Hvis faren til barnet ditt hadde sagt....

[Anonym bruker]

At hvis ungene ikke hører etter eller kan oppføre seg etter flere tilsnakk, så er siste utvei å gi de juling.... Hvordan hadde dere reagert...?

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

[Anonym bruker]

At hvis ungene ikke hører etter eller kan oppføre seg etter flere tilsnakk, så er siste utvei å gi de juling.... Hvordan hadde dere reagert...?

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

Flytta, og det fort!

 

Anonymous poster hash: 140e4...75d

[Anonym bruker]

Kastet fyren på dør, eller forduftet selv, alt etter hvem som eier huset/hvem som leier.

Om det bare er noe han sier, så hadde han fått beskjed om å få hjelp til å fjerne slike ekstreme trusler, før han fikk ha med ungene å gjøre igjen, fr det er ikke ok!

Anonymous poster hash: fd043...9a5

[Anonym bruker]

Han har aldri lagt en hånd hverken på meg eller ungene. Men at han i det hele tatt kunna si noe slikt skremte meg! I tillegg var ungene tilstede når han sa det😔 Jeg ga klar beskjed hva jeg syntes om det, men han bare bagatellisere det😔

Aner ikke hvordan jeg skal reagere, er lei meg og føler meg uvel. Men kanskje jeg overreagerer?

HI

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

[Anonym bruker]

Han har aldri lagt en hånd hverken på meg eller ungene. Men at han i det hele tatt kunna si noe slikt skremte meg! I tillegg var ungene tilstede når han sa det😔 Jeg ga klar beskjed hva jeg syntes om det, men han bare bagatellisere det😔

Aner ikke hvordan jeg skal reagere, er lei meg og føler meg uvel. Men kanskje jeg overreagerer?

HI

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

Nei. Trusler om vold er også en form for vold.

 

Og voksne som truer med vold fordi barna ikke "hører etter" - det er virkelig siste sort!

 

Skal man liksom lære unger å lystre for å unngå juling? Eller skal man lære dem å velge riktig, uansett straff/ikke straff? Skal man bruke sin egen overlegne fysikk til å skremme barn? Da betyr det at man mangler foreldreevne.

 

Anonymous poster hash: 140e4...75d

[Mamma til 2 søte]

Med ungene tilstede?? Hadde skygga banen... Fort!

[MammaTilNick]

De som må legge hånd på barna har feilet som forelder!

[Anonym bruker]

Da hadde jeg sagt til han at neste gang han truer barna så gir du han juling! Eventuelt leier noen til å gjøre det. Så kan du spørre hvordan dette fikk han til å føle seg.

 

Anonymous poster hash: 41eee...a53

[Shining]

Det et helt uakseptabelt å true barna med vold, uansett hva som er foranledningen.

[Anonym bruker]

Spør han nå litt seriøst om hva han egentlig mente! Jeg har en fleipete tone med mine barn og kan fint gi de beskjed om at de får juling om de ikke bruker øra... Rører de selvfølgelig aldri og ungene blir ikke akuratt redde heller 😉

 

Anonymous poster hash: fb7ca...36f

[Anonym bruker]

Trusler om vold regnes som psykisk vold, og er minst like ille som fysisk vold. Hvordan reagerte ungene?

Ville tatt en tlf til familievernkontoret og fått noen tips til hva du skal gjøre. Kommer an på hvordan du opplevde situasjonen og. Opplevdes det som en trussel eller bare som utrolig klønete ordlegging? Ville tatt en ny prat med mannen for å prøve å finne ut hva som ligger bak en sånn uttalelse, og for å få han til å forstå alvoret i slike trusler. Om han bare avfeier det hadde jeg dessverre tenkt at det er best å gå før det blir en del av hverdagen deres for alvor...

Anonymous poster hash: 0b529...9f1

[Anonym bruker]

Spør han nå litt seriøst om hva han egentlig mente! Jeg har en fleipete tone med mine barn og kan fint gi de beskjed om at de får juling om de ikke bruker øra... Rører de selvfølgelig aldri og ungene blir ikke akuratt redde heller 😉

 

Anonymous poster hash: fb7ca...36f

Det var tydelig ikke en fleip. Det han sa var at om ungene var så umulige at det ikke nyttet å snakke til de så måtte man gi dem juling så de fikk respekt... Tydelig at han ikke forstår at det er en stor forskjell på respekt og frykt😔

HI

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

[Anonym bruker]

 

Trusler om vold regnes som psykisk vold, og er minst like ille som fysisk vold. Hvordan reagerte ungene?

Ville tatt en tlf til familievernkontoret og fått noen tips til hva du skal gjøre. Kommer an på hvordan du opplevde situasjonen og. Opplevdes det som en trussel eller bare som utrolig klønete ordlegging? Ville tatt en ny prat med mannen for å prøve å finne ut hva som ligger bak en sånn uttalelse, og for å få han til å forstå alvoret i slike trusler. Om han bare avfeier det hadde jeg dessverre tenkt at det er best å gå før det blir en del av hverdagen deres for alvor...

 

Anonymous poster hash: 0b529...9f1

Vet ikke hva ungene fikk med seg. Vi satt i bilen. Men eldste er 7 år og får med seg det meste. Jeg har vært alene med ungene siden i går, noe som egentlig er veldig vanlig da mannen har en jobb der han er mye borte. Da han kom hjem i dag var jeg litt sur og "kort" mot han, jeg var sliten etter at ungene har kranglet hele dagen og jeg lot nok frustrasjonen min gå ut over han. Og da sier han at hvis ungene ikke hører etter og vil respektere foreldrene så var det bare juling som hjalp.

 

Han hadde en tøff oppvekst med en voldelig far, så jeg forstår virkelig ikke at han kan tenke slik engang😔

Vi har vært sammen i 12 år, gift i 8 og det har aldri vært noe vold i løpet av disse årene. Han har noen ganger tatt tak i ungene og holdt de fast om de ikke hører etter eller satt de i time-out, men ikke noe utover det...

HI

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

[Anonym bruker]

Spør han nå litt seriøst om hva han egentlig mente! Jeg har en fleipete tone med mine barn og kan fint gi de beskjed om at de får juling om de ikke bruker øra... Rører de selvfølgelig aldri og ungene blir ikke akuratt redde heller 😉

 

Anonymous poster hash: fb7ca...36f

Enig. Men det viktigste her er faktisk hvordan ungene dine tok det. Ble de redde? Trodde de han mente det? I så fall er det uakseptabelt, og de fortjener en unnskyldning og en forklaring. Hvis han derimot tulla - og barna også oppfattet det som tull - da må dere bare ta det slik dere mener det er best. Da jeg var liten spøkte moren min ofte med at hun skulle sende oss vekk hvis ikke vi var greie. Det høres brutalt ut, men vi skjønte det var spøk og syntes det var gøy. Det viktigste her er altså hvordan barna oppfatter det, ikke hvordan han eller du oppfatter det.

 

Anonymous poster hash: 1b998...84c

[Gjest Antarctica]

 

Spør han nå litt seriøst om hva han egentlig mente! Jeg har en fleipete tone med mine barn og kan fint gi de beskjed om at de får juling om de ikke bruker øra... Rører de selvfølgelig aldri og ungene blir ikke akuratt redde heller 😉

 

Anonymous poster hash: fb7ca...36f

Det var tydelig ikke en fleip. Det han sa var at om ungene var så umulige at det ikke nyttet å snakke til de så måtte man gi dem juling så de fikk respekt... Tydelig at han ikke forstår at det er en stor forskjell på respekt og frykt😔

HI

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

Folk som slår unger har i alle fall ikke MIN respekt.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde gitt rimelig klar beskjed at det der vil jeg aldri høre igjen, og gjør jeg det, så tar jeg med meg ungene og drar.

[Anonym bruker]

 

 

Spør han nå litt seriøst om hva han egentlig mente! Jeg har en fleipete tone med mine barn og kan fint gi de beskjed om at de får juling om de ikke bruker øra... Rører de selvfølgelig aldri og ungene blir ikke akuratt redde heller 😉

 

Anonymous poster hash: fb7ca...36f

Det var tydelig ikke en fleip. Det han sa var at om ungene var så umulige at det ikke nyttet å snakke til de så måtte man gi dem juling så de fikk respekt... Tydelig at han ikke forstår at det er en stor forskjell på respekt og frykt😔

HI

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

Folk som slår unger har i alle fall ikke MIN respekt.

Nei ikke min heller! Det er totalt utenkelig for meg å skulle bruke vold mot unger (eller mot noen som helst egentlig..) og fullstendig uakseptabelt. Han HAR jo ikke gjort noe, men synes likevel at den holdningen han viser med å si noe slik er skremmende😔 Er bare så rådvill. Han er heldigvis ikke hjemme i kveld..

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

[Anonym bruker]

 

Trusler om vold regnes som psykisk vold, og er minst like ille som fysisk vold. Hvordan reagerte ungene?

Ville tatt en tlf til familievernkontoret og fått noen tips til hva du skal gjøre. Kommer an på hvordan du opplevde situasjonen og. Opplevdes det som en trussel eller bare som utrolig klønete ordlegging? Ville tatt en ny prat med mannen for å prøve å finne ut hva som ligger bak en sånn uttalelse, og for å få han til å forstå alvoret i slike trusler. Om han bare avfeier det hadde jeg dessverre tenkt at det er best å gå før det blir en del av hverdagen deres for alvor...

 

Anonymous poster hash: 0b529...9f1

Vet ikke hva ungene fikk med seg. Vi satt i bilen. Men eldste er 7 år og får med seg det meste. Jeg har vært alene med ungene siden i går, noe som egentlig er veldig vanlig da mannen har en jobb der han er mye borte. Da han kom hjem i dag var jeg litt sur og "kort" mot han, jeg var sliten etter at ungene har kranglet hele dagen og jeg lot nok frustrasjonen min gå ut over han. Og da sier han at hvis ungene ikke hører etter og vil respektere foreldrene så var det bare juling som hjalp.

 

Han hadde en tøff oppvekst med en voldelig far, så jeg forstår virkelig ikke at han kan tenke slik engang

Vi har vært sammen i 12 år, gift i 8 og det har aldri vært noe vold i løpet av disse årene. Han har noen ganger tatt tak i ungene og holdt de fast om de ikke hører etter eller satt de i time-out, men ikke noe utover det...

HI

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

 

 

Jeg ville tatt en alvorsprat med ham - og hans reaksjon på den samtalen hadde vært med på å bestemme veien videre.

Jeg hadde spurt hvor om han husket hvordan det var å vokse opp med en voldelig far, om han husker hvordan det var å være redd for at pappaen hans skulle gjøre noe. Og så hadde jeg spurt om han ønsker at barna hans skal vokse opp med den samme frykten, om han vil ha "veloppdragne" barn som kun gjør det de gjør fordi de er redd ham som far.

Jeg hadde spurt ham om han respekterte sin far som var voldelig, om han følte respekt for faren sin da han garantert også truet med vold. Eller om han den gang var redd og derfor "oppførte" seg.

 

Du sier at mannen din ikke har sagt eller gjort noe tidligere. Kan det være at det er ting som skjer i livet hans/deres som nå gjør ham mer sliten, har større påkjenninger emosjonelt, mye stress eller lignende? Det kan være at noe har trigget at han nå har mindre tålmodighet, og at det derfor kommer frem at han ikke har bearbeidet barndommens traumer slik han burde. Det kan også være ting han ikke er klar over selv som trigger dette. Kanskje han opplevde at hans mor klaget til faren over at han selv hadde vært uoppdragen, og at faren hans da truet ham? Det kan være mye som får frem ubearbeidede ting.

Men det er ingen unnskyldning likevel!

Jeg håper dere kan få en ordentlig samtale, kanskje vil det være bra med litt parterapi for dere, kanskje vil mannen din ha godt av noen timer alene for å bli bevisst hvordan barndommen hans påvirker ham nå.

Siden dette er første gang det skjer, så er jeg for å gi ham en god sjanse. Vel og merke samtidig gjøre det fullstendig klart at slik psykisk vold som han utøvde mot barna sine i dette tilfellet er helt uakseptabelt, at du ikke kommer til å akseptere noe av det i fremtiden, aldri fysisk avstraffelse, aldri trusler.

 

 

 

Anonymous poster hash: c4c8f...af1

[Anonym bruker]

 

 

 

Trusler om vold regnes som psykisk vold, og er minst like ille som fysisk vold. Hvordan reagerte ungene?

Ville tatt en tlf til familievernkontoret og fått noen tips til hva du skal gjøre. Kommer an på hvordan du opplevde situasjonen og. Opplevdes det som en trussel eller bare som utrolig klønete ordlegging? Ville tatt en ny prat med mannen for å prøve å finne ut hva som ligger bak en sånn uttalelse, og for å få han til å forstå alvoret i slike trusler. Om han bare avfeier det hadde jeg dessverre tenkt at det er best å gå før det blir en del av hverdagen deres for alvor...

 

Anonymous poster hash: 0b529...9f1

Vet ikke hva ungene fikk med seg. Vi satt i bilen. Men eldste er 7 år og får med seg det meste. Jeg har vært alene med ungene siden i går, noe som egentlig er veldig vanlig da mannen har en jobb der han er mye borte. Da han kom hjem i dag var jeg litt sur og "kort" mot han, jeg var sliten etter at ungene har kranglet hele dagen og jeg lot nok frustrasjonen min gå ut over han. Og da sier han at hvis ungene ikke hører etter og vil respektere foreldrene så var det bare juling som hjalp.

 

Han hadde en tøff oppvekst med en voldelig far, så jeg forstår virkelig ikke at han kan tenke slik engang

Vi har vært sammen i 12 år, gift i 8 og det har aldri vært noe vold i løpet av disse årene. Han har noen ganger tatt tak i ungene og holdt de fast om de ikke hører etter eller satt de i time-out, men ikke noe utover det...

HI

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

Jeg ville tatt en alvorsprat med ham - og hans reaksjon på den samtalen hadde vært med på å bestemme veien videre.

Jeg hadde spurt hvor om han husket hvordan det var å vokse opp med en voldelig far, om han husker hvordan det var å være redd for at pappaen hans skulle gjøre noe. Og så hadde jeg spurt om han ønsker at barna hans skal vokse opp med den samme frykten, om han vil ha "veloppdragne" barn som kun gjør det de gjør fordi de er redd ham som far.

Jeg hadde spurt ham om han respekterte sin far som var voldelig, om han følte respekt for faren sin da han garantert også truet med vold. Eller om han den gang var redd og derfor "oppførte" seg.

 

Du sier at mannen din ikke har sagt eller gjort noe tidligere. Kan det være at det er ting som skjer i livet hans/deres som nå gjør ham mer sliten, har større påkjenninger emosjonelt, mye stress eller lignende? Det kan være at noe har trigget at han nå har mindre tålmodighet, og at det derfor kommer frem at han ikke har bearbeidet barndommens traumer slik han burde. Det kan også være ting han ikke er klar over selv som trigger dette. Kanskje han opplevde at hans mor klaget til faren over at han selv hadde vært uoppdragen, og at faren hans da truet ham? Det kan være mye som får frem ubearbeidede ting.

Men det er ingen unnskyldning likevel!

Jeg håper dere kan få en ordentlig samtale, kanskje vil det være bra med litt parterapi for dere, kanskje vil mannen din ha godt av noen timer alene for å bli bevisst hvordan barndommen hans påvirker ham nå.

Siden dette er første gang det skjer, så er jeg for å gi ham en god sjanse. Vel og merke samtidig gjøre det fullstendig klart at slik psykisk vold som han utøvde mot barna sine i dette tilfellet er helt uakseptabelt, at du ikke kommer til å akseptere noe av det i fremtiden, aldri fysisk avstraffelse, aldri trusler.

 

 

 

Anonymous poster hash: c4c8f...af1

Tusen takk for veldig fint svar! Vi sliter i parforholdet og har ikke hatt det særlig bra siste to årene. I tillegg har han en jobb som innebærer mye stress og krevende perioder. Men slik har han hatt det alle de årene vi har vært sammen. Men kan nok ha noe å si at vi ikke har det like bra samme lengre.

Men det er som du skriver ingen unnskyldning!

 

Han sier selv at han ikke hadde eller har respekt for faren sin. Han var redd han i barndommen. Så hvorfor han truer med å utsette barna våre for det samme er helt uforståelig.

 

Fvk er nok en god idé. Han foreslo faktisk det selv etter en serie i sommer der vi var på tur fra hverandre. Så kanskje vi skal kontakte de. Kan nok være greit å få luftet ting med en objektiv tredjeperson.

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

[Anonym bruker]

 

 

Jeg ville tatt en alvorsprat med ham - og hans reaksjon på den samtalen hadde vært med på å bestemme veien videre.

Jeg hadde spurt hvor om han husket hvordan det var å vokse opp med en voldelig far, om han husker hvordan det var å være redd for at pappaen hans skulle gjøre noe. Og så hadde jeg spurt om han ønsker at barna hans skal vokse opp med den samme frykten, om han vil ha "veloppdragne" barn som kun gjør det de gjør fordi de er redd ham som far.

Jeg hadde spurt ham om han respekterte sin far som var voldelig, om han følte respekt for faren sin da han garantert også truet med vold. Eller om han den gang var redd og derfor "oppførte" seg.

 

Du sier at mannen din ikke har sagt eller gjort noe tidligere. Kan det være at det er ting som skjer i livet hans/deres som nå gjør ham mer sliten, har større påkjenninger emosjonelt, mye stress eller lignende? Det kan være at noe har trigget at han nå har mindre tålmodighet, og at det derfor kommer frem at han ikke har bearbeidet barndommens traumer slik han burde. Det kan også være ting han ikke er klar over selv som trigger dette. Kanskje han opplevde at hans mor klaget til faren over at han selv hadde vært uoppdragen, og at faren hans da truet ham? Det kan være mye som får frem ubearbeidede ting.

Men det er ingen unnskyldning likevel!

Jeg håper dere kan få en ordentlig samtale, kanskje vil det være bra med litt parterapi for dere, kanskje vil mannen din ha godt av noen timer alene for å bli bevisst hvordan barndommen hans påvirker ham nå.

Siden dette er første gang det skjer, så er jeg for å gi ham en god sjanse. Vel og merke samtidig gjøre det fullstendig klart at slik psykisk vold som han utøvde mot barna sine i dette tilfellet er helt uakseptabelt, at du ikke kommer til å akseptere noe av det i fremtiden, aldri fysisk avstraffelse, aldri trusler.

 

 

 

Anonymous poster hash: c4c8f...af1

Tusen takk for veldig fint svar! Vi sliter i parforholdet og har ikke hatt det særlig bra siste to årene. I tillegg har han en jobb som innebærer mye stress og krevende perioder. Men slik har han hatt det alle de årene vi har vært sammen. Men kan nok ha noe å si at vi ikke har det like bra samme lengre.

Men det er som du skriver ingen unnskyldning!

 

Han sier selv at han ikke hadde eller har respekt for faren sin. Han var redd han i barndommen. Så hvorfor han truer med å utsette barna våre for det samme er helt uforståelig.

 

Fvk er nok en god idé. Han foreslo faktisk det selv etter en serie i sommer der vi var på tur fra hverandre. Så kanskje vi skal kontakte de. Kan nok være greit å få luftet ting med en objektiv tredjeperson.

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

 

 

Da høres det ut som om mannen din har vilje til å jobbe med forholdet også, og da har dere det beste utgangspunktet

 

Ta det til fvk. Dere har vært sammen i mange år, dette har aldri skjedd før, men nå har dere levd med et dårlig forhold i to år, det tar på, og da blir man sliten. Jeg vil tro at mannen din vil se at han ikke ønsker å "bli sin far", og at det kan han fint unngå bare han er bevisst fremover - og om dere to sammen jobber med forholdet i tillegg.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: c4c8f...af1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg ville tatt en alvorsprat med ham - og hans reaksjon på den samtalen hadde vært med på å bestemme veien videre.

Jeg hadde spurt hvor om han husket hvordan det var å vokse opp med en voldelig far, om han husker hvordan det var å være redd for at pappaen hans skulle gjøre noe. Og så hadde jeg spurt om han ønsker at barna hans skal vokse opp med den samme frykten, om han vil ha "veloppdragne" barn som kun gjør det de gjør fordi de er redd ham som far.

Jeg hadde spurt ham om han respekterte sin far som var voldelig, om han følte respekt for faren sin da han garantert også truet med vold. Eller om han den gang var redd og derfor "oppførte" seg.

 

Du sier at mannen din ikke har sagt eller gjort noe tidligere. Kan det være at det er ting som skjer i livet hans/deres som nå gjør ham mer sliten, har større påkjenninger emosjonelt, mye stress eller lignende? Det kan være at noe har trigget at han nå har mindre tålmodighet, og at det derfor kommer frem at han ikke har bearbeidet barndommens traumer slik han burde. Det kan også være ting han ikke er klar over selv som trigger dette. Kanskje han opplevde at hans mor klaget til faren over at han selv hadde vært uoppdragen, og at faren hans da truet ham? Det kan være mye som får frem ubearbeidede ting.

Men det er ingen unnskyldning likevel!

Jeg håper dere kan få en ordentlig samtale, kanskje vil det være bra med litt parterapi for dere, kanskje vil mannen din ha godt av noen timer alene for å bli bevisst hvordan barndommen hans påvirker ham nå.

Siden dette er første gang det skjer, så er jeg for å gi ham en god sjanse. Vel og merke samtidig gjøre det fullstendig klart at slik psykisk vold som han utøvde mot barna sine i dette tilfellet er helt uakseptabelt, at du ikke kommer til å akseptere noe av det i fremtiden, aldri fysisk avstraffelse, aldri trusler.

 

 

 

Anonymous poster hash: c4c8f...af1

Tusen takk for veldig fint svar! Vi sliter i parforholdet og har ikke hatt det særlig bra siste to årene. I tillegg har han en jobb som innebærer mye stress og krevende perioder. Men slik har han hatt det alle de årene vi har vært sammen. Men kan nok ha noe å si at vi ikke har det like bra samme lengre.

Men det er som du skriver ingen unnskyldning!

 

Han sier selv at han ikke hadde eller har respekt for faren sin. Han var redd han i barndommen. Så hvorfor han truer med å utsette barna våre for det samme er helt uforståelig.

 

Fvk er nok en god idé. Han foreslo faktisk det selv etter en serie i sommer der vi var på tur fra hverandre. Så kanskje vi skal kontakte de. Kan nok være greit å få luftet ting med en objektiv tredjeperson.

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7

Da høres det ut som om mannen din har vilje til å jobbe med forholdet også, og da har dere det beste utgangspunktet

 

Ta det til fvk. Dere har vært sammen i mange år, dette har aldri skjedd før, men nå har dere levd med et dårlig forhold i to år, det tar på, og da blir man sliten. Jeg vil tro at mannen din vil se at han ikke ønsker å "bli sin far", og at det kan han fint unngå bare han er bevisst fremover - og om dere to sammen jobber med forholdet i tillegg.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: c4c8f...af1

Takk Skal prøve en time på fvk før jeg svartmaler hele forholdet.

Det han sa om juling for å få respekt gjør meg veldig skeptisk til hvilke holdninger han egentlig har. For jeg spurte han flere ganger om han virkelig mener at respekt kan oppnås ved bruk av vold og da fikk jeg bare til svar at så lenge ungene hørte etter så var det greit...

HI

 

Anonymous poster hash: 200c5...cc7