Hvordan gripe dette an? (Stort barn og løgn om spising)

[Anonym bruker]

Har oppdaget at jenta på snart 12, flere dager lyver om at hun har spist både frokost og kvelds, og så har hun ikke spist.

 

Jeg kjenner at jeg er veldig bekymret og vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Hun er dessverre ganske lav fortsatt (et hode mindre enn mange av de andre jentene) og har arvet sin fars fasong med en rund mage (som han vokste av seg i puberteten.) Hun legger godt merke til det selv, og det hjelper lite at de fleste klassevenninnene er lange og slanke.

 

Hun er greit aktiv men vi jobber med å få opp aktiviteten. Problemet her er spisingen. Det er ikke alltid jeg har mulighet til å passe på at hun spiser, så dette syns jeg er veldig vanskelig.

 

Jeg har slitt med egen kropp selv, og kjenner godt på den følelsen hun sitter med, og nå er jeg livredd for at hun skal utvikle spiseforstyrrelser.

 

Noen gode råd til meg?

 

Anonymous poster hash: 0b226...298

[Anonym bruker]

Snakk med henne om at kroppen og spesielt hjernen trenger drivstoff for å fungere skikkelig. Fortell henne at man ikke blir slank av å slutte og spise, men at det er viktig med god, sunn og næringsrik mat.

 

Anonymous poster hash: f3d17...dbe

[Anonym bruker]

Snakk med henne om at kroppen og spesielt hjernen trenger drivstoff for å fungere skikkelig. Fortell henne at man ikke blir slank av å slutte og spise, men at det er viktig med god, sunn og næringsrik mat.

 

Anonymous poster hash: f3d17...dbe

Takk for svar. Jeg ser poengene dine og det med hjernen kommer jeg til å si.

 

Ang å si at man ikke blir slank er jeg mer usikker på, da jeg indirekte da vil si til henne at hun er for stor, og det er hun ikke. Uansett syns jeg at det er farlige ord å bruke.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 0b226...298

[Anonym bruker]

Kan det tenkes at hun ikke er sulten? Men at hun sier hun har spist for å unngå "mas" fra dere? Jeg løy mye i ungdomsårene, ikke fordi jeg ønsket å føre foreldrene mine bak lyset men fordi jeg opplevde spørsmålene deres som mas og bryderiet i saker jeg hadde helt styr på selv.

 

Anonymous poster hash: 69d6c...8a9

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det samme. Gjemte maten min på rommet til foreldrene mine var ute av døren, dyttet maten langt ned i søpla så ingen skulle se det, kastet matpakken i veikanten på vei hjem fra skolen. Jeg begynte når jeg var 11-12 å det var starten på spisefprstyrrelser. Moren min fikk beskjed om at hun måtte lage mat til meg å sitte med meg mens jeg spiste. Er det en mulighet? Få læreren til å følge med på at skolematen blir spist? Forklar viktigheten med næring, men det er ikke sikkert det hjelper om hun allerede syns hun er stor. Jeg tror jeg ville tatt en prat med hs om tips og råd. Det er viktig å ta tak i det tidlig før det utvikler seg til noe mer. Når min mor tok tak i det hadde jeg allerede en bmi på 13 å var altfor tynn.

 

Anonymous poster hash: 3fbbb...4c4

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det samme. Gjemte maten min på rommet til foreldrene mine var ute av døren, dyttet maten langt ned i søpla så ingen skulle se det, kastet matpakken i veikanten på vei hjem fra skolen. Jeg begynte når jeg var 11-12 å det var starten på spisefprstyrrelser. Moren min fikk beskjed om at hun måtte lage mat til meg å sitte med meg mens jeg spiste. Er det en mulighet? Få læreren til å følge med på at skolematen blir spist? Forklar viktigheten med næring, men det er ikke sikkert det hjelper om hun allerede syns hun er stor. Jeg tror jeg ville tatt en prat med hs om tips og råd. Det er viktig å ta tak i det tidlig før det utvikler seg til noe mer. Når min mor tok tak i det hadde jeg allerede en bmi på 13 å var altfor tynn.

 

Anonymous poster hash: 3fbbb...4c4

Takk for svar til begge to.

 

Jeg tror jeg skal ta en prat med helsesøsteren på skolen ja. Samtidig er jet bekymret fordi jeg vet at det spilte liten rolle hva folk sa til meg, jeg "visste" at det kun var én måte å bli tynn på og det var å ikke spise..

 

hi

 

Anonymous poster hash: 0b226...298

[Anonym bruker]

Jeg husker hs snakket med oss om dette på barneskolen og hun forklarte det på en fin måte;

Maten og forbrenningen er som peisen og veden. Peisen trenger ved for å brenne og kroppen trenger mat for å forbrenne. Hvis vi slutter å fylle på med ved, så vil vi kanskje brenne opp veden kjapt (som i å gå ned noen raske kilo) før det vil slutte å brenne helt. Det samme gjelder maten, slutter vi å spise så ødelegger vi forbrenningen.

 

Syns dette var veldig godt forklart..

Måtte ta samme praten med dattera mi da hun en periode spiste minimalt. Hun begynte å spise mer etter det

 

Anonymous poster hash: 9c170...f21

[Anonym bruker]

Jeg husker hs snakket med oss om dette på barneskolen og hun forklarte det på en fin måte;

Maten og forbrenningen er som peisen og veden. Peisen trenger ved for å brenne og kroppen trenger mat for å forbrenne. Hvis vi slutter å fylle på med ved, så vil vi kanskje brenne opp veden kjapt (som i å gå ned noen raske kilo) før det vil slutte å brenne helt. Det samme gjelder maten, slutter vi å spise så ødelegger vi forbrenningen.

 

Syns dette var veldig godt forklart..

Måtte ta samme praten med dattera mi da hun en periode spiste minimalt. Hun begynte å spise mer etter det

 

Anonymous poster hash: 9c170...f21

Takk for tips, det var fint forklart

 

hi

 

Anonymous poster hash: 0b226...298

[Anonym bruker]

Hei. Dette er en vanskelig problemstilling og rådene man får fra eksperter er ofte helt motstridende. Man blir helt forvirret. Vi opplevde at vår datter nærmest sluttet å spise når hun begynte på ungdomsskolen. Da var hun litt rund, men raste ned i vekt. Jeg kontaktet både helsesøster og fastlege. Helsesøster begynte med en generell informasjon i klassetrinnet. Deretter hadde hun gruppesamtaler med ungdommen. Fastlegen pratet med henne om energinivå og hva kroppen trenger. Jeg klarte jo ikke å la være å male fanden på veggen. Jeg viste henne bilder av hva spiseforstyrrelser kan føre til. Både dårligere tenner, hud, hår og hvor gammel de så ut. Jeg pratet mye med henne om hvor trist det er å utvikle en spiseforstyrrelse der hvert måltid blir en kamp, kanskje for resten av livet, når mat er noe man kan kose seg med så lenge man moderere seg og lærer seg å balansere det riktig. Jeg la ned forbud mot trening, da treningen da kom til å spise musklene hennes siden den ikke får næring fra andre sted.

 

Jeg laget mat hun garantert likte slik at hun ikke kunne si at hun ikke likte etc. Og jeg kjøpte lettvint frokost, som yoghurt, proteinbar, bananer, bær og musli. Jeg laget middagsmuffins og frøs ned så hun kunne tine i mikroen osv.

 

I tillegg tok jeg opp temaet på foreldremøtet. I begynnelsen avviste hun meg totalt. Men etterhvert snudde trenden med god hjelp fra helsesøster. Dette er nå 3 pr siden og hun har fått et sunt og godt kosthold. Jeg hører stadig hun får sine venninner til å spise og hva konsekvensene er hvis de ikke gjør dette. Brød boksen og skapene våre er ofte tomme, men det gjør ingenting så lenge ungdommen spiser 😉

 

Dette fungerte for vår jente. Du må neste kjenne litt selv på hvordan din jente er og hva hun "tåler". Søk råd hos helsesøster.

 

Anonymous poster hash: 1fa79...10d