Gå til innhold

Bidrag når man er fylt 18 år. Noen som har peiling?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har en sønn som blir 18 år, og nå skal han søke om bidrag. Faren er plutselig blitt veldig vanskelig på dette. Men, han kan vel ikke nekte?  

Min sønn går på videregående, er vel bare tilogmed 3 året man får bidrag? Og han jobber litt ved siden av. Skal det tas med i beregingenat ?

Avtalen mellom oss er  at så lenge han bor hjemme og jeg betaler ALT skal jeg fortsette å få bidraget. Min eks er helt imot dette. Er det jeg som er urimelig? 

 



Anonymous poster hash: ca597...f65
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Synes det er utrolig at man kan søke bidrag for myndige barn, helt fjern ordning!

Hva mener du egentlig med at 18åringen skal søke bidrag? Bidrag som skal gå til deg fordi han bor hjemme og går på VGs? Eller at han skal søke bidrag for å ha lommepenger?

Forøvrig har jeg så lite peil på dette at jeg ikke kan hjelpe deg..

 

 

Anonymous poster hash: 5e7be...925

Skrevet

Bidraget skal til barnet. Ta det gjennom nav, om far nekter, men det beste er å ta det som privat avtale. Å krangle om penger kan jo ødelegge forholdet mellom far og sønn.

Hva sønn tjener skal tas med i beregningen.

 

Les på nav, ALT står der, om du bare gidder å gjøre en egeninnsats, hi!

 

Anonymous poster hash: 21dcc...6a1

Skrevet

Søk via NAV. Pengene må gå direkte til sønnen.

 

Anonymous poster hash: a1f14...17d

Skrevet

Her søkte gutta selv igjennom Nav og fikk pengene på sin konto.

Skrevet

Vårt barn på 18 må tjene penger selv. Det er endel av det å bli voksen. Hvorfor skal far betale bidrag til ungdommen?

 

Må jo være bedre å avtale at far feks tar ungdommen med på handletur feks høst og vår og handler inn jakke, sko, bukse osv til gutten?

 

Anonymous poster hash: b1b96...219

Skrevet

Bidraget skal til barnet. Ta det gjennom nav, om far nekter, men det beste er å ta det som privat avtale. Å krangle om penger kan jo ødelegge forholdet mellom far og sønn.

Hva sønn tjener skal tas med i beregningen.

 

Les på nav, ALT står der, om du bare gidder å gjøre en egeninnsats, hi!

 

Anonymous poster hash: 21dcc...6a1

Spar meg! Spør for min datter så klart. Er vel ikke urimelig at hun betaler til meg (hennes forslag) så lenge jeg betaler alt for henne. 

 

Anonymous poster hash: ca597...f65

Skrevet

Vårt barn på 18 må tjene penger selv. Det er endel av det å bli voksen. Hvorfor skal far betale bidrag til ungdommen?

 

Må jo være bedre å avtale at far feks tar ungdommen med på handletur feks høst og vår og handler inn jakke, sko, bukse osv til gutten?

 

Anonymous poster hash: b1b96...219

Helt enig med deg. Da gutten vår nærmer seg 18 år, sa jeg rett ut til han at når han endelig er myndig får han jobbe og skaffe seg egne penger til livets opphold lik andre 18 åringer som bor hjemme hos begge foreldrene sine. Ingen unnskyldning om at han er en 'skilsmisse' barn. Både min eks og jeg har lært sønnen vår til å bli en kjempe fornuftig gutt, så han tok fornuftig i seg. Når det er sagt så pleier eksen og jeg å ta gutten med på handletur, ferie, kino osv. Vi begge sparer en del penger til han uten at han vet om det, og det er øremerket til leilighet den dagen den kommer.

 

Pr dags dato bor han gratis hjemme, mot at han utfører sine plikter og sparer minimum en bestemt sum pr måned. Heldigvis bruker han ikke mye penger til vanlig :)

 

Anonymous poster hash: 933bd...634

Skrevet

 

Bidraget skal til barnet. Ta det gjennom nav, om far nekter, men det beste er å ta det som privat avtale. Å krangle om penger kan jo ødelegge forholdet mellom far og sønn.Hva sønn tjener skal tas med i beregningen.Les på nav, ALT står der, om du bare gidder å gjøre en egeninnsats, hi!Anonymous poster hash: 21dcc...6a1

Spar meg! Spør for min datter så klart. Er vel ikke urimelig at hun betaler til meg (hennes forslag) så lenge jeg betaler alt for henne.  Anonymous poster hash: ca597...f65
sønn ? Datter?

Nå må du bli enig med deg selv! Og hva skal jeg spare deg for???

 

 

 

Anonymous poster hash: 21dcc...6a1

Skrevet

Jeg søkte om forlenget bidrag så lenge jeg gikk på VGs. Far betalte, men konfronterte meg med at det var urimelig. Jeg slet for å få endene til p møtes, selv med ekstrajobb. Han foreslo riktignok at jeg kunne ta lån så slapp han å betale pr mnd, og kunne kanskje hjelpe når jeg var ferdig på skole (vi har aldri hatt samvær).

 

Det var hardt som 16-20 åring å få 18000 ifra Lånekassen hver termin å skulle leve for dette. Men jeg skjønner jo prinsippet at man ikke skal betale for voksne, men hvem er det som forventes skal styre egen husholdning alene mens man går på VGs, uten bidrag fra foreldrene? Jeg syns det er urimelig, og unødvendig hard start på voksenlivet.

 

Anonymous poster hash: e3596...ea6

Skrevet

Sønnen min jobber litt, og sparer de pengene han tjener. BF mener jeg skal betale bidrag også, men det synes jeg blir urimelig. Jeg betaler alt han trenger... Joda, selvsagt kunne han betalt mer selv, men synes faktisk det er flott han får spart seg opp endel penger til han flytter neste år. 

Da blir det lån og fattig student. Synes faktisk ikke det er urimelig at faren støtter han med en tusenlapp så lenge han bor hjemme.



Anonymous poster hash: ca597...f65
Skrevet

Jeg søkte om forlenget bidrag så lenge jeg gikk på VGs. Far betalte, men konfronterte meg med at det var urimelig. Jeg slet for å få endene til p møtes, selv med ekstrajobb. Han foreslo riktignok at jeg kunne ta lån så slapp han å betale pr mnd, og kunne kanskje hjelpe når jeg var ferdig på skole (vi har aldri hatt samvær).

 

Det var hardt som 16-20 åring å få 18000 ifra Lånekassen hver termin å skulle leve for dette. Men jeg skjønner jo prinsippet at man ikke skal betale for voksne, men hvem er det som forventes skal styre egen husholdning alene mens man går på VGs, uten bidrag fra foreldrene? Jeg syns det er urimelig, og unødvendig hard start på voksenlivet.

 

Anonymous poster hash: e3596...ea6

Jeg gjorde det. Ingen problemer med det. Vet om flere som klarte seg. Opparbeidet meg til og med studielån som 16 åring. Ble ferdig utdannet siv.ing uten hjelp hjemme i fra.

 

 

Anonymous poster hash: 933bd...634

Skrevet

Far kan ikke nekte å betale bidrag for et barn som går på videregående, her i Norge har vi foreldre forsørgerplikt for barna våre til de er ferdig med skolen. 

 

Men bidraget må ungdommen søke om via nav, i eget navn, og få det på egen konto.

 

Det spiller da ingen rolle for deg om pengene kommer på din konto og du betaler alt, eller om pengene nå kommer på ungdommens konto og nå begynner ta ansvar for egen økonomi og betaler tingene selv. Det er både lærerikt og sunt for han/henne å få dette ansvaret selv.

 

Det er jo bare å si at fra nå av, siden bidraget kommer inn på ungdommens egen konto må han/hun selv stå for innkjøp av egne klær, mobilregning, sminke, kinoturer osv osv. Så skal du holde han/henne med tak over hodet, mat, internett, såpe og sjampo og kanskje betale treningsavgiften. På denne måten deler du og far på å forsørge barnet deres mens det gjør ferdig videregående skole.



Anonymous poster hash: dbb62...dd8
Skrevet

Han/hun kan selvsagt søke begge foreldre, også bidrag for deg. Dette kan ungsom gjøre uavhengig av om de har skilte foreldre eller foreldre som bor sammen. 

Jeg vet ikke om en søknad til NAV kun kan gå på den ene forelderen, eller om det da automatisk går på begge foreldre. 

 

Denne bidragsplikten går så lenge ungdommen har skolerett etter opplæringsloven, eller hvilken lov det nå er som regulerer dette. Denne retten til bidrag fra foreldre kan gå til barna er 24 år. Foreldre har ingen myndighet over ungdommene, men blir ved lov tvunget til å betale, om man er enig i disse unge voksnes valg eller ikke. 

 

 

Det var jo en sak i media om et gift par, med en ungdom som vaste vekk hele videregående skole, skiftet linjer og holdt det gående på bidrag og lån. Foreldrene hadde lagt til rette med kjeller leilighet, men det var ikke sentralt nok for den uansvarlige ungdommen og kjæresten og de suste og duste og foreldrene måtte betale, uten noe anledning til å stille krav. 

 

Det bør kuttes på 19.20 år. 24 er for lenge om ungdommene bare suser og duser og ruser seg, og foreldre ikke engang kan kutte pengestrømmen. 



Anonymous poster hash: 43731...d9c
Skrevet

 

Jeg søkte om forlenget bidrag så lenge jeg gikk på VGs. Far betalte, men konfronterte meg med at det var urimelig. Jeg slet for å få endene til p møtes, selv med ekstrajobb. Han foreslo riktignok at jeg kunne ta lån så slapp han å betale pr mnd, og kunne kanskje hjelpe når jeg var ferdig på skole (vi har aldri hatt samvær).

 

Det var hardt som 16-20 åring å få 18000 ifra Lånekassen hver termin å skulle leve for dette. Men jeg skjønner jo prinsippet at man ikke skal betale for voksne, men hvem er det som forventes skal styre egen husholdning alene mens man går på VGs, uten bidrag fra foreldrene? Jeg syns det er urimelig, og unødvendig hard start på voksenlivet.

 

Anonymous poster hash: e3596...ea6

Jeg gjorde det. Ingen problemer med det. Vet om flere som klarte seg. Opparbeidet meg til og med studielån som 16 åring. Ble ferdig utdannet siv.ing uten hjelp hjemme i fra.

 

 

Anonymous poster hash: 933bd...634

Du fikk ikke et eneste bidrag hjemmefra som 16 åring og klarte deg helt selv? Jeg hadde også studielån, og de 500,- mnd ifra far kom godt med. Man skal betale alle regninger og husleie, møbler, Ev hjemreiser, skolebøker osv. Stipend, lån og ekstrajobb strakk rett og slett ikke til. Dersom jeg reiste hjem (flyreise) til høst, påske og jul, og betalte husleien så var det ingenting igjen.

Jeg ville aldri unnet mitt barn å starte alene som 16 åring uten at foreldre bidrar. Jeg syns det er nærmest hjerteløst å trekke seg ut av barnas liv så ung. Men du virker som dette var flott for deg, og bra er det. Jeg ville aldri valgt dette for mine barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: e3596...ea6

Skrevet

 

 

Jeg søkte om forlenget bidrag så lenge jeg gikk på VGs. Far betalte, men konfronterte meg med at det var urimelig. Jeg slet for å få endene til p møtes, selv med ekstrajobb. Han foreslo riktignok at jeg kunne ta lån så slapp han å betale pr mnd, og kunne kanskje hjelpe når jeg var ferdig på skole (vi har aldri hatt samvær).

 

Det var hardt som 16-20 åring å få 18000 ifra Lånekassen hver termin å skulle leve for dette. Men jeg skjønner jo prinsippet at man ikke skal betale for voksne, men hvem er det som forventes skal styre egen husholdning alene mens man går på VGs, uten bidrag fra foreldrene? Jeg syns det er urimelig, og unødvendig hard start på voksenlivet.

 

Anonymous poster hash: e3596...ea6

Jeg gjorde det. Ingen problemer med det. Vet om flere som klarte seg. Opparbeidet meg til og med studielån som 16 åring. Ble ferdig utdannet siv.ing uten hjelp hjemme i fra.

 

 

Anonymous poster hash: 933bd...634

Du fikk ikke et eneste bidrag hjemmefra som 16 åring og klarte deg helt selv? Jeg hadde også studielån, og de 500,- mnd ifra far kom godt med. Man skal betale alle regninger og husleie, møbler, Ev hjemreiser, skolebøker osv. Stipend, lån og ekstrajobb strakk rett og slett ikke til. Dersom jeg reiste hjem (flyreise) til høst, påske og jul, og betalte husleien så var det ingenting igjen.

Jeg ville aldri unnet mitt barn å starte alene som 16 åring uten at foreldre bidrar. Jeg syns det er nærmest hjerteløst å trekke seg ut av barnas liv så ung. Men du virker som dette var flott for deg, og bra er det. Jeg ville aldri valgt dette for mine barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: e3596...ea6

Ja, uten hjelp fra foreldrene mine, for de har nok å stri med. Jeg har alltid vært flink med å spare penger og begynte å jobbe i ung alder. Alle pengene jeg fikk i forbindelse med bursdag, lommepenger, pengegaver, lønn o.l brukte jeg minimalt av og satt inn på konto. Da jeg skulle flytte for meg selv og gikk på vgs. satt jeg opp en lapp på oppslagstavler her og der, og fikk napp på pent brukte ting til slikt og ingenting. Hver sommer når vennene mine var på ferie, valgte jeg å jobbe alle ukene. Fikk etter hvert deltidsjobb på en dagligvare butikk og jobbet der ved siden av skolen. Jobbet også der under studietiden. Da jeg endelig var ferdig utdannet, fikk jeg fast jobb. Noe få måneder etter på kjøpte jeg min egen leilighet. Jeg skal love deg at den følelsen å lykkes var ubeskrivelig. Å oppnå det jeg gjorde da, uten hjelp fra noen, har lært meg masse. Og den dag i dag har jeg kjempe god økonomi, men har fornuftig penge bruk for det. Har råd til å kjøpe det meste til ungene, men nei jeg ønsker ingen bortskjemte unger, så jeg kjøper minimalt til dem. Velger heller å ha mye kvalitetstid med dem enn et materialistisk hjem. Når det er sagt så sparer jeg en fast sum til dem pr måned. Om de viser at de blir fornuftige veloppdragende unger ved voksen alder, så skal dem få det til start kapital til deres første hjem.

 

Anonymous poster hash: 933bd...634

Skrevet

 

 

 

Jeg søkte om forlenget bidrag så lenge jeg gikk på VGs. Far betalte, men konfronterte meg med at det var urimelig. Jeg slet for å få endene til p møtes, selv med ekstrajobb. Han foreslo riktignok at jeg kunne ta lån så slapp han å betale pr mnd, og kunne kanskje hjelpe når jeg var ferdig på skole (vi har aldri hatt samvær).

 

Det var hardt som 16-20 åring å få 18000 ifra Lånekassen hver termin å skulle leve for dette. Men jeg skjønner jo prinsippet at man ikke skal betale for voksne, men hvem er det som forventes skal styre egen husholdning alene mens man går på VGs, uten bidrag fra foreldrene? Jeg syns det er urimelig, og unødvendig hard start på voksenlivet.

 

Anonymous poster hash: e3596...ea6

Jeg gjorde det. Ingen problemer med det. Vet om flere som klarte seg. Opparbeidet meg til og med studielån som 16 åring. Ble ferdig utdannet siv.ing uten hjelp hjemme i fra.

 

 

Anonymous poster hash: 933bd...634

Du fikk ikke et eneste bidrag hjemmefra som 16 åring og klarte deg helt selv? Jeg hadde også studielån, og de 500,- mnd ifra far kom godt med. Man skal betale alle regninger og husleie, møbler, Ev hjemreiser, skolebøker osv. Stipend, lån og ekstrajobb strakk rett og slett ikke til. Dersom jeg reiste hjem (flyreise) til høst, påske og jul, og betalte husleien så var det ingenting igjen.

Jeg ville aldri unnet mitt barn å starte alene som 16 åring uten at foreldre bidrar. Jeg syns det er nærmest hjerteløst å trekke seg ut av barnas liv så ung. Men du virker som dette var flott for deg, og bra er det. Jeg ville aldri valgt dette for mine barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: e3596...ea6

Ja, uten hjelp fra foreldrene mine, for de har nok å stri med. Jeg har alltid vært flink med å spare penger og begynte å jobbe i ung alder. Alle pengene jeg fikk i forbindelse med bursdag, lommepenger, pengegaver, lønn o.l brukte jeg minimalt av og satt inn på konto. Da jeg skulle flytte for meg selv og gikk på vgs. satt jeg opp en lapp på oppslagstavler her og der, og fikk napp på pent brukte ting til slikt og ingenting. Hver sommer når vennene mine var på ferie, valgte jeg å jobbe alle ukene. Fikk etter hvert deltidsjobb på en dagligvare butikk og jobbet der ved siden av skolen. Jobbet også der under studietiden. Da jeg endelig var ferdig utdannet, fikk jeg fast jobb. Noe få måneder etter på kjøpte jeg min egen leilighet. Jeg skal love deg at den følelsen å lykkes var ubeskrivelig. Å oppnå det jeg gjorde da, uten hjelp fra noen, har lært meg masse. Og den dag i dag har jeg kjempe god økonomi, men har fornuftig penge bruk for det. Har råd til å kjøpe det meste til ungene, men nei jeg ønsker ingen bortskjemte unger, så jeg kjøper minimalt til dem. Velger heller å ha mye kvalitetstid med dem enn et materialistisk hjem. Når det er sagt så sparer jeg en fast sum til dem pr måned. Om de viser at de blir fornuftige veloppdragende unger ved voksen alder, så skal dem få det til start kapital til deres første hjem.

 

Anonymous poster hash: 933bd...634

Det er jo faktisk mulig å oppleve det samme som fu gjorde, selv med tilskudd i form av bidrag, en og annen søndagsmiddag, helgeturer hjem el.a. Regner med du ikke hadde kontakt med dine stridigheter foreldre, siden du ikke mottok knappenåla. Men klapp deg selv på skuldra for at du er bedre enn alle andre, det fortjener du, Siv ing.

 

 

Anonymous poster hash: e3596...ea6

Skrevet

Saken er vel at far vil bidra minst mulig. Han har lite kontakt med sønnen. Er jeg som har fulgt han opp hele oppveksten. Virker som han er bitter på meg siden han har måtte betale bidrag. Sønnen vår er blitt en flott ung mann, og er veldig flink med penger. 



Anonymous poster hash: ca597...f65
Skrevet

 

Saken er vel at far vil bidra minst mulig. Han har lite kontakt med sønnen. Er jeg som har fulgt han opp hele oppveksten. Virker som han er bitter på meg siden han har måtte betale bidrag. Sønnen vår er blitt en flott ung mann, og er veldig flink med penger.

 

Anonymous poster hash: ca597...f65

Eksisterer dette barnet siden du ikke blir enig med deg selv om det er en gutt eller jente?

 

 

Anonymous poster hash: 31585...ac3

Skrevet

 

 

 

 

Jeg søkte om forlenget bidrag så lenge jeg gikk på VGs. Far betalte, men konfronterte meg med at det var urimelig. Jeg slet for å få endene til p møtes, selv med ekstrajobb. Han foreslo riktignok at jeg kunne ta lån så slapp han å betale pr mnd, og kunne kanskje hjelpe når jeg var ferdig på skole (vi har aldri hatt samvær).

 

Det var hardt som 16-20 åring å få 18000 ifra Lånekassen hver termin å skulle leve for dette. Men jeg skjønner jo prinsippet at man ikke skal betale for voksne, men hvem er det som forventes skal styre egen husholdning alene mens man går på VGs, uten bidrag fra foreldrene? Jeg syns det er urimelig, og unødvendig hard start på voksenlivet.

 

Anonymous poster hash: e3596...ea6

Jeg gjorde det. Ingen problemer med det. Vet om flere som klarte seg. Opparbeidet meg til og med studielån som 16 åring. Ble ferdig utdannet siv.ing uten hjelp hjemme i fra.

 

 

Anonymous poster hash: 933bd...634

Du fikk ikke et eneste bidrag hjemmefra som 16 åring og klarte deg helt selv? Jeg hadde også studielån, og de 500,- mnd ifra far kom godt med. Man skal betale alle regninger og husleie, møbler, Ev hjemreiser, skolebøker osv. Stipend, lån og ekstrajobb strakk rett og slett ikke til. Dersom jeg reiste hjem (flyreise) til høst, påske og jul, og betalte husleien så var det ingenting igjen.

Jeg ville aldri unnet mitt barn å starte alene som 16 åring uten at foreldre bidrar. Jeg syns det er nærmest hjerteløst å trekke seg ut av barnas liv så ung. Men du virker som dette var flott for deg, og bra er det. Jeg ville aldri valgt dette for mine barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: e3596...ea6

Ja, uten hjelp fra foreldrene mine, for de har nok å stri med. Jeg har alltid vært flink med å spare penger og begynte å jobbe i ung alder. Alle pengene jeg fikk i forbindelse med bursdag, lommepenger, pengegaver, lønn o.l brukte jeg minimalt av og satt inn på konto. Da jeg skulle flytte for meg selv og gikk på vgs. satt jeg opp en lapp på oppslagstavler her og der, og fikk napp på pent brukte ting til slikt og ingenting. Hver sommer når vennene mine var på ferie, valgte jeg å jobbe alle ukene. Fikk etter hvert deltidsjobb på en dagligvare butikk og jobbet der ved siden av skolen. Jobbet også der under studietiden. Da jeg endelig var ferdig utdannet, fikk jeg fast jobb. Noe få måneder etter på kjøpte jeg min egen leilighet. Jeg skal love deg at den følelsen å lykkes var ubeskrivelig. Å oppnå det jeg gjorde da, uten hjelp fra noen, har lært meg masse. Og den dag i dag har jeg kjempe god økonomi, men har fornuftig penge bruk for det. Har råd til å kjøpe det meste til ungene, men nei jeg ønsker ingen bortskjemte unger, så jeg kjøper minimalt til dem. Velger heller å ha mye kvalitetstid med dem enn et materialistisk hjem. Når det er sagt så sparer jeg en fast sum til dem pr måned. Om de viser at de blir fornuftige veloppdragende unger ved voksen alder, så skal dem få det til start kapital til deres første hjem.

 

Anonymous poster hash: 933bd...634

Det er jo faktisk mulig å oppleve det samme som fu gjorde, selv med tilskudd i form av bidrag, en og annen søndagsmiddag, helgeturer hjem el.a. Regner med du ikke hadde kontakt med dine stridigheter foreldre, siden du ikke mottok knappenåla. Men klapp deg selv på skuldra for at du er bedre enn alle andre, det fortjener du, Siv ing.

 

 

Anonymous poster hash: e3596...ea6

Jeg hadde og har fortsatt nært forhold til foreldrene mine. De har nok å stri med kronisk sykdommer og store medisin utgifter det fører med. Det var derfor jeg tok ansvaret selv, så slapp de og bekymret seg for meg. Dessuten har jeg flere søsken. Heldigvis klarer søskene mine og jeg kjempe bra den dag i dag. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg er utrolig stolt av mine 'små' søsken, hvordan dem også har klart seg i livet.

 

 

Anonymous poster hash: 933bd...634

Skrevet

Men om barnet er 18 år og søker bidrag, må ikke begge foreldrene betale bidrag direkte til ungdommen da?

 

Kan man kun få bidrag av far men ikke av mor? Trodde det gikk automatikk i at begge foreldrene da måtte betale bidrag til barnets konto?

 

Anonymous poster hash: b1b96...219

Skrevet

Ja, meget spesielt å ikke vite om ens 18-årige barn ikke er gutt eller jente....

 

Slike faller vel i samme kategorien som ikke selv evner å lese seg fram til hva som står tydelig om bidrag inne på nav sine sider...

 

Anonymous poster hash: 21dcc...6a1

Skrevet

Trodde også at det ble søkt om fra begge foreldrene.

 

Anonymous poster hash: ddee0...ac8

Skrevet

Trodde også at det ble søkt om fra begge foreldrene.

 

Anonymous poster hash: ddee0...ac8

Ja, det blir det vel også. Jeg kan fint betale til han, men han betaler jo ikke "kost og losji". Så lenge jeg betaler alt for han, betaler jeg han ikke bidrag i tillegg. Neste år kommer jeg til å støtte han økonomisk så klart, da flytter han på hybel langt unna er vi bor.

 

Anonymous poster hash: ca597...f65

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...