Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Har et problem..

 

Jeg og samboeren min har vært student nesten samtidig. Når jeg startet på mitt siste år var han ferdig med sin grad. Han fikk jobb med en gang, i en annen by på andre siden av Norge. Han dro selv om jeg ikke ville siden jeg gikk siste året på studiene. For å kompensere litt for dette inngikk vi en avtale om at han skulle søke jobb der vi bodde samt ta ut ulønnet perm om det skulle bli nødvendig.

 

Dette ble ikke gjort uansett hvor krise jeg og ungene var i (og tro meg kriser ble det ikke rent få av). Dette gjorde til at jeg følte at han verken respekterte eller brydde seg om oss. Når jeg ble ferdig med studiene var jobben hans usikker. Så vi ble engi om at vi (jeg og barna) skulle mellomlande en stund hos min mor som bor ca halvveis til der han jobber mens vi ventet på en avklaring. Ting dro ut og jeg begynte å søke jobb her pga dårlig økonomi.

 

Som tiden går vil han ha mer fri. Han vil ikke hjelpe til like mye med ungene. Jeg for et jobbtilbud som er unikt for min evt karriere. Det for også mannen min.

 

Jeg sier jeg kan være villig til å flytte etter han dersom vi kan ha felles "visjon" fir barna, alla gjøre de beste beslutninger som gjør at barna skal ha det bra. Fordi de lider under vår flytting. I tillegg vil jeg at han skal forstå hva han har "gjort" med oss ved å ikke hjelpe oss når det stod på som verst i håp om at en slik ting ikke skal gjenta seg. Dette vil ikke samboer, og mener jeg lager for mange klausuler.

 

Nå er jeg usikker på om det er lurt at jeg flytte etter med barna siden det ikke er første gang han har sviktet meg. Ungene har allerede fått nye venner her, og jeg har en unik jobb mulighet her. Der mannen bor vil jeg ha vanskeligere å få jobb og en slik jobb jeg har fått nå får jeg ikke der. I tillegg vil ikke mannen løse "mine to klausuler".

 

Hva ville dere ha gjort?

 

Anonymous poster hash: 0af1d...1ae

[Liv & Røre]

Tatt jobben og bedt mannen flytte til oss.

[Mamma_til_2]

Ta jobben og la mannen komme til deg gjør han ikke det så la han gå!