Gå til innhold

Har fibromyalgi, men ønsker så sterkt et barn til 😕


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har 1 barn, og ble syk etter at jeg fikk dette barnet. Har gode og dårlige perioder, men greier ikke jobbe mer enn 50 % lenger.

Jeg har alltid sett for meg en stor familie, men det er vel bare til å glemme nå 😢

Hva er deres erfaringer, dere som har fibromyalgi eller andre kroniske sykdommer?

 

Anonymous poster hash: adbc9...9ac

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg temker at du skal ta deg av det barnet du har. En er som en, to er som ti. Hveertfall vente for å se om du blir bedre

 

Anonymous poster hash: aee48...d36

Skrevet

Har 1 barn, og ble syk etter at jeg fikk dette barnet. Har gode og dårlige perioder, men greier ikke jobbe mer enn 50 % lenger.

Jeg har alltid sett for meg en stor familie, men det er vel bare til å glemme nå

Hva er deres erfaringer, dere som har fibromyalgi eller andre kroniske sykdommer?

 

Anonymous poster hash: adbc9...9ac

Jeg har to barn og ble dårlig etter sistemann. Jeg ble sykemeldt etter svangerskapspermisjonen og er på aap nå 5 år senere. Men er på vei ut i arbeid  igjen nå, håper jeg  da :-) Får oppfølging og gode tiltak av Nav. Om jeg blir blir 50% ufør så får det være selv om jeg håper at jeg kan jobbe mer.

Nå, som jeg ikke jobber har jeg stort sett overskudd til å følge opp barna, men huset er ikke akkurat alltid strøkent, men det er heller ikke så viktig. Jeg har vært i tiltak og jobbet 50-60 prosent og det har gått bra. Brest er det når jeg har en dag innimellom hvor jeg får hvile, og ikke jobbe halve dager. Jeg synes du skal prøve på en til jeg, om det er det du ønsker. mange blir friske av fibromyalgi etter et svangerskap (har jeg lest). Men du må også tenke på at du kan bli værre...hvordan går det med økonomien da?

 

Anonymous poster hash: 05543...3bd

Skrevet

Jeg temker at du skal ta deg av det barnet du har. En er som en, to er som ti. Hveertfall vente for å se om du blir bedre

 

Anonymous poster hash: aee48...d36

 

Helt uenig. To er ikke som ti. To betyr ofte en lekekamerat og de kan sysselsette hverandre.

 

Anonymous poster hash: 05543...3bd

Skrevet

Venninna mi har fibromyalgi pluss litt ekstra snacks :( Hun har i perioder vært veldig preget av det, men har faktisk blitt bedre som gravid. Hun har for ikke lenge siden fått nr to samtidig som hun har omskolert seg. På den måten er hun klar for å jobbe mer når permisjonen er ferdig. Hun har funnet noe som passer for henne, og som gjør at hun kan styre arbeidet litt selv. I gode perioder kan hun jobbe mer, mens i dårligere perioder kan hun legge opp til annen type jobb/ færre timer.

 

Det er bare du som kjenner situasjonen din, og hvor dårlig du er når du har dårlige perioder, eller om du er jevnt over dårlig. Kommer og an på hvordan du og mannen jobber sammen, og fordeler oppgaver. Tenker at sykdommen ikke trenger å være en hindring fra å få flere barn. Er mange som ikke er syke, som velger å ikke jobbe mer enn 50%. Så tenker at det trenger ikke være noe som tilsier at en som er sjuk og kan jobbe 50% skal ha mindre mulighet til å være en god mamma for mer enn ett barn, enn en som er frisk og velger å jobbe 50%.



Anonymous poster hash: 3f7a4...baf
Skrevet

Jeg er sterkt rammet av fibro pluss masse ekstra. Har nå tre barn. Tredje kom som en overraskelse. Vi stoppet på to pga helsen og kroppen. Det går overraskende bra med tre :) Man lærer seg triks og knep underveis for å overleve dagen og være mamma :) Jeg jobber 100% etter omskolering, men har perioder med sykemelding, særlig på vinterstid. (Jeg burde ikke jobbe fullt, men pr nå er det eneste alternativ)

 

Jeg fulgte hjertet etter første og angrer ikke et sekund! To (eller tre) er IKKE som ti ;) Søsken får glede av hverandre og kan være som "avlastning" i seg selv :)

 

 

Anonymous poster hash: 42107...0aa

Skrevet

Takk for alle svar 😊 Er litt godt å høre andres erfaringer. Jeg tenker at så lenge jeg klarer å jobbe, skal det gå!

Men har tenkt at tenk om jeg blir VERRE i formen, hva da? Jeg ble jo først syk for 3 år siden etter at mitt første barn ble født, så det var jo tydelig at kroppen reagerte negativt på det på en eller annen måte?

 

Og tenk om jeg får et barn med ekstra utfordringer?

 

Jeg har så lyst, men samtidig er jeg redd.

Hi

 

Anonymous poster hash: adbc9...9ac

Skrevet

Huff, dette er nok veldig sårt for deg! Jeg kjenner ikke fibromyalgi, men har selv ms og fikk diagnosen etter første barn. Jeg hadde lyst på to og ble veldig usikker på om det var det rette. Ja, man skal følge opp barnene etterhvert som de vokser opp. Det er det viktigste. Så du må spørre deg selv om din helse kommer til å bli værre og når du er som værst har du da overskudd eller får du hjelp til å følge opp det barna osv. Jeg synes jo at det er veldig bra at du tenker igjennom dette før du setter igang med nummer 2. Det er viktig at man ikke gaper over for mye. Jeg har i dag to (valgte å få ett til) og er helt uenig om at to er som ti. Nummer to har vært mye lettere, både fordi jeg er vant til det å ha barn og fordi jeg (innbiller meg selv) slapper mer av. Nei, er hun ikke trøtt så må hun ikke absolutt legges, så sparer jeg den kampen..

 

Jeg ble værre med en gang jeg fikk mitt første barn, men det var en stor påkjenning. Jeg sov lite og stresset mye ser jeg nå. Med nummer 2 var det helt annerledes og jeg er ikke blitt værre. Jeg vet også nå at det å få to barn var viktig for meg. Det var viktig for at ikke jeg skulle gå å være bitter over at livet ble som det ble og å innse at jeg kunne hatt to når det var for sent. Jeg vet ikke om du makter to, men det å være fornøyd med livet er veldig viktig for å føle seg bra. Om du ikke velger flere barn, må du finne noe annet som gjør deg lykkelig, jeg tror det er viktig uansett hvilken diagnose man har.



Anonymous poster hash: 8e213...9b0
Skrevet

Takk for alle svar 😊 Er litt godt å høre andres erfaringer. Jeg tenker at så lenge jeg klarer å jobbe, skal det gå!

Men har tenkt at tenk om jeg blir VERRE i formen, hva da? Jeg ble jo først syk for 3 år siden etter at mitt første barn ble født, så det var jo tydelig at kroppen reagerte negativt på det på en eller annen måte?

 

Og tenk om jeg får et barn med ekstra utfordringer?

 

Jeg har så lyst, men samtidig er jeg redd.

Hi

 

Anonymous poster hash: adbc9...9ac

Dårligere kunne du blitt uansett, ville ikke tillagt det svangerskap og fødsel for mye :)

 

Du klarer det du vil, mammastyrken kjenner få grenser :)

 

 

Anonymous poster hash: 42107...0aa

Skrevet

Jeg har en annen kronisk sykdom og ble dessverre ufør antagelig rekord på kortest mulig tid i navsystemet.

 

Jeg har spilt ballen videre til spesialisten min. Har sendt han en lang Mail og venter på svar om han ser en mulighet for å bli gravid i forhold til sykdom, medisiner og operasjoner. Jeg kommer til å følge rådet hans. Graviditet er for meg et nødvendig onde og jeg liker ikke være gravid, men ønsker sterkt et barn til.

 

Som kronisk syk har jeg lært teknikker for å klare hverdagen, jeg har en svært oppegående og deltakende mann og eldstemann er så stor han klarer "seg selv". Vi har mye familie rundt oss som kan hjelpe til. I tillegg har jeg livserfaring og er såpass gammel at jeg har funnet roen og stresser ikke. Jeg tør be om hjelp fra feks barnets venner i dårlige perioder og tilbyr hjelp tilbake i gode perioder.

 

Jeg er nervøs av å vente på svaret fra lege. Temaet har vært oppe for flere år siden og da var svaret ganske bastant nei pga medisiner. Jeg kommer ikke til å gå imot spesialisten da jeg stoler fullt og helt på han og han kjenner meg veldig godt etter alle disse årene.

 

Jeg tror ingen friske klarer å sette seg i den situasjonen at man ikke kan bestemme selv over livet sitt. Hodet vil, men kroppen nekter. Jeg har en lang utdannelse, hadde god jobb og fantastiske kolleger. Ønsket et visst antall barn og hadde dn drøm på hvordan fremtiden skulle bli. Sykdommen river ned bit for bit, selv om den ikke er synlig for alle.

 

 

 

Anonymous poster hash: a1cf5...7b1

Skrevet

Jeg var mye bedre under selve graviditeten, og ble mye verre etter fødselen. Det samme har skjedd to ganger.



Anonymous poster hash: ec7ba...ad7
Gjest Darwinia:-)
Skrevet

Jeg temker at du skal ta deg av det barnet du har. En er som en, to er som ti. Hveertfall vente for å se om du blir bedre

 

Anonymous poster hash: aee48...d36

Det der stemte ikke for meg. Jeg synes 1 var som 10 og 2 som elleve. Litt mer klesvask, ellers samme greia. Litt mer gråting og trøsting osv men det går opp i opp med at man "sparer" mye tid fordi ungene aktiviserer hverandre.

Skrevet

Har de samme tankene, vi har ett barn og jeg har blitt kronisk syk med noe annet enn det du har. Tør vi få et til? Vil ikke ha et enebarn og jeg tror at det vil gå bra med ett brn til, håper det.

 

Anonymous poster hash: 60b64...ca4

Skrevet

Jeg sitter i samme "situasjonen" selv. Føler meg heeeelt fantastisk når jeg er gravid!!! Kunne vært gravid for alltid. NULL smerter:) FM skal ikke ødelegge for mine drømmer om familie. Skal minst ha to barn :) 

Skrevet

 

 

Jeg temker at du skal ta deg av det barnet du har. En er som en, to er som ti. Hveertfall vente for å se om du blir bedre

 

Anonymous poster hash: aee48...d36

Helt uenig. To er ikke som ti. To betyr ofte en lekekamerat og de kan sysselsette hverandre.

 

Anonymous poster hash: 05543...3bd

Det gjelder vel ikke så lenge den yngste er under tre år? Ikke her i hvert fall. Mye megling de gangene de leker sammen, må følge med å være tilstede hele tiden enn om eldste hadde lekt alene.

 

 

Anonymous poster hash: b185d...ca1

Skrevet

Jeg er kronisk syk (noe nevrologisk men ikke fibro) og det var helt ukomplisert med førstemann. 3 år senere ble jeg verre, fikk enda en sykdom og mye styr. Midt i alt dette ble jeg gravid på prevensjon (ppillen var visst ikke like sikker med ny medisin). Mannen og jeg gikk veldig i tankeboksen, i utgangspunkt ville vi ikke ha et barn til da vi virkelig hadde nok som det var, men jeg fikk tidlig ultralyd og da jeg så hjertet slå klarte jeg ikke ta abort.

 

Jeg ble skikkelig dårlig midtveis i graviditeten. Innlagt på sykehus halvparten av tiden. Mannen min slet innmari, bekymringer alle veier. Barnet ble heldigvis født frisk som en fisk og jeg ble gradvis bedre, men ikke så bra som det var en gang.

 

Har du en mann som er innstilt på å ta mye større ansvar enn fedre flest og kanskje har støtte og avlastning kan du vurdere det, men jeg ville nølt dersom det ikke var tilfelle. Et bunnsolid parforhold er også en nødvendig forutsetning for det sliter med graviditet og småbarn for vanlige friske par, er man syk blir det enda mer krevende.



Anonymous poster hash: 3a782...ffb
Skrevet

Venninnen min ble bedre når hun var gravid. Hun har akuratt fått nummer 3, og med god hjelp fra mannen så klarer det supert sammen! Lykke til med valget :-)

 

Anonymous poster hash: 2a84c...69e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...