svenske menn... Bør vi holde oss unna dem?

 

Selv har jeg flg erfaringer: norske menn er generelt enten utro eller impotente, mens norske bondegutter fra landet er potensielle voldtektsmenn og skap-pedofile.

 

Jødiske menn er kontrollerende, utro og sexgale, og katolske menn er hyklerske, utro og fulle av dobbeltmoral, dvs har helt andre standarder for hvilke regler jenta skal følge enn det gutten skal følge.

 

Når jeg tenker meg om gjelder forresten det siste omtrent hver eneste mann jeg har møtt: alle vil ha større frihet og mer tilgivelse enn de selv er villige til å gi.

 

Egentlig bør vi da holde oss unna menn!?!

 

Anonymous poster hash: eedf0...810

[Anonym bruker]

Datteren min har vært sammen med en flott og kjekk tyrkisk gutt i et par år. Han kom til landet som 10 åring og har fullført videregående. For tiden jobber han hos sin onkel på en resturant, men planen er å begynne på videre utdanning til neste år sammen med datteren min som da er ferdig med stud spes og skal på høyskolen.

 

Familien hans er gansk tradisjonelle muslimer hvor mor er hjemmeværende og bruker burka, men datteren min er tatt godt imot av både foreldre og slekten ellers.

 

Når jeg leser om hvor fordomsfulle og lite opplyste så mange er så blir jeg redd for hvordan fremtiden til de unge blir, om nå forholdet varer. Vil de møte på mennesker som sidestiller alle muslimer med eksteme islamister og terrorister? Vil ev barnebarn måtte forklare og unnskylde sitt opphav?

 

Gutten er fantastisk hyggelig og bare snill med kjæresten sin og hverken han eller vi kjenner oss igjen i den skremselspropagandaen enkelte føler for å spre.

 

Han gråter sammen med oss av bildene av flyktningene som vandrer gjennom Europa og ønsker at de skal få lik gode liv som hans familie har skapt seg her i landet.

 

Hvordan møter DU mennesker fra en annen kultur og religion? De med en annen hudfarge, vet du. Med skepsis eller inkludering?

 

Anonymous poster hash: f473e...012

 

Tyrkiske kvinner bruker IKKE burka! 

 

Anonymous poster hash: 0411c...8be