Jenta mi blir nesten aldri invitert hjem til noen...

[Anonym bruker]

Går i 4. klasse.

Vi har alltid vært flinke til å invitere hit. Både besøk og overnatting. Og alle vil gjerne komme hit og de leker veldig fint når de er her. Men, hun blir veldig sjeldent invitert tilbake. Og nå vet jeg ikke hva jeg skal svare når jenta mi spør hvorfor hun ikke blir invitert til noen.

Dette har pågått lenge, og vi har invitert mange forskjellige.

Vi bor også slik til (de fleste her gjør det) at barna ikke kan gå eller sykle til hverandre. Det er for langt. Derfor må besøk avtales.

Jeg ber henne spørre på skolen om hun kan få komme på besøk. Da sier de ja, men det skjer aldri noe mer.

Hun har alltid noen å leke med på skolen, og tror de fleste syns det er kjekt å leke med henne. Men, virker ikke som om hun er en prioritet for noen. Dette begynner hun nå å legge merke til.

Jeg syns det er litt dårlig av foreldrene og ikke invitere tilbake. Vi gjør alltid det.

Men, hva gjør jeg? Nå er jeg egentlig litt rådvill.

 

Anonymous poster hash: c1222...3ed

[Anonym bruker]

Hva sier andre foreldre da? Kan du snakke med noen av dem? Og ikke ungene, men gå rett til foreldre? Blir andre invitert hjem?

 

 

Jeg tenker at kanskje ikke andre orker eller tenker på å invitere hjem, mange som ikke gjør det, ikke sikkert det er noe imot jenta de..

Anonymous poster hash: 1cfd7...eef

[Anonym bruker]

Jeg har ikke snakket med noen av de andre foreldrene om dette. Syns det er vanskelig. Men, jeg vet at de andre jentene er med hverandre hjem ganske ofte. Derfor så blir det veldig sårt for jenta mi. Hun ser jo dette.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c1222...3ed

[Anonym bruker]

Det er utrolig dårlig gjort av foreldrene å ikke invitere din jente tilbake. Det er faktisk de voksne sitt ansvar å følge med på, og ta ansvar i slike saker De vet meget godt at deres unge har vært mer hos dere, enn omvendt. Kunne aldri falt meg inn at min sønn skulle reise på besøk mange ganger til en venn, uten at vi inviterte tilbake. Det er liksom en uskreven regel at det er 50/50 her og der.

Anonymous poster hash: b77a1...684

[Anonym bruker]

Her er det ganske likt som hos dere. De er 11 jenter i klassen. De fleste må kjøres til hverandre. vi har venner på besøk ca en gang i uka. Noen ganger ukedag, andre ganger helg. Blir ofte mange timer, spes på helg.

 

Når de blir hentet sier foreldrene "neste gang må du komme til oss". Det skjer(med unntak av EN gang) aldri! I det siste har vi prøvd å avtale dag når de sier dette. Da er svaret "vi må hjem og se på planen før vi avtaler noe". Hører aldri fra de igjen. Hos guttene er det forskjellig. Jenta blir invitert og noen av de er hjemme hos oss.

 

Her tror jeg det handler om at de ikke har ork til besøk. De andre jentene er heller ikke mye hos hverandre. De har også tatt opp at det burde være respekt for å ikke invitere alle i bursdag. Men kun velge noen. Veldig synd, for jentene går veldig godt sammen.

 

Jeg er ærlig med jenta mi og sier at det ikke er alle som ønsker besøk, men at det er fint at de kan leke hos oss. De går kun i 2. trinn.

 

Anonymous poster hash: 1f7d5...077

[Anonym bruker]

Sånn er det her og.. bare med gutt i 2. Trinn. Kjenner jeg begynner å bli irritert!

 

Anonymous poster hash: 6d2ad...36f

[Mandala]

Litt sånn er det med datteren min i 4.klasse også. Hun går på skole i en annen kommune og det er ganske stor variasjon av hvor barna bor. Mange bor i gåavstand til hverandre, mens noen bor lenger unna, som vi. Jeg syns vi ber og ber, men sjeldent eller aldri at datteren blir bedt tilbake. Egentlig tror jeg i stor grad det er hverdagen som bare flyr forbi. Men det er nok også at jeg som forelder er utenfor det store "foreldremiljøet" på skolen..

Uansett så er det litt leit ja. Jeg prøver å trøste meg med at datteren hvertfall har det gøy og fint på skolen, men det er klart det gjør litt vondt at hun ikke blir bedt til noen. Og at de vi ber veldig ofte sier nei.

Endret 13. september 2015 av Mandala

[Anonym bruker]

Sånn er det her også. Jeg inviterer hele tiden og har gitt opp å få invitasjoner tilbake. Har tatt det opp med foreldrene mange ganger, og da inviteres datteren min til dem en gang før det blir likt igjen. Hun går nå i tredje klasse og begynner å merke at hun er utenfor. Trist, men vet ikke helt hvordan jeg skal løse det uten å få med foreldrene. Førsteklassingene har det helt annerledes, min andre datter og jentene der i klassen har mer inkluderende foreldre.

 

Anonymous poster hash: 2d4d8...2db

[Anonym bruker]

Her hos oss blir ingen invitert hjem til hverandre, ungene tar selv initiativ og oppsøker hverandre på fritida. Blir det overnatting, er det noe som avtales på ettermiddagen mens de allerede er sammen. Skulle mine unger ventet på invitasjoner for å være sammen med andre barn, hadde de nok blitt sittende mye alene. Syns det er greit at de lærer tidlig at de selv må være aktive for å bygge gode relasjoner.

 

Anonymous poster hash: 6fe25...ece

[nasse nøffen]

Min går også i 4 kl. Her avtaler som regel vi foreldrene gjerne kvelden før. Og ofte gjør de det rett etter skolen selv. Men føler di voksne har styringen. Kan du ikke avtale på vegne av din datter? Det fungerer her. 

[Anonym bruker]

De er så store at det er bedre de går hjem til hverandre uten å alltid avtale. Her er huset alltid så fullt av unger at jeg holder på å bli smågal. Jeg har alltid kjørt på at alle eller ingen får være inne. Når det blir for galt hiver jeg hele bunten ut. De gangene vi avtaler besøk er det mye mer stress. Hva gjør du når fire andre ringer på? Føler meg også mye mer låst til at de må få være noen timer. Har en del avtalte besøk, men er sjeleglad at de nå er så store at vi slipper det. Tror ikke det alltid er vond vilje, men det krever litt å arrangere ettermiddagene.

 

Anonymous poster hash: 76bea...b22

[Anonym bruker]

Vi har det litt på samme måte. Tror det her handler om at ikke alle orker like mye besøk. Er nok litt ulempe at dere bor usentralt og barna må kjøres. Blir fort at de som bor i nærheten av hverandre tar følge hjem fra skolen og også leker sammen på ettermiddagene.

 

Anonymous poster hash: b450b...a69

[Anonym bruker]

Her hos oss blir ingen invitert hjem til hverandre, ungene tar selv initiativ og oppsøker hverandre på fritida. Blir det overnatting, er det noe som avtales på ettermiddagen mens de allerede er sammen. Skulle mine unger ventet på invitasjoner for å være sammen med andre barn, hadde de nok blitt sittende mye alene. Syns det er greit at de lærer tidlig at de selv må være aktive for å bygge gode relasjoner.

 

Anonymous poster hash: 6fe25...ece

I HI står det noe om kjøring. Det hender det er lange avstander eller farlig vei. Det er ikke alle som bor i umiddelbar nærhet til hverandre.

 

Anonymous poster hash: eb80a...09c

[Anonym bruker]

Men en fjerdeklassing må da selv kunne ringe å spørre om å få komme?

 

I går ringte telefonen min og jeg trodde det var en av de andre mammaene i klassen som ringte, men da jeg tok telefonen var det klassevenninnen som var på tråden "Hei det er Mari, kan jeg få snakke med Emma?"

 

Jeg gav telefonen til datteren min og jeg skjønte venninnen spurte om å få komme hit, datteren min spurte meg og jeg sa ja.

 

Vips fikk vi besøk av en jente som inviterte seg selv, uten at vi foreldre snakket sammen (før i døra ved levering). Jentene går i 1.klasse

 

Her har de fleste fjerdeklassinger egne mobiler og avtaler vennebesøk selv. Jeg kjører og henter ofte sønnen min uten å ha snakket med foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 3d986...1ee

[Anonym bruker]

Men en fjerdeklassing må da selv kunne ringe å spørre om å få komme?

 

I går ringte telefonen min og jeg trodde det var en av de andre mammaene i klassen som ringte, men da jeg tok telefonen var det klassevenninnen som var på tråden "Hei det er Mari, kan jeg få snakke med Emma?"

 

Jeg gav telefonen til datteren min og jeg skjønte venninnen spurte om å få komme hit, datteren min spurte meg og jeg sa ja.

 

Vips fikk vi besøk av en jente som inviterte seg selv, uten at vi foreldre snakket sammen (før i døra ved levering). Jentene går i 1.klasse

 

Her har de fleste fjerdeklassinger egne mobiler og avtaler vennebesøk selv. Jeg kjører og henter ofte sønnen min uten å ha snakket med foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 3d986...1ee

Enig i dette! 😀 sånn er det her og.

 

Anonymous poster hash: 7c332...f6c

[Mandala]

Men en fjerdeklassing må da selv kunne ringe å spørre om å få komme?

 

I går ringte telefonen min og jeg trodde det var en av de andre mammaene i klassen som ringte, men da jeg tok telefonen var det klassevenninnen som var på tråden "Hei det er Mari, kan jeg få snakke med Emma?"

 

Jeg gav telefonen til datteren min og jeg skjønte venninnen spurte om å få komme hit, datteren min spurte meg og jeg sa ja.

 

Vips fikk vi besøk av en jente som inviterte seg selv, uten at vi foreldre snakket sammen (før i døra ved levering). Jentene går i 1.klasse

 

Her har de fleste fjerdeklassinger egne mobiler og avtaler vennebesøk selv. Jeg kjører og henter ofte sønnen min uten å ha snakket med foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 3d986...1ee

Det er jo sånn det gjøres her også. Uansett om barna ringer eller foreldrene, blir det jo som "å invitere". Men greit, vi kan kalle det "avtale lekebesøk". Barn ringer sjeldent hit og avtaler besøk.

[Anonym bruker]

Jeg oppfordrer stadig jenta mi til å ta initiativ selv når de er på skolen. Noe hun også gjør. Men, det skjer aldri noe. Når det gjelder å ringe, så prøver hun det også, ettersom de fleste har egen mobil. Men, mobilen deres blir sjelden besvart eller så er den ikke på.

Har ikke tenkt på at hun skal ringe på mobilen til foreldrene. Det har jeg aldri vært borti, så er redd det virker litt... rart.

Jeg som mor har tatt masse initiativ til å ta kontakt med foreldrene å invitere til oss. Vet noen syns det er frekt å spørre om barna kan få komme på besøk, så det har jeg ikke fått meg til å gjøre.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c1222...3ed

[Anonym bruker]

Så leit at det er sånn, og rart de andre foreldrene ikke tenker over det. Her inviterer vi alltid tilbake. Har en sønn i 3. klasse. Her tror jeg han blir invitert ca like mye til andre, som vi inviterer. Vi inviterer en del og.

Anonymous poster hash: 346dd...18a

[skjotta]

Vi er elendige på å invitere andre. Men har flere ganger fått melding som: "hei! Kari har så lyst til å komme på besøk til din datter. Kan vi avtale noe?" Og det synes jeg er supert. Har hatt mange venninne besøk fra de som bor utenfor byggefeltet på den måten og det er like koselig hver gang.

[geitemarken]

Jeg har faktisk vært så "frekk" noen ganger at jeg har sendt melding til foreldrene til det barnet jenta vil besøke om at hun ønsker å komme på besøk og om der passer. Jeg har alt fått svar om en dato som passer for de. De gjør der samme tilbake. Meldingen bruker å være "Mari lurte på om Emma har lyst på besøk i morgen etter Sfo? "

[Anonym bruker]

Ja, jeg burde vel egentlig være så "frekk" at jeg kan spørre om mitt barn kan komme på besøk. Men, det sitter langt inne kjenner jeg. Redd de skal oppfatte det som frekt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c1222...3ed

[Mor di!]

Slik har vi det også! Han leker masse med andre barn på skolen, og har mange vennet der, men de andre velger "enkle" løsninger i hverdagen der barna velger å gå til de som bor nærmest. Har synes dette var veldig dumt, men har nå godtatt at det er slik, og gir blanke i om andre synes det er frekt - jeg spør gjerne like ofte om min kan komme på besøk som det vi inviterer deres barn. Og har aldri fått negative tilbakemeldinger på det. Nå kan han starte å sykle litt rundt selv, så jeg tenker at det kommer til å gå seg til etterhvert. Det største problemet er egentlig at han trives alt for godt hjemme, og jeg må prøve å få ham til å ta initiativ til besøk selv - både det å avtale på skolen og det å sykle ut og oppsøke venner selv.

 

Savner til tider å ha mange nabobarn rundt oss, men nå er det slik vi har det og vi må bare prøve å gjøre det beste utav det.

[Anonym bruker]

Jeg tror mange fortsetter i sporet man kjører i og tenker ikke på andre som er utenfor bobla. Ettersom man må kjøre og hente hos dere, så er det enklere å bare la barna som bor i samme området omgås for da går det mye av seg selv. Da tenker man ikke på dem som ikke har det slik. 

 

Send melding å spør HI! Det er ikke frekt i det hele tatt! Kan skrive at Hei! "XXX lurer på om hun kan komme på besøk til XXX en dag?" Ikke noe verre enn det  

 

Mitt barn leker stort sett med nabobarna, de flyr inn og ut her og der. Men vi har faktisk aldri invitert noen fra barnehagen... Kanskje vi skulle gjort det. Jeg fikk i hvertfall inspirasjon, HI! 

Anonymous poster hash: 4de3d...e96

[Anonym bruker]

Jeg er en slik som ikke er flink til å invitere. Nå bor vi heldigvis sånn at alle barna har venner i gangavstand, men de har også mange venner hvor vi må kjøre dersom de skal være sammen utenfor skole/SFO. En del av disse inviterer mine barn, men vi inviterer svært sjeldent tilbake.

 

Det er flere grunner til dette, og mange her vil sikkert ikke finne dem gode, men det er nå mine grunner likevel:

 

*Med fire barn er ettermiddagene som regel veldig hektiske, det er nesten alltid noen som skal på trening, kamp, dømme, i bursdag osv. Det er ytterst sjeldent vi har en ettermiddag helt fri, og ofte får vi ikke vite noe før 1-2 dager før. For eksempel kan vi få beskjed om at "Per" skal spille kamp dagen før han faktisk skal spille fordi de måtte flytte en kamp. Siden alt må kjøres til/fra, blir det av og til slik at ingen voksne kan bli igjen hjemme. De færreste vil like at 6 og 8-åringer må være igjen alene hjemme, og vi får ikke plass i bilen til ekstra barn alltid (altså være med for å kjøre til en trening/kamp el). En nabo som er på besøk kan vi bare sende hjem, men det kan vi ikke med en som bor langt unna.

 

*Mye samme problematikk som over er det i forbindelse med å kunne være spontan. Vi har rett og slett ikke plass i bilen til å ta med flere barn dersom vi plutselig må ut for å handle osv. Jeg føler meg derfor veldig låst her med barn som bor langt borte.

 

*Dersom jeg er veldig sliten en dag og ikke orker så mange ekstra barn her, kan jeg sende dem hjem igjen. Med avtalt besøk må man liksom "holde ut" til avtalt tid, og noen ganger er det tungt fordi ikke alle barn er like enkle å ha som gjester. Noen er ufattelig klengete og masete på oss voksne.

 

*Siden hverdagene er så utrolig hektiske, ønsker vi å være litt sammen med ungene i helgene og være fri til å finne på ting helt spontant. Det blir som nevnt over, planlagt besøk blir veldig hemmende på den måten.

 

Det er selvsagt synd at det er slik, men sånn er det nå en gang. Vi er bare mennesker vi også, og når to av barna våre krever litt ekstra og fortsatt sover veldig dårlig, så orker vi ikke alltid mer enn bare det vi "må".

Anonymous poster hash: 11b7c...67b

[Anonym bruker]

Jeg vet de andre inviterer hit og dit. Er derfor det blir så sårt for min jente. Alle inviterer nok ikke like mye, men min jente er aldri av de som blir invitert.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c1222...3ed