Anonym bruker Skrevet 11. september 2015 #1 Skrevet 11. september 2015 Jeg har det ikke bra i forholdet. Det er så og si ikke eksisterende. Vi bor sammen. Spiser samme mat. Sover i samme seng. Har sex en gang i blandt (veldig følelsesløs og hard, han liker å slå og kvele). vi har ingen felles interesser. Vi finner aldri på noe. Men... Så deler vi et barn. Gledet oss under graviditeten. Da hun ble født har bare alt gått i dass. Jeg tar meg selv i å tenke at jeg hater han, jeg drømmer om at han ikke skal komme hjem fra jobb. Drømmer om det livet vi kunne hatt om han bare forsvant. Han er ikke snill med meg men jeg orker ikke utdype mer her. Jeg tenker daglig på at jeg må gå,men sønnen vår forguder han😔 og jeg elsker vår sønn, hvordan skal jeg overleve å ikke få være med på 100% av hans oppvekst😔 hvordan skal jeg takle å gå glipp av viktige hendelser osv.... Jeg kjenner det i magen bare han er borte 1. døgn, så hvordan skal jeg klare å gjennomføre dette. Han er så glad i oss begge og tanken på 50/50 er helt grusom. Jeg elsker ikke samboeren min, han har gjort for mye dritt. Skal jeg holde ut til barnet blir eldre? ( han er 3,5)... Råd?😔 Anonymous poster hash: 365d9...8bb
Anonym bruker Skrevet 11. september 2015 #2 Skrevet 11. september 2015 Ingen vits i å bli når du har det slik. Skjønner at du synes det er fælt å måtte dele på barnet, men kan jo hende dere kan dele annerledes enn 50/50 også. Hvis ikke, så er jeg sikker på at det går seg til. Du får satse på kvalitetstid og utnytte tiden dere har sammen godt. Alenetiden kan du bruke til egenpleie, husarbeid og slikt, så du kan konsentrere deg om gutten når han er hos deg. Anonymous poster hash: cf290...e2d
Anonym bruker Skrevet 11. september 2015 #3 Skrevet 11. september 2015 Ingen vits i å bli når du har det slik. Skjønner at du synes det er fælt å måtte dele på barnet, men kan jo hende dere kan dele annerledes enn 50/50 også. Hvis ikke, så er jeg sikker på at det går seg til. Du får satse på kvalitetstid og utnytte tiden dere har sammen godt. Alenetiden kan du bruke til egenpleie, husarbeid og slikt, så du kan konsentrere deg om gutten når han er hos deg. Anonymous poster hash: cf290...e2d Jeg klarer bare ikke å ta steget. Vil bare gutten skal ha det best mulig..... Anonymous poster hash: 365d9...8bb
Anonym bruker Skrevet 11. september 2015 #4 Skrevet 11. september 2015 Hvis mannen din mishandler deg, fysisk eller psykisk, er det viktig å dokumentere dette. Skriv ned alt du kan huske. Spar på stygge meldinger, e-post o.l. Få gjerne andre til å vitne. Da blir det mer sannsynlig at barnet får mest tid hos deg. Og dessuten, ønsker du at barnet skal bli som sin far? Hvis ikke, flytt. Få støtte fra familie og venner. Snakk med de på familievernkontoret. Klem! Anonymous poster hash: 5332b...802
Anonym bruker Skrevet 11. september 2015 #5 Skrevet 11. september 2015 Ingen vits i å bli når du har det slik. Skjønner at du synes det er fælt å måtte dele på barnet, men kan jo hende dere kan dele annerledes enn 50/50 også. Hvis ikke, så er jeg sikker på at det går seg til. Du får satse på kvalitetstid og utnytte tiden dere har sammen godt. Alenetiden kan du bruke til egenpleie, husarbeid og slikt, så du kan konsentrere deg om gutten når han er hos deg. Anonymous poster hash: cf290...e2d Jeg klarer bare ikke å ta steget. Vil bare gutten skal ha det best mulig..... Anonymous poster hash: 365d9...8bb Og det tror du han har i den fryseboksen der...? Anonymous poster hash: b1de1...55e
Anonym bruker Skrevet 11. september 2015 #6 Skrevet 11. september 2015 Ingen vits i å bli når du har det slik. Skjønner at du synes det er fælt å måtte dele på barnet, men kan jo hende dere kan dele annerledes enn 50/50 også. Hvis ikke, så er jeg sikker på at det går seg til. Du får satse på kvalitetstid og utnytte tiden dere har sammen godt. Alenetiden kan du bruke til egenpleie, husarbeid og slikt, så du kan konsentrere deg om gutten når han er hos deg. Anonymous poster hash: cf290...e2d Jeg klarer bare ikke å ta steget. Vil bare gutten skal ha det best mulig..... Anonymous poster hash: 365d9...8bb Og det tror du han har i den fryseboksen der...? Anonymous poster hash: b1de1...55e Tror ikke han merker det pga samboer er så mye vekke, og er vi sammen holder vi en ok tone... Vi krangler aldri høylytt, sier heller aldri stygge ting til hverandre forran han. Men jo større han blir jo mer vil han forstå at noe skurrer mellom oss. Vi viser jo ikke akkurat kjærlighet. Og det vil jeg gutten vår skal få noen forbilder til å vise seg. Vil han skal se hvordan kjærlighet kan være 😔 hi Anonymous poster hash: 365d9...8bb
Anonym bruker Skrevet 11. september 2015 #7 Skrevet 11. september 2015 Jeg klarer bare ikke å ta steget. Vil bare gutten skal ha det best mulig..... Anonymous poster hash: 365d9...8bb Hvis du virkelig vil at gutten din skal ha det best mulig - da er det nettopp DERFOR du skal flytte fra mannen! Det er langt mer skadelig for gutten din å vokse opp med en far som ikke er snill med moren, og med en mor som tillater å bli behandlet så dårlig, en mor som er og kommer til å bli enda mer preget av den måten hun lar seg behandle av mannen. Det er langt mindre skadelig for gutten din å bare ha samvær med far. Om det at du er redd for å se sønnen din mindre avgjøre at du ikke flytter fra mannen, da tenker du ikke på din sønns beste - da tenker du på dine egne behov foran din sønns. Fordi DU ikke orker å se gutten mindre, så lar du ham vokse opp i et hjem hvor både du og gutten vil få skader, fysisk og/eller psykisk. Ønsker du å lære gutten din at han skal få lov til å behandle sine fremtidige damer slik pappaen gjør? Hvis ikke må du flytte fra mannen så fort som mulig før dere begge blir varig skadet. Du skriver at mannen er mye borte. Er han mye borte pga. jobb eller hobby? Er det jobb så antar jeg at du lett kan dokumentere at du har hatt hovedomsorgen av gutten også. Dvs. så lenge gutten er så liten som nå så er det mindre sjanse for at pappaen får 50 % samvær. Om du venter med å gå til gutten blir større så er det større sjanse for at faren får 50 % samvær. Så går du nå, mens gutten bare er 3,5 år og far har vært så mye borte, så har du større sjanse for å få større samvær enn ham. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med fvk og/eller et krisesenter. Der kan du få råd. Du lever under en form for mishandling, da bør du snakke med noen på et krisesenter - de gir råd også, du må ikke "rømme" dit. Snakk med familien din, venner, fastlegen din, sørg for å ha et støtteapparat rundt deg. Men tenker du på din sønns beste, da går du jo før jo heller. Da kan han trolig ha sine illusjoner om at pappa er en god mann, slipper å vokse opp og se pappa være slem mot mamma. Du sier du ikke tror han merker noe - men tro meg, gutten merker allerede at noe er galt mellom dere. Ikke bli fordi du tenker egoistisk på dine behov for å se gutten daglig. Gå for gutten din sin del - i tillegg for din egen del. Hvis mannen din mishandler deg, fysisk eller psykisk, er det viktig å dokumentere dette. Skriv ned alt du kan huske. Spar på stygge meldinger, e-post o.l. Få gjerne andre til å vitne. Da blir det mer sannsynlig at barnet får mest tid hos deg. Og dessuten, ønsker du at barnet skal bli som sin far? Hvis ikke, flytt. Få støtte fra familie og venner. Snakk med de på familievernkontoret. Klem! Anonymous poster hash: 5332b...802 Enig i dette. Gjem på alt du har av meldinger, mail osv. som kan vise at han ikke er snill med deg. Du skriver at han ikke er snill med deg. Dokumenter alt du kan om noe av det kan dokumenteres. Men ikke vent - sett i gang prosessen med å gå så fort som mulig. Du har allerede levd slik altfor lenge! Det har gutten din også. Anonymous poster hash: f62ec...ec4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå