Blir så frustrert over mannen

[Anonym bruker]

La meg først si at han er en snill person og har en del gode egenskaper, men har problemer med å fokusere på de akkurat nå.

 

Problemet er at jeg oppfatter han som en forvokst guttunge, ute av stand til å ta sitt ansvar som familiefar.

Altså, han er ok flink til å hjelpe til, men jeg føler meg alltid som moren til både han og ungene.

La meg komme med et illustrerende eksempel. Vi skal spise og jeg setter maten på bordet. For det første må jeg alltid be han hjelpe/ekskortere ungene på badet for å vaske hendene, han husker det aldri selv. Når maten er på bordet kaster han seg over den, heller opp vann i bare eget glass, og begynner å hadde i seg med den største selvfølgelighet, mens ungene sitter og spør/maser om hjelp. Jeg må da be han om å hjelpe noen, mens han hjelper andre. Må også be han fylle opp vannmugga etc. Jeg har prøvd det ut, dersom jeg ikke ber han bidra, lar han glatt meg løpe fram og tilbake som en strikkball og hente diverse ting, hjelpe ungene etc. Til og med når han er ferdig å spise (og jeg som oftest ikke har fått begynt), blir han sittende uten å foreta seg noe dersom jeg ikke spør om hjelp.

Det er greit, menn er ofte litt blinde for ting, og hvis du forventer noe av dem må du si det, ikke forvente at de kan lese tankene dine. Men altså, ungene og huset er da like mye hans ansvar som mitt? Er så sinnsykt lei av å føle meg som arbeidsleder hele tiden, kan aldri lene meg tilbake og stole på at ting blir gjort.

Dette med måltidene var bare et eksempel for å illustrere.

Han er også sinnsykt dårlig på å lese ungenes signaler. Hvis han er alene med dem, eller jeg er opptatt andre steder i huset, så hører jeg alltid masse kjefting og konflikter. Han krangler med dem som om han skulle vært en unge selv, klarer ikke å innta en voksen rolle. Og så klarer han ikke å skjønne når de er sultne, første, trenger ny bleie etc.

En annen ting er at han er så lat og passiv. Han plasserer ungene veldig mye foran tv når han skal passe dem, og dersom han skal leke med dem legger han seg ofte bare ned på gulvet som et slakt ved siden av dem. Samme feks i bassenget, der ligger han bare og flyter i det varme bassenget, mens jeg tar dem med i sklia, i det store bassenget for å hoppe fra stupebrett og lignende.

Resultatet er jo at ungene vil være med meg, for jeg aktiviserer dem og leser deres behov. Og det er ikke slik at jeg ikke har sluppet han til, han tar bare ikke ansvaret. Det fører også til at jeg ikke har lyst til å finne på ting utenfor hjemmet, for da vet jeg at ungene ikke har det greit.

Han fungerer greit nok som far når jeg er i nærheten og hele tiden kan tipse/minne han på hva ungene trenger: "har du sjekket bleia?", "jeg tror kanskje han er tørst", "nå trenger hun å sove" etc.

Begynner bare å bli så lei av latskap, passivitet og mangel på antenner for hva som trengs av han i forskjellige situasjoner.

 

Hva skal jeg gjøre? Prøve å fokusere på hans positive sider, eller ta tak i det? I tilfelle hvordan?

 

Anonymous poster hash: a9e03...5ff

[Anonym bruker]

Di skal bestille en time på familievernkontoret så han kan få seg en vekker. Den mannen der burde hatt svær pikk og magiske egenskaper i senga om jeg i det hele tatt skulle gidde å vurdere å fortsette med han.

Anonymous poster hash: 3ff07...8a3

[Anonym bruker]

Hehe, er nesten som å lese om min egen mann. Han er en god og snill mann, men er lite flink til å ta ansvar og se hva som trengs å gjøres. Det rare er at han er leder på jobben sin, og har da masse ansvar og kontroll og oversikt, så vet jo at han er i stand til å tenke selv.

 

Vi var på samtale ved familievernkontoret, og det ble bedre etterpå. Men angrer litt på at det bare ble med den ene timen.

 

Det kom frem at han syntes det var behagelig å slippe å tenke og følge med. Han var blitt så vant til at jeg gjorde det. Jeg fikk litt tyn for det da, at jeg hadde liksom sydd puter under armene på ham ved at jeg har tatt kontrollen. Men så sier jeg at jeg tør jo ikke slippe ansvaret, for han har jo vist seg gang på gang at han ikke er til å stole på. Han glemmer jo alt. Må minne ham på ting hundrevis av ganger. Og da fikk han beskjed om at det var jo ikke greit! Jeg har begynt å slippe litt av ansvaret, men har fortsatt et stykke å gå.

 

Anbefaler i alle fall familievernkontoret, for det at han får en vekker fra noen utenforstående er gull verdt!

 

Anonymous poster hash: 69811...a02

[Anonym bruker]

Skriv ut det du skrev i hovedinnlegg, og gi det til han.

 

Anonymous poster hash: f4626...3d9

[Anonym bruker]

 

Di skal bestille en time på familievernkontoret så han kan få seg en vekker. Den mannen der burde hatt svær pikk og magiske egenskaper i senga om jeg i det hele tatt skulle gidde å vurdere å fortsette med han.

 

Anonymous poster hash: 3ff07...8a3

Han er faktisk veldig deilig å ha sex med, men det går utover lysten når jeg føler meg som mora/arbeidslederen hans.

Har tenkt på fvk ja, men tenker liksom de har mange mer seriøse saker å jobbe med. Men det er faktisk så seriøst at det er nære å true forholdet vårt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a9e03...5ff

[Anonym bruker]

Hehe, er nesten som å lese om min egen mann. Han er en god og snill mann, men er lite flink til å ta ansvar og se hva som trengs å gjøres. Det rare er at han er leder på jobben sin, og har da masse ansvar og kontroll og oversikt, så vet jo at han er i stand til å tenke selv.

 

Vi var på samtale ved familievernkontoret, og det ble bedre etterpå. Men angrer litt på at det bare ble med den ene timen.

 

Det kom frem at han syntes det var behagelig å slippe å tenke og følge med. Han var blitt så vant til at jeg gjorde det. Jeg fikk litt tyn for det da, at jeg hadde liksom sydd puter under armene på ham ved at jeg har tatt kontrollen. Men så sier jeg at jeg tør jo ikke slippe ansvaret, for han har jo vist seg gang på gang at han ikke er til å stole på. Han glemmer jo alt. Må minne ham på ting hundrevis av ganger. Og da fikk han beskjed om at det var jo ikke greit! Jeg har begynt å slippe litt av ansvaret, men har fortsatt et stykke å gå.

 

Anbefaler i alle fall familievernkontoret, for det at han får en vekker fra noen utenforstående er gull verdt!

 

Anonymous poster hash: 69811...a02

Takk for innspill, har tenkt på fvk, og faktisk foreldreveiledningskurs for mannen. Synes faktisk det er ganske alvorlig at han ikke klarer å lese ungene og deres behov bedre enn han gjør...

Oppmuntrende at det har hjulpet for dere, har ikke lyst til å avslutte forholdet.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a9e03...5ff

[Anonym bruker]

Skriv ut det du skrev i hovedinnlegg, og gi det til han.

 

Anonymous poster hash: f4626...3d9

Jepp, godt forslag!

Har selvfølgelig snakket med han x antall ganger om dette, men har lett for å bli såra, srlvrettferdig eller gå rett i skyttergrava.

Kanskje det er bedre å se det på trykk og lese det sammenhengende uten avbrytelser.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a9e03...5ff

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna?

 

Anonymous poster hash: f79c0...a73

[Anonym bruker]

 

Di skal bestille en time på familievernkontoret så han kan få seg en vekker. Den mannen der burde hatt svær pikk og magiske egenskaper i senga om jeg i det hele tatt skulle gidde å vurdere å fortsette med han.

 

Anonymous poster hash: 3ff07...8a3

Huff. Ikke engang dét ville gjøre meg fristet altså. Å ha sex med en velutstyrt moron er likevel ikke et samliv. Han høres jo ut til å ha mangelfullt utviklede sjelsevner, for å si det pent.

 

Min eksmann er en eks NETTOPP fordi han ikke tar inn andres behov. Sin egen datter: til en viss grad. Våre fellesbarn: når jeg minte ham på det. Mitt barn fra tidligere: ignorert. Og gjenstand for den barnslige kranglingen der man lurer på om den voksne selv tror at han er 9 år.

 

Anonymous poster hash: 58413...3c9

[Anonym bruker]

 

 

Di skal bestille en time på familievernkontoret så han kan få seg en vekker. Den mannen der burde hatt svær pikk og magiske egenskaper i senga om jeg i det hele tatt skulle gidde å vurdere å fortsette med han.

 

Anonymous poster hash: 3ff07...8a3

Huff. Ikke engang dét ville gjøre meg fristet altså. Å ha sex med en velutstyrt moron er likevel ikke et samliv. Han høres jo ut til å ha mangelfullt utviklede sjelsevner, for å si det pent.

 

Min eksmann er en eks NETTOPP fordi han ikke tar inn andres behov. Sin egen datter: til en viss grad. Våre fellesbarn: når jeg minte ham på det. Mitt barn fra tidligere: ignorert. Og gjenstand for den barnslige kranglingen der man lurer på om den voksne selv tror at han er 9 år.

 

Anonymous poster hash: 58413...3c9

Men du klarte nå å få barn med exen?

 

Anonymous poster hash: f79c0...a73

[Anonym bruker]

Hvis det er noen trøst, miner akkurat lik. Nå f.eks skal vi straks avgårde på besøk til et vennepar med alle barna. Jeg ba mannen skifte på minstemann. Ok, han løper ned med minsten, bytter bleie, og kommer tilbake med en like skitten og grisete unge som før. Hæ? Skjønner han ikke at ungen må ha rene klær? Tydeligvis ikke. Utrolig irriterende.

 

Anonymous poster hash: 7bf39...995

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna?

 

Anonymous poster hash: f79c0...a73

Fire barn i alderen 2 - 14. De eldste er mye flinkere med sine småsøsken enn han... (han er bare far til de to yngste)

 

HI

 

Anonymous poster hash: a9e03...5ff

[Anonym bruker]

"Greit nok det. Slik er menn. De kan ikke lese mine tanker". Ehhh... Mener du virkelig dette? Unnskylder du latskapen hans sånn? Da er det ikke rart han fortsetter...

 

Anonymous poster hash: 95775...97e

[Anonym bruker]

"Greit nok det. Slik er menn. De kan ikke lese mine tanker". Ehhh... Mener du virkelig dette? Unnskylder du latskapen hans sånn? Da er det ikke rart han fortsetter...

 

Anonymous poster hash: 95775...97e

Det var egentlig bare ment for å komme de i forkjøpet som skulle si noe sånt som "du får fortelle han hva du forventer da, menn er ikke tankelesere" 😉

 

HI

 

Anonymous poster hash: a9e03...5ff

[Anonym bruker]

Blir frustrert over de som bare mener det er å kaste ut mannen. Selv om det kan være ting ved mannen man irriterer seg over, så kan han jo ha andre kvaliteter og egenskaper man verdsetter. Ingen er vel perfekte. Ofte kan man jobbe seg gjennom ting og få et bedre samliv. Men sånn som dere damer her inne reagerer, så er det ikke rart det blir mange samlivsbrudd hvis man skal bryte ut når man har et problem, istedet for å finne løsninger på det.

 

Noen menn trenger å få åpnet øynene sine litt. De ser ikke lenger enn sin egen nese. Men det betyr ikke at de ikke bryr seg. Det betyr bare at de er vant til at alt ordner seg og de trenger ikke bekymre seg.

 

Anonymous poster hash: 69811...a02

[Anonym bruker]

Jeg tenker at enten er mannen din ugudelig lat, eller så har han en diagnose som gjør at han ikke greier å se andres behov. Meget spesielt å ikke se sine egne barns basalbehov!

 

Jeg hadde ikke greid å tenne på en slik mann i det hele tatt, så forstår at du begynner å slite med det, Hi.

 

Jeg tror dere på i parterapi om dere skal ha noe håp. Ikke bare en gang eller to, men parterapi over tid!

 

En annen ting er hva dette gjør med barna - å ha en far som ikke ser dem eller deres barn, en far som oppfører seg som en megaegoist eller komplett uinteressert, en far som er for lat til å gidde å bidra i hjemmet. Er det dette du ønsker barna dine skal lære om hvordan en mann skal være?

 

Krev parterapi over tid!

Anonymous poster hash: b02fe...262

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at enten er mannen din ugudelig lat, eller så har han en diagnose som gjør at han ikke greier å se andres behov. Meget spesielt å ikke se sine egne barns basalbehov!

 

Jeg hadde ikke greid å tenne på en slik mann i det hele tatt, så forstår at du begynner å slite med det, Hi.

 

Jeg tror dere på i parterapi om dere skal ha noe håp. Ikke bare en gang eller to, men parterapi over tid!

 

En annen ting er hva dette gjør med barna - å ha en far som ikke ser dem eller deres barn, en far som oppfører seg som en megaegoist eller komplett uinteressert, en far som er for lat til å gidde å bidra i hjemmet. Er det dette du ønsker barna dine skal lære om hvordan en mann skal være?

 

Krev parterapi over tid!

 

Anonymous poster hash: b02fe...262

 

 

Enig med deg også i at foreldreveiledning for mannen er en god ide, Hi!

 

Anonymous poster hash: b02fe...262

[Anonym bruker]

Min mann er ganske lik, men ikke så ekstrem, tror jeg. Det er fryktelig slitsomt, og jeg føler meg som en masekjerring. Sier jeg ingenting, blir han gjerne bare sittende foran tven eller pcen, i helt sin egen verden. Kan faktisk ta et eksempel som skjedde for bare en halvtime siden; babyen skulle sove, og trenger total ro for å klare det. Eldste løp rundt og sto bare i veien (jeg må trille vogna over dørstokken). Til slutt sa jeg hardt at nå måtte hun slutte, for baby skulle sove. Begynte å hylgråte. Jeg hadde ikke sjans til å ta henne, baby skrek også og var blitt overtrøtt. Til slutt måtte jeg la baby skrike, og bære inn eldste til pappaen som satt fire meter unna, og sa hardt til ham at NÅ måtte han for effen HJELPE TIL! Da kom han med at han skulle bare, skulle bare... Ungen skrek en stund til etter at jeg forlot dem i stua.

Anonymous poster hash: e21df...c58

[Anonym bruker]

 

Min mann er ganske lik, men ikke så ekstrem, tror jeg. Det er fryktelig slitsomt, og jeg føler meg som en masekjerring. Sier jeg ingenting, blir han gjerne bare sittende foran tven eller pcen, i helt sin egen verden. Kan faktisk ta et eksempel som skjedde for bare en halvtime siden; babyen skulle sove, og trenger total ro for å klare det. Eldste løp rundt og sto bare i veien (jeg må trille vogna over dørstokken). Til slutt sa jeg hardt at nå måtte hun slutte, for baby skulle sove. Begynte å hylgråte. Jeg hadde ikke sjans til å ta henne, baby skrek også og var blitt overtrøtt. Til slutt måtte jeg la baby skrike, og bære inn eldste til pappaen som satt fire meter unna, og sa hardt til ham at NÅ måtte han for effen HJELPE TIL! Da kom han med at han skulle bare, skulle bare... Ungen skrek en stund til etter at jeg forlot dem i stua.

 

Anonymous poster hash: e21df...c58

 

 

Familievernkontor for dere begge og foreldreveiledning for mannen din er vel også på sin plass.

 

Det minste problemet her er de problemene du (og Hi) har med disse mennene deres. Det største problemet er hva dette gjør med barna deres. Det å ikke bli sett, bli ignorert, ikke få basalbehov dekket av sine foreldre er en grov forsømmelse, og selv om den andre forelderen tar ansvar så vil det skade barna emosjonelt.

 

Anonymous poster hash: b02fe...262

[Anonym bruker]

 

 

 

Min mann er ganske lik, men ikke så ekstrem, tror jeg. Det er fryktelig slitsomt, og jeg føler meg som en masekjerring. Sier jeg ingenting, blir han gjerne bare sittende foran tven eller pcen, i helt sin egen verden. Kan faktisk ta et eksempel som skjedde for bare en halvtime siden; babyen skulle sove, og trenger total ro for å klare det. Eldste løp rundt og sto bare i veien (jeg må trille vogna over dørstokken). Til slutt sa jeg hardt at nå måtte hun slutte, for baby skulle sove. Begynte å hylgråte. Jeg hadde ikke sjans til å ta henne, baby skrek også og var blitt overtrøtt. Til slutt måtte jeg la baby skrike, og bære inn eldste til pappaen som satt fire meter unna, og sa hardt til ham at NÅ måtte han for effen HJELPE TIL! Da kom han med at han skulle bare, skulle bare... Ungen skrek en stund til etter at jeg forlot dem i stua.

 

Anonymous poster hash: e21df...c58

 

Familievernkontor for dere begge og foreldreveiledning for mannen din er vel også på sin plass.

 

Det minste problemet her er de problemene du (og Hi) har med disse mennene deres. Det største problemet er hva dette gjør med barna deres. Det å ikke bli sett, bli ignorert, ikke få basalbehov dekket av sine foreldre er en grov forsømmelse, og selv om den andre forelderen tar ansvar så vil det skade barna emosjonelt.

 

Anonymous poster hash: b02fe...262

Er helt enig, det bekymrer meg også. Har faktisk tenkt tanken på å skrive et testamente, der jeg ytrer ønske om at far skal få hjelp og oppfølging av barnevernet dersom jeg faller fra...

 

HI

 

Anonymous poster hash: a9e03...5ff

[Anonym bruker]

 

 

 

Di skal bestille en time på familievernkontoret så han kan få seg en vekker. Den mannen der burde hatt svær pikk og magiske egenskaper i senga om jeg i det hele tatt skulle gidde å vurdere å fortsette med han.

 

Anonymous poster hash: 3ff07...8a3

Huff. Ikke engang dét ville gjøre meg fristet altså. Å ha sex med en velutstyrt moron er likevel ikke et samliv. Han høres jo ut til å ha mangelfullt utviklede sjelsevner, for å si det pent.

 

Min eksmann er en eks NETTOPP fordi han ikke tar inn andres behov. Sin egen datter: til en viss grad. Våre fellesbarn: når jeg minte ham på det. Mitt barn fra tidligere: ignorert. Og gjenstand for den barnslige kranglingen der man lurer på om den voksne selv tror at han er 9 år.

 

Anonymous poster hash: 58413...3c9

Men du klarte nå å få barn med exen?

 

Anonymous poster hash: f79c0...a73

Noen skjerper seg når de er nyforelska; går litt på nåler og tripper. Så jeg lot meg lure, ja.

Han er ikke moron, da. Bare egoist.

 

Anonymous poster hash: 58413...3c9

[Anonym bruker]

.

 

Anonymous poster hash: 6e59e...a5e