Jeg liker ikke den jeg er...

[Anonym bruker]

Som person. Jeg hater hvordan jeg er. Hvordan kan man egentlig leve med det? Det å ville være en annen en seg selv. Jeg er introvert som det heter. Liker ikke og være med på sosiale ting, hvis jeg ikke får bestemme selv. Jeg liker ikke og være med andre mennesker som ikke er nær familie eller nære venner. Jeg hater smalltalk,fordi jeg ikke klarer det selv. Jeg har dårlig selvtillit, dårlig selvbilde, er pessimist, jeg blir veldig fort utslitt, mister da fort tålmodigheten med barna hvis de slår seg vrange. jeg trenger mye alenetid, men får det sjeldent. Jeg har til tider store humørsvingninger, som har en tendens til og bli til Selvmordstanker. Jeg har et elsk-hat forhold til ansvar, og har myye ansvar både jobb og privat.

 

Føler meg så trøblete. Alt er galt med meg liksom... Hvem vil være en sånn person?. Ikke jeg ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

[Anonym bruker]

Jeg tror du bør snakke med legen din, få henvisning til psykolog, kanskje kognitiv terapi.

 

Mye av det du ramser opp er det fullt mulig å gjøre noe med om du vil og jobber med det over tid. Selvtillit, dårlig selvbilde, pessimistisk tankegang, tålmodighet, energi. Alt dette er ting du kan gjøre noe med

 

Snakk med legen din, h*n bør se om det er noen grunn til at du blir så fort sliten. Har du mangler, stoffskifteproblemer?

Trening vil kunne gi mer energi om det ellers ikke er noe galt med deg, det vil også kunne gi bedre selvtillit og selvbilde, det er vist å lette depresjon ca. like mye som antidepressiva.

Om du har en mann så bør dere snakke sammen, se hvordan dere kan fordele ansvar for hjem og barn slik at du får litt mer alenetid. Er du alene kan du kanskje kontakte HomeStart, får avlastningshjem innimellom inntil du kommer deg mer på beina igjen.

 

Les litt om det å være høysensitiv også, mulig du kan være det. Da er det viktig å finne måter å beskytte seg selv i hverdagen, da blir du mindre utslitt.

 

Finn noe som gir deg glede, noe som er ditt.

 

Få hjelp til å snu om tankene dine om deg selv og ellers tanker i hverdagen, da tror jeg du vil få det godt både med deg selv og livet ditt

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

[Anonym bruker]

 

Jeg tror du bør snakke med legen din, få henvisning til psykolog, kanskje kognitiv terapi.

 

Mye av det du ramser opp er det fullt mulig å gjøre noe med om du vil og jobber med det over tid. Selvtillit, dårlig selvbilde, pessimistisk tankegang, tålmodighet, energi. Alt dette er ting du kan gjøre noe med

 

Snakk med legen din, h*n bør se om det er noen grunn til at du blir så fort sliten. Har du mangler, stoffskifteproblemer?

Trening vil kunne gi mer energi om det ellers ikke er noe galt med deg, det vil også kunne gi bedre selvtillit og selvbilde, det er vist å lette depresjon ca. like mye som antidepressiva.

Om du har en mann så bør dere snakke sammen, se hvordan dere kan fordele ansvar for hjem og barn slik at du får litt mer alenetid. Er du alene kan du kanskje kontakte HomeStart, får avlastningshjem innimellom inntil du kommer deg mer på beina igjen.

 

Les litt om det å være høysensitiv også, mulig du kan være det. Da er det viktig å finne måter å beskytte seg selv i hverdagen, da blir du mindre utslitt.

 

Finn noe som gir deg glede, noe som er ditt.

 

Få hjelp til å snu om tankene dine om deg selv og ellers tanker i hverdagen, da tror jeg du vil få det godt både med deg selv og livet ditt

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

Du var god😊 Tusen takk for at du gadd. Hadde ikke trodd at noen gadd og svare. Det setter jeg pris på. Jeg er ganske sikker på at jeg er høysensitiv. Det vet jeg. Tusen takk for tips. Jeg skal ta alt til meg💙 har forresten en veldig god mann ved min side. Det Hjelper veldig😊

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

[Anonym bruker]

 

Jeg tror du bør snakke med legen din, få henvisning til psykolog, kanskje kognitiv terapi.

 

Mye av det du ramser opp er det fullt mulig å gjøre noe med om du vil og jobber med det over tid. Selvtillit, dårlig selvbilde, pessimistisk tankegang, tålmodighet, energi. Alt dette er ting du kan gjøre noe med

 

Snakk med legen din, h*n bør se om det er noen grunn til at du blir så fort sliten. Har du mangler, stoffskifteproblemer?

Trening vil kunne gi mer energi om det ellers ikke er noe galt med deg, det vil også kunne gi bedre selvtillit og selvbilde, det er vist å lette depresjon ca. like mye som antidepressiva.

Om du har en mann så bør dere snakke sammen, se hvordan dere kan fordele ansvar for hjem og barn slik at du får litt mer alenetid. Er du alene kan du kanskje kontakte HomeStart, får avlastningshjem innimellom inntil du kommer deg mer på beina igjen.

 

Les litt om det å være høysensitiv også, mulig du kan være det. Da er det viktig å finne måter å beskytte seg selv i hverdagen, da blir du mindre utslitt.

 

Finn noe som gir deg glede, noe som er ditt.

 

Få hjelp til å snu om tankene dine om deg selv og ellers tanker i hverdagen, da tror jeg du vil få det godt både med deg selv og livet ditt

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

Du var god Tusen takk for at du gadd. Hadde ikke trodd at noen gadd og svare. Det setter jeg pris på. Jeg er ganske sikker på at jeg er høysensitiv. Det vet jeg. Tusen takk for tips. Jeg skal ta alt til meg har forresten en veldig god mann ved min side. Det Hjelper veldig

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

 

 

Så bra du har en god mann Snakk med ham, fortell hvordan du har det og si at du ønsker og trenger å gjøre noe med det. Planlegg hvordan dere kan gjøre hverdagen litt enklere. Jeg vil tro han også vil at du skal få det bedre igjen.

Mandag bestiller du en time til legen, så er du i gang

 

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tror du bør snakke med legen din, få henvisning til psykolog, kanskje kognitiv terapi.

 

Mye av det du ramser opp er det fullt mulig å gjøre noe med om du vil og jobber med det over tid. Selvtillit, dårlig selvbilde, pessimistisk tankegang, tålmodighet, energi. Alt dette er ting du kan gjøre noe med

 

Snakk med legen din, h*n bør se om det er noen grunn til at du blir så fort sliten. Har du mangler, stoffskifteproblemer?

Trening vil kunne gi mer energi om det ellers ikke er noe galt med deg, det vil også kunne gi bedre selvtillit og selvbilde, det er vist å lette depresjon ca. like mye som antidepressiva.

Om du har en mann så bør dere snakke sammen, se hvordan dere kan fordele ansvar for hjem og barn slik at du får litt mer alenetid. Er du alene kan du kanskje kontakte HomeStart, får avlastningshjem innimellom inntil du kommer deg mer på beina igjen.

 

Les litt om det å være høysensitiv også, mulig du kan være det. Da er det viktig å finne måter å beskytte seg selv i hverdagen, da blir du mindre utslitt.

 

Finn noe som gir deg glede, noe som er ditt.

 

Få hjelp til å snu om tankene dine om deg selv og ellers tanker i hverdagen, da tror jeg du vil få det godt både med deg selv og livet ditt

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

Du var god Tusen takk for at du gadd. Hadde ikke trodd at noen gadd og svare. Det setter jeg pris på. Jeg er ganske sikker på at jeg er høysensitiv. Det vet jeg. Tusen takk for tips. Jeg skal ta alt til meg har forresten en veldig god mann ved min side. Det Hjelper veldig

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

Så bra du har en god mann Snakk med ham, fortell hvordan du har det og si at du ønsker og trenger å gjøre noe med det. Planlegg hvordan dere kan gjøre hverdagen litt enklere. Jeg vil tro han også vil at du skal få det bedre igjen.

Mandag bestiller du en time til legen, så er du i gang

 

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

Dette med legen må nok vente, dessverre😞 Legen min er byttet ut med en annen lege for en periode. Klarer ikke snakke med denne legen om dette.

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tror du bør snakke med legen din, få henvisning til psykolog, kanskje kognitiv terapi.

 

Mye av det du ramser opp er det fullt mulig å gjøre noe med om du vil og jobber med det over tid. Selvtillit, dårlig selvbilde, pessimistisk tankegang, tålmodighet, energi. Alt dette er ting du kan gjøre noe med

 

Snakk med legen din, h*n bør se om det er noen grunn til at du blir så fort sliten. Har du mangler, stoffskifteproblemer?

Trening vil kunne gi mer energi om det ellers ikke er noe galt med deg, det vil også kunne gi bedre selvtillit og selvbilde, det er vist å lette depresjon ca. like mye som antidepressiva.

Om du har en mann så bør dere snakke sammen, se hvordan dere kan fordele ansvar for hjem og barn slik at du får litt mer alenetid. Er du alene kan du kanskje kontakte HomeStart, får avlastningshjem innimellom inntil du kommer deg mer på beina igjen.

 

Les litt om det å være høysensitiv også, mulig du kan være det. Da er det viktig å finne måter å beskytte seg selv i hverdagen, da blir du mindre utslitt.

 

Finn noe som gir deg glede, noe som er ditt.

 

Få hjelp til å snu om tankene dine om deg selv og ellers tanker i hverdagen, da tror jeg du vil få det godt både med deg selv og livet ditt

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

Du var god Tusen takk for at du gadd. Hadde ikke trodd at noen gadd og svare. Det setter jeg pris på. Jeg er ganske sikker på at jeg er høysensitiv. Det vet jeg. Tusen takk for tips. Jeg skal ta alt til meg har forresten en veldig god mann ved min side. Det Hjelper veldig

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

Så bra du har en god mann Snakk med ham, fortell hvordan du har det og si at du ønsker og trenger å gjøre noe med det. Planlegg hvordan dere kan gjøre hverdagen litt enklere. Jeg vil tro han også vil at du skal få det bedre igjen.

Mandag bestiller du en time til legen, så er du i gang

 

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

Dette med legen må nok vente, dessverre Legen min er byttet ut med en annen lege for en periode. Klarer ikke snakke med denne legen om dette.

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

 

 

Du kan jo si til den nye legen at du trenger en henvisning til en psykolog, uten å si for mye om hva som feiler deg, bare nok til at legen forstår at du trenger hjelp. Har dere råd så kan du jo også oppsøke privat psykolog, da trenger du ikke henvisning, tror jeg. Ellers har også kommunene psykiatrisk sykepleiere som mange føler er gode å snakke med.

 

Kanskje til og med noen timer til en coach kunne vært noe om du ikke får tak i psykolog med det samme. Noen få timer for å få hjelp til å snu tankene dine, få litt øvelser du kan begynne å jobbe med, enkle ting.

 

Og det å begynne å trene lett, det kan du gjøre. Du kan kombinere trening med behovet ditt for å ha ro, og du begynner å gå tur, trener yoga eller qigong også.

 

Bare sett i gang, begynner du vil du raskt mestringsfølelse Vær snill med deg selv i tankene de dagene som er vanskeligere, bare si til deg selv at du er i gang, og at du skal fortsette i morgen igjen. Alle kan ha en dårlig dag innimellom.

 

Ta tak i det du kan ta tak i nå

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

[Anonym bruker]

Som person. Jeg hater hvordan jeg er. Hvordan kan man egentlig leve med det? Det å ville være en annen en seg selv. Jeg er introvert som det heter. Liker ikke og være med på sosiale ting, hvis jeg ikke får bestemme selv. Jeg liker ikke og være med andre mennesker som ikke er nær familie eller nære venner. Jeg hater smalltalk,fordi jeg ikke klarer det selv. Jeg har dårlig selvtillit, dårlig selvbilde, er pessimist, jeg blir veldig fort utslitt, mister da fort tålmodigheten med barna hvis de slår seg vrange. jeg trenger mye alenetid, men får det sjeldent. Jeg har til tider store humørsvingninger, som har en tendens til og bli til Selvmordstanker. Jeg har et elsk-hat forhold til ansvar, og har myye ansvar både jobb og privat.

Føler meg så trøblete. Alt er galt med meg liksom... Hvem vil være en sånn person?. Ikke jeg ihvertfall.Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

Først og fremst vil jeg sende deg en god og lang klem! Du er verdifull! Du betyr noe for menneskene i livet ditt!

Jeg følger tråden din i håp om at du får flere gode råd. Dette kunne vært skrevet av meg, det er på en prikk slik jeg har det. Enig med henne som sier du bør få hjelp av en psykolog/psykiater, vet selv hvor vanskelig det er å be om hjelp. Og noen ganger får man heller ikke den hjelpen en trenger, enda man signaliserer så godt man kan.

Kan det gjøre det lettere hvis du skriver et brev til legen? Da slipper du si noe, det er legen som tar initiativ til å ta opp problemet. Prøv

 

Anonymous poster hash: 6c220...090

[Anonym bruker]

Psykodynamisk psykoterapi over noe tid. Det vil antagelig hjelpe deg. Det hjalp meg.

 

Det er hinsides vanskelig å få time hos de psykiatere og psykologer som praktiserer dette, men når man først har ventet er det veldig verdt det. Beslektet med psykoanalyse, men ikke helt Freud.

Anonymous poster hash: 877d3...9e5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg tror du bør snakke med legen din, få henvisning til psykolog, kanskje kognitiv terapi.

 

Mye av det du ramser opp er det fullt mulig å gjøre noe med om du vil og jobber med det over tid. Selvtillit, dårlig selvbilde, pessimistisk tankegang, tålmodighet, energi. Alt dette er ting du kan gjøre noe med

 

Snakk med legen din, h*n bør se om det er noen grunn til at du blir så fort sliten. Har du mangler, stoffskifteproblemer?

Trening vil kunne gi mer energi om det ellers ikke er noe galt med deg, det vil også kunne gi bedre selvtillit og selvbilde, det er vist å lette depresjon ca. like mye som antidepressiva.

Om du har en mann så bør dere snakke sammen, se hvordan dere kan fordele ansvar for hjem og barn slik at du får litt mer alenetid. Er du alene kan du kanskje kontakte HomeStart, får avlastningshjem innimellom inntil du kommer deg mer på beina igjen.

 

Les litt om det å være høysensitiv også, mulig du kan være det. Da er det viktig å finne måter å beskytte seg selv i hverdagen, da blir du mindre utslitt.

 

Finn noe som gir deg glede, noe som er ditt.

 

Få hjelp til å snu om tankene dine om deg selv og ellers tanker i hverdagen, da tror jeg du vil få det godt både med deg selv og livet ditt

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

Du var god Tusen takk for at du gadd. Hadde ikke trodd at noen gadd og svare. Det setter jeg pris på. Jeg er ganske sikker på at jeg er høysensitiv. Det vet jeg. Tusen takk for tips. Jeg skal ta alt til meg har forresten en veldig god mann ved min side. Det Hjelper veldig

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

Så bra du har en god mann Snakk med ham, fortell hvordan du har det og si at du ønsker og trenger å gjøre noe med det. Planlegg hvordan dere kan gjøre hverdagen litt enklere. Jeg vil tro han også vil at du skal få det bedre igjen.

Mandag bestiller du en time til legen, så er du i gang

 

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

Dette med legen må nok vente, dessverre Legen min er byttet ut med en annen lege for en periode. Klarer ikke snakke med denne legen om dette.

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

Du kan jo si til den nye legen at du trenger en henvisning til en psykolog, uten å si for mye om hva som feiler deg, bare nok til at legen forstår at du trenger hjelp. Har dere råd så kan du jo også oppsøke privat psykolog, da trenger du ikke henvisning, tror jeg. Ellers har også kommunene psykiatrisk sykepleiere som mange føler er gode å snakke med.

 

Kanskje til og med noen timer til en coach kunne vært noe om du ikke får tak i psykolog med det samme. Noen få timer for å få hjelp til å snu tankene dine, få litt øvelser du kan begynne å jobbe med, enkle ting.

 

Og det å begynne å trene lett, det kan du gjøre. Du kan kombinere trening med behovet ditt for å ha ro, og du begynner å gå tur, trener yoga eller qigong også.

 

Bare sett i gang, begynner du vil du raskt mestringsfølelse Vær snill med deg selv i tankene de dagene som er vanskeligere, bare si til deg selv at du er i gang, og at du skal fortsette i morgen igjen. Alle kan ha en dårlig dag innimellom.

 

Ta tak i det du kan ta tak i nå

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

Jeg har begynt og trene litt😊 men med all den jobbingen kombinert med barn og hus er det vanskelig og få til det jeg egentlig skulle gjort. Men jeg prøver.

Har gått til psykolog før. Var veldig deprimert. Det hjalp ikke for min del. Men medisiner var redningen den gangen. De verste vonde tankene gikk bort. Men nå er de tilbake hver mnd. før mens. Virker som om man må stå i lang kø for og få psykolog. Fikk det den gangen fordi det var barn involvert. Det sa psykologen til meg også. Mistet litt troen på psykologer etter det. Men det finnes nok helt sikkert andre som er bedre for meg.

 

Tusen takk for at du gidder😊

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

[Anonym bruker]

 

Psykodynamisk psykoterapi over noe tid. Det vil antagelig hjelpe deg. Det hjalp meg.

 

Det er hinsides vanskelig å få time hos de psykiatere og psykologer som praktiserer dette, men når man først har ventet er det veldig verdt det. Beslektet med psykoanalyse, men ikke helt Freud.

 

Anonymous poster hash: 877d3...9e5

Det skal sjekkes ut. 😊 takk😊

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

[Anonym bruker]

 

Som person. Jeg hater hvordan jeg er. Hvordan kan man egentlig leve med det? Det å ville være en annen en seg selv. Jeg er introvert som det heter. Liker ikke og være med på sosiale ting, hvis jeg ikke får bestemme selv. Jeg liker ikke og være med andre mennesker som ikke er nær familie eller nære venner. Jeg hater smalltalk,fordi jeg ikke klarer det selv. Jeg har dårlig selvtillit, dårlig selvbilde, er pessimist, jeg blir veldig fort utslitt, mister da fort tålmodigheten med barna hvis de slår seg vrange. jeg trenger mye alenetid, men får det sjeldent. Jeg har til tider store humørsvingninger, som har en tendens til og bli til Selvmordstanker. Jeg har et elsk-hat forhold til ansvar, og har myye ansvar både jobb og privat.

Føler meg så trøblete. Alt er galt med meg liksom... Hvem vil være en sånn person?. Ikke jeg ihvertfall.Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

Først og fremst vil jeg sende deg en god og lang klem! Du er verdifull! Du betyr noe for menneskene i livet ditt!

Jeg følger tråden din i håp om at du får flere gode råd. Dette kunne vært skrevet av meg, det er på en prikk slik jeg har det. Enig med henne som sier du bør få hjelp av en psykolog/psykiater, vet selv hvor vanskelig det er å be om hjelp. Og noen ganger får man heller ikke den hjelpen en trenger, enda man signaliserer så godt man kan.

Kan det gjøre det lettere hvis du skriver et brev til legen? Da slipper du si noe, det er legen som tar initiativ til å ta opp problemet. Prøv

 

Anonymous poster hash: 6c220...090

💙💙 klem tilbake til deg💙💙 jeg er så glad for at jeg skrev dette innlegget. Tusen tusen takk😊😊😊

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

[Anonym bruker]

 

 

Du kan jo si til den nye legen at du trenger en henvisning til en psykolog, uten å si for mye om hva som feiler deg, bare nok til at legen forstår at du trenger hjelp. Har dere råd så kan du jo også oppsøke privat psykolog, da trenger du ikke henvisning, tror jeg. Ellers har også kommunene psykiatrisk sykepleiere som mange føler er gode å snakke med.

 

Kanskje til og med noen timer til en coach kunne vært noe om du ikke får tak i psykolog med det samme. Noen få timer for å få hjelp til å snu tankene dine, få litt øvelser du kan begynne å jobbe med, enkle ting.

 

Og det å begynne å trene lett, det kan du gjøre. Du kan kombinere trening med behovet ditt for å ha ro, og du begynner å gå tur, trener yoga eller qigong også.

 

Bare sett i gang, begynner du vil du raskt mestringsfølelse Vær snill med deg selv i tankene de dagene som er vanskeligere, bare si til deg selv at du er i gang, og at du skal fortsette i morgen igjen. Alle kan ha en dårlig dag innimellom.

 

Ta tak i det du kan ta tak i nå

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

Jeg har begynt og trene litt men med all den jobbingen kombinert med barn og hus er det vanskelig og få til det jeg egentlig skulle gjort. Men jeg prøver.

Har gått til psykolog før. Var veldig deprimert. Det hjalp ikke for min del. Men medisiner var redningen den gangen. De verste vonde tankene gikk bort. Men nå er de tilbake hver mnd. før mens. Virker som om man må stå i lang kø for og få psykolog. Fikk det den gangen fordi det var barn involvert. Det sa psykologen til meg også. Mistet litt troen på psykologer etter det. Men det finnes nok helt sikkert andre som er bedre for meg.

 

Tusen takk for at du gidder

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

 

 

Det med psykologer er som med alle andre terapeuter, kjemi mellom pasient og terapeut er viktig.

 

En tanke til fra meg til slutt. Du sier at du blir ekstra deprimert før mensen. Mange har god effekt av å ta tilskudd med magnesium for det. Så verdt et forsøk (Shift Supermagnesium på helsekosten er en av de mest lettopptakelig av de som er på markedet nå.)

Mange får også god hjelp til pms/syklusproblemer av akupunktur, så det kan også være en ide å prøve ut. Pass på at du får en erfaren akupunktør (ikke bare øreakupunktur, men en som har full utdannelse i klassisk akupunktur, treårig utdanning).

 

Flott at du har begynt å trene allerede

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

[Anonym bruker]

Som person. Jeg hater hvordan jeg er. Hvordan kan man egentlig leve med det? Det å ville være en annen en seg selv. Jeg er introvert som det heter. Liker ikke og være med på sosiale ting, hvis jeg ikke får bestemme selv. Jeg liker ikke og være med andre mennesker som ikke er nær familie eller nære venner. Jeg hater smalltalk,fordi jeg ikke klarer det selv. Jeg har dårlig selvtillit, dårlig selvbilde, er pessimist, jeg blir veldig fort utslitt, mister da fort tålmodigheten med barna hvis de slår seg vrange. jeg trenger mye alenetid, men får det sjeldent. Jeg har til tider store humørsvingninger, som har en tendens til og bli til Selvmordstanker. Jeg har et elsk-hat forhold til ansvar, og har myye ansvar både jobb og privat.

 

Føler meg så trøblete. Alt er galt med meg liksom... Hvem vil være en sånn person?. Ikke jeg ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

Oi! Det er som å lese om meg selv på en prikk.

Jeg har dessverre ingen gode svar til deg. Jeg har fått diagnosen Bipolar II, og jeg er manisk depressiv (dvs. mitt nullpunkt (ikke glad, ikke trist) i humør ligger under det som sees på som nullpunkt hos andre (hvis du ser det som en graf). Jeg skal over på stemningsstabiliserende medikamenter etter endt amming nå, og håper noe av det ordner seg. Gått til samtaleterapi i årevis, men det hjelper overhode ingenting. Jeg er også på AAP, da jeg ikke klarer å jobbe pga jeg er så sliten (og deprimert). Det er ingenting som skal til for å gjøre meg fullstendig utmattet. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 95b37...513

[Anonym bruker]

 

 

Som person. Jeg hater hvordan jeg er. Hvordan kan man egentlig leve med det? Det å ville være en annen en seg selv. Jeg er introvert som det heter. Liker ikke og være med på sosiale ting, hvis jeg ikke får bestemme selv. Jeg liker ikke og være med andre mennesker som ikke er nær familie eller nære venner. Jeg hater smalltalk,fordi jeg ikke klarer det selv. Jeg har dårlig selvtillit, dårlig selvbilde, er pessimist, jeg blir veldig fort utslitt, mister da fort tålmodigheten med barna hvis de slår seg vrange. jeg trenger mye alenetid, men får det sjeldent. Jeg har til tider store humørsvingninger, som har en tendens til og bli til Selvmordstanker. Jeg har et elsk-hat forhold til ansvar, og har myye ansvar både jobb og privat.

 

Føler meg så trøblete. Alt er galt med meg liksom... Hvem vil være en sånn person?. Ikke jeg ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

Oi! Det er som å lese om meg selv på en prikk.

Jeg har dessverre ingen gode svar til deg. Jeg har fått diagnosen Bipolar II, og jeg er manisk depressiv (dvs. mitt nullpunkt (ikke glad, ikke trist) i humør ligger under det som sees på som nullpunkt hos andre (hvis du ser det som en graf). Jeg skal over på stemningsstabiliserende medikamenter etter endt amming nå, og håper noe av det ordner seg. Gått til samtaleterapi i årevis, men det hjelper overhode ingenting. Jeg er også på AAP, da jeg ikke klarer å jobbe pga jeg er så sliten (og deprimert). Det er ingenting som skal til for å gjøre meg fullstendig utmattet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 95b37...513

Tenk om vi kunne hatt vårt eget sted, et eget forum f.eks. som vi kunne møtes, dele tanker, tips og erfaringer som kanskje kunne hjulpet den andre. Vi er jo tydeligvis flere. Det hadde vært noe. Hjulpet hverandre. 💙

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du kan jo si til den nye legen at du trenger en henvisning til en psykolog, uten å si for mye om hva som feiler deg, bare nok til at legen forstår at du trenger hjelp. Har dere råd så kan du jo også oppsøke privat psykolog, da trenger du ikke henvisning, tror jeg. Ellers har også kommunene psykiatrisk sykepleiere som mange føler er gode å snakke med.

 

Kanskje til og med noen timer til en coach kunne vært noe om du ikke får tak i psykolog med det samme. Noen få timer for å få hjelp til å snu tankene dine, få litt øvelser du kan begynne å jobbe med, enkle ting.

 

Og det å begynne å trene lett, det kan du gjøre. Du kan kombinere trening med behovet ditt for å ha ro, og du begynner å gå tur, trener yoga eller qigong også.

 

Bare sett i gang, begynner du vil du raskt mestringsfølelse Vær snill med deg selv i tankene de dagene som er vanskeligere, bare si til deg selv at du er i gang, og at du skal fortsette i morgen igjen. Alle kan ha en dårlig dag innimellom.

 

Ta tak i det du kan ta tak i nå

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

Jeg har begynt og trene litt men med all den jobbingen kombinert med barn og hus er det vanskelig og få til det jeg egentlig skulle gjort. Men jeg prøver.

Har gått til psykolog før. Var veldig deprimert. Det hjalp ikke for min del. Men medisiner var redningen den gangen. De verste vonde tankene gikk bort. Men nå er de tilbake hver mnd. før mens. Virker som om man må stå i lang kø for og få psykolog. Fikk det den gangen fordi det var barn involvert. Det sa psykologen til meg også. Mistet litt troen på psykologer etter det. Men det finnes nok helt sikkert andre som er bedre for meg.

 

Tusen takk for at du gidder

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

Det med psykologer er som med alle andre terapeuter, kjemi mellom pasient og terapeut er viktig.

 

En tanke til fra meg til slutt. Du sier at du blir ekstra deprimert før mensen. Mange har god effekt av å ta tilskudd med magnesium for det. Så verdt et forsøk (Shift Supermagnesium på helsekosten er en av de mest lettopptakelig av de som er på markedet nå.)

Mange får også god hjelp til pms/syklusproblemer av akupunktur, så det kan også være en ide å prøve ut. Pass på at du får en erfaren akupunktør (ikke bare øreakupunktur, men en som har full utdannelse i klassisk akupunktur, treårig utdanning).

 

Flott at du har begynt å trene allerede

 

Anonymous poster hash: 11cbf...26b

Tusen takk for tips! Det skal jeg undersøke😊😊

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

[Anonym bruker]

Kjenner meg mye igjen i det du skriver. Har en sterk følelse av at jeg er håpløs og utilstrekkelig. Konstant usikker på om det jeg gjør er bra nok. Har også en del selvmordstanker. Tenker at det ville vært bedre for alle om jeg ikke var her, fordi det er jeg som er problemet. Jeg ble veldig syk til slutt. Kroppen sa stopp. Jeg trodde først jeg hadde fått en sykdom, men alt tyder nå på at det er indre stress. Er nå sykemeldt og merker mye bedring. Foreløpig bruker jeg tiden på å samle krefter og hente meg inn. Så blir neste steg å finne ut hvordan jeg kan lære meg å være mer positiv og slappe mer av. Og å ikke være så kravstor og kritisk til meg selv. For vi kan virkelig være vår egen verste fiende! Tenk på det da... Ville du krevd av noen andre at de skulle være sånn som du ønsker å være? Kritisert noen andre for å gjøre det du gjør? Eller ville du vist forståelse for at vedkommende for eksempel var sliten? Vi viser ofte stor romslighet overfor andre, men ikke oss selv. Vi bør kanskje begynne å være litt snillere med oss selv også Du er i alle fall ikke alene om å ha det slik.

 

Du må bare ikke miste håpet. Du er så mye mer enn du tror du er! Fokuser på det positive og ta til deg andres komplimenter, for du fortjener de. Fokuser på det du er god til, det du liker og det du kan. Ta vare på de gode øyeblikkene, selv om de er små og kanskje sjeldne. Vær tilstede i dem og tenk: Dette var herlig! Gi deg selv rom for å være menneskelig og gjøre feil.

(Rart hvor enkelt det er å gi råd til andre, men å være så dårlig til å følge de selv )

 

Jeg sliter også ekstra i tiden før mens. Anbefaler deg å prøve nattlysoljekapsler fra helsekost. Høy dose i starten, så normal dose. Jeg merker forbedring alt etter to uker. Føler at det stabiliserer hormonene litt sånn at svigningene ikke blir så sterke. Føler meg mer normal og som meg selv når jeg tar disse kapslene. Har prøvd å slutte flere ganger, men ender da opp på samme viset. Så disse kapslene har gjort mitt liv bedre. Hold deg unna alle prevensjonsmidler med hormoner i og sørg for å få nok D-vitamin. Her kan man også godt doble eller tredoble dosen. Spesielt gjennom vintermånedene. Bare et tips

 

Jeg ønsker det beste for deg. Unner ingen å slite på denne måten. Klem!

 

Anonymous poster hash: f5593...f64

[Anonym bruker]

Dytter litt så Hi kanskje kan se siste svaret

 

Anonymous poster hash: f5593...f64

[Ida_86]

 

 

 

Som person. Jeg hater hvordan jeg er. Hvordan kan man egentlig leve med det? Det å ville være en annen en seg selv. Jeg er introvert som det heter. Liker ikke og være med på sosiale ting, hvis jeg ikke får bestemme selv. Jeg liker ikke og være med andre mennesker som ikke er nær familie eller nære venner. Jeg hater smalltalk,fordi jeg ikke klarer det selv. Jeg har dårlig selvtillit, dårlig selvbilde, er pessimist, jeg blir veldig fort utslitt, mister da fort tålmodigheten med barna hvis de slår seg vrange. jeg trenger mye alenetid, men får det sjeldent. Jeg har til tider store humørsvingninger, som har en tendens til og bli til Selvmordstanker. Jeg har et elsk-hat forhold til ansvar, og har myye ansvar både jobb og privat.

 

Føler meg så trøblete. Alt er galt med meg liksom... Hvem vil være en sånn person?. Ikke jeg ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

Oi! Det er som å lese om meg selv på en prikk.

Jeg har dessverre ingen gode svar til deg. Jeg har fått diagnosen Bipolar II, og jeg er manisk depressiv (dvs. mitt nullpunkt (ikke glad, ikke trist) i humør ligger under det som sees på som nullpunkt hos andre (hvis du ser det som en graf). Jeg skal over på stemningsstabiliserende medikamenter etter endt amming nå, og håper noe av det ordner seg. Gått til samtaleterapi i årevis, men det hjelper overhode ingenting. Jeg er også på AAP, da jeg ikke klarer å jobbe pga jeg er så sliten (og deprimert). Det er ingenting som skal til for å gjøre meg fullstendig utmattet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 95b37...513

Tenk om vi kunne hatt vårt eget sted, et eget forum f.eks. som vi kunne møtes, dele tanker, tips og erfaringer som kanskje kunne hjulpet den andre. Vi er jo tydeligvis flere. Det hadde vært noe. Hjulpet hverandre. 💙

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

 

 

Hvis flere er interessert i en sånn gruppe så kan jeg opprette på facebook! De som ønsker/ tørr å bli med kan sende meg en melding her! Så oppretter jeg en hemmelig gruppe på facebook dersom flere/mange vil være med.

[Anonym bruker]

Kjenner meg mye igjen i det du skriver. Har en sterk følelse av at jeg er håpløs og utilstrekkelig. Konstant usikker på om det jeg gjør er bra nok. Har også en del selvmordstanker. Tenker at det ville vært bedre for alle om jeg ikke var her, fordi det er jeg som er problemet. Jeg ble veldig syk til slutt. Kroppen sa stopp. Jeg trodde først jeg hadde fått en sykdom, men alt tyder nå på at det er indre stress. Er nå sykemeldt og merker mye bedring. Foreløpig bruker jeg tiden på å samle krefter og hente meg inn. Så blir neste steg å finne ut hvordan jeg kan lære meg å være mer positiv og slappe mer av. Og å ikke være så kravstor og kritisk til meg selv. For vi kan virkelig være vår egen verste fiende! Tenk på det da... Ville du krevd av noen andre at de skulle være sånn som du ønsker å være? Kritisert noen andre for å gjøre det du gjør? Eller ville du vist forståelse for at vedkommende for eksempel var sliten? Vi viser ofte stor romslighet overfor andre, men ikke oss selv. Vi bør kanskje begynne å være litt snillere med oss selv også Du er i alle fall ikke alene om å ha det slik.

 

Du må bare ikke miste håpet. Du er så mye mer enn du tror du er! Fokuser på det positive og ta til deg andres komplimenter, for du fortjener de. Fokuser på det du er god til, det du liker og det du kan. Ta vare på de gode øyeblikkene, selv om de er små og kanskje sjeldne. Vær tilstede i dem og tenk: Dette var herlig! Gi deg selv rom for å være menneskelig og gjøre feil.

(Rart hvor enkelt det er å gi råd til andre, men å være så dårlig til å følge de selv )

 

Jeg sliter også ekstra i tiden før mens. Anbefaler deg å prøve nattlysoljekapsler fra helsekost. Høy dose i starten, så normal dose. Jeg merker forbedring alt etter to uker. Føler at det stabiliserer hormonene litt sånn at svigningene ikke blir så sterke. Føler meg mer normal og som meg selv når jeg tar disse kapslene. Har prøvd å slutte flere ganger, men ender da opp på samme viset. Så disse kapslene har gjort mitt liv bedre. Hold deg unna alle prevensjonsmidler med hormoner i og sørg for å få nok D-vitamin. Her kan man også godt doble eller tredoble dosen. Spesielt gjennom vintermånedene. Bare et tips

 

Jeg ønsker det beste for deg. Unner ingen å slite på denne måten. Klem!

 

Anonymous poster hash: f5593...f64

Tusen takk for flott melding.😊 Setter veldig pris på det. Tar til meg alt jeg leser her. Håper du også klarer og bli helt bra nå, å at du kan finne indre ro med deg selv og alt som skjer rundt. Det er det jeg selv ønsker og ønsker det for deg også😊

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Som person. Jeg hater hvordan jeg er. Hvordan kan man egentlig leve med det? Det å ville være en annen en seg selv. Jeg er introvert som det heter. Liker ikke og være med på sosiale ting, hvis jeg ikke får bestemme selv. Jeg liker ikke og være med andre mennesker som ikke er nær familie eller nære venner. Jeg hater smalltalk,fordi jeg ikke klarer det selv. Jeg har dårlig selvtillit, dårlig selvbilde, er pessimist, jeg blir veldig fort utslitt, mister da fort tålmodigheten med barna hvis de slår seg vrange. jeg trenger mye alenetid, men får det sjeldent. Jeg har til tider store humørsvingninger, som har en tendens til og bli til Selvmordstanker. Jeg har et elsk-hat forhold til ansvar, og har myye ansvar både jobb og privat.

 

Føler meg så trøblete. Alt er galt med meg liksom... Hvem vil være en sånn person?. Ikke jeg ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

Oi! Det er som å lese om meg selv på en prikk.

Jeg har dessverre ingen gode svar til deg. Jeg har fått diagnosen Bipolar II, og jeg er manisk depressiv (dvs. mitt nullpunkt (ikke glad, ikke trist) i humør ligger under det som sees på som nullpunkt hos andre (hvis du ser det som en graf). Jeg skal over på stemningsstabiliserende medikamenter etter endt amming nå, og håper noe av det ordner seg. Gått til samtaleterapi i årevis, men det hjelper overhode ingenting. Jeg er også på AAP, da jeg ikke klarer å jobbe pga jeg er så sliten (og deprimert). Det er ingenting som skal til for å gjøre meg fullstendig utmattet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 95b37...513

Tenk om vi kunne hatt vårt eget sted, et eget forum f.eks. som vi kunne møtes, dele tanker, tips og erfaringer som kanskje kunne hjulpet den andre. Vi er jo tydeligvis flere. Det hadde vært noe. Hjulpet hverandre. 💙

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

 

Hvis flere er interessert i en sånn gruppe så kan jeg opprette på facebook! De som ønsker/ tørr å bli med kan sende meg en melding her! Så oppretter jeg en hemmelig gruppe på facebook dersom flere/mange vil være med.

Der høres flott ut, synes jeg😊😊

 

Anonymous poster hash: 4bfc9...aaa

[Gjest Gul stjerne]

Vet du hva, jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver, bortsett fra at jeg liker meg selv svært godt.

 

Jeg elsker alenetid, er utålmodig, hater smalltalk; det er jo idiotisk, synes folk flest er idioter. Jeg blir fort utmattet og scorer høyt på sensitivitet. Jeg har depressive tendenser, men er mye blid og grei å ha med å gjøre på jobb.

 

Jeg synes jeg er bra og aksepterer meg selv. Jeg er rimelig intelligent, sart, og litt sky, og jeg hater dumskap. Det jeg sliter med er utmattelse, hadde jeg ikke blitt så sliten hadde jeg gått for verdensherredømme

 

Så jeg tror du slett ikke er verst, men at du er preget av en depresjon som svartmaler verden din.