Anonym bruker Skrevet 12. september 2015 #1 Skrevet 12. september 2015 Høres kanskje rart ut. Men jeg har alltid vært en drømmer, som egentlig aldri har satt skikkelig pris på det som hender. Jeg kan gjerne mimre tilbake og forherlige ting som har skjedd, men der og da var det ikke egentlig så stas. Jeg tenker alltid på hva som skal skje i morgen, til uka, neste år. Aldri til stede i nuet liksom... Og lurer på om det kan trenes opp? Jeg er også god på å dokumentere på face alt jeg gjør og fremstår sikkert som aktiv mens jeg i virkeligheten av og til tar meg i å gjøre ting fordi det tar seg bra ut på sosiale medier. Selv på date med mannen min da vi møttes klarte jeg ikke nyte nuet men tenkte alltid fremover. Først nå i en alder av 35 jeg har begynt å reflektere over dette... Tenker tilbake på da jeg var i 20-årene og angrer på at jeg aldri gjorde mer ut av at jeg var ung og fri. Anonymous poster hash: 96d5e...feb
Anonym bruker Skrevet 12. september 2015 #2 Skrevet 12. september 2015 Det kan trenes opp Jeg jobber stadig med det selv. Meditasjon, yoga, qigong er gode teknikker for å lære å være mer i øyeblikket. Livet mitt har på en måte "kollapset" (helse, økonomi, sosialt liv, alt). Jeg har ikke noe annet valg enn å prøve å finne goder og gleder i en ellers håpløs hverdag. Jeg kan ikke leve på det jeg ikke fikk gjort, det jeg har mistet, det jeg ikke har fått gjort. Det har heller ingen hensikt å sitte og vente på at ting skal bli bedre, for det har jeg ingen garantier for. Så jeg må bare prøve å finne noe her og nå - hver dag - som gir meg en god følelse. Jeg har ikke vært på facebook på mange måneder, fant ut at det ble negativt med å stadig høre forgylte oppdateringer fra andre, andres klaging på bagateller osv. Først hadde jeg nærmest litt abstinenser, men jeg setter mer og mer pris på å slippe alle disse oppdateringer fra andre. Mange var jo koselige, men jeg har tatt et oppgjør med meg selv. Er det personer som jeg egentlig føler meg nær, er det noen som stiller opp for meg, eller som jeg stiller opp for. Jeg har oppdaget at det er mye "listefyll" der, og oppdatering fra disse er strengt tatt ikke noe som er positivt for meg å forholde meg til. Det gir langt mer å ta en telefon og snakke med noen, møte noen - enn å kun ha kontakt på fb. Det er også en måte å være mer tilstede på. Jeg prøver å gjøre mindre "multitasking", prøver å konsentrere meg på det jeg gjør i øyeblikket, om det så er å vaske koppene Men, det er noe jeg jobber med hele tiden, vellykket i varierende grad. Når jeg får det til føles det veldig bra Anonymous poster hash: cfeae...f33
Nilee76 Skrevet 12. september 2015 #3 Skrevet 12. september 2015 Noe så flott å lese. Her var det mye tanketips! Hverdagen er for travel, jeg må stoppe opp å nyte det flotte livet jeg egentlig har med gutta mine. Ser altfor mye fremover, og fokuserer alltid på det jeg ikke får til. Plutselig er man gammel og livet ble ikke opplevd til det fulle..Takk for flotte tanker😊
Anonym bruker Skrevet 12. september 2015 #4 Skrevet 12. september 2015 Ja. Datteren min er 3 nå. Jeg har bekymret meg for alt. Tenkt fremover hele tiden. Blir litt trist av tanken på at jeg aldri klarer å bare kose meg, oppleve og leve i nuet... Anonymous poster hash: e5edb...594
Gladmor30 Skrevet 12. september 2015 #5 Skrevet 12. september 2015 Enjoy the little things in life... For one day you'll realize they were the big things. Jeg har et bilde på badet der dette står skrevet. Jeg leser det hver gang jeg sitter på do. Har aldri latt det gå innpå meg før i senere tid. Det er som om det plutselig gikk opp for meg hvor meningsfullt det var! Vi har 3 barn og det er hektisk. Men jeg har lært meg å sette pris på de øyeblikkene som etterhvert kommer.. Søte ting de gjør og sier.. Jeg går og gleder meg til de blir større og alt skal bli så mye bedre og enklere. Men hva blir bedre?? Hva blir bedre enn dette liksom? Jeg har sluttet å tenke på at jeg skal få det bedre, for sannheten er at jeg kan ikke få det bedre enn det jeg har nå. Derfor nyter jeg hver dag, på en helt annen måte enn før. Man vet ikke om man lever i morgen..
Anonym bruker Skrevet 12. september 2015 #6 Skrevet 12. september 2015 Da jeg fikk førstemann var jeg så opptatt av å forevige alle milepæler...alt fra første skritt, første møte med julenissen, til første skoledag. Så glemte egentlig å kose meg med alle milepælene. Så nå med nr 2 er jeg tilstede og koser meg og stresser ikke så mye med at ALT må komme på film! Og det er en befrielse 😊 Anonymous poster hash: 6ef27...6a7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå