Innser at jeg har oppdratt en bortskjemt unge..

[Anonym bruker]

Han har i stor grad fått det meste han ønsker i sine fire leveår, uten at det har vært bevisst fra min side. Jeg har jobbet mye, og har på en måte kjøpt vekk den dårlige samvittigheten.

Nå går jeg hjemme i permisjon, og ser virkelig resultatet av hva jeg har gjort!

Angrer som en hund, og ønsker konkrete tips til hva jeg kan gjøre med dette.

Hele verden hans raser når han ikke får det han vil, og jeg er helt fortvilet..

 

 

Anonymous poster hash: 0af9e...e06

[Anonym bruker]

Slutt å kjøpe ting og bruk mye tid på ham. Det er ikke værre, men du må nok tåle at han blir både lei seg, sur og rasende mange ganger før han lærer at det ikke er noen selvfølge å få alt.

Anonymous poster hash: 23452...bcc

[Anonym bruker]

Nå er det ikke så uvanlig at hele verden til en 4-åring raser sammen om de ikke får viljen sin, veden kan falle i grus over at husken på lekeplassen er opptatt eller fordi vi er tom for epler

 

De må bare lære seg å takle motgang, skjønne at verden ikke snurrer rundt deres akse og at de faktisk må vente på tur, at de ikke alltid kan få viljen sin osv.

 

Du må tåle at ungen raser og blir dønn fortvilet, bare behold roen og si til ungen at det er greit å bli både sinna, lei seg, frustrert eller hva det nå måtte være, men det går over. De må bare lære seg å takle det rett og slett. Etterhvert tåler de bedre at verden butter litt imot, de skjønner etterhvert at man overlever disse tingene og at det ikke hjelper å hive seg på gulvet og gråte som om verden var i ferd med å gå under.

 

Men det er jo viktig at du lar barnet kjenne på disse følelsene da, la barnet lære å takle dem, la barnet kjenne at det går over, UTEN at det får viljen sin.

Anonymous poster hash: 32b06...4d8

[Anonym bruker]

Jeg har en åtteåring som sier "500 kr, det er jo ingenting, mamma, det er jo bare penger."

 

Dette har han lært fra sin far, som også kjøper seg vekk fra sin dårlige samvittighet og det faktum at han ikke gidder å gjøre noe sammen med ungen. Selv jobber jeg steinhard med å få ham til å forstå at han ikke kan få alt, og at han ikke trenger alt. Han tåler å få nei fra meg, men trolig ikke fra sin far.

Det er litt trist å få rollen som den strenge som sier nei, men jeg satser på at det vil gjøre ungen godt på sikt, og at min kjærlighet og omsorg vil gagne ham, og at han lærer at kjærlighet og omsorg ikke kan måles i penger og ting. Og jeg ser jo på ungen at det at vi finner på aktiviteter sammen gir ham masse glede og læring; bærtur, sopptur, sykkeltur, vi står på slalom og

skøyter, vi går på ski. Jeg invisterer mye mer tid enn penger, og jeg tror det skaper gode bånd.

 

Anonymous poster hash: cfe24...f84

[Anonym bruker]

Sånn kan de være selv om de ikke er bortskjemte.

 

Vår 4 åring ønsker seg alt og litt til. Vi skaffet en sparegris som står i stua og forklart at han må spare til det han ønsker seg utenom bursdag og jul.

 

Han får 20 kr hver lørdag hvor 10 kr går i bøssa,så hender det at han får en krone eller to når han "hjelper" meg med husarbeidet.

Nå er fokuset hans på å spare penger.

 

Anonymous poster hash: eddb1...884

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar.

Skjønner jo at jeg bare må stå i det, så går det seg vel til etterhvert.

Han er en snodig unge, for han er virkelig snill og omtenksom, men så har han denne sinnsyke materialistiske siden. Tåler dårlig at andre har noe som han ikke har.

Det er helt og holdent min feil, men jeg har heldigvis noen år på meg til å fikse det.

Vi finner på masse sammen, det har vi alltid gjort, men han er liksom aldri helt fornøyd. Har vi vært to dager i dyreparken vil han være tre. Kan han velge tre ting til lørdagsgodt vil han ha fire. Samme på lekebutikk, sier jeg han kan velge en ting vil han ha to. Grusom uvane han har lagt seg til.

 

Anonymous poster hash: 0af9e...e06

[NormaJean]

Slutt å ta han med på lekebutikken hele tiden?

Ro ned på "materielle" ting og aktiviteter? Bytt ut høyt aktivitetsnivå på lekeland og slik med turer i nærområdet og lignende?