Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #1 Skrevet 9. september 2015 Leverte minstemann i 1. klasse og dro rett hjem for å legge meg igjen. Å siden har jeg ligget her. Har ingen energi og føler bare for å sove. Er så sliten, trøtt og deprimert. 1. klassingen sble hentet av pappaen sin i dag, så jeg slipper (heldigvis) å tenke på han. Selv om jeg faktisk er mer opplagt når han er hjemme, da. Er 30 uker gravid og har vært deprimert hele svangerskapet. Er glad for svangerskapet og gleder meg til lden lille kommer, så jeg vet ikke helt hva som går av meg. Har så dystre tanker og er ikke annet enn trist. Gråter ofte og føler meg helt tom! Dagens lille hjertesukk fra meg Anonymous poster hash: 62e3c...afb
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #2 Skrevet 9. september 2015 Hva med litt perspektiv ? Du HAR en varm seng å sove i Barnet ditt er TRYGT Du er så heldig å ha barn og en til på vei Du har mat på bordet Tak over hodet Mannen din er i live Litt perspektiv slik som situasjonen rundt om er nå kanskje ? Anonymous poster hash: bb8fc...c9e
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #3 Skrevet 9. september 2015 Man kan faktisk være lei seg/deprimert fordeom man har mange gode ting i livet!! Å mange kan være glad fordeom de har lite... Sender en klem til deg som ikke er helt på topp idag! Håper det blir bedre ❤ Anonymous poster hash: 31c52...415
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #4 Skrevet 9. september 2015 Svangerskapsdepresjon? Har du prøvd støttesamtaler hos jordmor? Hva med jobben, ville det ikke vært bedre å vært der og få tankene over på noe annet? Hilsen 12 uker gravid og også deprimert.. Anonymous poster hash: b1454...bfc
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #5 Skrevet 9. september 2015 Hva med litt perspektiv ? Du HAR en varm seng å sove i Barnet ditt er TRYGT Du er så heldig å ha barn og en til på vei Du har mat på bordet Tak over hodet Mannen din er i live Litt perspektiv slik som situasjonen rundt om er nå kanskje ? Anonymous poster hash: bb8fc...c9e Nek. Anonymous poster hash: 52e20...8bc
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #6 Skrevet 9. september 2015 Hva med litt perspektiv ? Du HAR en varm seng å sove i Barnet ditt er TRYGT Du er så heldig å ha barn og en til på vei Du har mat på bordet Tak over hodet Mannen din er i live Litt perspektiv slik som situasjonen rundt om er nå kanskje ? Anonymous poster hash: bb8fc...c9e Nek. Ja huff og huff så slem jeg er som klarer å se andre enn meg selv. Jeg er grusom. Anonymous poster hash: 52e20...8bc Anonymous poster hash: bb8fc...c9e
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #7 Skrevet 9. september 2015 Jeg forstår jeg har mye godt irundt meg, men det er veldig vanskelig for meg å være glad for alt jeg har - rett og slett grunnet depresjon! Det er ikke så A4 alt som det virker som du tror. Livet er faktisk mer kompleks enn som så. :/ Jeg er student, så det er ingen jobb som ssvner meg. Grunnet min tilværelse som student lever jeg også under fattigekår for øyeblikket, da lånekassen ikke har bwhandlet søknaden min. Så lite mat på bordet har jeg. Hjelper fint lite på depresjonen når økonomien er slik også. :/ Jeg har ikke snakket med JM. Var i samtaler med fastlegen min grunnet depresjon (før svangerskapet), mendet hjalp ikke. Føler jeg er like langt. Om ikke ting er værre nå. Sender dere en stor klem tilbake ❤ Anonymous poster hash: 62e3c...afb
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #8 Skrevet 9. september 2015 Det du går igjennom nå er ikke unormalt. Du har nok muligens en svangerskapsdepresjon? Det som er lurt er å gå til legen nå for en prat om hva du kan gjøre np for å bli bedre til babyen kommer ut. Hvis du ikke gjør noe er jo sjansen der for at du forsatt er like deprimert eller mer når babyen kommer. Bare si til legen slik det er, at du sliter med motivasjon til å fungere som normalt i hverdagen. At du sover mye og har en tristhetsfølelse.... Han vil mest sannsynlig henvise deg til helsesøster for oppfølgingssamtaler, men han kan også gi gode råd du kam prøve å følge i hverdagen. Jeg tror du må prøve å la være å ligge o sengen så mye. Stå opp, ta deg en dusj og gå ut på noe.. Samme hva. En tur, kafe med venninner, besøk hos foreldre? Få tankene bort fra det vonde du er inni... Hva med å ta en makeover? Gå til frisøren, få manikyr, evt pedikyr og massasje? Håper du føler deg bedre snart! Husk du er den viktigste personen i noen sitt liv. Deres lykke avhenger av din lykke😉 klem Anonymous poster hash: 46d61...1c2
TPK Skrevet 9. september 2015 #9 Skrevet 9. september 2015 Psykolog! Dette kan utvikle seg til en langvarig greie, og det vil gå ut over barna dine! Ta tak i det nå, før du har enda en å tenke på.
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #10 Skrevet 9. september 2015 Hva med litt perspektiv ? Du HAR en varm seng å sove i Barnet ditt er TRYGT Du er så heldig å ha barn og en til på vei Du har mat på bordet Tak over hodet Mannen din er i live Litt perspektiv slik som situasjonen rundt om er nå kanskje ? Anonymous poster hash: bb8fc...c9e Nek.Ja huff og huff så slem jeg er som klarer å se andre enn meg selv. Jeg er grusom. Anonymous poster hash: 52e20...8bc Anonymous poster hash: bb8fc...c9e Men du klarer ikke å se hi............... Anonymous poster hash: 59e74...54d
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #11 Skrevet 9. september 2015 Skaff deg hjelp, kjære deg. Blir man deprimert fordi man ikke går tur? Eller går man ikke tur fordi man er deprimert? Anonymous poster hash: 50973...2d3
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #12 Skrevet 9. september 2015 Hva med litt perspektiv ? Du HAR en varm seng å sove i Barnet ditt er TRYGT Du er så heldig å ha barn og en til på vei Du har mat på bordet Tak over hodet Mannen din er i live Litt perspektiv slik som situasjonen rundt om er nå kanskje ? Anonymous poster hash: bb8fc...c9e Nek. Ja huff og huff så slem jeg er som klarer å se andre enn meg selv. Jeg er grusom. Anonymous poster hash: 52e20...8bc Anonymous poster hash: bb8fc...c9e Det siste du gir inntrykk av er at du kan se andre enn deg selv. Kan ikke du fortelle hvem av oss mennesker som har det ille nok til å føle smerte, så kan resten av oss bare tenke på de neste gang vi har det vondt, så går alt over.... Anonymous poster hash: f5236...f7c
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #13 Skrevet 9. september 2015 Hva med litt perspektiv ? Du HAR en varm seng å sove i Barnet ditt er TRYGT Du er så heldig å ha barn og en til på vei Du har mat på bordet Tak over hodet Mannen din er i live Litt perspektiv slik som situasjonen rundt om er nå kanskje ? Anonymous poster hash: bb8fc...c9e Du har tydeligvis løsningen. Hva skal vi egentlig med psykologer? Anonymous poster hash: 50973...2d3
Guttaboys Skrevet 9. september 2015 #14 Skrevet 9. september 2015 Hva med litt perspektiv ? Du HAR en varm seng å sove i Barnet ditt er TRYGT Du er så heldig å ha barn og en til på vei Du har mat på bordet Tak over hodet Mannen din er i live Litt perspektiv slik som situasjonen rundt om er nå kanskje ? Anonymous poster hash: bb8fc...c9e Wow! Bare......wow!!
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #15 Skrevet 9. september 2015 Prøv og hold deg i aktivitet, slik at tankene ikke spinner... Og oppsøk psykolog så fort du kan!! Dess før du får hjelp, dess bedre! Slik kan du ikke ha det..... Se om du finner en som er spesialist på depresjoner, kanskje svangerskapsdepresjoner. Og det ER viktig at du tar tak fort!! Jo dypere det fester seg, til verre blir det å komme ut av det igjen... Lykke til!! Og til deg uempatiske oppi her: depresjon er ikke nødvendigvis hverken forståelig, fornuftig eller relevant! HI vet utmerket godt at hun har det flott egentlig, men det hjelper lite når psyken ikke vil være med på det.... Anonymous poster hash: 82a8f...d3b
amandine Skrevet 9. september 2015 #16 Skrevet 9. september 2015 Hva med litt perspektiv ? Du HAR en varm seng å sove i Barnet ditt er TRYGT Du er så heldig å ha barn og en til på vei Du har mat på bordet Tak over hodet Mannen din er i live Litt perspektiv slik som situasjonen rundt om er nå kanskje ? Anonymous poster hash: bb8fc...c9e Nek. Ja huff og huff så slem jeg er som klarer å se andre enn meg selv. Jeg er grusom. Anonymous poster hash: 52e20...8bc Anonymous poster hash: bb8fc...c9e Der er jeg fundamentalt uenig med deg. Du ser ikke andre. Da hadde du ikke svart som du gjør. Tror du at du sitter på fasiten? Alle har sine egne kamper å kjempe. Du har kanskje dine, og kanskje synes jeg de er dumme. Men sier jeg det? Nei. For jeg vet at ditt liv er bare ditt. Du har andre utfordringer enn meg. Trangsynthet er en av dem. Mangel på empati er kanskje en annen. Muligens kan du også føre opp arroganse på listen.
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #17 Skrevet 9. september 2015 Leverte minstemann i 1. klasse og dro rett hjem for å legge meg igjen. Å siden har jeg ligget her. Har ingen energi og føler bare for å sove. Er så sliten, trøtt og deprimert. 1. klassingen sble hentet av pappaen sin i dag, så jeg slipper (heldigvis) å tenke på han. Selv om jeg faktisk er mer opplagt når han er hjemme, da. Er 30 uker gravid og har vært deprimert hele svangerskapet. Er glad for svangerskapet og gleder meg til lden lille kommer, så jeg vet ikke helt hva som går av meg. Har så dystre tanker og er ikke annet enn trist. Gråter ofte og føler meg helt tom! Dagens lille hjertesukk fra meg Anonymous poster hash: 62e3c...afb Jeg var duperdeppa da jeg var gravid med andremann uten å egentlig ha noen grunn for det. Ta kontakt med helsestasjonen, det er hjelp å få! Ikke unormalt å føle det sånn😊 Anonymous poster hash: 573da...ab1
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #18 Skrevet 9. september 2015 Leverte minstemann i 1. klasse og dro rett hjem for å legge meg igjen. Å siden har jeg ligget her. Har ingen energi og føler bare for å sove. Er så sliten, trøtt og deprimert. 1. klassingen sble hentet av pappaen sin i dag, så jeg slipper (heldigvis) å tenke på han. Selv om jeg faktisk er mer opplagt når han er hjemme, da. Er 30 uker gravid og har vært deprimert hele svangerskapet. Er glad for svangerskapet og gleder meg til lden lille kommer, så jeg vet ikke helt hva som går av meg. Har så dystre tanker og er ikke annet enn trist. Gråter ofte og føler meg helt tom! Dagens lille hjertesukk fra meg Anonymous poster hash: 62e3c...afb Jeg var duperdeppa da jeg var gravid med andremann uten å egentlig ha noen grunn for det. Ta kontakt med helsestasjonen, det er hjelp å få! Ikke unormalt å føle det sånn😊 Anonymous poster hash: 573da...ab1 Superdeppa... Anonymous poster hash: 573da...ab1
Anonym bruker Skrevet 9. september 2015 #19 Skrevet 9. september 2015 Ring helsestasjonen få time hos jordmor! Svangerskapsdepresjon er ganske vanlig og bør tas tak i nu(!) slik at det ikke utvikler seg og du får barseldepresjon. Masse klemmer til ei som sliter med noe jeg kan kjenne meg igjen i Anonymous poster hash: 920fe...692
Mamma-til-3-jenter Skrevet 9. september 2015 #20 Skrevet 9. september 2015 Hva med litt perspektiv ? Du HAR en varm seng å sove i Barnet ditt er TRYGT Du er så heldig å ha barn og en til på vei Du har mat på bordet Tak over hodet Mannen din er i live Litt perspektiv slik som situasjonen rundt om er nå kanskje ? Anonymous poster hash: bb8fc...c9e Du har aldri vært deprimert, det skjønner vi fort fra det svaret der......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå