Hvordan takle hårsåre mennesker?

[Anonym bruker]

Folk som blir fornærmet for den minste ting, som må ha viljen sin i ett og alt, og som føler seg urettferdig behandlet for alt mulig... 

 

Og nei, kan ikke kutte ut vedkommende, må forholde meg til dette mennesket. 

Anonymous poster hash: ddbb7...629

[Anonym bruker]

Folk som blir fornærmet for den minste ting, som må ha viljen sin i ett og alt, og som føler seg urettferdig behandlet for alt mulig...  Og nei, kan ikke kutte ut vedkommende, må forholde meg til dette mennesket.  Anonymous poster hash: ddbb7...629

Du oppfører deg ordentlig og viser folkeskikk. Hva ellers?

 

Anonymous poster hash: 34b63...03f

[Anonym bruker]

 

Folk som blir fornærmet for den minste ting, som må ha viljen sin i ett og alt, og som føler seg urettferdig behandlet for alt mulig... Og nei, kan ikke kutte ut vedkommende, må forholde meg til dette mennesket. Anonymous poster hash: ddbb7...629

Du oppfører deg ordentlig og viser folkeskikk. Hva ellers?

 

Anonymous poster hash: 34b63...03f

Det gjør jeg selvsagt, og jeg er ikke kjent for å tråkke noen på tærne - tvert imot. Går for å være nokså beskjeden. Likevel blir personen fornærmet ut av en annen verden for den minste lille ting, og det skaper ofte veldig dårlig stemning. Alle må liksom vokte seg for å ikke gjøre vedkommende sur, men det vil jo skje i ny og ned siden personen ikke kan få bestemme alt i hele verden og styre alle rundt seg slik som vedkommende vil.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ddbb7...629

[Anonym bruker]

Forstår hva du mener. Jobber med ei som er sånn. Alt tas personlig. Virkelig vanskelig å samarbeide med.

 

Anonymous poster hash: 6f0ef...e7f

[Anonym bruker]

Si rett ut at vedkommende er hårsår, og om dere skal ha et (vel)fungerende forhold mellom dere, må dere komme til en enighet om hvor grensene går, både hva som er ok å ta hardt og hva som er ok å si. Kommunikasjon er nøkkelen. Vedkommende trenger å bli satt på plass, men det kan gjøres på en hyggelig måte.

Anonymous poster hash: 688a8...848

[Anonym bruker]

Ja, kanskje det. Men en 60-åring vil vel neppe høre på slikt, bare bli enda mer furten. Veldig vanskelig situasjon.

Jeg er egentlig enig med deg, at jeg burde si noe. Er bare redd helvete bryter løs.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ddbb7...629

[Yellow Brick Road]

At man er 60 år er ingen grunn til at man skal få oppføre seg som man vil å ikke ville høre på velment kritikk som blir gitt på en ordentlig måte.  Greitt nok at vedkommende ikke vil høre, men det har ikke med alderen, men personligheten å gjøre.  Gi beskjed på en pen og hyggelig måte eller fast og bestemt om det ikke virker om at vedkommende må skjerpe seg om du skal orke å ha noe med han eller henne å gjøre.  

 

Alternativ 2 er å slutte å si noe eller ha noe å gjøre med personen, og reagerer personen på det, så fortell at du ikke orker å gå på nåler og veie hvert ord (og sleng gjerne på at du har nok med ungene som av og til tror at de er verdens midtpunkt og at alt dreier seg om dem (naturlig nok når det gjelder barn), du gidder ikke å forholde deg til barn på 60.

Endret 12. september 2015 av Yellow Brick Road

[Anonym bruker]

At man er 60 år er ingen grunn til at man skal få oppføre seg som man vil å ikke ville høre på velment kritikk som blir gitt på en ordentlig måte. Greitt nok at vedkommende ikke vil høre, men det har ikke med alderen, men personligheten å gjøre. Gi beskjed på en pen og hyggelig måte eller fast og bestemt om det ikke virker om at vedkommende må skjerpe seg om du skal orke å ha noe med han eller henne å gjøre.

 

Alternativ 2 er å slutte å si noe eller ha noe å gjøre med personen, og reagerer personen på det, så fortell at du ikke orker å gå på nåler og veie hvert ord (og sleng gjerne på at du har nok med ungene som av og til tror at de er verdens midtpunkt og at alt dreier seg om dem (naturlig nok når det gjelder barn), du gidder ikke å forholde deg til barn på 60.

Alternativ to hadde jeg valgt for lenge siden, hvis det ikke var for at det kommer til å gå utover hele familien

Får bite tenna sammen, og gå for alternativ 1 hvis (når) det blir tvingende nødvendig. Vil nemlig garantert føre til at personen ikke vil ha noe med oss å gjøre på lang, lang tid.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ddbb7...629

[Anonym bruker]

At man er 60 år er ingen grunn til at man skal få oppføre seg som man vil å ikke ville høre på velment kritikk som blir gitt på en ordentlig måte.  Greitt nok at vedkommende ikke vil høre, men det har ikke med alderen, men personligheten å gjøre.  Gi beskjed på en pen og hyggelig måte eller fast og bestemt om det ikke virker om at vedkommende må skjerpe seg om du skal orke å ha noe med han eller henne å gjøre.  

 

Alternativ 2 er å slutte å si noe eller ha noe å gjøre med personen, og reagerer personen på det, så fortell at du ikke orker å gå på nåler og veie hvert ord (og sleng gjerne på at du har nok med ungene som av og til tror at de er verdens midtpunkt og at alt dreier seg om dem (naturlig nok når det gjelder barn), du gidder ikke å forholde deg til barn på 60.

 

Studier har faktisk vist at det har mye med alder å gjøre.

Hvis man fra før av har en tendens til å bli lett fornærmet, så vil dette forsterke seg med økende alder.

Personlighetstrekk som hissighet og åpenhet for nye opplevelser, vil derimot avta med økende alder.

 

Anonymous poster hash: fdd9c...d77

[Anonym bruker]

Jeg har en svoger som er slik. De siste årene har det gått opp for meg at han er narcisisst.

 

Vi prøvde først i mange år å være god tilbake. Men han ble bare verre og verre.. Nå har vi sagt rett ut at han må slutte å lyve, bli fornærmet for den minste ting osv for at vi skal orke å være sammen med han. Han nekter jo å innrømme noe som helst, og lyver heller om oss.. Så da har vi kuttet han ut fra livet vårt og sakte med sikker følger resten av familien etter...

 

 

Anonymous poster hash: 526dd...6ab

[Anonym bruker]

Ja, kanskje det. Men en 60-åring vil vel neppe høre på slikt, bare bli enda mer furten. Veldig vanskelig situasjon.

Jeg er egentlig enig med deg, at jeg burde si noe. Er bare redd helvete bryter løs.

HiAnonymous poster hash: ddbb7...629

Svigermor? Pass deg nå,her inne er det ikke lov å si noe ufordelaktig om svigermor.

 

Anonymous poster hash: a3f5a...a08

[☆☆☆]

Spørsmålet er om du skal gjere det til ditt problem. Har du ditt på det tørre (har oppdørt deg bra) kan vel personen furte så mykje hn vil?

[Anonym bruker]

Har ei sånn venninne også, i tillegg er hun sånn som alltid "skal si det som det er" til andre. Da er hun frekk og oppleves som slem, f.eks. om ei venninne har lagt litt på seg, da skal denne venninnen selvsagt påpeke det gjerne rett før vi skal ut på fest og alle har ordnet seg. Om denne venninnen blir litt lei seg fordi det unektelig tar litt selvfølelse å høre man er feit rett før man skal gå ut og gjerne vil føle seg fin, ja da kjefter hun på henne for å være hårsår. Men sier vi fra til henne, ja, da surmuler hun i laaaang tid. La meg legge til at denne venninna har vært veldig overvektig før, men fikk en sånn operasjon og har gått ned i vekt. Vi tråkket aldri på henne når hun var 170 kg. liksom, og ingen av oss andre er i nærheten av denne vekten, til hun venninna så er det snakk om en overvekt på toppen 20 kg. liksom. Ekstremt slitsomt, og mange har trukket seg unna henne.

Anonymous poster hash: 5df1e...a7b

[Anonym bruker]

Her har jeg faktisk en sånn mor og svigermor hehe, double trouble. Men både mannen og jeg har gitt dem klar tale. Blir litt furting av og til men spesielt svigermor har skjerpa seg og innsett hun må la vær være slik for å tilbringe tid med oss og barnebarna sine. Min mor var ikke så ille i utg punktet og ble mest furten og var lettere ignorere mens svigermor faktisk høylydt kjefta på oss og andre så var igrunn viktigst å få henne dempa for det gikk mest utover folk når hun holdt på. Jada svigermor klaging og det er vel ikke lov her inne. Men noen ganger er en spade en spade altså.

 

Anonymous poster hash: 9e628...aac

[Anonym bruker]

Spørsmålet er om du skal gjere det til ditt problem. Har du ditt på det tørre (har oppdørt deg bra) kan vel personen furte så mykje hn vil?

Tror ikke du har hatt en nær relasjon til slike mennesker? For man "gjør" det ikke til sitt problem, men det blir det automatisk og det er en stor belastning med slike mennesker i livet sitt. De er giftige og suger all energi ut av en..

 

Anonymous poster hash: 526dd...6ab

[☆☆☆]

 

Spørsmålet er om du skal gjere det til ditt problem. Har du ditt på det tørre (har oppdørt deg bra) kan vel personen furte så mykje hn vil?

Tror ikke du har hatt en nær relasjon til slike mennesker? For man "gjør" det ikke til sitt problem, men det blir det automatisk og det er en stor belastning med slike mennesker i livet sitt. De er giftige og suger all energi ut av en..

 

Anonymous poster hash: 526dd...6ab

Å jo, da.

[Anonym bruker]

Bare la dem bli fornærmet.

 

Anonymous poster hash: 17193...953

[oslofrk]

 

At man er 60 år er ingen grunn til at man skal få oppføre seg som man vil å ikke ville høre på velment kritikk som blir gitt på en ordentlig måte. Greitt nok at vedkommende ikke vil høre, men det har ikke med alderen, men personligheten å gjøre. Gi beskjed på en pen og hyggelig måte eller fast og bestemt om det ikke virker om at vedkommende må skjerpe seg om du skal orke å ha noe med han eller henne å gjøre.

 

Alternativ 2 er å slutte å si noe eller ha noe å gjøre med personen, og reagerer personen på det, så fortell at du ikke orker å gå på nåler og veie hvert ord (og sleng gjerne på at du har nok med ungene som av og til tror at de er verdens midtpunkt og at alt dreier seg om dem (naturlig nok når det gjelder barn), du gidder ikke å forholde deg til barn på 60.

Alternativ to hadde jeg valgt for lenge siden, hvis det ikke var for at det kommer til å gå utover hele familien

Får bite tenna sammen, og gå for alternativ 1 hvis (når) det blir tvingende nødvendig. Vil nemlig garantert føre til at personen ikke vil ha noe med oss å gjøre på lang, lang tid.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ddbb7...629

Kanskje like greit at personen ikke vil ha noe med dere å gjøre på lang, lang tid?

😉

Endret 13. september 2015 av oslofrk